John Francis Campbell laget I 1853 en solskinnsmåler (termograf, heliograf) basert på en glasskule som brant et spor i en trebolle hvis det var klart solskinn. Sir George Gabriel Stokes forbedret kontruksjonen ved å plassere glasskulen i en metallbeholder, med en slisse for en kartongstrimmel som solstrålingen brenner et hull i. Glasskulen, ca. 10 cm i diameter, fokuserer solstrålingen på kartongstrimmelen bak kulen. En ulempe er at hvis Solen står lavt på himmelen så gir den ikke nok energi til å svi papirstrimmelen.
Campbell-Stokes solskinnsmåler (R Fuess-Berlin-Steglitz) brukt på feltkurs i planteøkofysiologi ved Botanisk laboratorium, UiO.
Campbell-Stokes solskinnsmåler
Solskinnsmåler (Wilh. Lambrecht, Göttingen) brukt ved Botanisk laboratorium, UiO.
Solskinnsmåler (Wilh. Lambrecht, Göttingen) brukt ved Botanisk laboratorium, UiO.