Campbell-Stokes solskinnsmåler

Solskinnsmåler hvor solskinn fokusert gjennom en kompakt glasskule svir merke i en papirsstrimmel, og måler derved antall timer solskinn per døgn. Brukt innen økologi og meteorologi.

John Francis Campbell laget I 1853 en solskinnsmåler (termograf, heliograf) basert på en glasskule som brant et spor i en trebolle hvis det var klart solskinn. Sir George Gabriel Stokes forbedret kontruksjonen ved å plassere glasskulen i en metallbeholder,  med en slisse for en kartongstrimmel som solstrålingen brenner et hull i. Glasskulen, ca. 10 cm i diameter, fokuserer solstrålingen på kartongstrimmelen bak kulen. En ulempe er at hvis Solen står lavt på himmelen så gir den ikke nok energi til å svi papirstrimmelen.

Solskinnsmåler

Campbell-Stokes solskinnsmåler (R Fuess-Berlin-Steglitz) brukt på feltkurs i planteøkofysiologi ved Botanisk laboratorium, UiO.

Solskinnsmåler

Campbell-Stokes solskinnsmåler

Solskinnsmåler

Solskinnsmåler (Wilh. Lambrecht, Göttingen) brukt ved Botanisk laboratorium, UiO.

Solskinnsmåler

Solskinnsmåler (Wilh. Lambrecht, Göttingen) brukt ved Botanisk laboratorium, UiO.

Tilbake til hovedsiden

 

Publisert 22. juli 2016 11:14 - Sist endret 13. sep. 2018 14:20