C

C-verdi er massen av DNA uttrykt f.eks. som pikogram DNA i det haploide genomet i en celle. C-verdi paradokset eller C-verdi enigma (gr. enigma - gåte) er at det ikke er noen sammenheng mellom C-verdi og kompleksiteten av en eukaryot organisme. Dette skyldes at store deler av DNA i genomet ikke koder for proteiner.

C-verdiparadoks - Enkle små organismer kan ha mer kjerne DNA enn store mer kompliserte. Skyldes store mengder ikke-kodende DNA og polyploidi.

C4-fotosyntese - Dikarboksylsyrevei for CO2 assimilasjon oppdaget av Marshall Hatch, Roger Slack, Kortschak og medarbeidere i studiet av fotosyntese i sukkerrør ved bruk av 14C-merket CO2. Hatch-Slack veien. En form for fotosyntese som gir redusert fotorespirasjon. Finnes hos planter som er tilpasset varmt og tørt klima med høy solinnstråling. Eksempler på arter med C4-fotosyntese er mais (Zea mays), sukkerrør (Saccharum sp.), durra (Sorghum bicolor), teff (Eragrostis teff), hirse/millet (Panicum, Pennisetum etc.) og diverse savannegress . C4-plantene binder først karbondioksid i form av bikarbonat til fosfoenolpyruvat i mesofyllcellene, katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase (PEP-karboksylase) og produktet blir oksaleddiksyre, en C4-syre og derav navnet C4-fotosyntese.

C4-planter har C4-fotosyntese og er tilpasset tørke, høy lysintensitet o temperatur, samt lite nitrogen. De fleste C4-plantene finnes i tropisk og varmt klima  Gras på savanner er ofte C4-planter. Fotosyntesen hos C4-planter synker raskt under 10oC. Selv om bare ca. 1% av alle plantene er C4-planter, så er mange av dem viktige matplanter (mais, sorghum, teff, hirse, sukkerrør).  

Calcifob (l. calx - kalk; fugere - å flykte) - Kalcifug. Plante hvis vekst hemmes i et kalkrikt miljø, og derved vokser best på sur jord. Motsatt av calcifil og calcicol.

Caliche - Utfelling av et hardt lag CaCO3 i jorda i tørre områder ved utlekking av Ca2+.

Calmodulin - Kalmodulin. Et budbærerprotein som binder kalsium (Ca2+), og som er med å styrer mange kalsiumregulerte prosesser i cellene.

Calvin-syklus - Calvin-Benson-syklus som brukes til å lage fosfoglyceraldehyd fra CO2. Reduktiv pentosefosfatvei. Mørkereaksjonen i fotosyntesen hvorav deler er reversjon av glykolysen og pentosefosfatveien. En serie av enzymreaksjoner hvor karbondioksid bindes til ribulose-1,5-bisfosfat og produktet er 3-fosfoglycersyre som ved hjelp av energi og reduksjonskraft (ATP og NADPH) laget i fotosyntesens lysreaksjon reduseres til 3- fosfoglyceraldehyd. Fra 3 molekyler karbondioksid som assimileres blir det et netto utbytte på ett molekyl 3-fosfoglyceraldehyd som kan brukes til å lage sukker som brukes til oppbygning av planten eller til midlertidig lagring. For å redusere 3 molekyler CO2 trengs 12 elektroner som kommer fra 6 molekyler NADPH, men NADPH er ikke sterk nok reduktant til å redusere CO2 direkte og derfor trengs i tillegg 6 molekyler ATP. De resterende fem molekyler med 3- fosfoglyceraldehyd brukes til å gjendanne karbondioksidakseptoren ribulose-1,5-bisfosfat gjendannes og til dette trengs ytterligere 3 molekyler ATP:

Calyx (l., gr. calyx - kopp, beger, krus) - Kalyks. Koppformet.  Begerbladene i en blomst. Koppformet beskyttende teka (gr. theka - hylster) hos noen nesledyr (hydroider). 

Sjøliljer med begerformet kropp med et bestemt antall plater. 

CAM - Crassulaceae syre metabolisme. (Crassulaceae=bergknappfamilien). CAM-planter, CAM-fotosyntese. En variant av C4-fotosyntese hvor karbondioksid (CO2) i form av hydrogenkarbonat bindes i cytoplasma til fosfoenolpyruvat katalysert av enzymet fosfoenylpyruvat karboksylase, danner oksaloacetat,  og deretter C4-syren malat (eplesyre) som lagres i vakuolene om natten hvor spalteåpningene er åpne. Om dagen lukkes spalteåpningene og malat brukes som CO2-kilde katalysert av malatenzym. Spalteåpningene lukker seg om dagen fordi CO2-konsentrasjonen inne i planten stiger når CO2 frigis fra malat, revers spalteåpningssyklus. Karbondioksid bindes om dagen til ribulosebisfosfat katalysert av rubisko i vanlig Calvin-Benson-Bassham-syklus i kloroplastene. CAM-metabolisme har oppstått flere ganger under evolusjonen, og CAM-planter finnes i tørre områder i tropiske strøkhvor det ofte er stor forskjell i temperatur mellom dag og natt. Noen vannplanter har CAM-metabolisme siden det kan bli mangel på CO2 i vann grunnet lave diffusjonsrater.

Solskinnsmåler hvor solskinn fokusert gjennom en kompakt glasskule svir merke i en papirsstrimmel, og måler derved antall timer solskinn per døgn. Brukt innen økologi og meteorologi.

Canker (eng.) - En nekrotisk nedsunket lesjon på stengel, stamme eller grein forårsaket av sopp.

Cannabis (Cannabis sativa, l. sativa - kultivert), hamp er en kortdagsplante i hampefamilien (Cannabaceae) med to underarter (subsp.) eller varieteter hvor forskjellige deler av planten anvendes. Cannabis sativa var. sativa er en fiberplante som gir hampfiber og fra frøene kan det presses frøolje.  Cannabis sativa var. indica og hybrider av denne blir brukt til å isolere cannabinoider, anvendt til medisin eller som narkotikum.  Varieteten indica  innholder mer enn 100 forskjellige cannabinoider i harpiksen fra kjertelhår (kjerteltrikomer). Tetrahydrocannabinol er det mest aktive virkestoffet blant cannabinoidene. I tillegg til cannabinoidene inneholder cannabis mange andre metabolitter blant annet flyktige terpenoider som gir  karakteristisk lukt

Capsaicin er et kjemisk stoff som finnes i smakssterke chilipepper  eller spansk pepper (Capsicum annum) sammen med dihydrocapsaicin og andre capsaicinoider.  Innholdet av capsaicin er spesielt høy i frøfestet  og frøstrengen (funikulus og placenta), og varieteter inneholder forskjellig mengde. Capsaicin gir en brennende følelse i kontakt med slimhinnene. Ved langtidseksponering med capsaicin minsker effekten og det skjer en desensitisering over tid.  Capsaicin virker således smertedempende. I tillegg til den varmeproduserende følelsen kan capsaisin gi  velbehag og eufori, noe som kan skyldes frigivelse av endorfiner. Capsaicin løses dårlig i vann, slik at vann fjerner ikke den brennende effekten. Det gjør derimot vegetabilsk olje, eventuelt melk som inneholder melkefett.

Carambole (Averrhoa carambola), også kalt stjernefrukt,  i syrefamilien (Oxalidaceae), eng. carambola.

Cardenolider - Hjerteglykosider. Kardenolider. Digitaloider. Mange pilegifter. Steroidglykosider med en umettet lacton-ring (butenolidring). Finnes hos arter i familiene gravmyrt-, lilje-, morbær- og soleiefamilien.

Carpel (l. gr. karpel - småfrukt) - Karpel. Fruktblad.

Carvon (karvon) er et monoterpen som finnes i speilbildeformene (enantiomerene) S(+)-carvon (d-carvon, d – dextro, dextrorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til høyre (med klokka) når det kommer mot observatoren) som er hovedbestanddelen i karveolje fra karvefrø (Carum carvi) og dill (Anethum graveolens), og R(-)-carvon (l-carvon,l – laevo, laveorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til venstre (mot klokka) når det kommer mot observatoren) som finnes i store mengder i spearmint/grønnmynte (Mentha spicata).

Cashew eple eller cashewnøtt (Anacardium occidentale) i sumakfamilien (Anacardiaceae), eng. cashew apple, cashew nut

Casparysk bånd - Navn etter den tyske botanikeren Robert Caspary. Tykt bånd bestående av lignin rundt radial- og transversalveggen som tetter og impregnerer veggen i endodermisceller i røtter og derved er med å regulerer ioneopptak ved at vann og oppløste næringssalter tvinges gjennom plasmamembranen. Det finnes to typer Casparysk bånd i røtter: både i endodermis utenfor pericykel i rota og et lag like innenfor epidermis på røttene som kalles eksodermis.Tidligere mente man at dette båndet var bestod av korkstoffet suberin. Båndformet lag i endodermis som hindrer vannet i å følge celleveggen. Finnes også i stengel hos karsporeplanter og i barnåler.

Catechiner - Katekiner, er en type garvestoffer og polyfenoler, bygget opp av catechin (hydroksyflavan-3-ol). For eksempel epigallocatechin og epicatechin (epikatekin). Har flere positive helseeffekter, bl.a. virker som antioksidanter som beskytter mot oksidasjoner og dannelse av reaktive oksygenforbindelser, og reduserer betennelser

Celldelingskontrollproteinet  42 homolog (Cdc42) er en GTPase i Rho-familien og i superfamiliene Ras onkogener . Proteinet ble oppdaget i bakegjær hvor det deltar i knoppdannelse. Cdc42 signalveien hos pattedyr deltar i regulering av immunsystem, blodåresystem, nervesystem og beinbygging. Cdc54 er inaktivt i GDP-bundet tilstand og aktivt når det binder guanosintrifosfat (GTP). Mutasjoner i genet som koder for Cdc42 er koblet til forskjellige typer kreft.

cDNA bibliotek - Samling av klonete DNA molekyler som består av DNA-kopiene av alle mRNA som lages i en celle satt inn i en velegnet kloningsvektor.

Cecidium (gr. kekis - galle på eik) - Galleformet utvekst på planter dannet ved abnorm celledeling (hypertrofi). Kan forårsakes bl.a. av insekter (galleveps, gallemygg, gallelus) eller sopp. Rustsoppen hornrust (Gymnosporangium) gir hornaktige utvekster på blad eller stengel.

Celle (l. cella - lite rom) - Den strukturelle enhet som alle levende organismer er bygget opp av. Alle organismer består av minst en celle, ifølge celleteorien. Cellen består av cytoplasma omgitt av en cellemembran, og hos bakterier, planter, og sopp også en cellevegg. Dyreceller har ikke cellevegg.

Cellebiologi - Biologisk disiplin som tar for seg studiet av cellene og deres funksjoner. Cellene er den minste enheten for det vi definerer som liv, og er avgrenset mot de ytre omgivelsene via en cellemembran. Inne i cellene er det avgrensete reaksjonsrom som atskiller enzymatiske reaksjoner og molekyler i metabolismen. Hos bakterier, alger, planter og sopp er cellene omgitt av en cellevegg. Celler blir dannet fra andre celler (celleteorien). Hos flercellete organismer er cellene organisert i cellevev som danner organer i organismene. Encellete organismer kan danne leve enkeltvis eller i  samlinger i form av biofilm  på indre eller ytre overflater.

Celledeling - Deling av en celle i to deler  hos eukaryoter som omfatter både cytoplasma med innhold inkludert cellekjernen. Celledeling kan skje ved vanlig celledeling (mitose),  reduksjonsdeling (meiose), samt ved binær fisjon (todeling) og aseksuell formering hos mikroorganismer (prokaryoter).

 

Cellefraksjonering - Separasjon (atskillelse) av subcellulære organeller i egne fraksjoner (f.eks. mitokondrier, kloroplaster, kjerne, peroksisomer, membraner, vakuoler). Plantevevet knuses ved utgniing, ultralyd, French-press, eller enzymatisk fjerning av celleveggen med påfølgende lysis. De subcellulære fraksjonene isoleres etter f.eks. fraksjonert sentrifugering, gradientsentrifugering, eller ultrasentrifugering. Renheten av fraksjonen undersøkes ved hjelp av markørenzymer og mikroskopering.

Cellekultur (vevskultur) er dyrking av celler hentet ut fra dyr eller planter i vekstmedier og næringsløsninger som inneholder alle de nødvendige stoffene som trengs for celledeling og cellevekst. Næringsmediet inneholder karbohydrater, aminosyrer, vitaminer, mineraler, vekstfaktorer, hormoner og nok oksyge, og har riktig ionestyrke (osmotisk trykk), buffret pH og velegnet veksttemperatur.

Cellelinje - Planteceller i kultur som har gjennomgått en endring slik at de kan vokse i det uendelige. Utviklingshistorien til en avledet celle fra tidligere celler.

Celler er omgitt av en cellemembran (plasmalemma) og inneholder komplekse nettverk og lukkete strukturer  med membraner bygget opp av forskjellige typer lipider og proteiner. Membraner avgrenser cellen fra omgivelsene og regulerer stofftransport både inn og ut av cellen, og innad i cellen. Membraner som omgir celleorganeller gjør det mulig å avgrense og romlig atskille metabolske prosesser  og metabolitter i kompartementer i cellen . Membranene har forskjellig permeabilitet for ulike stoffer, og for de enkelte stoffgruppene kan det være separate transportører eller regulerte kanaler gjennom membraner. Deler av membraner kan avsnøres som vesikler som flyttes internt i cellen, eller vesikkelmembraner kan inkorporeres i en allerede eksisterende membran.

Cellemembranen - Den ytterste membranen i en celle, også kalt plasmamembranen.

Vegglignende struktur mellom celler som deler seg og atskilles, laget fra fragmoplasten. Fragmoplasten er en samling av mikrotubulii og vesikler, og fusjonering av disse gir celleplaten. Celleplaten blir laget  ved celledelingen i sein anafase eller tidlig telofase.

Cellerespirasjon frigir energi som er lagret i organiske molekyler. Alle levende celler i bakterier, planter, sopp og dyr har cellerespirasjon. En oksidasjon av organiske molekyler frigir energi, og skjer ved å avgi hydrogen (H) eller å motta oksygen (O). Hydrogen (H) består av et elektron og et proton, og i katabolismen fraktes elektroner og protoner, som har sin opprinnelse fra vann i fotosyntesen, tilbake til oksygen hvor det på nytt dannes vann, ringen sluttet.

Cellesaft - Vannløsning av diverse uorganiske og organiske stoffer i vakuolen i planteceller.

Cellesyklus - En sekvens av hendelser i en celle som deler seg og gir to datterceller. Hos prokaryoter skjer cellesyklus i en binær fisjon. Alle eukaryote celler har en cellesyklus bestående av fire faser interfase (G1, G2, og S) og en mitose (M-fase). I interfase vokser cellene i størrelse. Mitotisk fase omfatter både mitose med atskillelse av søsterkromatider og fordeling i to datterceller (cytokinese). I G1 (gap 1) forbereder cellen seg til DNA-syntese og DNA replikasjon. I S-fase (S-syntese) skjer det syntese av DNA og genomet dupliseres.I G2 (gap 2) forbereder cellen seg til mitoseI mitosen blir søsterkromatidene fordelt på de to dattercellene via cytokinese. Søsterkromatidene henger sammen i centromeren fra anafase til metafase, hvor de atskilles G1: før DNA syntese skjer (prereplikasjon). S: når DNA syntese og replikasjonen skjer. G2: etter DNA syntese (postreplikasjon). M: når celledelingen skjer og to datterceller dannes. Mitosen deles i fire trinn (profase, metafase, anafase og telofase). Cellesyklus er strengt kontrollert, slik at bare celler som skal det slipper inn i G1 og S-fase.

Celleteorien - Den tyske botanikeren Mathias Schleiden og fysiologen Theodor Schann fremsatte celleteorien om at cellen er den fundamentale og grunnleggende universelle enhet for alt levende. Alle organismer består av en eller flere celler. Nye celler oppstår bare ved deling av allerede eksisterende celler. Dette betyr at det en sammenhengende linje fra alle dagens celler til de første cellene på Jorden.

Cellevegg - Den relativt faste veggen som omgir cellen og ligger utenfor cellemembranen i planter og visse andre organismer. Celleveggen beskytter cellen, gir den fast form og danner et endoskjelett. Tynne tråder med cytoplasma går igjennom celleveggen i poreområder (plasmodesmata) og forbinder nabocellene med hverandre. Celleveggen hos planter består av cellulose, hemicellulose, pektin, protein og kan også innsettes med lignin på seinere stadium som i f.eks. vedvev (xylem) og styrkevev (sklerenkym). Veggen består av en primærvegg og legges veggmateriale på innsiden av denne kalles den nye veggen sekundærvegg. Celleveggene kan også innsettes med korkstoff (suberin) som i kork.

Cellulose (l. cellula - liten celle) -  Polysakkarid bestående av glukose bundet sammen med beta-1,4-bindinger. Glukosekjedene er heftet sammen i bunter til miceller, mikrofibriller og makrofibriller som danner et mer eller mindre organisert nettverk i celleveggen hos planter og alger. Noen bakterier kan også lage cellulose. En fibrill (l. fibra - fiber) er en submikroskopisk tråd.

Centriol (l. centrum - senter) - Sentral organelle i centrosom som er med å organisere mitosen. Mange sopp og dyr har en struktur kalt centriol som deltar i organiseringen av spindeltrådene under celledelingen. Planteceller mangler centriol. Centriol er en 9+3 anordning av mikrotubuli fra centrosom.

Centripetal (l. central - fra midtpunktet; petere - å søke) - I retning mot sentrum.

Centromer (l. centrum - midtpunkt; gr. kentron - senter, midte; meros - en del) - Sentromer. Den delen av kromosomet som festes til spindelapparatet under celledelingen. Tett avsnørt del av kromosomet hvor søsterkromatidene er festet til hverandre og hvor også spindelapparatet, kinetokorfibre, fester seg til kromosomene i mitosen. Kinetokor er en kompleks samling med proteiner som fester seg til centromeren.  Centromeren består av repeterte DNA-sekvenser. Kinetokore mikrotubuli er store proteinkomplekser festet til sentromeren på kromosomene og som sammen med polare mikrotubli deltar i transport av kromosomene ved celledeling.

Centrosom - Senter for organisering av mikrotubuli under celledelingen (mitose). Planter har ikke centriol. Noen av mikrotubuli går fra centrosom til kinetokor på kromatidene (kinetokore mikrotubuli). Det finnes også ikke-kinetokore mikrotubuli.

Cerealer, cereal, cerealier. Dyrkete spiselige korn fra ettårige gras i grasfamilien. Navn etter den romerske korngudinnen Ceres. Korn  er spiselig stivelsesrike frø eller frølignende frukt hvor fruktveggen har vokst sammen med frøveggen (karyopse). Kornet består av kime, endosperm og kli (aleuronlag, frø- og fruktvegg)  Kornslagene  som brukes til mat er hvete (einkorn, emmer, spelt), rug, havre, bygg, mais, ris, durra, hirse, teff.

Cerebrosider består av ceramid laget fra sfingosin og meget langkjedete  fettsyrer, C24:0 fettsyrene  lignocerinsyre, hydroksylignocerinsyre, hvor det er hektet på et monosakkarid bundet i β-glykosidbinding til karbonatom C1. Hvis monosakkaridet er galaktose kalles de galaktocerebrosider, med glukose glukocerebrosider. Er sukkeret N-acetyl-galaktosamin kalles de globosider som også kan inneholde disakkarider, trisakkarider eller tetrasakkarider.  

Cerrado - Syd-amerikansk savanne med enkelttrær bl.a. Jacaranda, brasilseder, kaktus og Aloe. Savanne og busklandskap i SØ-Brasil, og som inneholder mange endemiske planter og dyr. 

Chalazogami (gr. chalaza - hagl; gamos - bryllup) - En befruktning hvor pollenslangen kommer inn i kimsekken via chalaza istedet for igjennom mikropylen.

Chaparral (sp. chaparro - lav trevegetasjon) - Eviggrønn, tornaktig, ofte ugjennomtrengelig og aromatisk luktende buskvegetasjon i områder med tørre og varme somre og milde og fuktige vintre f.eks. som i Middelhavsområde og i California. Kalles også maquis.

Chaperoner - Foldaser. En gruppe proteiner som deltar i folding, organisering, pakking  og sammenkobling av andre proteiner. Deltar i aggregering og folding av proteiner som skal bygges opp, eller i degradering av proteiner som skal brytes ned.

Chargaffs regler - To kvantitative regler som angir basesammensetningen i dobbelttrådet DNA. Mengden [Adenin]=[Thymin] og [Guanin]=[Cytosin]. Hakeparentesene angir konsentrasjon. F.eks. vil metyl-cytosin høre sammen med cytosin. Ut fra dette kan man lage følgende regler: [A]/[T]=[G]/[C]=1;

Ferskvannsgrønnalger i gruppen kransalger, tilhørende divisjonen Charophyta, orden Charales og som inneholder kalsiumkarbonat i celleveggene. Vokser i kalkrike tjern og sjøer med rent vann (charasjøer, kransalgesjøer). Charofytter Inneholder klorofyll a og b og stivelse som opplagsnæring, har cellulose i celleveggene, og er i slekt med landplantene. Slekter Chara, Nitella, Tolypella,

Chasmofytt (gr. chasma - åpning; phyton - plante) - Planter som vokser i kløfter i stein.

Chasmogami (gr. chasma - åpning; gamos - ekteskap; åpent eksteskap) - Befruktning etter at blomsten er åpnet. Chasmogame blomster er åpne blomster med blottlagte pollenblad og fruktblad, og har et velutviklet skiltapparat med kronblad som lokker til seg pollinatorer som bidrar til krysspollinering. Motsatt av kleistogami ("lukket ekteskap")med lukkete blomster som gir selvpollinering

Chelat (gr. chele - klo) - Stabilt kompleks mellom metallion og et organisk molekyl kalt ligand eller chelat. Ligand og metallion deler elektronpar. Ringstruktur dannet ved reaksjon mellom to eller flere grupper på et ligand og et metall-ion.

Chiasma, fl.t. chiasmata (gr. chiasma - kryss) - X-formet konfigurasjon dannet av to homologe kromatider i et kromosom når de er bundet sammen under profase I i reduksjonsdelingen (meiosen). Punktet hvor ikke-søster kromatider på homologe kromosomer krysser hverandre under meiosen. Stedet på kormatidene hvor det skjer en overkrysning.

Chiralitet / kiralitet (gr. cheir - hånd) er en asymmetri anvendt innen kjemi på chirale (kirale) molekyler eller innen matematikk. Forskjellig fra achiralt (akiralt) som betyr ikke chiralt.  Speilbildene av to chirale molekyler blir ikke lik hverandre. En chiral er ikke likt sitt speilbilde.  Livets molekylære høyre hånd og venstre hånd. To hender er forskjellige, men allikevel like. Man klarer ikke å håndhilse med sin høyre hånd med en som håndhilser med sin venstre hånd. Andre eksempler er føtter, sko, og hansker. Enzymer og reseptorer skiller mellom forskjellige chirale molekyler. Det er bare L-aminosyrer som inngår i proteiner. Chiralitet er en del av stereokjemien

Chlamydia er Gram-negative bakterier og alle er obligate intracellulære parasitter. Chlamydia trachomatis kan ved kontaktsmitte gi den seksuelt overførbare kjønnssykdommen Chlamydia. Chlamydia trachomatis Kan også resultere i infeksiøs blindhet spredd via zoonose og fluer som oppsøker øynene som vektor. Chlamydia er en slekt med bakterier taksonomisk plassert i familie Chlamydiaceae, orden      Chlamydiales, klasse Chlamydiia, rekke Chlamydiota, domene bakterier (Bacteria). Chlamydia har slektskap med blågrønnbakterier Noen av artene er flyttet fra slekten Chlamydia til slekten Chlamydophila.

Chlorarachniophyta (gr. chloros - grønn; arachne - spindelvev; phyton - plante) - Algedivisjon med marine alger. Amøbeformet celle uten vegg som inneholder kloroplaster med klorofyll a og b. Kloroplasten er omgitt av fire membraner som indikerer sekundær endosymbiose. Periplasmarommet inneholder en nukleomorf.

Choanoflagellater også kalt krageflagellater omfatter ca. 600 arter i rekke Choanoflagellata, en type encellete zooflagellater med en krage,  frittlevende eller fastsittende kolonier i fersk- eller saltvann. Alle med en apikal flagell.

Chromista (gr. chroma - farge) Det gule riket, fargeriket, polyfyletisk , og som omfatter protistalger og oomycter (eggsporealger, eggsporesopp,  Oophyceae) (foreslått av Cavalier-Smith 1981). Omfatter fototrofe, saprofytter, og encellete eller flercellete eukaryoter (Eukaryota). De kan ha kloroplast på innsiden av lumen av endoplasmatisk retikulum, altså ikke i cytosol som hos plantene. De kan ha stive ciliehår kalt mastigonemer ((gr. mastigos - pisk, svepe; nema – tråd).

Chromophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og flercellete alger som har klorofyll c. De formene som har flageller har en flimmerflagell med mastigonemer som er rettet forover og en glatt flagell som de sleper etter seg (heterokonte flageller). Har klorofyll a og c og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring som beta-1,3-glukaner (chrysolaminarin, laminarin).

Chrysophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og kolonialger, ca. 1200 arter som har kloroplaster med klorofyll c. Omfatter bl.a. gullalger / gulbrunalger (Chrysophyceae), synurider (Synurophyceae),  gulgrønnalger (Xanthophyceae),  Tribophyceae, Eustigmatophyceae, Raphidophyceae, diatoméer (Bacillariophyceae) og svepeflagellater (Prymnesiophycae). Gyldne olivengrønne med klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll. Opplagsnæring som laminarin (polymer av beta-1,3-glukose). En eller to heterokonte flageller. Cellevegg av pektin med kiselmateriale. Vanligst i ferskvann.

Ciliater (Ciliophora) eller flimmerdyr (infusjonsdyr, infusorier) er en dyrerekke med encellete dyr, ofte i næringsrikt vann, og som beveger seg via cilier.  

Cilium fl.t. cilia eller cilier - Kort hårlignende struktur samlet i stort antall i rekker og som finnes på celler til encellete akvatiske organismer. Cilier er kortere enn flageller.

Cirkadiske rytmer (l. cirka - omtrent; dies - dag, gr. rhytmos - tidsmål, takt) - Endogene rytmer (oscillasjoner, svingninger) som cirka følger 24-timers syklus. Rytmen vil fortsette i kontinuerlig lys eller i kontinuerlig mørke men følger ikke naturlig 24-timers syklus uten å bli stilt av en zeitgeber .  Rytmene styres av en indre biologisk klokke (biologisk oscillator) som stilles og synkroniseres av skumrings- og demringslys. Cirkadiske rytmer gir organismene en aktivitetstilpasning til en dag-natt-syklus med variasjoner i lysintensitet og temperatur. Rytmene styres av en transkripsjons-translasjonsløkke med tilbakekobling. Klokken påvirkes ikke av temperaturen styrt via en temperaturkompensering.

Cirkumnutasjon (l. circum - omkring; nutare - nikke, svaie, svinge) - Nutasjon. Kretsende, roterende bevegelser av skuddspissen eller andre planteorganer omkring organaksen. Vanlig hos klatrende planter.

Cirrus (fl.t. cirri) (l. cirrus - krølle) - Spiralformet konisk struktur. Brukt om en masse av sporer eller cilier e.g. hos ciliater.

Innrullet hannlig kopuleringsorgan hos invertebrater e.g. flatormer, cirrussekk med sædvæske.

Hår på hest eller hund som er lenger og grovere enn de andre

Cirrus en type skyer, cirrussky (fjærsky).

cis-aktiv - DNA-reguleringsekvens (enhancer, promoter eller operator) som kan kontrollere et gen bare på samme kromosom. Se også trans-aktiv.

Cis-genetikk vil si overføring av gener ved hjelp av molekylærbiologiske metoder mellom planter som også kan bli krysset seksuelt med hverandre.

Cis-trans isomeri - Hvis karbonatomene i en karbon-karbon dobbeltbinding (R1R2C=CR3R4) er festet til forskjellige kjemiske grupper kan disse finnes som cis-trans stereoisomere cis- konfigurasjon har grupper på samme side, trans- konfigurasjon på motsatt side.

Cisterne (l. cisterne - reservoir) - I celler flate eller sekklignende rom mellom membranene til endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet.

Cistron - En genetisk enhet, eet gen,  som koder for en enkelt polypeptidkjede. mRNA hos eukaryoter er vanligvis monocistronisk, koder for bare ett protein, men hos prokaryoter er mRNA ofte polycistronisk, det vil si kan kode for flere proteiner samtidig. 

Slekten Citrus er eviggrønne trær i familien Rutefamilien/Appelsinfamilien (Rutaceae) og lønneordenen (Sapindales) som vokser i tropiske og subtropiske områder, og  omfatter bl.a. appelsiner, klementiner, sitroner, lime og grapefukt. Det er mange hybrider og kultivarer, noe som gir en vanskelig taksonomi og artsbestemmelse. Hybridene er sterile og må formes via poding på grunnstammer.

Clatrin  eller klatrin er et protein som fungerer som et avstivningskjelett på den indre overflaten av cellemembranene og dekker overflaten til hinneporer (coated pits) og hinnevesikler (coated vesicles). Hinneporer er en innbuktning av plasmamembran. Klatriner deltar i vesikkeltransport, vesikler fra trans-Golgi til endosomer, klatrinstyrt i reseptorstyrt endocytose.

Clostridia - Clostridier. Bakterier som tilhører bakterieslekten Clostridium som er sporedannende og lager endosporer, er Gram-positive, har lavt innhold av guanin og cytosin i nukleinsyrene og vokser anaerobt i anoksiske lommer i jordsmonnet hvor de som saprofytter spiller en viktig rolle i nedbrytning av organisk materiale. De anoksiske lommene kan være skapt av andre organismer som bruker opp oksygen i sin metabolisme av organiske stoffer. Noen av artene lever i tarmsystemet hos dyr, og kan spres videre via avføring og forurenset vann. Noen Clostridier er opportunister og kan komme inn i en organisme via sår i huden.

Clostridium er en slekt med Gram-negative obligat anaerobe sporeproduserende bakterier, ca. 160 arter. Slekten Clostrium er taksonomisk plassert i familien Lachnospiraceae, orden Eubacteriales, klasse clostridier (Clostridia), rekke Bacillota, domen bakterier (Bacteria). Clostrium finnes i jordsmonn og i fordøyelsessystemet hos dyr og mennesker. Clostridium botulinum produserer botulinumtoksin og gir botulisme. Clostridium perfringens gGir matforgiftninger. Clostridium tetani gir stivkrampe/tatanus)

CO2-kompensasjonspunkt - Den konsentrasjon av karbondioksid som blir igjen rundt en plante i lys i en lukket beholder når netto fotosyntesen blir like stor som respirasjonen. For C3- planter er CO2-kompensasjonspunktet ca. 30 - 50 ppm (=50 mmol CO2 mol-1). For C4-planter er kompensasjonspunktet ca. 0 - 5 ppm CO2. Forskjellen i CO2-kompensasjonspunkt skyldes fotorespirasjon hos C3-planter og tilsynelatende ikke fotorespirasjon hos C4-planter som skyldes det effektive enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. CO2-kompensasjonspunktet blir hos CAM-planter ca. 5 ppm (NB i mørke). Må ikke forveksles med lyskompensasjonspunkt.

CoA - Coenzym A. Består av b-merkaptoetylamin/pantotensyre/ADP-kompleks. Inngår i acetyl-CoA som en energirik thioester.

Coccolitter (fr. cocon - skall; gr. lithos - stein) - Krystaller av kalsiumkarbonat hos encellete alger, kalkflagellater (coccolithoforider) bl.a. i klassen svepeflagelleter (Prymnesiophyceae). Krystallene skilles ut og dekker overflaten på algene.

Coenoarter (gr. koinos - sammen) - En gruppe av arter som henger sammen ved at de kan danne fertile hybrider med hverandre.

Coenobium (gr. koinos - sammen; bios - liv) - En velordnet koloni av algeceller i en enhet f.eks. Volvox.

Coenocyt (gr. koinos - sammen; kytos - hule) - Flerkjernet celle. Flerkjernet masse av protoplasma som blir dannet ved gjentatte delinger av cellekjernen, men ikke av cytoplasma f.eks. hos slimsoppen Plasmodium, Syncytium og grønnalgen Protosiphon. Se syncytium.

Colchicin er et alkaloid isolert fra tidløs eller høstkrokus (Colchicum autumnale). Den kjemiske strukturen består av to syvringer og blir laget fra aminosyrene fenylalanin og tyrosin. O-metylering via metyldonoren S-adenosylmethionin.

Første gang isolert i 1820 av de franske kjemikerne PS Pelletier og JB Caventou.Colchicin blokkerer polymerisering av mikrotubuli og hører med til en av spindelgiftene eller mitosegiftene. Celledelingen blir hemmet. Colchicin blir brukt til å lage polyploidi i plantecellekulturer.

Conway mikrodiffusjonsapparat - Brukes til å analysere gassene karbondioksid og ammoniakk. Består av en gasstett glass petriskål med et sentralt rom som inneholder prøven og et ytre rom som inneholder en løsning som kan fange opp gassen som diffunderer ut fra prøveløsningen ved tilsetting av et egnet reagens.

Den engelske matematikeren John Horton Conway utforsket simulering av en populasjon med celler og dens utvikling over tid, kalt Conways game of life, men er verken et spill eller liv, men simulerer prinsipper for utvikling av liv og er et eksempel på selvorganisering. hvor i utgangspunktet enkle tilfeldige tilstander over tid kan utvikle komplekse mønstre, en form for kooperativitet. Cellene i form av ruter starter å formere seg og danner bevegelige mønstre som minner om hjerteslag og maneter som formerer seg. 

Cordaiter - Utdødde høye bartrær fra Karbon-Perm-tiden med sekundær tykkelsesvekst og monopodial stamme. Rakleformede spiralstilte pollenblad med pollensekker og sterile bracter. Spiralstilte hunnblomster med frøemner på stilk med sterile bracter ved basis plassert i rakleform. Stort pollenkorn med luftsekker.

Et metabolsk samvirke og biokjemisk omsetningssyklus  hvor glykogen i muskler sblir nedbrutt til melkesyre (laktat) i glykolysen for raskt å kunne frigi kjemisk energi (ATP) til muskelarbeid. Laktat som blir dannet ved for liten oksygentilførsel (hypoksis) fraktes via blodet til lever hvor laktat blir omdannet til glukose i en ATP-avhengig reaksjon  (glukoneogenese). Glukose dannet i lever blir fraktet via blodet tilbake til musklene hvor det kan brukes som energikilde eller lagres i form av glykogen. Corisyklus har en lignende funksjon som glukose-alaninsyklus

Corolla (l. cornea - krone) - Samlenavn på kronbladene i en blomst.

Coronavirus er et enkelttrådet positiv sens RNA virus, et virus (virion)  i familie Coronaviridae, orden Nidovirales.  Den ytre overflaten av viruset minner om en corona eller halo rundt Sola, hvor det stikker ut pinneformete proteinutvekster, peplomere, som fester viruset til overflaten av celler. Viruset fester seg i de øvre luftveiene og gir forkjølelse eller lungebetennelse, samt fester seg i magetarmkanal og urinveier. Viruset angriper fugl og pattedyr. Opphav til SARS (alvorlig akutt respiratorisk syndrom, Severe Acute Respiratory Syndrome), SARS CoV 2002) og MERS (Middle East  Respiratory syndrom coronavirus, MERS-CoV, 2012). MERS (Midt-Østen respiratoris syndrom coronavirus) en zoonose (zoonosis, gr. zoon - dyr; nosos - sykdom, sykdom overført (transmittert)  fra dyr til menneske) med mulig opprinnelse fra kamel/dromedar og flaggermus.

Cortex (l. cortex - bark) - Det ytre laget av en struktur. Det ytre i motsetning til det indre på et organ. Korteks (cortex) er den ytre del og marg (medulla) er den indre del. Det primære grunnvevet som danner cortex i stengel (stengelbark) og rot (rotbark) avgrenset av epidermis på utsiden og sentralsylinderen med ledningsvev på innsiden. Cortex i planter er primærvev (primært cellevev) med parenkym som er plassert mellom epidermis og ledningsvev.

Bark på trær.

Det ytre laget på hjernen, hjernebark (cortex), også kalt «grå substans»

Cottonblue - Anilinblått løst i melkesyre. Sopphyfer og utvekster på soppsporer som farges blågrønne av Cottonblue kalles cyanofile.

Coulombs lov - En lov som uttrykker den elektrostatiske kraften mellom to punktladninger, og er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem. Etter den franske fysikeren Charles-Augustine de Coulomb (1736-1806). Coulombkrefter mellom ladninger. 

Coumariner - Koumariner. En gruppe umettede laktoner. Finnes spesielt mye i gras og gir lukten av høy. Hydrolsylgruppene på ringen kan være metylert. Vanlige koumariner er 7-o-glykosyl-umbelliferon, aesculin, cichoriin, scopolin og fraxin. Coumariner lages fra aminosyren fenylalanin via cinnamat og p-coumarat. Det finnes også furanokoumariner og pyranokoumariner.

Crassula (l. crassus - tykk) - 1) Listeformede veggfortykkelser i trakeider hos Gymnospermer. Også kalt Sanio-striper. 2) Art i bergknappfamilien. Crassulametabolisme se CAM-metabolisme.

CRISPR (klynger med regulært spredte korte palindromrepetisjoner, «Clustered Regularly Interspaced  Short Palindromic Repeats») blir brukt i bakterier til å lage en molekylær hukommelse om tidligere virusangrep. CRSPR-Cas9 hvor Cas9 (CRISPR assosiert protein) er et protein og RNA-styrt DNA-endonuklease som kan lage kutt og kløyve fremmed DNA. CRISPR-Cas9 er en del av det adaptive (tilpassete) immunsystemet hos bakterien Streptococcus pyogenes.    Opprinnelig funksjon er en del av immunsystemet i bakterier, men etter oppdagelsen har blitt utviklet til en molekylærbiologisk metode til å foreta endringer i et genom på spesifikke forhåndsvalgte steder i nukleinsyresekvensen (geneditering). En form for styrt "gensaks" som kan editere i genomet. 

Crista fl. cristae (l. crista - topp, kam, hjelm) - I mitokondrier innfolding av den indre mitokondriemembranen slik at den danner en serie hyller, finger og platelignende utvekster på den indre mitokondriemembranen. Inneholder elektrontransportkjeden.

Crustacyanin (l. crusta – skall; gr. kyanos – blå)  er et proteinpigment som gir blågrå kroppsfarge på den ytre kalsifiserte delen av eksoskjelettet hos krepsdyr (Crustacea) blant annet hummer (Homarus gammarus), reker, og krabber. Formen β-crustacyanin inneholder to molekyler med xantofyllet astaxanthin som kromofore grupper bundet til et protein i familien lipokaliner.

Cryptomonader (gr. kryptos - skjult; monas - primitiv organismeenhet) - Encellete algeflagellater, kryptomonader i klassen Cryptophyceae i avdelingen Cryptophyta. Kryptofytter. Finnes i både saltvann og ferskvann. Har klorofyll a og c og fykobiliproteiner i thylakoidmembraner i en eller to kloroplaster. Fykobiliproteinene er ikke i fykobilisomer som hos blågrønnbakteriene og rødalgene. Det finnes enten bare fykocyanin eller bare fykoerythrin, aldri allofykocyanin. Det finnes også ikke-fotosyntetiserende former. Cellen er dekket av en periplast (gr. peri - omkring; plastos - forme, danne) med proteinplater i kontakt med cellemembranen.

Cucurbita er en slekt i gresskarfamilien (Cucurbitacae), orden Cucurbitales, klad rosider. Cucurbita pepo L. er domestisert og har en rekke kultivarer og former. Omfatter både  squash og zucchini. Andre arter i gresskarfamilien er kalabas (Lagenaria siceraria), agurk (Cucumis sativus), bittermelon (Momordica),  og vannmelon (Citrullus lanatus). De fleste er ettårige klatreplanter med klatretråd, ofte store gule enkjønnete blomster med hannblomster og hunnblomster (med undersittende fruktknute) på forskjellige planter (dioik) eller på samme plante (monoik). Frukten er et modifisert bær.

Cucurbitaciner - Tetrasykliske triterpenoider med bitter smak som er vanlig i gresskarfamilien (Cucurbitaceae), men kan også finnes hos arter i andre plantefamilier.  Omfatter ca. 20 forskjellige bitterstoffer med steroidstruktur, cucurbitacin A, B, C. D, ..., bundet til sukker som glykosider. 

Curcumin - Gulfarget diarylheptanoid. Virker fotodynamisk.Et gult fargestoff (E-100) i rotstokken til Curcuma longa i ingefærfamilien og som benyttes i krydder  for eksempel karry og gurkemeie. Curcumin kan virke som en antioksidant, men tas i liten grad opp  via mage-tarmsystemet i menneskekroppen Biosyntesen skjer ved at 2 molekyler cinnamat som lages fra aminosyren fenylalanin reagerer med malonyl-CoA. Curcumin i  reaksjon med bor danner rosocyanin som kan brukes spektrofotometrisk til å bestemme innhold av bor i forskjellig biologisk materiale.

Curie - Gammel enhet for måling av radioaktivitet. 1 curie (Ci) er lik 3.7×1010 desintegrasjoner per sekund (bequerel). En bequerel er 1 desintegrasjon per sekund.

Cyanamidprosessen (kalisiumcyanamidsyntesen) brukt produksjon av kalsiumcyanamid anvendt i gjødselindustrien ble funnet opp av de tyske kjemikerne Adolph Frank (1834-1916) og Nikodem Caro (1871-1935), også kalt Frank-Caro-prosessen for industriell nitrogenfiksering fra 1899.

Cyanid-resistent respirasjon - Cyanidtolerant respirasjon. Cytokrom c oksidase (kompleks IV) i respirasjonskjeden hemmes av giftstoffene cyanid (CN-), karbonmonooksid (CO) og azid (NH3-). Plantene tåler imidlertid disse giftene fordi de har en alternativ cyanidresistent oksidase. Denne alternative oksidasen ser bl.a. ut til å fungere som varmeprodusent ved varmeutvikling (termogenese) i visse typer blomster, indusert av salicylsyre.

Cyanofycin - En polymér av aminosyrene asparaginsyre og arginin i blågrønnbakterier med funksjon energi- og nitrogenreserve. Arginin kan omdannes til ATP og ornithin katalysert av enzymet arginin dihydrolase.

Cyanogene glykosider finnes i mer enn 2600 plantearter fordelt på 550 slekter og 130 familier. Cyanogene glykosider er hydroksynitriler som lages fra aminosyrer og forekommer som glykosider i vakuolene. Enzymer i cytoplasma (beta-glukosidase, hydroksynitrillyase) kan spalte de cyanogene glykosidene og frigi giftig cyanid når plantevevet skades.

Cyatium (gr. kyathos - kopp) - Kyatium. Koppformet involuker (l. involucrum - dekke) med atskilte blomster bestående av pollenblad og stilket gynøsium karakteristisk for blomsterstanden i vortemelkfamilien.

Cycadofytter - Cycadophyta. Konglepalmer. Gymnospermer som hadde størst utbredelse i Jura-tiden. Inneholder bl.a. slektene Cycas, Zamia, Macrozamia. Skiller seg fra de andre gymnospermene ved å ha finnete blad og være tokjønnete (dioike).

Cyclitol - Inositoler. Syklitol. Sykloheksanderivater med flere hydroksylgrupper. F.eks. myo-inositol som heksafosforsyreester (fytinsyre, fytat), pinitol, quebrachitol, og quercitol.

Cyclophilin - Protein som kan binde seg til immunundertrykkende cyclosporin A og hemmer derved Ca2+-avhengig fosfoproteinfosfatase kalt calcineurin. Cyclophilin inneholder peptidyl-prolyl cis-trans isomerase som deltar i folding av proteiner. Cyclophilin finnes også i planter bl.a. i lukkecellene.

Cykliner - Proteiner som lages og nedbrytes på spesielle stadier i cellesyklus hos eukaryoter. Cellesyklus styres også av cyklinavhengige kinaser.

Cymøs - Forgreining som oppstår ved at et sideskudd overtar hovedskuddets rolle. Jfr. racemøs.

Cypheller (gr. kyphella – hull i øret), kyfeller, er små hull og hulrom på undersiden av lav, på utsiden melaktig av bark (cortex) som inneholder barkceller.

Cyste (gr. kystis - blære) - Innkapslet hvilestadium hos en organisme.

Cystide (gr. kystis - blære) - Flat hårlignende celle i hymeniet hos sopp (basidiomyceter).

Cystolitt (gr. kystis - sekk; lithos - stein) - Klaseformet krystallstruktur av kalsiumkarbonat som finnes i spesielle celler (litocyster) eller trikomer. Utvekst fra celleveggen som innholder ofte store mengder kalsiumkarbonat, f.eks. blad fra hamp eller Ficus.

Cytogenetikk - Vitenskap som danner bro mellom cytologien (cellelæren) og genetikken. Baserer seg på mikroskopisk synlige kromosomer.

Cytokiner er et samlenavn for forskjellige typer proteiner utskilt av dyreceller og som deltar i kommunikasjon og samvirke mellom celler. Cytokiner kan virke på cellene som skiller dem ut (autokrint), på nærliggende celler (parakrint) eller jukstakrint eller via sirkulasjonssystemet påvirke andre celler i kroppen (endokrint). Cytokiner deltar i betennelsesprosesser enten ved å aktivere betennelse (inflammatorisk) eller hemme betennelse.

Cytokiner deltar i aktivering, formering og kommunikasjonssamvirke mellom celler i immunsystemet: T-celler, B-celler, makrofager, neutrofile, mastceller, eosinofile og basofile

Må ikke forveksles med cytokininer som er en gruppe plantehormoner planter.

Cytokinin (gr. kytos - hult kar; kinesis - bevegelse) - En gruppe plantehormoner som deltar i celledeling. Cytokininer er purinderivater, lages i rotmeristem og noe i skuddmeristem og i embryo i frø. Langdistansetransporteres i vedvev (xylem) fra rot til skudd. Påvirker celledeling og ekspansjon, stimulerer RNA- og proteinsyntese, induserer enzymer, forsinker proteindegradering og aldring, deltar i apikal dominans. Zeatin er et vanlig naturlig forekommende cytokinin. Kinetin (6-furfurylaminopurin) er et syntetisk cytokinin.

Cytokrom (gr. kytos - hult kar, beholder; chroma - farge, hudfarge) - fl.t. cytokromer er hemproteiner. Jernholdig og farget hem (haem) bundet til protein og som virker som elektrontransportør i fotosyntesen og cellulær respirasjon. Har et karakteristisk absorbsjonsspektrum. Jern finnes i redusert form (Fe2+) og oksidert form (Fe3+) og inngår i redoksreaksjoner i elektrontransportkjeder i mitokondrier og kloroplaster. Finnes i formene cytokrom a, b og c avhengig av absorbsjonsegenskapene..

Cytokrom oksidase - Det siste trinnet i elektrontransportkjeden i mitokondriene hvor elektroner overføres til oksygen. Enzymet inneholder tre kobberatomer og to hem-grupper. Enzymet hemmes av cyanid (CN-) og karbonmonoksid (CO). De fleste prokaryotene bruker ubikinol som elektrondonor istedet for cytokrom c.

Cytokrom P450  (CYP, CYP450, CYP450)  er en gruppe av enzymer i alle levende organismer (planter, sopp, protister, dyr, bakterier og arkebakterier). 

Cytokrom P450 er en stor superfamilie med enzymer som virker som monooksygenase og oksiderer umettede fettsyrer, steroider og fremmedstoffer. Noen deltar i biosyntese av steroidhormoner (kjønnshormoner) i gonadene. Noen virker i biosyntesen av indre signalstoffer (eikosanoider). Det er polymorfe former av CYP, noe som påvirker individuelt hvor effektivt legemidler blir omsatt og utskilt fra kroppen

 

Cytologi (gr. cyto - vedrørende celler; kytos - hult kar; logos - ord, læren om) - Studiet av cellens struktur, bygning og utvikling. Læren om cellene og deres struktur.

Cytonemer (gr. kytos – hul; nema – tråd) er fingerformete utvekster eller cytoplasmatiske tråder fra celler som danner cellebroer til andre celler og deltar i utveksling av signalproteiner og kobling mellom celler. Virker som en type filopodium (gr. philos – elske; pous – fot), en type pseudopodium. Cytonemer kan delta i dannelse av synapser mellom nerveceller, når dendrittceller i immunsystemet presenterer antigener, cellemigrasjon, kobling mellom celler, samt delta i notch-signalvei.

Cytoplasma (gr. kytos - hult kar; plasma - stoff) - Innholdet i celler som befinner seg innenfor cellemembranen,  unntatt cellekjernen hoe eukaryoter som danner et eget karyoplasma. Celleinnholdet omkring cellekjernen.  Vandig gjennomsiktig, viskøs substans som inneholder celleorganeller , submikroskopiske membraner og partikler og uorganiske- og organiske stoffer. Cytosol er vannfasen i cytoplasma.

Cytoplasmastrømning - Cytoplasma strømmer rundt i cellen drevet av aktin og myosin. Aktinfilementer ligger i lengderetningen og mellom disse ligger myosinfilamenter og ved sammentrekning av disse kal filamentene skli langs hverandre. Energien til strømningen kommer fra hydrolyse av ATP.

Cytoplasmatisk arv - Ikke-Mendelsk ekstrakromosomal arv som skyldes genomet i organeller i cytoplasma (kloroplaster, mitokondrier). Siden organellene vanligvis følger moren kalles dette også maternal arv. Hvite og grønne flekker på blad av Pelargonium og Mirabilis skyldes cytoplasmatisk arv. Det finnes eksempel på paternal nedarving hos treet Sequoia sempervirens.

Cytoplasmatisk hannsterilitet - Sterilitet som skyldes at arret aborteres eller pollen hindres i å utvikles. Nedarves av moren via mitokondriene på ikke-Mendelsk måte. Utviklingen av planten er normal bortsett fra at utviklingen av de hannlige reproduktive delene blokkeres og det lages ikke levedyktig pollen. Viktig i planteforedling av hybrider ved å lage sterile linjer.

Cytosin - Et pyrimidin. En av de fire basene i nukleinsyrene DNA og RNA.

Cytoskjelett - Nettverk av protein (mikrofilamenter og mikrotubuli) i cellens cytoplasma hos eukaryoter. Opprettholder formen og organiseringen av cellen, fester og flytter organeller, og deltar i forflytning av kromosomer. Navnet skjelett er litt uheldig fordi det indikerer en fast rigid struktur, mens cytoskjelettet derimot er meget dynamisk med kontinuerlig opp- og nedbygging. Cytoskjelettet består av mikrotubuli laget av det globulære proteinet tubulin og lange trådformede mikrofilamenter laget av aktin. Mikrofilamentene i bunter kontrollerer cytoplasmastrømningen i cellen.

Den vannholdige løsning innenfor cellemembranen i celler, og omfatter ikke celleorganeller og membrannettverk. Den vannholdige delen av cytoplasma. Cytosol danner et væskematriks rundt celleorganellene, og er væskefasen i cytoplasma i celler Cytosol inneholder vannløselige ioner, biomolekyler (karbohydrater, aminosyrer, organiske syrer),  og makromolekyler (proteiner). Mesteparten av cytosol består av vann. I cytosol kan det være konsentrasjonsgradienter.

(cyto - celle; stoma - munn). Cellemunn. Spalte eller hulrom dannet ved innvaginering av overflaten som deltar i fagocytose hos ciliater, euglenoider og andre excavater. Cytostom er understøttet av mikrotubuli og tilknyttet et svelg. Fødematerialet blir samlet i vakuoler.

Uorganisk karbon oppkonsentreringsmekanismer (UCO). Mekanismer for oppkonsentrering av uorganisk karbon (UCO) har til oppgave å øke konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) ved det aktive sete på CO2-assimilerende enzymet rubisko (ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase oksygenase) .  Rubisko har lav affinitet for CO2 (høy Km-verdi) slik at høyere konsentrasjon gir høyere aktivitet, dessuten virker CO2 som en aktivator for rubisko (rubisko aktivase).  UCO  finnes hos de fleste alger og neddykkete vannplanter, moser, karsporeplanter og hos C4-planter og CAM-planter, samt hos alle blågrønnbakteriene.