Blomsterstand

Blomsterstand - Et skudd med flere blomster, en blomstersamling. Fellesnavn for en gruppe av blomster festet til en felles akse. Blomstrende skudd. Blomstersamling. Inflorescens (l. infloresco - begynne å blomstre, infloresens). Blomsterstilk med blomster utformet som kvast, aks, korg, skjerm, klase, rakle eller topp.

Blomsterstand består av en samling av blomster og har tradisjonelt vært delt i to hovedtyper ut fra greiningsmønster i racemøse (uendelige) og cymøse (begrensede, endelige) blomsterstander selv om dette gir en meget upresis inndeling.

I racemose blomsterstander fortsetter spissen av blomsterstilken å danne nye blomster, slik at de yngste blomstene er i spissen av blomsterstilken og de eldste ved basis. I en flat rasemos (racemøs) blomsterstand (infloresens) er de yngste blomstene i sentrum av blomsten og de eldste ytterst.

I Cymøse blomsterstander er greiningen sympodial. Hovedaksen ender i en blomst og videre utvikling skjer ved vekst av sidegreiner som utvikler seg på samme måte. I cymøse (cymose) blomsterstander dannes blomsten i spissen av blomsterstilken, slik at ikke flere blomster kan bli dannet i spissen, men må komme komme fra laterale blomsterknopper på siden av blomsterstilken.  I et monochasium dannes en blomst i spissen (apeks) av blomsterstilken, hvor neste blomst utvikles fra en ny blomsterakse fra en sideknopp på den første blomsterstilken. De nye laterale blomsterknoppene kan utvikle seg på samme side av lateralknoppen som i smørblomst, eller på motsatt side som i forglemmegei. I et dichasium dannes det en blomst i spissen av blomsterstilken, etterfulgt av to nye blomsterakser dannet fra knopper på motsatt side av hverandre som nellikfamilien. 

I en blomsterstand sitter blomstene sammen i en gruppe, til forskjell fra planter som har blomster enkeltvis i bladhjørner eller en blomst i toppen av blomsterstilken.

Eksempler på blomsterstander er skjermhalvskjerm, korg, rakle, topp, hode, krans, nøste, klase, kolbeaks og kvast. hvor utspringningsrekkefølgen kan variere. Blomsterstanden kan ha en hovedakse hvor blomstene sitter på denne og de nederste blomstene springer ofte først ut (monopodial blomsterstand). Monopodiale blomsterstander er aks (hos kornslagene), skjerm (skjermplantefamilien), klase, kolbe, kurv (kurvplantefamilien), hode (piggknoppfamilien).

Klase

Sitter stilkete blomster på en lang hovedakse kalles blomsterstanden en klase. De yngste blomstene sitter nærmest spissen, eks. rips og solbær. 

Blir blomsterstilkene korte får man et aks (eks. kjempe). Svulmer hovedaksen opp blir det en kolbe, og denne kan ofte omgis av et hylsterblad (spathe, gr. spathe - bredt blad). Blir hovedaksen kortere slik at blomsterstilken er festet til et felles punkt blir det en skjerm. Blir de nedre blomsterstilkene lengre fås en. halvskjerm. Forkortes hovedakse og stilker fås et hode (eks. solsikke). I korsblomstfamilien er blomsterstanden en kvast og et annet eksempel er spisslønn (Acer platanoides).

Forsvinner blomsterstilkene og hovedaksen fortykkes blir det en kurv.

I sammensatte blomsterstander i motsetning til de tidligere nevnte usammensatte, sitter blomstene på sideakser til hovedaksen. Sammensatte blomsterstander med delblomsterstander er topp og  krans.

I sympodiale blomsterstander ender hovedaksen og sideaksene med en blomst (cymøse). Sympodiale er sikksakkkvast, skruekvast, gaffelkvast, vifte (rhipidium), og sigd (drepanium), Greiningen kan skje fra ett bladhjørne (ensidig) eller flere bladhjørner (tosidig). Raklene hos løvtrær består av enkjønnete blomster i aks eller klase.

Hos racemøse blomsterstander er greiningen monopodial og blomsterstanden har en hovedakse som vokser i spissen og som gir sidegreiner som bærer blomster. Blomstene åpner seg trinnvis nedenfra og oppover. Hvis blomsterstanden har kort akse og blir flat åpner blomstene seg fra ytterkant og innover. Det finnes følgende racemøse blomsterstander: Raceme (klase) hvor hovedaksen har stilkete blomster (revebjelle, lupin).

Topp er en sammensatt raceme (havre). 

Aks

Aks (spika) som er en raceme med sittende ustilkete blomster på en midtakseakse. Akset kan være opprett eller hengende.

Rakle

Rakle (l. amentum - lærreim) er et aks med enkjønnete reduserte blomster, ofte hengende hannrakler  (bjerk, or, hassel) hvor pollen spres med vind. Opprett hunnrakle hos bjerk. Raklene er satt sammen kvaster opprinnelig med tre blomster med hvert sitt beskyttende rakleskjell (forblad, støtteblad), men hvor det har skjedd reduksjoner hos de forskjellige rakletrærne. 

Er aksen sterkt oppsvulmet kalles blomsterstanden en kolbe (spadix).

Grasblomst

I blomsterstanden (grasblomsten) hos de enfrøbladete gras i grasfamilien sitter blomstene i småaks festet til en hovedakse (rachilla, gr. rachis - torne) med småblad (agner). Nederst på hovedaksen i blomsterstanden er det to skjellaktige beskyttende høyblad eller ytteragner (gluma), den øvre ytteragne (et forblad) og den nedre ytteragne. Hver blomst i småakset  sitter på en korte akse ut fra hovedaksen og nederst på denne sideaksen en inneragne (støtteblad, nedre inneragne palea), som kan ha snerp. På oversiden av den korte sideaksen er det et forblad, øvre inngeragne (øvre palea) .  Deretter sitter det to svulmelegemer (lodiculae) som deltar i åpning av blomsten, og øverst på sideaksen er det festet pollenblad og fruktblad. Pollenblad består av en lang pollentråd (filament) og pollenknapp som henger ut fra småakset,  til sammen danner en pollenbærer. Småaksene som danner blomsterstanden kan være plassert på forskjellig måte og kan danne et sammensatt aks, topp eller dusk. 

Skjerm

Skjerm (umbel) er en raceme hvor aksen ikke strekker seg slik at de like lange blomsterstilkene kommer ut fra samme punkt, hvor ofte svøpblad også er festet,  slik at blomstene danner et hode hvor de på utsiden er eldst og i sentrum yngst.

Halvskjerm er en raceme med blomster på samme høydenivå fordi de nederste blomstene har lenger blomsterstilker (pediceller, l. pediculus - liten fot) enn de øvre f.eks. lind.

En dobbeltskjerm er en stor skjerm med storsvøpblad ved blomsterstilkfeste satt sammen av småskjermer med småsvøpblad, eksempel  gulrotblomst. Skjermer som sitter i skjerm gir dobbeltskjerm.

Hode

Hode (capitulum) hvor blomsterstandens akse er flate og utvidet og hvor den bærer en mengde sittende blomster hvor de eldste er ytterst og de yngste i sentrum.

Korg (kurv)

Små blomster sitter i korg i korgplantefamilien. En kurv (korg) er et sammensatt hode hvor et avflatet skiveformet blomsterleie (blomsterfeste) med kurvdekkblad bærer tettsittende små enkeltblomster med et støtteblad. De ytre kantblomstene har ofte tungekroner. Hode og korg har lik oppbygning. Ved basis av rørkroner kan det være omdannete begerblad kalt pappus, som danner sveveapparatet hos løvetannfrø, eller utviklet som hår- eller fjærstråler,  kroker (agnor), brodder  eller haker som er med å spre frøene. Korgdekket (periclinium, gr. peri - omkring, kline - seng) er små oftest grønne skjellaktige korgdekkblad  noen ganger hinneaktige,  som sitter som et svøp under kurven. For eksempel en prestekrage som i ytterkant av blomsterleie har kantblomster med hvite tungekroner, og gule skiveblomster i sentrum av blomsterleiet med rørkroner, nederst et støtteblad (bractea) ved basis hver rørkrone, sees hvis man fjerner rørkronene. 

Kvast

I en kvast ender hovedblomsterstilken i blomsterstanden med en enkelt blomst, mens sideblomsterstilkene blir mer dominerende og med fortsatt vekst. En kvast er en monochasium hvor hver grein i blomsterstanden bærer en annen grein (Iris). I en gaffelkvast (dichasium) gir hver grein regelmessig opphav til to sidegreiner (nellikfamilien). De to sidene kalles henholdsvis alfa-siden til venstre (homodromi) og beta-siden til høyre (antidromi). Hvis den ene siden av kvasten utvikles svakere eller mer sterkt redusert enn den andre får man en ensidig kvast, men hvis den ensidige kvasten retter seg opp kan den se ut som et aks eller klase. 

En ensidig monochasial kvast kalles skrue (skruekvast) hvis bomsterstanden bare har utvikling på den homodrome siden, blomstene blir stående i fire rader og ser ut som en klase. Blomsten hos ask er eksempel på en klase. En ensidig monochasial kvast som har utvikling bare i beta-hjørnene kalles sikksakk-kvast (svikkel) og blomstene blir ofte stående i to rekker. Hos de enfrøbladete kan den monochasiale ensidige blomsterstanden utvikle seg til en vifte (rhipidium, gr. rhipis - vifte) ) hvor blomsten utvikles alternerende en til høyre og en til venstre. Den kalles en sigd (drepanium, gr. drepane - sigd) hvis blomstene bare utvikles fra en side slik at blomstene kommer i ett plan med samme retning på blomstene. Sympodiale blomsterstander (nøste) som har trukket seg sammen kan ofte vise en merkelig utspringningsrekkefølge, som f.eks. hos blåknapp, rødknapp og kardeborre er det tre sentere som brer seg utover. Mange blomsterstander er blandet både racemøs og cymøs.

Nøste

Et nøste har små blomster med korte blomsterstilker som sitter tettpakket, kan være uregelmessig samlet, og kan ligne på dusk eller hode. Blomsten hos melde (Chenopodium sp.)  med små reduserte blomster kan kalles et nøste. 

Krans

Blad eller blomster som er festet på samme høydenivå til henholdsvis stengel eller blomsterstilk (kransstilt). Hvis det er en kvast i hvert bladhjørne på ot motstilte blad kan disse omgi stengelen som en krans, e.g. leppeblomstfamilien. 

 

Blomsterstand

 

Blomsterstand

 

Lengdesnitt blomsterstand krokfrø

Bilde 1. Lengdesnitt av blomsterstanden fra krokfrø (Xanhium strumarium).

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:11 - Sist endret 4. apr. 2021 14:00