1) Aerob eller anaerob vekst.
2) Vekst på selektive medier som er tilsatt stoff som hemmer vekst av noen bakterietyper, men ikke andre.
3) Differensielle medier som er tilsatt en fargeindikator som reagerer med et kjemisk stoff dannet under veksten. F.eks. brukes eosin-metylenblåttagar for å identifisere Gram-negative tarmbakterier. Se IMViC test. Metabolismetestene baserer seg på om det lages syre eller gass når bakteriene vokser på sukker eller sukkeralkoholder. Om citrat kan brukes som eneste karbonkilde med bromthymolblått med indikator ved at mediet blir basisk. Katalaseaktivitet og om de kan omsette hydrogenperoksid. Hydrogenperoksid vil gi utfelling av jernsulfid hvis Fe3+ er tilstede. Urease og oksidasetest for å ha nevnt noen.
4) Oppsamling av gass laget i metabolismen
5) Immunodiagnostikk basert på antigen-antistoffreaksjon f.eks. agluttinering, ELISA ("enzyme linked immunosorbent assay"), radioimmunoassay (RIA) og immunoblot. Immunoblot baserer seg på atskillelse av spesifikke bakterieproteiner eller DNA ved polyakrylamid gelelektroforese, overføring av protein eller DNA fra gel til nitrocellulosepapir (blotting) og deretter reaksjon med spesifikt antistoff. Western blot for proteiner og Southern blot for DNA.
6) Nukleinsyreprober og polymerase kjedereaksjon (PCR) brukes da nukleinsyresekvensen brukes som basis for identifisering.