C

C-verdi - Massen av DNA uttrykt f.eks. som pikogram DNA i det haploide genomet i en celle. C-verdi paradokset er at det ikke er noen sammenheng mellom C-verdi og kompleksiteten av en organisme. Dette skyldes at store deler av DNA ikke koder for proteiner.

C-verdiparadoks - Enkle små organismer kan ha mer kjerne DNA enn store mer kompliserte. Skyldes store mengder ikke-kodende DNA og polyploidi.

C4-fotosyntese - Dikarboksylsyrevei for CO2 assimilasjon oppdaget av Hatch, Slack, Kortschak og medarbeidere. En form for fotosyntese som gir redusert fotorespirasjon. Finnes hos planter som er tilpasset varmt og tørt klima med høy solinnstråling. Eksempler på arter med C4-fotosyntese er mais, sukkerrør og gress på savanner. C4-plantene binder først karbondioksid i form av bikarbonat til fosfoenolpyruvat i mesofyllcellene, katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase (PEP-karboksylase) og produktet blir oksaleddiksyre, en C4-syre og derav navnet C4-fotosyntese.

Calcifob (l. calx - kalk; fugere - å flykte) - Kalcifug. Plante hvis vekst hemmes i et kalkrikt miljø, og derved vokser best på sur jord. Motsatt av calcifil og calcicol.

Caliche - Utfelling av et hardt lag CaCO3 i jorda i tørre områder ved utlekking av Ca2+.

Calmodulin - Kalmodulin. Et protein som binder kalsium og som er med å styrer mange kalsiumregulerte prosesser. Calretikulin er et annet kalsiumbindende protein i endoplasmatisk retikulum.

Calvin-syklus - Calvin-Benson-syklus som brukes til å lage fosfoglyceraldehyd fra CO2. Reduktiv pentosefosfatvei. Mørkereaksjonen i fotosyntesen hvorav deler er reversjon av glykolysen og pentosefosfatveien. En serie av enzymreaksjoner hvor karbondioksid bindes til ribulose-1,5-bisfosfat og produktet er 3-fosfoglycersyre som ved hjelp av energi og reduksjonskraft (ATP og NADPH) laget i fotosyntesens lysreaksjon reduseres til 3- fosfoglyceraldehyd. Fra 3 molekyler karbondioksid som assimileres blir det et netto utbytte på ett molekyl 3-fosfoglyceraldehyd som kan brukes til å lage sukker som brukes til oppbygning av planten eller til midlertidig lagring. For å redusere 3 molekyler CO2 trengs 12 elektroner som kommer fra 6 molekyler NADPH, men NADPH er ikke sterk nok reduktant til å redusere CO2 direkte og derfor trengs i tillegg 6 molekyler ATP. De resterende fem molekyler med 3- fosfoglyceraldehyd brukes til å gjendanne karbondioksidakseptoren ribulose-1,5-bisfosfat gjendannes og til dette trengs ytterligere 3 molekyler ATP:

Calyx (l., gr. calyx - kopp, beger, krus) - Begerbladene i en blomst.

CAM - Crassulaceae syre metabolisme. (Crassulaceae=bergknappfamilien). En variant av C4-fotosyntese hvor karbondioksid bindes til fosfoenolpyruvat og gir C4-syren malat (eplesyre) som lagres i vakuolen om natten hvor spalteåpningene er åpne. Om dagen lukkes spalteåpningene og malat brukes som CO2-kilde katalysert av malatenzym. Spalteåpningene lukker seg om dagen fordi CO2-konsentrasjonen inne i planten stiger når CO2 frigis fra malat. Karbondioksid bindes om dagen til ribulosebisfosfat i vanlig Calvin-syklus. CAM-metabolisme er karakteristisk for sukkulenter og kaktus som må økonomisere med vannet i tørre områder. CAM-metabolisme skiller seg fra C4-metabolisme ved bladanatomi idet CAM skjer i de samme cellene (ikke atskilt i mesofyllceller og slireceller), og at C4-karboksylering og C4-dekarboksylering er atskilt i tid hos CAM-plantene. Prisen som betales er at CAM-plantene har lavere fotosyntese enn C3- og C4-plantene. Ved god vanntilgang kan CAM-plantene assimilere karbondioksid som C3-planter. CAM-planter er sukkulenter i ørkenstrøk som kaktus og arter fra vortemelkfamilien, men også epifytter i orkidéfamilien og arter i ananasfamilien bl.a. spansk mose (Tillandsia usneoides). Agave, ananas og vaniljeorkidéen er andre eksempler på CAM-planter.

Canker (eng.) - En nekrotisk nedsunket lesjon på stengel, stamme eller grein forårsaket av sopp.

Cannabis (Cannabis sativa - hamp subsp. sativa (fiber og olje), eller underarten subsp. indica (rusgift)  er en fiber- og narkotika plante i hampefamilien (Cannabaceae). Særbu og blomsterstand med kjertelhår. Blader med kjertelhår og cystolitter i epidermis. Rusgift fra hunnblomsterstander (marihuana). Inneholder mange cannabinoider bl.a. tetrahydrocannabinol og cannabidiol  bindes til reseptorer i hjernen. Mange navn for  hasjisj (bhang, charas, ganja, hashish) (harpiks)

Capsaicin er et kjemisk stoff som finnes i chilipepper (Capsicum sp.) sammen med dihydrocapsaicin og andre capsaicinoider.  Innholdet av capsaicin er spesielt høy i frøfestet  og frøstrengen (funikulus og placenta), og varieteter inneholder forskjellig mengde. Capsaicin gir en brennende følelse i kontakt med slimhinnene. Ved langtidseksponering med capsaicin minsker effekten og det skjer en desensitisering over tid.  Capsaicin virker således smertedempende. I tillegg til den varmeproduserende følelsen kan capsaisin gi  velbehag og eufori, noe som kan skyldes frigivelse av endorfiner. Capsaicin løses dårlig i vann, slik at vann fjerner ikke den brennende effekten. Det gjør derimot vegetabilsk olje, eventuelt melk som inneholder melkefett.

Cardenolider - Hjerteglykosider. Kardenolider. Digitaloider. Mange pilegifter. Steroidglykosider med en umettet lacton-ring (butenolidring). Finnes i familiene gravmyrt-, lilje-, morbær- og soleiefamilien. Eksempler på kardenolider er digitogenin fra revebjelle (Digitalis purpurea); ouabain fra Acokanthera spp., yamogenin fra Dioscorea spp., glycyrrhetinsyre fra lakrisplanten; convallatoksin fra liljekonvall; og strophanthidin fra Strophanthus spp. Hjerteglykosider hemmer pumping av Na+-ioner ut av cellene. Det tar derfor lenger tid etter at hjertet har trukket seg sammen før cellen repolariseres og Ca2+ fjernes fra cytoplasma. Dette gir lengre og mer fullstendig sammentrekning av hjertet.

Carpel (l. gr. karpel - småfrukt) - Karpel. Fruktblad.

Carvon (karvon) er et monoterpen som finnes i speilbildeformene (enantiomerene) S(+)-carvon (d-carvon, d – dextro, dextrorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til høyre (med klokka) når det kommer mot observatoren) som er hovedbestanddelen i karveolje fra karvefrø (Carum carvi) og dill (Anethum graveolens), og R(-)-carvon (l-carvon,l – laevo, laveorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til venstre (mot klokka) når det kommer mot observatoren) som finnes i store mengder i spearmint/grønnmynte (Mentha spicata).

Casparysk bånd - Navn etter den tyske botanikeren Robert Caspary. Tykt bånd bestående av lignin rundt radial- og transversalveggen som tetter og impregnerer veggen i endodermisceller i røtter og derved er med å regulerer ioneopptak ved at vann og oppløste næringssalter tvinges gjennom plasmamembranen. Det finnes to typer Casparysk bånd i røtter: både i endodermis utenfor pericykel i rota og et lag like innenfor epidermis på røttene som kalles eksodermis.Tidligere mente man at dette båndet var bestod av korkstoffet suberin. Båndformet lag i endodermis som hindrer vannet i å følge celleveggen. Finnes også i stengel hos karsporeplanter og i barnåler.

Catechiner - Garvestoffer. Polyfenoler. Bygget opp av catechin (hydroksyflavan-3-ol). F.eks. epigallocatechin og epicatechin.

cDNA bibliotek - Samling av klonete DNA molekyler som består av DNA-kopiene av alle mRNA som lages i en celle satt inn i en velegnet kloningsvektor. cDNA lages fra mRNA katalysert av enzymet revers transkriptase, med oligo(dT) som en primer som bindes til poly-A-halen til mRNA, og første tråden lages ved å tilføre deoksyribonukleotider til 3´-enden. For å lage full-lengde cDNA må det settes på en hale på 3´-enden katalysert av en terminal transferase f.eks. en homopolymer ..CCCCCCC- hale ved å bruke dCTP. mRNA tråden fjernes med alkali og den andre tråden kan deretter lages vha. revers transkriptase eller Klenow-fragmentet til DNA polymerase I. For at cDNA som man nå har laget skal kunne brukes til kloning må endene av cDNA behandles spesielt. Først behandles cDNA med en nuklease som fjerner fremstikkende nukleotider i 3´-enden, etterfulgt av Klenow-fragmentet til DNA polymerase I for å sette inn manglende 3´-ende nukleotider. Deretter metyleres cDNA med EcoRI metylase slik at ikke et restriksjonsenzym som brukes seinere kapper internt i cDNA f.eks. hvis man bruker en EcoRI linker. Deretter festes en linker med T4 DNA ligase. Det gjøres restriksjonskutt med EcoRI og det hele settes inn i en kloningsvektor.

Cecidium (gr. kekis - galle på eik) - Galleformet utvekst på planter dannet ved abnorm celledeling (hypertrofi). Kan forårsakes bl.a. av insekter (galleveps, gallemygg, gallelus) eller sopp. Rustsoppen hornrust (Gymnosporangium) gir hornaktige utvekster på blad eller stengel.

Celle (l. cella - lite rom) - Den strukturelle enhet som levende organismer er bygget opp av. Alle organismer består av minst en celle. Cellen består av cytoplasma omgitt av en membran, og hos plantene også en cellevegg. Robert Hooke oppdaget cellen i 1665. Planteceller er vanligvis i størrelsesorden fra 10-100 µm. Celler i ledningsvev og styrkevevsfibre kan bli svært lange, maksimalt 25 cm f.eks. ramie. Dyreceller har ikke cellevegg, og embryoceller hos dyr kan forflytte seg og gi forskjellige typer vev og organer. I embryonalt vev hos planter hindrer celleveggen bevegelse av celler. Planteceller er ubevegelige unntatt noen reproduktive celler.  Planteceller er sementert til nabocellen med en midtlamell. Celleveggen gir en strukturell forsterkning som holder plantebiomassen oppreist når planten vokser mot lyset.Mønster og utseende hos planter er bestemt av celledelingsplan, celleform  og cellestørrelse.

Cellebiologi - Biologisk disiplin som tar for seg studiet av cellene og deres funksjoner.

Celledeling - Deling av cellen i to deler som omfatter både cytoplasma og cellekjernen.

Før mitosen depolymeriserer mikrotubuli, og repolymeriserer før profase til et  ringformet preprofasebånd (PPB) på stedet for den nye celleveggen. I profase samles mikrotubuli  til en profasespindel på to sider av kjernen, og disse organiserer mikrotubuli. Ligner på centrosom hos dyr.  I metafase forsvinner kjernemembranen, preprofasebåndet, mikrotubuli reorganiseres  til en mitosespindel. Noen mikrotubuli er festet til kromosomene som kinetokor i centromeren, noen er ikke festet. Celleplaten med pektin virker som  forløper for ny ellevegg. Celleplaten er dannet ved samling av vesikler i midtsonen av spindel organisert av fragmoplast bestående av ER og mikrotubuli. Dette skjer i overgang anafase-telofase . Fragmoplasten deltar i avlevering av sekretoriske vesikler med celleveggmateriale som er med å bygger opp den nye celleveggen.

Cellefraksjonering - Separasjon (atskillelse) av subcellulære organeller i egne fraksjoner (f.eks. mitokondrier, kloroplaster, kjerne, peroksisomer, membraner, vakuoler). Plantevevet knuses ved utgniing, ultralyd, French-press, eller enzymatisk fjerning av celleveggen med påfølgende lysis. De subcellulære fraksjonene isoleres etter f.eks. fraksjonert sentrifugering, gradientsentrifugering, eller ultrasentrifugering. Renheten av fraksjonen undersøkes ved hjelp av markørenzymer og mikroskopering.

Cellekjerne - Informasjonssenteret i cellen. Omgitt av en dobbel kjernemembran med porer og inneholder kromatin i et DNA-proteinkompleks. Kjernen eksporterer RNA ut i cytoplasma. Diameteren til kjernen er fra 5 til 30 mm. Under meiose og mitose blir kromatinet i kjernen synlig som kromosomer.

Cellelinje - Planteceller i kultur som har gjennomgått en endring slik at de kan vokse i det uendelige. Utviklingshistorien til en avledet celle fra tidligere celler.

Cellemembranen - Den ytterste membranen i en celle, også kalt plasmamembranen.

Celleplate - Forstadium til cellevegg og midtlamell hos landplanter og noen få alger. Dannes ved fusjon av Golgivesikler i cellens ekvatorialplan under celledelingen. Dannelse mellom to datterceller etter celldeling. Hos algene (og dyreceller) skjer celldelingen ved innvekst av cellemembranen ved at det dannes en kløyvingsfure nær metafaseplaten. En sammentrekkende ring av mikrofilamenter avsnører de to cellene.

Cellesaft - Vannløsning av diverse uorganiske og organiske stoffer i vakuolen i planteceller.

Cellesyklus - En sekvens av hendelser i en celle som deler seg og gir to datterceller. Hos prokaryoter skjer cellesyklus i en binær fisjon. Alle eukaryote celler har en cellesyklus bestående av fire faser interfase (G1, G2, og S) og en mitose (M-fase). I interfase vokser cellene i størrelse. Mitotisk fase omfatter både mitose med atskillelse av søsterkromatider og fordeling i to datterceller (cytokinese). I G1 (gap 1) forbereder cellen seg til DNA-syntese og DNA replikasjon. I S-fase (S-syntese) skjer det syntese av DNA og genomet dupliseres.I G2 (gap 2) forbereder cellen seg til mitoseI mitosen blir søsterkromatidene fordelt på de to dattercellene via cytokinese. Søsterkromatidene henger sammen i centromeren fra anafase til metafase, hvor de atskilles G1: før DNA syntese skjer (prereplikasjon). S: når DNA syntese og replikasjonen skjer. G2: etter DNA syntese (postreplikasjon). M: når celledelingen skjer og to datterceller dannes. Mitosen deles i fire trinn (profase, metafase, anafase og telofase). Cellesyklus er strengt kontrollert, slik at bare celler som skal det slipper inn i G1 og S-fase.

Celleteorien - Den tyske botanikeren Mathias Schleiden og fysiologen Theodor Schann fremsatte celleteorien i 1838 om at cellen er den fundamentale universelle enhet for alt levende. Alle organismer består av en eller flere celler. Nye celler oppstår bare ved deling av allerede eksisterende celler. Dette betyr en sammenhengende linje fra dagens celler til de første cellene på Jorden.

Cellevegg - Den relativt faste veggen som omgir cellen og ligger utenfor cellemembranen i planter og visse andre organismer. Celleveggen beskytter cellen og gir den fast form. Tynne tråder med cytoplasma går igjennom celleveggen i poreområder (plasmodesmata) og forbinder nabocellene med hverandre. Celleveggen hos planter består av cellulose, hemicellulose, pektin, protein og kan også innsettes med lignin på seinere stadium som i f.eks. vedvev (xylem) og styrkevev (sklerenkym). Veggen består av en primærvegg og legges veggmateriale på innsiden av denne kalles den nye veggen sekundærvegg. Celleveggene kan også innsettes med korkstoff (suberin) som i kork.

Cellulose (l. cellula - liten celle) - Karbohydrat med glukose bundet sammen med beta-1,4-bindinger. Glukosekjedene er bundet sammen i bunter til miceller, mikrofibriller og makrofibriller som danner et mer eller mindre organisert nettverk i celleveggen. En fibrill (l. fibra - fiber) er en submikroskopisk tråd. Cellulose lages av et stort enzymkompleks (cellulose syntase) formet som rosetter på plasmamembranen. Fibernaturen til cellulose er grunnlaget for tekstil- (bomull, lin) og papirindustrien. Celluloid var et syntetisk plastikk laget fra cellulosenitrat. Collodion var cellulosenitrat løst i eter og alkohol. Cellulosenitrat ga også grunnlag for sprengstoffindustri (skytebomull).

Centriol (l. centrum - senter) - Sentral organelle i centrosom som er med å organisere mitosen. Mange sopp og dyr har en struktur kalt centriol som deltar i organiseringen av spindeltrådene under celledelingen. Planteceller mangler centriol. Centriol er en 9+3 anordning av mikrotubuli fra centrosom.

Centripetal (l. central - fra midtpunktet; petere - å søke) - I retning mot sentrum.

Centromer (l. centrum - midtpunkt; gr. kentron - senter, midte; meros - en del) - Sentromer. Den delen av kromosomet som festes til spindelapparatet under celledelingen. Tett avsnørt del av kromosomet hvor søsterkromatidene er festet til hverandre og hvor også spindelapparatet fester seg i mitosen, også kalt kinetokorfibre. Kinetokoren er en kompleks samling med proteiner som fester seg til centromeren.  Centromeren består av repeterte DNA-sekvenser. Kinetokore mikrotubuli er store proteinkomplekser festet til sentromeren på kromosomene og som sammen med polare mikrotubli deltar i transport av kromosomene ved celledeling.

Centrosom - Senter for organisering av mikrotubuli under celledelingen (mitose). Planter har ikke centriol. Noen av mikrotubuli går fra centrosom til kinetokor på kromatidene (kinetokore mikrotubuli). Det finnes også ikke-kinetokore mikrotubuli.

Cerealer - Kornslagene i grasfamilien som brukes til mat f.eks. hvete, rug, havre, bygg, mais, ris.

Cerrado - Syd-amerikansk savanne med enkelttrær bl.a. Jacaranda, brasilseder, kaktus og Aloe.

Chalaza (gr. chalaza - hagl) - Den del av frøanlegget hos angiospermene hvor integumentene er festet og hvor vevet fra nucellus, integumenter, og funiculus møtes.

Chalazogami (gr. chalaza - hagl; gamos - bryllup) - En befruktning hvor pollenslangen kommer inn i kimsekken via chalaza istedet for igjennom mikropylen.

Chaparral (sp. chaparro - lav trevegetasjon) - Eviggrønn, tornaktig, ofte ugjennomtrengelig og aromatisk luktende buskvegetasjon i områder med tørre og varme somre og milde og fuktige vintre f.eks. som i Middelhavsområde og i California. Kalles også maquis.

Chaperoner - En gruppe proteiner som deltar i folding, organisering og sammenkobling av andre proteiner. Deltar i aggregering av proteiner som skal bygges opp og degradering av proteiner som skal brytes ned.

Chargaffs regler - To kvantitative regler som angir basesammensetningen i dobbelttrådet DNA. Mengden [Adenin]=[Thymin] og [Guanin]=[Cytosin]. Hakeparentesene angir konsentrasjon. F.eks. vil metyl-cytosin høre sammen med cytosin. Ut fra dette kan man lage følgende regler: [A]/[T]=[G]/[C]=1;

Chasmofytt (gr. chasma - åpning; phyton - plante) - Planter som vokser i kløfter i stein.

Chasmogami (gr. chasma - åpning; gamos - ekteskap) - Befruktning etter at blomsten er åpnet. Motsatt av kleistogami.

Chelat (gr. chele - klo) - Stabilt kompleks mellom metallion og et organisk molekyl kalt ligand eller chelat. Ligand og metallion deler elektronpar. Ringstruktur dannet ved reaksjon mellom to eller flere grupper på et ligand og et metall-ion. F.eks. vil det syntetiske chelatet etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) kunne dannet chelater med metallioner som jern kobber, zink, mangan og kalsium. Mg2+ danner et naturlig chelat i tetrapyrrolringene i klorofyll og Fe2+ danner chelat i hem i cytokrom.

Chiasma fl. chiasmata (gr. chiasma - kryss) - X-formet konfigurasjon dannet av to homologe kromatider i et kromosom når de er bundet sammen under profase I i meiosen. Punktet hvor ikke-søster kromatider på homologe kromosomer krysser hverandre under meiosen. Stedet på kormatidene hvor det skjer en overkrysning.

Chlorarachniophyta (gr. chloros - grønn; arachne - spindelvev; phyton - plante) - Algedivisjon. Amøbeformet celle uten vegg som inneholder kloroplaster med klorofyll a og b. Kloroplasten er omgitt av fire membraner som indikerer sekundær endosymbiose. Periplasmarommet inneholder en nukleomorf.

Chromista - Rike som omfatter protistalger og eggsporealger (Oophyceae) (foreslått av Cavalier-Smith 1981). Omfatter fototrofe, saprofytter, og encellete eller flercellete eukaryoter. De kan ha kloroplast på innsiden av lumen av endoplasmatisk retikulum, altså ikke i cytosol som hos plantene. De kan ha stive ciliehår kalt mastigonemer. Chromista kan deles inn i underrikene Heterokonta, Haptophyta, Cryptophyta og Chlorarachniophyta.

Chromophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og flercellete alger som har klorofyll c. De formene som har flageller har en flimmerflagell med mastigonemer som er rettet forover og en glatt flagell som de sleper etter seg (heterokonte flageller). Har klorofyll a og c og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring som beta-1,3-glukaner (chrysolaminarin, laminarin). Kloroplasten har to membraner med det finnes i tillegg kloroplast endoplasmatisk retikulum. Omfatter i tillegg til de encellete i Chrysophyta (se nedenfor) også Phaeophyceae (brunalger), Bacillariophyceae (Diatomophyceae, diatoméer), Raphidophyceae (Chloromonadophyceae), Eustigmatophyceae, Tribophyceae (Xanthophyceae), Synurophyceae og Chrysophyceae.Chromophyta har blitt erstattet av Ochrophyta (gr. okhra - gulbrun) som omfatter heterokonte alger (Heterokontophyta) med plastider.

Chrysophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og kolonialger som har klorofyll c. Omfatter bl.a. Chrysophyceae (gullalger), Synurophyceae, Tribophyceae, Eustigmatophyceae, Raphidophyceae, Bacillariophyceae og Prymnesiophycae (Svepeflagellater). Gyldne olivengrønne med klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll. Opplagsnæring som laminarin (polymer av beta-1,3-glukose). En eller to flageller. Cellevegg av pektin med kiselmateriale. Vanligst i ferskvann. Se gullbrunalger. Dinophyceae plasseres i divisjonen Haptophyta. Dinophyceae plasseres i divisjonen Dinophyta. Cryptophyceae plasseres i Cryptophyta.

Cilium fl.t. cilia eller cilier - Kort hårlignende struktur samlet i stort antall i rekker og som finnes på celler til encellete akvatiske organismer. Cilier er kortere enn flageller.

Cirkadiske rytmer (l. cirka - omtrent; dies - dag, gr. rhytmos - tidsmål, takt) - Endogene rytmer som cirka følger 24- timers syklus. Rytmene styres av en biologisk klokke som stilles av skumring- og demringslys. Eksempler på cirkadiske rytmer er sovebevegelser hos blad, åpning og lukking av spalteåpninger, strekning av stengel og stamme. Cirkadiske rytmer er også involvert i fotoperiodisme hvor de cirkadiske rytmene er delt i en skotofil (mørkeelskende) og en fotofil (lyselskende) fase.

Cirkumnutasjon (l. circum - omkring; nutare - nikke, svaie, svinge) - Nutasjon. Kretsende, roterende bevegelser av skuddspissen eller andre planteorganer omkring organaksen. Vanlig hos klatrende planter.

Cirrus (fl.t. cirri) (l. cirrus - krølle) - Spiralformet konisk struktur. Brukt om en masse av sporer eller cilier.

cis-aktiv - DNA-reguleringsekvens (enhancer, promoter eller operator) som kan kontrollere et gen bare på samme kromosom. Se også trans-aktiv.

Cis-genetikk vil si overføring av gener ved hjelp av molekylærbiologiske metoder mellom planter som også kan bli krysset seksuelt med hverandre.

Cis-trans isomeri - Hvis karbonatomene i en karbon-karbon dobbeltbinding (R1R2C=CR3R4) er festet til forskjellige kjemiske grupper kan disse finnes som cis-trans stereoisomere. cis har grupper på samme side, trans på motsatt side. Dette er greit hvis det bare er disubstiterte alkener. Hvis det derimot er tre eller flere substituenter til karbonatomene er et mer generelt system E,Z-systemet. Hvis høyprioritetsgruppene er på samme side av dobbeltbindingen kalles alkenet Z (ty. zusammen - sammen) og på motsatt side E (ty. entgegen - motsatt).

Cisterne (l. cisterne - reservoir) - I celler flate eller sekklignende rom mellom membranene til endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet.

Cistron - En gentisk enhet som koder for en enkelt polypeptidkjede.

Slekten Citrus er eviggrønne trær i familien Rutefamilien/Appelsinfamilien (Rutaceae) og ordenen Sapindales som vokser i tropiske og subtropiske områder og  omfatter bl.a. appelsiner, klementiner, sitroner, og grapefukt. Lime (Fortunella aurantifolia), tidligere Citrus aurantifolia), er flyttet til en annen slekt. Det er mange hybrider og kultivarer som gir en vanskelig taksonomi. Hybridene er sterile og må formes via poding på grunnstammer.

Clathrin - Et protein som fungerer som et avstivningskjelett på den indre overflaten av cellemembranene og dekker overflaten til hinneporer (coated pits) og hinnevesikler (coated vesicles). Hinneporer er en innbuktning av plasmamembran. Deltar i receptormediert endocytose.

Clostridia - Bakterier som tilhører bakterieslekten Clostridium og som lager endosporer, er Gram-positive, har lavt innhold av guanin og cytosin i nukleinsyrene og vokser anaerobt i anoksiske lommer i jorda. De anoksiske lommene kan være skapt av andre organismer som bruker opp oksygen i sin metabolisme av organiske stoffer. Arter av Clostridium kan fermentere karbohydrater (cellulose, sukker, stivelse, pektin) og aminosyrer til butanol, butyrat (smørsyre), acetat (eddiksyre), isopropanol, aceton eller etanol. Clostridia mangler cytokromer og elektrontransportfosforylering og lager derfor ATP bare ved substratnivåfosforylering. Clostridium pasteurianum er en bakterie i jord som kan fiksere nitrogen og som lager aceton og butanol. Patogene C. tetani og C. botulinum produserer kraftig gift som gir hhv. tetanus og botulisme, og C. perfringens er en sykdomsfremkallende tarmbakterie.

CO2-kompensasjonspunkt - Den konsentrasjon av karbondioksid som blir igjen rundt en plante i lys i en lukket beholder når netto fotosyntesen blir like stor som respirasjonen. For C3- planter er CO2-kompensasjonspunktet ca. 30 - 50 ppm (=50 mmol CO2 mol-1). For C4-planter er kompensasjonspunktet ca. 0 - 5 ppm. Forskjellen i CO2-kompensasjonspunkt skyldes fotorespirasjon hos C3-planter og tilsynelatende ikke fotorespirasjon hos C4-planter som skyldes det effektive enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. CO2-kompensasjonspunktet blir hos CAM-planter ca. 5 ppm (NB i mørke). Må ikke forveksles med lyskompensasjonspunkt.

CoA - Coenzym A. Består av b-merkaptoetylamin/pantotensyre/ADP-kompleks. Inngår i acetyl-CoA som en energirik thioester.

Coccolitter (fr. cocon - skall; gr. lithos - stein) - Krystaller av kalsiumkarbonat hos encellete alger (coccolithoforider) bl.a. i familen Prymnesiophyceae. Krystallene skilles ut og dekker overflaten på algene.

Coenoarter (gr. koinos - sammen) - En gruppe av arter som henger sammen ved at de kan danne fertile hybrider med hverandre.

Coenobium (gr. koinos - sammen; bios - liv) - En velordnet koloni av algeceller i en enhet f.eks. Volvox.

Coenocyt (gr. koinos - sammen; kytos - hule) - Flerkjernet celle. Flerkjernet masse av protoplasma som blir dannet ved gjentatte delinger av kjeren, men ikke av cytoplasma f.eks. hos slimsoppen Plasmodium, Syncytium og grønnalgen Protosiphon.

Colchicin er et alkaloid isolert fra tidløs eller høstkrokus (Colchicum autumnale). Den kjemiske strukturen består av to syvringer og blir laget fra aminosyrene fenylalanin og tyrosin. O-metylering via metyldonoren S-adenosylmethionin.

Første gang isolert i 1820 av de franske kjemikerne PS Pelletier og JB Caventou.Colchicin blokkerer polymerisering av mikrotubuli og hører med til en av spindelgiftene eller mitosegiftene. Celledelingen blir hemmet. Colchicin blir brukt til å lage polyploidi i plantecellekulturer.

Conway mikrodiffusjonsapparat - Brukes til å analysere gassene karbondioksid og ammoniakk. Består av en gasstett glass petriskål med et sentralt rom som inneholder prøven og et ytre rom som inneholder en løsning som kan fange opp gassen som diffunderer ut fra prøveløsningen ved tilsetting av et egnet reagens.

Cordaiter - Utdødde høye bartrær fra Karbon-Perm-tiden med sekundær tykkelsesvekst og monopodial stamme. Rakleformede spiralstilte pollenblad med pollensekker og sterile bracter. Spiralstilte hunnblomster med frøemner på stilk med sterile bracter ved basis plassert i rakleform. Stort pollenkorn med luftsekker.

Corolla (l. cornea - krone) - Samlenavn på kronbladene i en blomst.

Cortex (l. cortex - bark) - Det ytre laget av en struktur. Det ytre i motsetning til det indre på et organ. Det primære grunnvevet i stengel og rot avgrenset av epidermis på utsiden og sentralsylinderen med ledningsvev på innsiden. Primærvev med parenkym mellom epidermis og ledningsvev.

Cottonblue - Anilinblått løst i melkesyre. Sopphyfer og utvekster på soppsporer som farges blågrønne av Cottonblue kalles cyanofile.

Coulombs lov - En lov som uttrykker den elektrostatiske kraften F mellom to punktladninger.

Coumariner - Koumariner. En gruppe umettede laktoner. Finnes spesielt mye i gras og gir lukten av høy. Hydrolsylgruppene på ringen kan være metylert. Vanlige coumariner er 7-o-glykosyl-umbelliferon, aesculin, cichoriin, scopolin og fraxin. Coumariner lages fra fenylalanin via cinnamat og p-coumarat. Det finnes også furanokoumariner og pyranokoumariner.

Crassula (l. crassus - tykk) - 1) Listeformede veggfortykkelser i trakeider hos Gymnospermer. Også kalt Sanio-striper. 2) Art i bergknappfamilien. Crassulametabolisme se CAM-metabolisme.

Crista fl. cristae (l. crista - topp, kam, hjelm) - I mitokondrier innfolding av den indre mitokondriemembranen slik at den danner en serie hyller, finger og platelignende utvekster på den indre mitokondriemembranen. Inneholder elektrontransportkjeden.

Cryptomonader (gr. kryptos - skjult; monas - primitiv organismeenhet) - Encellete algeflagellater i avdelingen Cryptophyta. Kryptofytter. Finnes i både saltvann og ferskvann. Har klorofyll a og c og fykobiliproteiner i thylakoidmembraner. Fykobiliproteinene er ikke i fykobilisomer som hos blågrønnbakteriene og rødalgene. Det finnes enten bare fykocyanin eller bare fykoerythrin, aldri allofykocyanin. Det finnes også ikke-fotosyntetiserende former. Cellen er dekket av en periplast (gr. peri - omkring; plastos - forme, danne) med proteinplater i kontakt med cellemembranen. I periplasten er det ejektosomer (l. ejaculatus - kaste ut; gr. soma - kropp) som tjener som forsvar mot andre organismer. Mangler vanligvis øyeflekk. Det er to flageller i fremre del Opplagsnæringen er stivelse. Cryptomonadene har en kloroplastendoplasmatisk retikulum som en tredje membran rundt kloroplastene som også omgir en nukleomorf (l. nucleus - kjerne; gr. morphe - form) med dobbel membran som omgir DNA. Indikerer sekundær endosymbiose med en rødalge. Cryptomonadene kan også være endosymbionter i invertebrater (l. in - ikke; vertebra - leddet, ryggrad), protozooer og dinoflagellater.

Cucurbita er en slekt i gresskarfamilien (Cucurbitacae). Cucurbita pepo L. er domestisert og har en rekke kultivarer og former. Omfatter både gresskar og squash. 

Cucurbitaciner - Tetrasykliske triterpenoider med bitter smak som er vanlig i agurkfamilien (Cucurbitaceae).

Curcumin - Gulfarget diarylheptanoid. Virker fotodynamisk.Et gult fargestoff (E-100) i rotstokken til Curcuma longa i ingefærfamilien og som benyttes i krydder  for eksempel karry og gurkemeie. Curcumin kan virke som en antioksidant, men tas i liten grad opp  via mage-tarmsystemet i menneskekroppen Biosyntesen skjer ved at 2 molekyler cinnamat som lages fra aminosyren fenylalanin reagerer med malonyl-CoA. Curcumin i  reaksjon med bor danner rosocyanin som kan brukes spektrofotometrisk til å bestemme innhold av bor i forskjellig biologisk materiale.

Curie - Gammel enhet for måling av radioaktivitet. 1 curie (Ci) er lik 3.7×1010 desintegrasjoner per sekund (bequerel). En bequerel er 1 desintegrasjon per sekund.

Cyanid-resistent respirasjon - Cyanidtolerant respirasjon. Cytokrom c oksidase (kompleks IV) i respirasjonskjeden hemmes av giftstoffene cyanid (CN-), karbonmonooksid (CO) og azid (NH3-). Plantene tåler imidlertid disse giftene fordi de har en alternativ cyanidresistent oksidase. Denne alternative oksidasen ser bl.a. ut til å fungere som varmeprodusent ved varmeutvikling (termogenese) i visse typer blomster, indusert av salicylsyre.

Cyanofycin - En polymér av aminosyrene asparaginsyre og arginin i blågrønnbakterier med funksjon energi- og nitrogenreserve. Arginin kan omdannes til ATP og ornithin katalysert av enzymet arginin dihydrolase.

Cyanogene glykosider finnes i mer enn 2600 plantearter fordelt på 550 slekter og 130 familier. Cyanogene glykosider er hydroksynitriler som lages fra aminosyrer og forekommer som glykosider i vakuolen. Enzymer i cytoplasma (beta-glukosidase, hydroksynitrillyase) kan spalte de cyanogene glykosidene og frigi giftig cyanid når plantevevet skades. Eksempler på cyanogene glykosider er (aminosyre som de lages fra angitt i parentes): linamarin og lotaustralin (valin og isoleucin); amygdalin og prunasin (fenylalanin); dhurrin, taxiphyllin og triglochinin (tyrosin).

Cyatium (gr. kyathos - kopp) - Kyatium. Koppformet involuker (l. involucrum - dekke) med atskilte blomster bestående av pollenblad og stilket gynøsium karakteristisk for blomsterstanden i vortemelkfamilien.

Cycadofytter - Cycadophyta. Gymnospermer som hadde størst utbredelse i Jura-tiden. Inneholder bl.a. slektene Cycas, Zamia, Macrozamia. Skiller seg fra de andre gymnospermene ved å ha finnete blad og være tokjønnete (dioike).

Cyclitol - Inositoler. Sykloheksanderivater med flere hydroksylgrupper. F.eks. meso-inositol som hexafosforsyreester (fytinsyre), pinitol, quebrachitol, og quercitol.

Cyclophilin - Protein som kan binde seg til immunundertrykkende cyclosporin A og hemmer derved Ca2+-avhengig fosfoproteinfosfatase kalt calcineurin. Cyclophilin inneholder peptidyl-prolyl cis-trans isomerase som deltar i folding av proteiner. Cyclophilin finnes også i planter bl.a. i lukkecellene.

Cykliner - Proteiner som lages og nedbrytes på spesielle stadier i cellesyklus hos eukaryoter. Cellesyklus styres også av cyklinavhengige kinaser.

Cymøs - Forgreining som oppstår ved at et sideskudd overtar hovedskuddets rolle. Jfr. racemøs.

Cyste (gr. kystis - blære) - Innkapslet hvilestadium hos en organisme.

Cystide (gr. kystis - blære) - Flat hårlignende celle i hymeniet hos sopp (basidiomyceter).

Cystolitt (gr. kystis - sekk; lithos - stein) - Klaseformet krystallstruktur av kalsiumkarbonat som finnes i spesielle celler (lithocyster) eller trikomer. Utvekst fra celleveggen som innholder ofte store mengder kalsiumkarbonat, f.eks. blad fra hamp eller Ficus.

Cytogenetikk - Vitenskap som danner bro mellom cytologien (cellelæren) og genetikken. Baserer seg på mikroskopisk synlige kromosomer.

Cytokinese (gr. kytos - hult kar; kinesis - bevegelse) - Celldeling. Deling av cytoplasma i cellen etter kjernedelingen (mitose).

Cytokinin (gr. kytos - hult kar; kinesis - bevegelse) - En gruppe plantehormoner som deltar i celledeling. Cytokininer er purinderivater, lages i rotmeristem og noe i skuddmeristem og i embryo i frø. Langdistansetransporteres i vedvev (xylem) fra rot til skudd. Påvirker celledeling og ekspansjon, stimulerer RNA- og proteinsyntese, induserer enzymer, forsinker proteindegradering og aldring, deltar i apikal dominans. Zeatin er et vanlig naturlig forekommende cytokinin. Kinetin (6-furfurylaminopurin) er et syntetisk cytokinin.

Cytokrom (gr. kytos - hult kar, beholder; chroma - farge, hudfarge) - Jernholdig og farget hem (haem) bundet til protein og som virker som elektrontransportør i fotosyntesen og cellulær respirasjon. Har et karakteristisk absorbsjonsspektrum.

Cytokrom oksidase - Det siste trinnet i elektrontransportkjeden i mitokondriene hvor elektroner overføres til oksygen. Enzymet inneholder tre kobberatomer og to hem-grupper. Enzymet hemmes av cyanid (CN-) og karbonmonoksid (CO). De fleste prokaryotene bruker ubikinol som elektrondonor istedet for cytokrom c.

Cytokrom P450 - En gruppe av enzymer som er hem-proteiner og hvor jernet i hem er bundet til svovel i en SH-gruppe i cystein i polypeptidkjeden, og som danner et karbonmonoksidkompleks med absorbsjonsmaksimum ved 450 nm. Selv om cytokrom P450 er et cytokrom deltar det ikke som elektronbærer, men fungerer istedet som oksygenase. Enzymene katalyserer monooksygenering av en rekke forbindelser i plantene. Oksygenasene lokalisert til mikrosomer og bruker NAD(P)H til reduktiv spalting av oksygen og gir derved et organisk molekyl og vann. I mange tilfeller resulterer dette en hydroksylering ved et C-, N- eller S-atom, eller dealkylering, dehalogenering, deaminering eller epoksidering.

Cytologi (gr. cyto - vedrørende celler; kytos - hult kar; logos - ord, læren om) - Studiet av cellens struktur, bygning og utvikling. Læren om cellene og deres struktur.

Cytoplasma (gr. kytos - hult kar; plasma - stoff) - Alt protoplasma i cellen unntatt cellekjernen. Vandig gjennomsiktig, viskøs substans som inneholder celleorganeller, submikroskopiske membraner og partikler og uorganiske- og organiske stoffer.

Cytoplasmastrømning - Cytoplasma strømmer rundt i cellen drevet av aktin og myosin. Aktinfilementer ligger i lengderetningen og mellom disse ligger myosinfilamenter og ved sammentrekning av disse kal filamentene skli langs hverandre. Energien til strømningen kommer fra hydrolyse av ATP.

Cytoplasmatisk arv - Ikke-Mendelsk ekstrakromosomal arv som skyldes genomet i organeller i cytoplasma (kloroplaster, mitokondrier). Siden organellene vanligvis følger moren kalles dette også maternal arv. Hvite og grønne flekker på blad av Pelargonium og Mirabilis skyldes cytoplasmatisk arv. Det finnes eksempel på paternal nedarving hos treet Sequoia sempervirens.

Cytoplasmatisk hannsterilitet - Sterilitet som skyldes at arret aborteres eller pollen hindres i å utvikles. Nedarves av moren via mitokondriene på ikke-Mendelsk måte. Utviklingen av planten er normal bortsett fra at utviklingen av de hannlige reproduktive delene blokkeres og det lages ikke levedyktig pollen. Viktig i planteforedling av hybrider ved å lage sterile linjer.

Cytosin - Et pyrimidin. En av de fire basene i nukleinsyrene DNA og RNA.

Cytoskjelett - Nettverk av protein (mikrofilamenter og mikrotubuli) i cellens cytoplasma hos eukaryoter. Opprettholder formen og organiseringen av cellen, fester organeller og deltar i forflytning av kromosomer. Navnet skjelett er litt uheldig fordi det indikerer en fast rigid struktur, mens cytoskjelettet derimot er meget dynamisk med kontinuerlig opp- og nedbygging. Cytoskjelettet består av mikrotubuli laget av det globulære proteinet tubulin og lange trådformede mikrofilamenter laget av aktin. Mikrofilamentene i bunter kontrollerer cytoplasmastrømningen i cellen.

Caatingas - Buskvegetasjon i tørre områder i NØ-Brasil.

Uorganisk karbon oppkonsentreringsmekanismer (UCO). Mekanismer for oppkonsentrering av uorganisk karbon (UCO) har til oppgave å øke konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) ved det aktive sete på CO2-assimilerende enzymet rubisko (ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase oksygenase) .  Rubisko har lav affinitet for CO2 (høy Km-verdi) slik at høyere konsentrasjon gir høyere aktivitet, dessuten virker CO2 som en aktivator for rubisko (rubisko aktivase).  UCO  finnes hos de fleste alger og neddykkete vannplanter, moser, karsporeplanter og hos C4-planter og CAM-planter, samt hos alle blågrønnbakteriene.