D

Dagnøytral plante - En plante som ikke er avhengig av en spesiell daglengde (nattlengde) for å blomstre.

Dalton - Se atomær masseenhet.

Damping off (eng.) - Kollaps og død av frøplanter under fuktige betingelser før eller like etter at de kommer opp av jorda. Skyldes sopp fra bl.a. slektene Pythium og Rhizoctonia.

Debye-Hueckel teori - Teori som gir sammenhengen mellom aktivitetskoeffisienten til ioner i løsning og elektrostatiske virkninger mellom ioner og diameteren til vannkappene rundt ionene.

Defensiner - Peptider rike på aminosyren cystein og som gir antimikrobiell effekt. Defensiner fra frø kalles gamma-thioniner og består av 40 - 60 aminosyrer. Defensiner kan være protease inhibitorer.

Dehiscent (l. dehiscere - gape) - Oppsprekking av frukt, sporangier (sporehus) eller pollenknapper. Motsatt av indehiscent som ikke sprekker opp.

Dehydrering - Tørking. Fjerning av vann.

Dehydriner - Proteiner som bl.a. dannes i et seint stadium under embryoutviklingen (LEA-proteiner "late embryogenigenesis-abundant"). Virker som intracellulær stabilisator i planten ved tørke, lav temperatur og høyt saltinnhold i jorda.

Deinokokker - Bakterier hvorav de fleste er farget av karotenoider. Mange er tolerante mot UV og stråling fra radioaktive isotoper. Noen er termofile f.eks. Thermus aquaticus hvor man har isolert det varmestabile enzymet Taq DNA polymerase som brukes i polymerasekjedereaksjon (PCR). Omfatter slektene Thermus (termofile og kjemoorganotrofe) og Deinococcus. Deinococcus radiodurans er meget stråletolerant, har et velutviklet apparat for reparasjon av DNA-skader og kan overleve stråledoser på 30.000 Gy (Gray, 1Gy=100 rad). Mennesker drepes av 5 Gy.

Dekkskjell - Støtteblad i en blomst. F.eks. dekkskjell i en kongle.

Dekstriner - En blanding av polysakkarider som resultat av delvis hydrolyse av stivelse. Industrielle produkter fra stivelse er maltdekstriner, glukosesirup og fruktosesirup.

Dekussat (l. decussare - kryss) - Korsvis motsatte blad som står 90o forflyttet i forhold til neste par blad.

Delesjon (l. deletio - tilintetgjøre, ødelegge) - Kromosommutasjon der bruddstykker på minst ett basepar mistes fra kromosomet.

Delta -aminolevulinsyre (ALA) - 5- aminolevulinsyre. Et viktig intermediat i biosyntesen av porfyrin. To molekyler med delta-aminolevulinsyre kondenseres og gir pyrrol porfobilinogen. ALA lages fra glutaminsyre i en C5-biosyntesevei.

Delta 13C - δ-13C-forholdet mellom karbonisotopene 13C og 12C i organiske stoffer kan undersøkes ved at det organiske materiale omdannes til karbondioksid og analyseres i et massespektrometer. Forholdet R=13CO2/12CO2 i organiske stoffer blir ca. 0.0112 og varierer bare i siste siffer. En mer velegnet uttrykksform er δ-13C-forholdet angitt i ‰ (promille) hvor man sammenligner isotopforholdet med en referanse, opprinnelig fossilt blekksprutskall (PDB, Belemnitter).

Demografi (gr. demos - folk; graphein - å tegne) - Egenskapene ved vekst og aldring av en populasjon.

Denaturering - Tap av den opprinnelige form (konfigurasjon) av et protein eller nukleinsyre som resultat av varme, ekstrem pH, høy saltholdighet. Reversibel eller ikke-reversibel endring av proteiners naturlige tertiærstruktur. Denaturering kan også skje ved brudd av hydrogenbindingene mellom nukleotidene som danner en DNA dobbeltheliks og derved får man to enkelttrådete molekyler. Protein kan denatureres av varme; høy eller lav pH; høye saltkonsentrasjoner f.eks. av ammoniumsulfat; kjemisk denaturerende stoffer f.eks. urea og guanidiniumklorid; og organiske løsemidler f.eks. iskald aceton som brukes til å lage acetonpulver.

Dendrokronologi (gr. dendron - tre; chronos - tid; logos - læren om) - Bestemme alder på trær ut fra antall årringer. I områder med årstidssyklus sommer og vinter vil cellene i xylemet om våren ha større diameter og tynnere vegg enn om høsten hvor veggen er tykkere og cellediameteren er mindre. Dette viser seg som årringer. Bredden på årringene sier noe om vekstforhold og klima (årringfenometri).

Dendrologi (gr. dendron - tre; logos - læren om) - Trelære.

Denitrifikasjon - Dissimilatorisk nitrat reduksjon i terrestriske og marine økosystemer. Mikrobiell reduksjon av nitrat som kan gi gassene NO (nitrogenmonoksid), N2O (lystgass) eller N2. F.eks. vil Thiobacillus dentrificans redusere nitrat til nitrogen (N2) som går tilbake til atmosfæren. Selv om assimilatorisk og dissimilatorisk nitratreduksjon bruker samme enzymnavn på reaksjonstrinnene er det helt forskjellige enzymsystemer. Nitrat omdannes til nitritt katalysert av enzymet nitrat reduktase i bakteriene, og nitrat virker som elektronakseptor istedet for oksygen. Hva som er elektrondonor varierer, men kan det kan f.eks. være hydrogen. Nitritt gir videre nitrogenmonooksid (NO) katalysert av nitritt reduktase. En dinitrogenoksidreduktase (NOS) omdanner lystgass til nitrogen.

Deoksy-xylosefosfat biosyntesevei (DOXP) - Metabolismevei hos noen alger og planter hvor isoprenoider lages på en alternativ måte til mevalonsyrebiosyntesevei. Karotenoider i kloroplasten lages via DOXP. Første trinn i biosynteseveien er glyceraldehyd-3-fosfat som sammen med pyruvat danner 1-deoksy-D-xylose-5-fosfat (DOXP) katalysert av DOXP syntase. DOXP omdannes videre til 2-metyl-D-erythritol-4-fosfat katalysert av DOXP reduktoisomerase.

Deoksyribose (l. deoxy - tap av oksygen; ribose - en pentose sukker) - Et 5-karbonsukker som er en del av DNA.

Depsider - Estere av aromatiske hydroksyrer. F.eks. kaffeinsyre i esterbinding med alifatiske hydroksysyrer eller klorogensyre som er en ester mellom kaffeinsyre og quininsyre.

Desinfisere - Uskadeliggjøre eller fjerne og drepe bakterier ved mildere midler enn sterilisering. Desinfiseringmidler er 70% etanol eller isopropanol, klorgass, ozon, hydrogenperoksid, fenolforbindelser, hypokloritt o.a.

Desmid (gr. desma - bånd; eidos - form) - Encellet ferskvannsgrønnalge i ordenen Zygnematales atskilt fra et ugreinet filament. Slektene Spirogyra, Mougeotia og Zygnema

Trangt rør med endoplasmatisk retikulum (ER) som går gjennom midten av plasmodesmata og kobler sammen ER i to naboceller.

Detergent - Syntetisk eller naturlig forekommende overflateaktivt stoff. Synetisk rengjøringsmiddel. Detergenter kan deles i ioniske detergenter (f.eks. SDS) eller ikke-ioniske detergenter (f.eks. Triton).

Detritus - Ikke-levende rester av planter og dyr som svever i form av partikler i vann og som avsettes som gytje.

Di (gr. dis - to ganger) - Med to.

Diafragma (gr. dia - gjennom; phrassein - sperre) - Tverrvegger som atskiller forskjellige rom i margen hos planter.

Diagravitropisme (gr. dia - fra hverandre, i to stykker) - Planteorgan som vokser vinkelrett eller loddrett på tyngdekraften f.eks. utløpere langs bakken.

Diakinese - Stadium i meiose hvor nukleol og kjernemembran oppløses.

Dialyse - Metode for å skille lavmolekylære stoffer fra høymolekylære gjennom å la de lavmolekylære diffundere gjennom en halvgjennomtrengelig membran (dialysemembran) i vannholdig løsning.

Diaspor (gr. diaspora - spredning) - Spredningsenhet som løsner fra morplanten. Kan være reproduktiv diaspor som inneholder frø eller en vegetativ diaspor som er en vegetativ del av planten.

Diatoméer - Bacillariophyta. Kiselalger. I slektskap med brunalger. Omfatter klassen kiselalger (Bacillariophyceae). Olivenbrune av farge og inneholder klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring i form av leucosin (polymer av beta-1,3-glukose). Kiselalgene er diploide og ved reduksjonsdeling dannes gameter. Spermcellen har en flagell. Forøvrig mangler diatoméer flageller, men de har glidende bevegelser. Kan skille ut polysakkarider via en spalte (rafe) mellom de to halvdelene av skallet. Veggen inneholder artskarakteristiske kiselskall i et organisk materiale. Er viktige primærprodusenter i ferskvann og saltvann. Finnes også som heterotrofe parasitter på planter og dyr. Har skall bestående av to halvdeler. Veggen (frustul) forsterket med kisel. Diatoméer finnes i to hovedformer:

Diazotrofe - (fr. azote - nitrogen; gr. trophos - en som spiser) - Organismer som utfører biologisk nitrogenfiksering.

Differensiering (l. differentia - være forskjellig) - Spesialisering av meristematiske celler til forskjellige oppgaver som transport, assimilasjon, lagring etc. og de fysiologiske og morfologiske forandringer som skjer i forbindelse med dette. En utviklingsprosess hvor relativt uspesialiserte celler gjennomgår en forandring mot mer spesialisert form og funksjon. Differensiering hos planter kan reverseres (dedifferensiering) i motsetning til hos dyr.

Diffusjon (l. diffundere, diffusus - å helle ut) - Tilfeldig bevegelse av molekyler eller partikler fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon. Som et resultat av tilfeldige bevegelser av de forskjellige molekylene vil diffusjon til slutt gi en enhetlig fordeling av molekyler. Diffusjon kan angis ved Ficks diffusjonslover

Diffusjonspotensial som utvikles som resultat av diffusjon av ioner over membraner. Donnan-potensial er et membranpotensial som skyldes ulik fordeling av ioner på to sider av en membran hvis den ene siden inneholder ioner eller ladninger som ikke kan diffundere over membranen (Gibbs-Donnan likevekt).

Digitalis glykosider - En gruppe hjerteglykosider som finnes i planten revebjelle (Digitalis purpurea). Digitonin er et steroidglykosid fra revebjelle som brukes til fraksjonert utfelling og bestemmelse av steroider og for å løse opp den ytre mitokondriemembranen.

Digitoksin er et giftig hjerteglykosid som man finner i revebjelle (Digitalis purpurea). Aglykonet uten sukker kalles digitoksigenin. Digitoksin hemmer Na+-K+ ATPase i membranene, og gir økt sammentrekning i hjertemuskelen. Digoksin er et tilsvarende hjerteglykosid isolert fra Digitalis lanata. Som legemiddel er det flere skadelig bieffekter.

Dihybrid - Et individ som er heterozygot for to forskjellige loci, f.eks. Aa, Bb.

Dihybrid krysning (gr. dis - to ganger; l. hibrida - blandet avkom) - En krysning hvor to forskjellige par av kromosomer fra foreldrene deltar.

Dikaryot mycel - Sopphyfer (celler) med to haploide kjerner som kommer fra hvert sitt soppmycel.

Diklin (gr. di - to; kline - bed) - Fruktblad og pollenblad på separate blomster på samme plante. Pistillate blomster er enkjønnete med bare fruktblad (l. pistillum - støter i en morter). Staminate blomster er enkjønnete med bare pollenblad (l. stamen - tråd, fiber).

Dikogami ( gr. dicha - i to; gamos - ekteskap) - Fenomen hvor hannlige og hunnlige deler ferdigutvikles til forskjellige tid. Bidrar til krysspollinering.

Dikotom (gr. dichotomos - todelt) - Gaffeldelt. Kløftet vekst via lengdedeling av meristemcelle. Deling i to like deler.

Dikotyledoner (gr. di - to; kotyle - liten skål). Tofrøbladete planter.

Diktyosomer (gr. diktyon - nett; soma - kropp) - Se Golgi apparat.

Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) - Stele bestående av et nettverk av atskilte ledningsstrenger.

Dilatasjon (l. dilatare - utvide) - Tykkelsesvekst hvor celler må dele seg og vokse i størrelse for å holde tritt med den sekundære tykkelsesveksten.

Dimorfisme (gr. di - to; morphe - form) - Forekomst av to ulike individformer av samme plante som f.eks. variasjon i størrelse eller farge mellom hann og hunn.

Dinoflagellater (gr. dinos - virvle, svinge; l. flagellum - svepe, pisk) - Dinoflagellata. Algeavdelingen Dinophyta. Encellete fotosyntetiserende flagellater, men kan også være ikkefotosyntetiserende uten kloroplast (Pyrrophyta). De uten fotosyntese lever som parasitter på invertebrater og fisk, eller lever av andre alger ved fagocytose (gr. phagein - spise; kytos - hule, grop). Omfatter klassen fureflagellater (Dinophyceae). De er brune av farge og inneholder kloroplaster omgitt av tre membraner, med klorofyll a, c, karotenoider, fucoxanthin, og peridinin. Noen dinoflagellater har klorofyll a og b og noen klorofyll a og fykobiliner.

Dioik (gr. di - to; oikos - hus) - Diøsisk. Særbu. Tokjønnet, men hvert kjønn på forskjellige individer. Planter som har enkjønnete blomster, og hann- og hunnblomster finnes på forskjellige planter. Moser som har hannlige anteridier og hunnlige arkegonier på forskjellige individer. I motsetning til sambu (monoik,  monøsisk) med begge kjønn på samme individ.

Diploid (gr. diploos - dobbel; eides - forme, danne) - Har to sett av kromosomer i par i kjernen i hver celle. 2n er antall kromosomer som er karakteristisk for sporofyttgenerasjonen, det doble av det som er karakteristisk for kjønnscellene (gametene) som er haploide med kromosomtall n.

Diplont (gr. ontos - være) - Diploid organisme. Motsatt haplont som er en haploid organisme.

Diplospori - Megasporemorcellen utvikles direkte til en diploid embryosekk og derved lages embryo uten befruktning. Befruktningstype hos noen planter.

Diploten - Stadium i profasen under første deling i meiosen som kommer etter pachyten hvor kromatideparene som kommer fra homologe kromosomer atskilles bortsett fra i chiasmata.

Disakkarid - Karbohydrat som er laget av to enkle sukkermolekyler kovalent bundet sammen. Sukrose er et disakkarid satt sammen av glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker).

Dismutering - To like substrater i en reaksjon som får forskjellig skjebne. F. eks. enzymet superoksid dismutase (SOD) som dismuterer superoksidradikalet (O2-·) til hydrogenperoksid (H2O2) og oksygen (O2). Hydrogenperoksid blir videre omsatt av enzymene askorbat peroksidase eller katalase. Det finnes forskjellige typer superoksid dismutase CuZn-SOD , Mn- SOD og Fe-SOD (bakterier).

Disproporsjonering - Spalting av et stoff til to nye forbindelser, hvorav det ene er mer redusert og det andre mer oksydert enn utgangsstoffet.

Disseminul (l. disseminare - spre frø) - Del av plante (spore, frø, frukt) som brukes til spredning. Diaspor er en del av livssyklus som er tilpasset spredning.

Dissimilasjon (l. dissimulare - gjøre uenig) - Nedbygging av organiske stoffer gjennom metabolisme for å oppnå energiutnvinning. Nedbrytende fase i stoffomsetning (katabolisme). Både karbondioksid, sulfat og nitrat kan brukes som elektronakseptor istedet for oksygen. Prokaryotene kan utføre dissimilativ metabolisme.

Dissimilatorisk (respiratorisk) nitratreduksjon - Utføres av bakterier som bruker nitrat som elektronakseptor under anaerobe forhold. Nitrat kan derved omdannes til mer reduserte former av nitrogen: lystgass (N2O), nitrogenmonoksid (NO) og nitrogengass (N2). Alle disse er i gassform og kan tapes til omgivelsene i en prosess kalt denitrifikasjon. Det første enzymatiske trinnet katalyseres av en nitrat reduktase som inneholder molybden (forskjellig fra assimilatorisk nitrat reduktase) og produktet er nitritt. Neste trinn katalyseres av nitritt reduktase som er forskjellig fra det assimilatoriske enzymet. Neste trinn er nå enten til ammonium eller til nitrogen. Veien til nitrogengass skjer via intermediatene nitrogenmonoksid og lystgass. Noen bakterier kan redusere nitritt til ammonium. De fleste denitrifiserende bakteriene er fakultativt aerobe. Elektronkilder for vekst kan være f.eks. acetat, succinat eller etanol.

Dissimilatorisk (respiratorisk) sulfatreduksjon - Utføres av anaerobe organotrofe bakterier som bruker organiske syrer (acetat, propionat, butyrat, malat, fumarat, pyruvat, laktat, fettsyrer), alkoholer eller hydrogen som elektrondonor. Det er disse organismene som er ansvarlig for dannelse av sulfid i anaerob jord og sedimenter. De bruker sulfat (SO42-) og andre former av uorganisk svovel som elektronakseptorer. Første trinnet er likt som ved assimilatorisk reduksjon hvor sulfat aktiveres av ATP til adenosin-5-fosfosulfat (APS) katalysert av ATP sulfurylase. En APS reduktase gir ved mottak og elektroner og protoner bisulfitt (HSO3-) som ved en bisulfitt reduktase danner sulfid (HS-). Sulfatreduserende bakterier har cytokrom c3 med et spesielt lavt potensial. Redoksparet sulfat/sulfitt har så lavt redokspotensial (-0.52V) at det trengs tilført energi i første trinnet av sulfatreduksjonen. Dette skaper problemer for organismer som bruker acetat som elektronkilde, siden det ATP som lages fra acetat i sitronsyresyklus holder akkurat til aktivere sulfat til APS. Desulfobacter er en sulfatreduserende bakterie i marint miljø som kan leve på acetat som eneste elektronkilde. Vanligvis hos andre organismer er sitronsyresyklus den måten acetat oksideres, men Desulfobacter bruker bare en del av sitronsyresyklus eller de kan bruke enzymet citrat lyase koblet til substratnivåfosoforylering ved omdannelse av acetyl-CoA via acetyl-fosfat til acetat sammen med citrat. Dette gir ekstra ATP til vekst. Noen sulfatreduserende bakterier kan disproporsjonere sulfat og thiosulfat. F.eks. Desulfovibrio sulfodismutans :

Distal (l. distalis, distare - lenger vekk fra akse, atskilt fra) - Betegnelse på det som er lengst vekk fra feste eller dannelsessted. Plassert vekk fra, gjerne i forhold til et referansepunkt. Det motsatte av proksimal.

Disulfidbinding - (-S-S). Kovalent binding mellom to cysteinmolekyler i et protein dannet i en oksidasjon mellom to sulfhydrylgrupper.

Divisjon - Avdeling. En taksonomisk gruppe. Rikene er delt i divisjoner (phyla) og divisjonene er delt i klasser. F.eks. divisjon (avdeling): Bryophyta (moser), Klasse: Marchantiatae (levermoser). Divisjoner hos planter får endelsen -phyta. Underdivisjoner får endelsen -icae. Divisjon hos sopp får endelsen -mycota

DNA - "Deoxyribonucleic acid". Deoksyribonukleinsyre. Bærer av genetisk informasjon i celler og virus. Inneholder gener som koder for proteiner og ikke-kodende sekvenser. DNA inneholder informasjon om sekvensen til aminosyrene i protein i form av en rekkefølge av triplettkoder av 4 baser (den genetiske kode). De 4 basene er adenin - thymin, og guanin - cytosin.

DNA chip - DNA-matrise. Fotolitografi, en teknikk som blir brukt for å lage chips til datamaskiner, kan også brukes til å lage DNA chips. Silikachips på størrelse ca. 2 x 2 cm inneholder hundretusenvis forskjellige kjente DNA sekvenser som kan representere alle genene som koder for proteiner i en organisme. DNA-prober eller RNA-prober merket med fluorescerende fargestoff vil binde seg til komplementære sekvenser på chipen og kan avleses med laserlys. Slike chips kan brukes til å identifisere mikroorganismer og virus, og til å studere hvilke gener som uttrykkes til enhver tid og sted i en organismes utvikling.

DNA metoder - Metoder for å isolere og beskrive egenskapene til DNA. DNA kan konsentreres ved utfelling med etanol ved lav temperatur. DNA kan kuttes i biter med restriksjonsenzymer og bitene kan skjøtes sammen med enzymet ligase. En sur fenolblanding kan brukes til å felle ut (presipitere) lineært DNA og sirkulært DNA med enkelttrådbrudd. Dermed kan man isolere sirkulært lukket DNA som ikke blir felt ut (presipitert) av surt fenol.

DNA polymerase - Et enzym som kopierer en DNA-tråd og lager en komplementær tråd. Enzymet kan bare lage DNA i 5´til 3´-retning og kan ikke starte en ny kjede alene siden de bare hekter på nukleotider til en allerede eksisterende 3´-OH-gruppe. Derfor er en primer, oftest et kort stykke med RNA laget av en primase, nødvendig. DNA polymerase III er det primære enzymet som virker i replikasjonsgaffelen. Helicase er et ATP-avhengig enzym som tvinner opp et lite stykke av DNA slik at det blir enkelttråder. Enkelttrådbindende proteiner bindes slik at hydrogenbindingene ikke gjendannes. Lag-tråden får ingen fri OH-gruppe i motsetning til den andre tråden, og på denne må det lages primer. DNA polymerase I fjerner RNA vha. eksonukleaseaktivitet (en 5´-3´-eksonuklease som også kan reparere feil) og bitene skjøtes med DNA ligase. Korrekturlesing kan skje vha. DNA polymerase III som også inneholder en 3´-5´eksonuklease som kan fjerne baser som er feil innsatt.

DNA sekvens - Nukleinsyresekvensen er rekkefølgen av basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G), og thymin/uracil (T/U) i DNA- og RNA-kjeden. Sekvensen starter fra den frie 5´-enden og slutter med 3´-enden. I RNA-sekvensen erstattes T med U.

DNA sekvensering - Det er to hovedmetoder for å bestemme sekvensen av nukleotider i DNA. Den kjemiske metoden utviklet av Allan Maxam og Walter Gilbert, og den enzymatiske (dideoksymetode og kjedetermineringsmetod) utviklet av Frederick Sanger. Den siste metoden er den mest brukte og baserer seg på bruk av en DNA polymerase og spesielle dideoksyribonukleotider (ddATP, ddCTP, ddTTP og ddGTP) som avslutter kjedene. Dideoksyribonukleotidene ligner så mye på de vanlige nukleotidene at enzymer ikke kan skille dem. De mangler en hydroksylgruppe (-OH) slik at når en dideoksyribonukleotid er innsatt i en kjede stopper sekvensen.

DNA skader - DNA kan skades av en rekke årsaker f.eks. radioaktiv stråling, UV-stråling, kjemikalier inkludert elektrofile alkylerende stoffer (metylmetansulfonat, etylnitrosourea). Oksidative skader kan gi oksiderte og hydroksylerte nukletider. UV-skader kan gi syklobutan pyrimidin dimere. Soppgiften aflatoxin B1 kan binde seg til DNA. Det samme kan metaboliserte polyaromatiske hydrokarboner (PAH) via cytokrom P450 f.eks. epoksider av benzo[a]pyren. Baseanaloger kan gi feil nukletidpar under DNA replikasjon. Alle disse skadene kan gi mutasjoner. Eksonukleaseaktiviteten til DNA polymerase brukes som korrekturleser under DNA replikasjon.

DNA-reparasjon - Hvis DNA skades er det behov for reparasjon og dette kan skje ved direkte reparasjon av skadete baser eller ved utkutting av det skadete område og innsetting av uskadet DNA. Ved DNA syntese skjer korrekturlesingen katalysert av DNA polymerase. Thymindimerer og cyklobutanringer dannet etter UV-bestråling kan repareres ved fotoreaktiveringsenzymer (DNA fotolyaser) som bruker lysenergi (blått lys) til å bryte bindingen som holder de to skadete dimerene sammen. Baseutkutningsreparasjon skjer ved at enzymet DNA glykosylase bryter glykosidbindingen mellom sukker og basen som er skadet. På stedet som nå sukkeret mangler base (apurin eller apyrimidin sete, AP-sete) kuttes det ut et lite stykke DNA med en AP-endonuklease. DNA polymerase fyller hullet og det hele limes sammen av DNA ligase. Ved nukleotidutkutningsreparasjon fjernes hele den skadete nukleotiden av en utkutningsnuklease. Det finnes også DNA-reparasjonsmekanismer som egentlig gjør noe ved selve skaden men omgår den f.eks. rekombinasjonsreparasjon. Replikasjonsmaskineriet hopper over det skadete stedet og etterlater seg et åpent gap, mens den komplementære tråden replikeres normalt. Etterpå fylles gapet igjen med baser.

Dobbel befruktning - Fusjon av egg og sperm, karakterisk for blomsterplantene (angiospermene), som gir en diploid zyote, samtidig med fusjon av den andre hannlige gameten med en eller flere av polkjerne gir en endosperm som er triploid eller polyploid. Prosessen skjer i embryosekken i blomsterplanter.

Dobbeltheliks - Den vanlige tredimensjonale formen av DNA med to antiparallelle polynukleotidtråder tvinnet rundt hverandre og bundet sammen med hydrogenbindinger mellom komplementære baser.

Dobbeltmembran - Brukes ofte upresist og forveksles. Noen ganger menes det to membraner som omgir plastider og mitokondrier. Andre ganger menes det en (enhets)membran laget av et dobbeltlag med fosfolipider og som på elektronmikroskopibilder har en tolaget struktur. Oleosomer er omgitt av en halv (enhets)membran med fosfolipider.

Doblingstid - Tiden det tar før en cellepopulasjon dobles i antall celler.

Dobson-enhet - Mål på tykkelsen av ozonlaget i stratosfæren. en Dobson-enhet (DU) er tykkelsen ozonlaget til innta hvis den ble samlet sammen som en tynne hinne som dekker jorda ved atmosfæretrykk og tilsvarer 10 mikrometer. 200-400 Dobson-enheter vil si et 2-4 mm tykt ozonlag. Normalt for atmosfæren er 350-450 DU.

Dolichol. Dolikol er langkjedete umettetede molekyler bygget opp av isopren, og blir laget i mevalonatbiosynteseveien via farnesyl difosfat. Dolikol kan delta i modifisering av proteiner for eksempel N-glykosylering via dolikoldifosfat. Virker som et membrananker i dannelsen av oligosakkarider (glukose-mannose-N-acetyl-glukosamin). Oligosakkaridet flyttes fra dolikol til bestemte asparagin i den nylagete proteinkjeden på ER (endoplasmatisk retikulum)-membranen. Dolikol deltar også i posttranslasjonsregulering.

Domatium (gr. domation - lite hus) - Sprekk eller hulrom i planter hvor det lever insekter. F.eks. sammenrulling av blad eller bladkant.

Domene (gr. domos - hus, struktur) - Område på et protein med bestemt tertiærstruktur (f.eks. globulær eller stavlignende) og som har en karakteristisk aktivitet. Brukt i systematikk om de 3 domener Bacteria, Archaea og Eukarya.

Domestisering (l. domesticus – fra hjemmet) er kultivering og foredling av gunstige egenskaper ved kunstig seleksjon av genotyper og fenotyper av planter eller dyr. Eksempler på gunstige egenskaper er rask vekst og produksjonshastighet, størrelse, spesielt utseende eller atferd eller sykdomsresistens. Domestiserte planter og dyr er konkurransesvake og avhengig av mennesker for å kunne overleve.

Dominant allel (l. dominans - herske, slå) - Det Mendelske prinsipp at et allel i et genpar maskerer eller hemmer uttrykket av det andre allelet som er recessivt. Et allel sies å være dominant over et annet allel hvis et heterozygot individ som bærer de to allelene ikke kan atskilles fra et individ som er homozygot for det dominante allelet. Et gen som lager samme fenotyp uavhengig om allelet er i enkel (heterozygot) eller dobbel dose (homozygot). Hvis det dominante allelet utrykkes bare delvis og hvor heterozygoten har en fenotyp som ligger mellom fenotypene til de to homozygotene, har vi ufullstendig dominans f.eks. hvis krysning av planteforeldre med henholdsvis hvite og røde blomster gir avkom med rosa blomster.

Dorsal (l. dorsum - rygg) - Mot ryggen, øvre overflate. Det motsatte av ventral(l. venter - buk).

Dorsiventralt blad (l. dorsum - rygg; venter - buk) - Blad med pallisadevev mot oversiden og svampvev mot undersiden. Ligger vevene omvendt kalles bladet inverst dorsiventralt. Har bladet pallisadevev på begge sider kalles det isolateralt (gr. isos - lik; latus - side) eller ekvifasialt. Et isolateralt blad har ikke alltid tydelig differensiering i pallisadevev og svampvev som f.eks. i grasfamilien. Noen blad utvikles fra bare den abaksiale eller bare den adaksiale side, altså et unifasialt blad som f.eks. hos Iris. Noen av ledningsstrengene vil her ha floemet mot den ene yttersiden og noen mot den andre siden.

Dreiningsvekst - Finnes hos trær hvor vekstbetingelsene er dårlige og hvor vindbelastningen er ujevn (vesentlig vestavind). Dreiningsvinkelen er vinkelen mellom tangenten til skruelinjen og hovedaksen til planteorganet. Det er ikke bare vedrør og trakeider som får slik dreining, men også silrør og bastfibre. Hos kautsjuktreet (Hevea brasiliensis) går melkerørene i en bratt høyreskure (skruvinkel 3.5 grader). Tappingen skjer ved et snitt i barken som følger en venstreskrue. Se reaksjonsved.

Drivhuseffekt - Kortbølget stråling fra sola (synlig lys) går gjennom atmosfæren og absorberes av objekter på jordoverflaten. Objektene sender deretter ut langbølget (infrarød) varmestråling (bølgelengde 2-18 mikrometer) som blir absorbert av drivhusgassene vanndamp, karbondioksid og andre drivhusgasser (metan, ozon, lystgass, freoner) i atmosfæren. Uten naturlig drivhuseffekt ville ikke livet på jorda eksistert i den form vi kjenner. Mange tror at økte utslipp av karbondioksid fra forbrenning av fossilt brensel vil påvirke og øke drivhuseffekten og derved klima på jorda med tilhørende følger (forsterket drivhuseffekt). Havet har en stor bufferkapasitet når det gjelder å løse karbondioksid, som også kan lagres som bikarbonat eller karbonat (pH-avhengig). Havets overflatetemperatur vil påvirke hvor mye vanndamp som kommer ut i atmosfæren og er derfor en viktig parameter siden vanndamp er den drivhusgassen som gir det største bidraget til drivhuseffekten. Det fysiske prinsippet for et vanlig drivhus er å beskytte plantene mot konveksjon som derved gir høyere temperatur, altså en noe annen betydning av ordet "drivhus" brukt ifm. drivhuseffekt, men i begge tilfeller øker temperaturen "innendørs".

Drupa (gr. dryppa - oliven) - Drupe. Steinfrukt. Saftfull frukt hvor frøet er lukket inne i en hard endokarp. Sukkulent frukt med en fruktvegg (perikarp) bestående av et ytre skinn (epikarp), en saftfull mesokarp, og en steinhard endokarp som omgir et frø. Kalles ofte steinfrukt som hos plomme og kirsebær. Hos kokosnøtt er mesokarpen fiberaktig og den kokos"nøtten" vi kjøper har vært omgitt av en endokarp.

Druse (ty. Drüse - kjertel) - Stjerneformet krystall i planteceller

Drøvtyggere - Grasspisende (herbivore) pattedyr med ei vom med mikroorganismer som fordøyer cellulose, hemicellulose og andre polysakkarider fra planter. Drøvtyggere har en mage delt i fire deler. En formage bestående av vom og nettmage (reticulum), etterfulgt av bladmage (omasum) og løypemage (abomasum). Løypemagen produserer fordøyelsesvæske som hydrolyserer proteiner fra bakterier og plantemateriale før fordøyelsen fortsetter i en lang tynntarm.

Dunkjevle i slekten Typha hører med til dunkjevlefamilien (Typhaceae) er flerårige sumpplanter Bred dunkjevle (Typha latifolia L.) og smal dunkjevle (Typha angustifolia).

Duplikasjon (l. duplex - doble) - En mutasjon som skyldes innføring av et ekstra kopi av en basesekvens i et gen. I motsetning til delesjon.

Dvale - Inaktiv tilstand forårsaket av ytre omgivelsesfaktorer som f.eks. temperatur. Dvale kan også kalles eksogen hvile. I motsetning til endogen hvile som er en inaktiv tilstand forårsaket av indre hormonnivå eller styrt av andre indre fysiologiske faktorer. Terminologien er ulikt brukt.

Dy - Limnisk sediment i humusholdig vann dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer.

Dyjord - Jord dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer

En GTPase som deltar i dannelse av vesikler i celleplaten. Deltar også i endocytose. Inngår i en dynamin superfamilie.

Dynamisk viskositet (gr. dynamis - kraft; l. viscosus - viskøs) - Viskositet til en væske som ikke er korrigert for tettheten til væsken. Enheten for dynamisk viskositet er poise.

Dynein (gr. dyn kortform av dynamis - kraft) - Motorprotein med ATP-ase aktivitet som gjennomgår konformasjonsendring og derved deltar i bevegelse av eukaryote flageller og cilier. Energien kommer fra hydrolyse av ATP. Eksempler på andre motorproteiner er myosin og kinesin.