Coriolis effekt

Coriolis effekt - Coriolis kraft. Ved bevaring av vinkelmomentet ved jordrotasjonen vil objekter beveges mot høyre på den nordlige halvkule (sett fra nordpolen) og til venstre på den sydlige (sett fra sydpolen). Bevegelsen av luft- og vannmasser vil påvirkes av jordrotasjonen. Jorda roterer fra vest mot øst og vil dra med luft og vann i bevegelsesretningen. Jorda har en hellingsakse på 23.5o og halvparten av den roterende jorda vil alltid være i skyggen når den går i bane rundt sola. Ved vår- og høstjevndøgn når sola står rett over ekvator vil lufta oppvarmes, stige, for deretter å bli avkjølt. Siden det stadig stiger varm luft ved ekvator blir den avkjølte lufta presset nord og sydover og faller ned igjen ved høytrykksbeltene ca. 30o nord og syd for ekvator (Hadley celle). Denne strøm av stigende og synkende luft ved ekvator kalles Hadley celle. Lenger nord kalles tilsvarende stigende og synkende luftstrømmer for Ferrelcelle (etter oppdagerene), og ved polene, polarcelle. Ved sommersolverv vil sola stå rett over Krepsens vendekrets på den nordlige halvkule, og ved vintersolverv rett over Steinbukkens vendekrets på den sydlige halvkule. Denne oscillasjonen vil forflytte Hadleycellene gjennom året nord- og sydover fra ekvator. Kald luft som faller ned vil bevege seg mot ekvator ved jordoverflaten og pga. av Colrioliseffekten blir dreid mot vest. På den nordlige halvkule gir dette nordøstpassatvind og sydøstpassatvind på den sydlige halvkule. Der hvor passatvindende møtes ved den ekvatoriale lavtrykksrennen (intertropisk konvergenssone) blir det skyer og regn. Den intertropiske konvergenssonen vil flytte seg nordover vekk fra ekvator om sommeren på den nordlige halvkule, og tilsvarende sydover når vi har vinter på den nordlige halvkule. Denne forflytningen gi henholdsvis tørketid og regntid i tropene. Siden det er en tidsforsinkelse ved oppvarming og avkjøling beveger ikke konvergenssonen seg så langt nord og syd som sola (det er jorda som beveger seg, men det ser ut som sola flytter seg). Nord for nørdøstpassaten har vi vestavindbeltet. Overflatevannet i havene blir satt i bevegelse av vind og Corioliseffekten. På grunn av kontinentene presses oppvarmet vann fra ekvator nord og sydover. Corioliseffekten vil bøye gyroer med vann med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sydlige. I seilskutetiden når man skulle seile fra Europa til Amerika seilte man syd til Kanariøyene og bruke nordøstpassaten østover. Tilbake brukte man vestavindbeltet.

Publisert 4. feb. 2011 10:13