Biologi er et naturvitenskapelig fag amalgamert med fysikk, kjemi og matematikk. Biologi danner basis for landbruk, og er idag menneskets mest betydningsfulle og viktige fag. Vi er avhengig av kunnskap om økologi, genetikk, og biomer. Fundamentet i biologien er Darwin-Wallace evolusjonsteori, om forklarer evolusjonen av planter, dyr (dyr og fylogeni), og mennesker. Med binomial nomenklatur kunne man gi alle artene på Jorden et vitenskapelig navn. De autotrofe primærprodusentene fytoplankton, alger, moser, vaskulære planter, og de heterotrofe primær og sekundærkonsumenter sopp, og dyr som inngår i alle Jordens økosystemer, danner næringskjeder og næringsnett. Med kunnskap om virus, bakterier og protozooer kan vi forklare hva som gir sykdom , og hvordan immunsystemet deltar i forsvaret. Livet: reprodusere, forsvare seg, sove, samt spise eller å bli spist. «To be, or not to be».
De biologiske lover
Cellen er den minste strukturelle enhet for alt liv ifølge celleteorien. Det betyr at virus ikke kan defineres som liv.
Biologiske reaksjoner er katalysert av enzymer hvor vitaminer virker som kofaktorer.
Proteiner, fett og karbohydrater blir brukt til oppbygging av celler og blir anvendt i energiomsetning.
Alt som er født vil over tid eldes og skal en dag dø, og alle grunnstoffene det består av blir resirkulert i biogeokjemiske sykluser.
Grunnstoffet karbon i form av karbondioksid (CO2) blir assimilert i fotosyntese og danner reduserte organiske forbindelser som er byggemateriale for alt liv.
Vann (H2O) er løsemiddel i cellene og nødvendig for alt liv.
Reduksjoner og oksidasjoner me (redoksreaksjoner) med transport av elektroner og proteoner er fundamentet i energiomsetningen i alt liv.
Alle levende organismer kan kategoriseres ut fra følgende fire kriterier: 1) Hvilket stoff eller stoffer er elektrondonor. 2) Hvilket stoff fungerer som er elektronakseptor. Bruker organismen 3) uorganisk karbon (CO2, CO) eller 4) organiske karboner som karbonkilde.
En reduksjon vil si å lagre energi og er å motta elektroner, motta protoner eller avgi oksygen, en biologisk elektrokjemi. En oksidasjon vil si å frigi energi og er å avgi elektroner, avgi protoner eller å motta energi. Transisjonsmetallene, kinoner og cytokromer deltar i elektrontransport. NAD(P)H frakter elektroner og protoner.
Protongradienter over cellemembraner kan kjemiosmotisk omdannes til den biologiske energibæreren ATP.
En en atmosfære med oksygen er er vann elektrondonor som blir brukt til å redusere CO2, samtidig som det blir produsert oksygen (O2) som blir brukt som elektronakseptor i respirasjonskjeden i mitokondriene. Anaerobt blir andre stoffer brukt som elektronakseptor i cellerespirasjonen.
Alt liv inngår i en næringskjede i et trofisk nivå.
DNA og RNA inneholder genetisk informasjon for syntese av proteiner.
Kjønnet formering gir i reduksjonsdeling (meiose) overkrysning og rekombinasjon som gir genetisk variasjon hvor evolusjonen selekterer individer som er best tilpasset levemiljøet.
Biologiens historie
Biologi har utviklet seg fra naturfilosofi, og de forskjellige fagområdene har sin egen historie: genetikk, mikrobiologi, biokjemi, zoologi, anatomi og fysiologi, plantefysiologi, plantefysiologi og kjemi, fysikk og biologi, Faget ble utviklet ved akademier og universiteter. Biologi er sterkt knyttet til medisin, og i de botaniske hager ble det dyrket medisinplanter og planter innsamlet fra reiser. Biologien hos også sin historie i Norge: biologi.
Litteratur
Wikipedia