E

EC50- Effektiv konsentrasjon. Den konsentrasjonen av et stoff som gir en spesifikk effekt under testbetingelser etter en bestemt tid i 50 % av organismene som testes.

Echinat (gr. echinos - piggsvin) - Har skarpe torner.

Edafisk (gr. adaphos - grunn, jord) - Det som har med jord å gjøre.

Edafiske faktorer - Vekstbetingelser som bestemmes av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i jorda. Jordbunnsforhold.

Edafon (gr. edaphos - grunn jord) - Samlebetegnelse på jordens organismeverden.

Eddiksyrebakterier - Syretolerante Gram-negative aerobe purpurbakterier (Acetobacter og Gluconobacter) som omdanner etanol til eddiksyre. Utgangsmaterialet er vanligvis etanol i vin eller eplesider hvor Pseudomonas-arter først har omsatt noe av sukkeret. Eddiksyrebakteriene skiller seg fra mange andre aerobe organismer ved ikke å oksidere energikilden fullstendig til CO2 og vann. Når eddiksyrebakteriene får etanol som elektronkilde oksideres denne bare til eddiksyre som hoper seg opp og bakteriene er relativt syretolerante og blir ikke drept av syren de produserer. Eddiksyrebakteriene kan også utføre fullstendig oksidasjon av sukker og alkoholer, bl.a. kan sorbitol oksideres til sorbose som brukes som utgangspunkt for kjemisk syntese av vitamin C (askorbinsyre). Noen eddiksyrebakterier kan også lage cellulose som et matriks på utsiden av celleveggen

Eddy-diffusjon - Irregulær diffusjon som skyldes at diffusjonsveien blir kortere eller lenger for noen av molekylene og at hastigheten for diffusjon varierer i forskjellige områder. Diffusjon i porøse kromatografiske medier. Diffusjon av luftpakker med gasser (CO2, O2 og H2O) over vegetasjon.

Edman degradering - En metode for trinnvis fjerning av N-terminale aminosyrer fra peptider og proteiner. Brukes til å bestemme aminosyresekvensen. Fenylisotioocyanat (Edman reagens) reagerer med den fri a-aminogruppen på aminosyrer og den N-terminale aminosyren fjernes i form av et fenylthiohydantoin-derivat.

Efemere (gr. ephemeros - vare en dag, flyktig, forgjengelig) - Plante med meget kort livssyklus. Planter som lever i tørre områder som ørken, men med en kort nedbørssesong, og som tilpasser seg tørke ved å overleve i form av frø, løk eller knoll. I en kort vekstsesong dannes blomster og frukt med frø. Gjelder også ettårige planter. Andre eksempler på efemeroider er vårblomstrende planter som gjennomfører blomstring og frødannelse før bladene på løvtrærne lager så mye vegetasjonsskygge at vekst ikke er mulig, og plantene visner ned. Efemerofytter.

Egg - Den ikke-bevegelige hunnlige gameten. Inneholder ofte mye cytoplasma. Oftest større enn den hannlige gamet.

Eggsporealger - Oophyceae. Tidligere betraktet som algesopp (Phycomycetes), men mangler kitin i celleveggene, har annerledes livssyklus enn sopp og har mitkondrier med rørformede cristae. Plasseres derfor blant andre algegrupper i Chromista. De ligner imidlertid på sopp i Chytridiomycota som lever i jord og ferskvann ved å ha sifonale "hyfer", og zoosporer som er bevegelige med flageller.

Eik (Quércus) er et stort tre i bøkefamilien (Fagáceae) med oppsprukket bark.Avlange lappete blad. Høyt innhold av tanniner (garvestoffer) i blad og stamme som gjør det tungt nedbrytbart, og godt egnet som tømmer i skip. Sommereik (Quércus róbur) har meget kort bladstilk,  eller sittende blad,  med hjerrteformet avrundet bladgrunn med ører. Nøtter festet til lang stilk. Nøttene har kupula. Vintereik (Quércus petraéa) har blad med bladstilk, og kileformet bladgrunn uten ører. Nøtter på stilk som er kortere eller like lang som bladstilken. Bladene blir sittende på over vinteren hos vintereik.

Einstein-Sutherland ligningen - Viser sammenhengen mellom Brownske bevegelser og diffusjon

Eksergonisk (l. ex - ut; gr. ergon - arbeid) - En energiproduserende prosess eller kjemisk reaksjon. Energi frigis fra reaktantene slik at produktene inneholder lavere kjemisk potensiell energi enn reaktantene. En nedoverbakkeprosess som skjer spontant, men ikke nødvendigvis raskt. Stoffveksling hvor prosessen skjer frivillig uten tilføring av ny energi.

Eksikator - Lufttett glassbeholder som inneholder et tørremiddel i form av tørket silikagel (kvarts i porøs form). Brukes til å oppbevare prøver eller stoff tørt under lavt trykk.

Eksiton - Pakke med lysenergi som overføres fra antennepigmenter til reaksjonssenterklorofyll i fotosyntesen.

Eksocytose (gr. ex - ut av; kytos - rør) - En type massetransport ut av celler. Cytoplasmatiske partikler omkranset av en membran danner vakuoler som transporteres til celleoverflaten. Vakuolemembranen fusjonerer med plasmemembranen mens innholdet tømmes på utsiden.

Eksodermis (l. ex - utenpå, ytre; gr. derma - hud) - Ett eller flere cellelag under epidermis som har spesielt utseende i forhold til andre parenkymceller. Inneholder ofte suberin. Hudvev på røtter som erstatter epidermis. Kan ha samme funksjon som endodermis. Kalles også hypodermis (gr. hypo - under).

Eksokarp (gr. ex - utenpå; karpos - frukt) - Det ytre laget i en fruktvegg.

Ekson (gr. exo - utside) - Exon. Et segment, stykke av DNA som transkriberes til RNA og translateres til protein, i motsetning til intron som er en ikke-kodende sekvens av baser.

Eksosomer (gr. exo – utside; soma – kropp) er små nanovesikler omgitt av en lipidmembran med protein. Eksosomer kan inneholde m-RNA, mikro-RNA, små interferende RNA (si-RNA), proteiner, eller bioaktive lipider. Membranen beskytter innholdet mot nedbrytning. Eksosomer finnes i planter, sopp og dyr og er viktig i signaloverføring mellom celler innen en organisme og mellom organismegrupper.

Eksotoksin (gr. exo - utside; toxikon - gift) - Proteiner utskilt fra overflaten av mikroorganismer og som er giftige for mennesker og dyr. Ut fra virkningsmekanisme kan de deles i 2 hovedtyper:

Ekspansin - Familie av proteiner som katalyserer løsere celleveggstruktur, som minsker turgortrykket og gir økt vekst av cellevegg og plasmamembran. Celleveggprotein som gir celleveggutvidelse uten hydrolyttisk spalting av komponenter i veggen. Veggstrukturen blir løsere slik at cellen kan ta opp vann og vokse i størrelse.

Eksperiment - En vitenskapelig metode hvor en faktor varieres og de andre holdes konstant slik at påvirkningen av den undersøkte faktor kan bestemmes. De eksperimentelle data innsamles ved bruke av gode aksepterte metoder som gir reproduserbare resultater og det må velges en korrekt referanse (kontroll). Eksperimentene danner grunnlaget for den naturvitenskapelige metode.

Eksponentiell vekst - Vekst som øker eksponentielt med tiden. Hastigheten er proporsjonal med størrelsen på organismen (eller med antall organismer) slik at jo større organisme eller flere individer desto større vekst. Encellete organismer (bakterier, gjær) viser ofte eksponentiell vekst inntil det blir mangel på et vekststoff.

Ekspresjonsvektor - Et modifisert plasmid eller virus som bærer med seg et gen inn i en vert og får denne til å lage protein kodet av det innsatte genet. Aekspresjon

Ekstensin - Sukkerprotein i celleveggen som inneholder store mengder av aminosyren hydroksyprolin.

Ekstinksjon - Utdøing av en organismelinje.

Ekstrakromosomalt (l. extra - utenfor) - Ligger utenfor kromosomene. Ekstranukleært DNA. Mitokondrier og kloroplaster inneholder eget dobbelttrådet sirkulært DNA.

Ekstremt halofile archaeabakterier - Bakterier fra domene Archaea som lever i hypersaline biotoper (gr. hyper - over; l. sal - salt) og som krever meget høye saltkonsentrasjoner av Na+ (>1.5 M NaCl). Noen av dem kan vokse i mettet NaCl (5.5 M NaCl/ 32% (w/v)). Kjemoorganotrofe og obligat aerobe bakterier som bruker aminosyrer eller organiske syrer som energikilde. Vanlige slekter er Halobacterium, Haloferax, Halorubrum og Haloarcula. Natronobacterium, Natronosomonas og Natronococcus er ekstremt halofile som i tillegg er alkalifile og vokser i sodasjøer. Karotenoider kan gi rød- eller oransjefarge på ekstremt halofile bakterier f.eks. av C50 karotenoidet bakterioruberin. Halobacterium inneholder bakteriorhodopsin i membranen som brukes til å lage en lysdrevet protongradient og ATP. Halorhodopsin brukes til lysdrevet pumping av klorid inn i bakterien.

Eksudat (l. ex - utenpå; sudation - svette) - Stoffer som blir utskilt fra planten, f.eks. når den blir skadet.

Ektomykorrhiza - Røttene sveller opp og blir gaffeldelte pga. soppsymbiose og er vanlig på skogstrær. Tettved soppmantel rundt røttene, hvor sopphyfene vokser inn mellom cortexcellene og erstatter midtlamellen og danner et Hartig-nett. Fargen kan være hvit, brun, gul eller svart avhengig av soppart. Mange av hattsoppene har funksjon som ektomykorrhiza. Se endomykorrhiza hvor sopphyfene vokser inn i rotcellene.

Ektoplasma (gr. ekto - ytterst; plassein - danne, forme) - Tyktflytende del av cytoplasma inn mot celleveggen.

Ekvatorialplate (l. equator - lage likt) - Ordning av kromosomene under metafasen i mitose eller meiose hvor alle kromosomene ligger i et plan, ekvatorialplanet i kjernen.

Ekvifasial (l. aequus - lik; facies - utseende) - Blad som er likt på oversiden og undersiden.

Ekvilibrium (l. aequus - lik; libra - balanse) - Likevekt, stabil situasjon.

Elaioplast (gr. elaion - fett; plastos - formet) - Plastide som lagrer fett, leukoplast.

Elaiosom (gr. elaion - olje; soma - legeme) - Fettholdig utvekst på frø som samles og spres av maur. F.eks. hårfrytle, jonsokkoll, valurt, oksetunge, svaleurt, noen fioler, blåveis, rødknapp, ramsløk, gullstjerne og marimjelle.

Elater (gr. elater - kjøre, styre) - Vedheng ofte i par fra det ytre av veggen som er festet til sporen hos sneller (Equisetum). Vedhenget tvinner seg spiralformet avhengig av fuktighetsforholdene og hjelper til med spredning av sporene. Også brukt for spindelformete sterile celler som forekommer i levermosesporangier som gir lettere spredning av sporene. Langstrakt hygroskopiske celle med spiralformet veggfortykkelser som finnes i sporene hos noen moser.

Elektrisitet - Elektriske ladninger kan enten være positive eller negative. Ladninger med samme fortegn frastøter hverandre med en kraft og ladninger med motsatt fortegn tiltrekker hverandre med en kraft. Det trengs energi for å atskille ladninger og denne energien frigis igjen når ladningene får anledning til å komme sammen igjen. Et system med ladninger kan derfor ha potensiell energi. Den vanlige materien er elektrisk nøytral, dvs. med like mange positive og negative ladninger. I kraftstasjonen har ladningene blitt atskilt. Kraften som skyldes tiltrekning eller frastøtning mellom ladninger er gitt ved Coulombs lov:

Elektrofil - Et elektronfattig atom (elektronelskende) som kan inngå kjemisk binding ved å få et elektronpar fra en nukleofil (elektronrik) forbindelse.

Elektroforese - En teknikk hvor forskjellige molekyler kan atskilles ut fra deres ladning og størrelse og identifiseres ved at de har forskjellig bevegelse i et elektrisk felt.

Elektrogen pumpe - Transportproteiner som lager en spenning over en membran. Dyr bruker natrium-kalium pumper (Na+/K+ ATPase), mens planter, bakterier og sopp bruker protonpumper (H+ATPase) som elektrogen pumpe. ATPase protonpumper er reversible multiprotein enzymkomplekser og kan brukes til å lage ATP fra en protongradient, men de kan også ved hjelp av hydrolyse av ATP lage en protongradient. Denne energien som ligger i protongradienten kan brukes til å frakte ioner, aminosyrer og sukker over membranen; gi regulering av pH i cytoplasma; lukking og åpning av spalteåpninger; og auxinindusert cellestrekning. ATPase protonpumpen er elektrogen dvs. den deltar direkte til det negative potensialet over plasmamembranen (membranpotensial). Siden protongradienten over plasmamembranen er opptil 2 pH enheter tilsvarer dette ca. til 120 mV av membranpotensialet (Ti gangers forskjell i protonkonsentrasjon ved 25oC tilsvarer 59 mV). ATPase protonpumpene gir altså en elektrisk gradient og en protongradient over membranen. Det er forskjellige måter disse elektrokjemiske protongradientene kan kobles til transport av andre stoffer. Siden pumpen er elektrogen kan den delta i passivt ladningsavhengig opptak av kationer gjennom ionekanaler. Retur av protoner tilbake til cytoplasma kan kobles med samtransport (kotransport) av ioner, sukker og aminosyrer via symport eller antiport. Tonoplast ATPasene er forskjellig fra de i plasmamembranen. Membranpotensialet i vakuolen er 20 til 30 mV mer positiv enn i cytoplasma

Elektrolytt - En substans som dissosierer til ioner i en løsning med vann. En løsning som inneholder ioner.

Elektronakseptor - En forbindelse som mottar elektroner i en oksidasjons-reduksjonsprosess og derved blir redusert. Den endelig elektronakseptoren i biologiske prosesser er vanligvis oksygen, men nitrat (NO3-), sulfat (SO42-), karbonat (CO32-), treverdig jern (Fe3+), klorat (ClO3-), karbondioksid (CO2), mangan (Mn4+), elementært svovel (So) og organiske stoffer (f.eks. fumarat redusert til succinat og humusstoffer) kan også fungere som elektronakseptorer under anaerobe forhold. Det finnes også biologiske prosesser hvor selenat kan reduseres til selenitt og arsenat reduseres til arsenitt.

Elektrondonor - Et stoff som avgir elektroner i en redoks-prosess og blir derved oksidert.

Elektronegativitet - Forteller i hvilken grad et atom har evne til å tiltrekke seg elektroner i en kovalent binding. Hvis to atomer som er bundet sammen har forskjellig elektronegativitet vil bindingen bli polar. Oksygen har stor elektronegativitet og tiltrekker seg elektroner. Begrepet ble utviklet av Pauling og Mulliken. Elektronaffinitet sier derimot noe om i hvilken grad et atom har evne til å tiltrekke seg elektroner og danne negative ioner.

Elektrontransportkjede - Passasje av energirike elektroner gjennom en serie av membranbundete elektronbærere og protonbærere i kloroplaster og mitokondrier. Elektronakseptor kan være oksygen eller f.eks. nitrat. Leder til kjemiosmotisk syntese av ATP. Forholdet mellom antallet molekyler ATP som lages og antall atomer oksygen som reduseres kalles ATP/O- forholdet. I mitokondriene kan den fri energien som er tilgjengelig for å frakte elektroner fra NADH (E´=-0.32V) til oksygen beregnes. Redokspotensialet for oksygen med trykk 1 atmosfære er +0.82 V, men siden konsentrasjonen av oksygen i vevet er maksimalt 100 mM blir E´ for oksygen ca. +0.76V og det totale energispranget blir ca. 1.05V tilsvarende -203 kJ mol-1. (DG=-nFDE). Ut fra dette kan det i teorien maksimalt lages 3.5 ATP, men i praksis blir ATP/O-forholdet sjeldent mer enn 2.6. Fra succinat (E´=0V) til oksygen blir potensialspranget ca. -147 kJ mol-1 (ATP/O ca. 1.6). Fra cytokrom c (E´=+0.3V) til oksygen blir det ca. -89 kJ mol-1 (ATP/O=ca. 1.2).

Elektrontransportsystemer - Mottak, overføring og transport av elektroner i membraner. Noe av energien ved elektronoverføringen kan lagres i form av ATP. Flere typer redoksenzymer deltar i elektrontransport:

Elektronvolt - eV. Enhet for energi som er like energien som trengs for et elektron å passere gjennom en potensialgradient på 1 volt (V). 1 Joule (J) er energien som trengs for å føre en ladning på 1 coulomb (C) gjennom en potensialforskjell på 1 V (J= C·V). Ladningen til et elektron eller monovalent ion er ca 1.6×10-19 C. 1 eV tilsvarer derfor 1.6×10-19J. Skal man beregne ladningen i joule (J) for ett mol monovalente ioner eller elektroner som passerer gjennom en spenningsgradient multipliseres med Avogadros tall.

Elektroporering - Metode for å transformere bakterier. Ved å utsette bakteriene for en elektrisk puls med høy spenning vil det en kort tid bli porer i vegger og membraner slik at bakteriene kan ta opp fremmed DNA plasmid før hullene tetter seg. Kan også brukes til å transformere apikale skuddmeristemer i planter hvor den ene elektroden plasseres i jorda og den andre på spissen av planten hvor man har løst DNA i et medium som man ønsker skal komme inn i planten

Element - Grunnstoff. Et av mer enn 107 forskjellige grunnstoffer i det periodiske system. En substans satt sammen av atomer med samme atomnummer.

Elicitor - Elisitor. Signalmolekyl. Små polysakkarider, oligosakkarider, glykoproteiner og proteiner laget fra celleveggfragmenter fra sopp, bakterier, herbivore insekter eller planten selv som stimulerer planten til å begynne å syntetisere fytoaleksiner, lignin,protease inhibitorer, alfa-amylase inhibitorer, lektiner, patogeneserelaterte proteiner og andre stoffer som inngår i forsvaret mot inntrengere.

ELISA - (Enzyme-linked immunosorbent assay). Et protein, f.eks. fra et virus, kan virke som et antigen når det injiseres inn i en kanin, rotte, hest eller fugl og får derved dyret til å lage nye proteiner kalt antistoffer som sirkulerer i blodvæsken eller serumet til dyret. Antistoffer kan binde seg spesifikt til overflater på viruset kalt antigendeterminant. Viruset kan ha flere antigendeterminanter bestående av opptil 10 aminosyrer på overflaten og hver av disse virker som antigener og gir flere antistoffer. En slik blanding av antistoffer kalles polykonale antistoffer hvor hvert antistoff reagerer med et antigen på overflaten. Det er også mulig å lage rene linjer (kloner) med antistoffer, monoklonale antistoffer. Produksjon av monoklonale antistoffer er mulig fordi hver celle i immunsystemet, f.eks. i milten, kan lage en rekke kopier av bare en type antistoff. Slike antistoffproduserende celle deler seg imidlertid ikke, men ved å fusjonere dem med kreftceller fra mus kan det lages hybridceller, kalt hybridomaceller, som kan vokse og dele seg i kultur og produsere monoklonale antistoffer. Siden monoklonale antistoffer er meget spesifikke kan man bruke en blanding av flere monoklonale antistoffer for å finne og identifisere virus. Dette kan gjøres i utfellingstest eller geldiffusjonstest. ELISA er en metode som finnes i mange utgaver.

Ellagitanniner - Hydrolyserbare garvestoffer. Inneholder esterbindinger som ved hydrolyse gir dilakton av hexahydrodifensyre (ellaginsyre).

Emaskulering (l. emasculatus - kastrert, impotent) - Fjerning av pollenbærerne hos tokjønnete blomster før pollenet er ferdig utviklet. Første trinn i kunstig krysning (hybridisering). Pollen fra en annen plante kan deretter overføres til arret, og blomsten dekkes av en pollentett pose for å hindre fremmedpollen adgang til arret.

Embryo (gr. en - inn; bryein - å svelle, spire; embryon - nyfødt lam) - Umoden sporofytt som utvikler seg fra en zygote i et frøemene eller arkegonium etter befruktning. Det tidligste rudimentære utviklingsstadiet av planten laget fra et befruktet egg. Embryoet er en miniatyr av planten i tidlig utviklingsstadium med en embryoakse bestående av en embryorot i den ene enden og en kimknopp (plumula; l. plumula - bløt fjær) hvor alle cellene er delingsdyktige, i den andre enden. Planten har åpen vekst, dvs. at det finnes visse cellegrupper, meristemer, som er delingsdyktige og opprettholder sin embryonale tilstand gjennom hele plantens liv, selv om den er flere hundre år gammel.

Embryogenesen - Prosessen hvor embryo utvikler seg til en plante med rot og skuddmeristem (sporofytt). Embryogenesen starter ved at zygoten gjennomgår en ulik celledeling som gir to celler med forskjellig størrelse og polaritet (forskjell mellom spiss og basis). Den ene dattercellen får det meste av cytoplasma og den andre får det meste av vakuolen og det er denne siste som deler seg og gir suspensor. Embryo gjennomgår flere stadier med forskjellige genprogram som synes felles for enfrøbladete og tofrøbladete planter frem til globulært stadium. Hos de tofrøbladete følger deretter hjertestadiet og torpedostadiet. Morfogener er stoffer som påvirker formen på embryo mens det utvikler seg. I somatisk embryogenese er det vanlige (somatiske) celler som kan utvikle seg til embryo.

 

Embryosekk - Hunnlige gametofytten hos angiospermer bestående av en oval celle med mange kjerner liggende i nucellus. Ofte en 8-kjernet flercellet struktur. Kjernene utgjøres av eggcellen, 2 synergideceller, 3 antipodeceller alle med en kjerne og sentralcellen med stor vakuole og 2 kjerner. Eggcellen med de to synergidene ligger plassert ved mikropylen og kalles eggapparat.

Emergenser (l. emergere - dukke opp) - Hårlignende utvekster fra epidermis.

Emerson økningseffekt - Oppdaget av R. Emerson og C.M. Lewis i 1943 ved studier av kvanteutbytte for fotosyntesen hos en grønnalge. Det viste seg at kvanteutbytte hadde et uventet fall i rødt lys, og fallet forsvant hvis man samtidig ga blått lys. Økningseffekten består i at fotosyntesen drives av to fotokjemiske reaksjoner. Den ene drives mest effektivt med bølgelengder av lyset kortere enn 680 nm (fotosystem II) og den andre mest effektivt med lys med bølgelengde lenger enn 680 nm (fotosystem I).

Enantiomer (gr. enantios - motsatt; morphe - form) - Optiske isomere. En av to optiske isomere av et stoff som er speilbilder av hverandre. Se stereokjemi.

Enasjon (l. enatus - oppstå, født) - Utvekst på blad forårsaket av økt celledannelse (hyperplasi) og som skyldes virus.

Endarch (gr. end - inne i; archi - opprinnelse) - Xylem hos frøplantene hvor modning og utvikling skjer innenfra og utover, sentrifugalt, slik at det xylemet som er laget først, protoxylem, ligger nærmest sentrum og ytterst ligger metaxylem som er dannet og utviklet seinere. Mesarch utvikling (gr. mesos - i midten) vil si at protoxylem differensieres i flere retninger.

Endemisk (gr. endemos - opphold på et sted) - Planter som bare befinner seg på et spesielt sted, og derved har en begrenset utbredelse. Motsatt av kosmopolitisk (gr. kosmos - verden; polites - borger, innbygger) utbredelse.

Endergonisk (gr. endon - med; ergon - arbeid, virksomhet) - Beskriver en kjemisk reaksjon som trenger energi. Energi må tilføres fra en ekstern kilde før reaksjon kan skje. Motsatt av eksergonisk.

Endocytose (gr. endon - inni; kytos - hult rør, kar) - Opptak av materialer i en celle ved opptak og innvaginering av plasmamembranen. Materialet blir fanget i en vakuole (vesikler, endosomer) når kantene av invagineringen av plasmamembranen kobles sammen. Endosomene kan deles i tidlige endosomer som lages først og seine endosomer som lages på en seinere tidspunkt. Hvis vesiklene inneholder fast materiale kalles det fagocytose (cellulær spising). Hvis de inneholder oppløst materiale kalles det pinocytose (cellulær drikking).

Endodermis (gr. endon - inni; derma - hud, skinn) - Ett cellelag tykt lag som omgir ledningsvev (stele) og som danner det innerste laget i cortex i røtter og noen stengler. Endodermis har bånd med lignin (Casparysk bånd) i radialveggen og transversalveggen. Etterhvert som cellene blir eldre kan hele indre veggen til endodermis bli fortykket med mer cellulose og innsatt med suberin og lignin. Unntaket er enkelte gennomgangsceller (passasjeceller) i endodermis. Endodermis har en viktig funksjon for transport av vann og oppløste næringssalter inn i ledningsvevet. I røtter kan det også utenfor endodermis i cortex finnes et endodermislignende cellelag kalt eksodermis.

Endofytt - Sopp eller bakterie som har minst en del av livssyklus i vevet på innsiden av planten uten å forårsake sykdomssymptomer i planten. Endofytter kan imidlertid framkalle sykdom hos beitende pattedyr. F.eks. raigraset svimling (Lolium temulentum). Endofytt også i Festuca arundinacea.

Endogen (gr. endo - inne i; gen - bli til) - Noe som skapes inne i f.eks. endogene rytmer. Noe som blir til i dypereliggende vev f.eks. siderøtter.

Endokarp (gr. endo - inne i; karpos - frukt) - Innerste del av fruktveggen.

Endomitose - Mitose uten celledeling. Dobling av kromosomtallet uten at kjernen har delt seg. Det kan lages flere kopier av samme kromosom i en kjerne, og gir grunnlag for polyploidi. Endoreduplisering.

Endomykorrhiza - Sopp vokser inn i rotbarkcellene (cortex) og danner spesialiserte næringsopptakshyfer kalt arbuskler formet som små trær eller store fødelagringshyfer kalt vesikler. Denne type endomykorrhiza kalt vesikulær-arbuskulær mykorrhiza (VAM). Danner bare et tynt mycel på overflaten av røttene som lager zygosporer eller chlamydosporer. Finnes på de fleste urteaktige planter og noen trær. De vanligste soppene er zygomyceter av slekten Glomus, men også av noen basidiomycter. Soppen øker det absorberende overflatearealet til røttene, og selektivt absorberer ioner spesielt, fosfor. Soppen gjør at plantenes unge røtter lever lenger og er mer resistent mot infeksjon av andre sopp og nematoder. Det er mange forskjellige mykorhiza-planterot assosiasjoner. Soppinvasjonen skjer lettest når planten vokser under suboptimale vekstbetingelser.

Endoplasmatisk retikulum (gr. endo - inne i; plasma - dannelse; l. reticulum - lite nett, nettverk) - Membrannettverk cisterner i cytoplasma, ofte tilknyttet ribosomer. Deler cytoplasma opp i beholdere og kanaler med et indre lumen. Den delen av endoplasmatisk retikulum som har festet ribosomer på flaten som vender ut mot cytoplasma kalles grynet (kornet) endoplasmatisk retikulum, og den delen uten ribosomer kalles glatt endoplasmatisk retikulum. Proteiner som lages på ribosomene fraktes inn i lumen på grynet endoplasmatisk retikulum hvor det festes sukker på proteinet (glykosylering) slik at de blir glykoproteiner. Glykoproteinene pakkes i runde transportvesikler som skilles fra endoplasmatisk retikulum. Glatt endoplasmatisk retikulum er også sted for metabolisme av karbohydrater, detoksifisering; og syntese av fosfolipider bl.a. oleosomer. Endoplasmatisk retikulum kan være festet til kjernemembranen og Golgiapparatet.

Endosom (gr. endon - inne i; soma - kropp) - Endocytose hvor makromolekyler utenfor cellen tas opp i en vesikkel omgitt av en membran (endosom). Endosomer kan fusjonere med lysosomer. Endosom kan også være en del av kjernen (karyosom (gr. karyon - kjerne). Nukleolus. Intranukleært legeme. Området i kjernen hvor det lages ribosomalt RNA.

Endosperm (gr. endon - inn i; sperma - frø) - Frøhvite. Lagringsvev i frø laget ved dobbel befruktning og som trengs for veksten av embryo eller den unge frøplanten under spiring. Opplagsnæring (lagringsvev) hos angiospermer som oppstår ved fusjon av den hannlige kjernen og de to polkjernene i embryosekken. Endospermen hos angiospermene lages etter befruktningen til forskjell fra gymnospermene hvor næringsvevet i frøet er tilstede i den hunnlige gametofytten før befruktning. Etter befruktningen dannes først en primær endospermkjerne som deler seg påfølgende ganger uten at det dannes noen cellevegg slik at det lages et flerkjernet protoplasma, eller så kan det dannes vegger rundt kjernene slik at det dannes celler (cellulær endosperm). En av cellene kan danne et haustorium som trenger ned i nucellusvevet og deltar i overføring av næring av omgivende vev til endospermen. Endospermcellene kan øke i størrelse og via endomitose gi endopolyploidi. Endospermen inneholder stivelse, protein og fett som oppløses ved hjelp av enzymer av den unge spotofytten, enten før modning av frøet eller under spiring. Hos f.eks. erter og bønner (exalbuminøse frø) blir endospermen absorbert av embryo under embryogenesen og lagret i frøbladene allerede når frøet er ferdig utviklet. Hos andre frø (albuminøse frø) f.eks. kornslagene, eksisterer endospermen fram til frøspiringen. Endospermen i kokosnøtt (Cocos nucifera) består av en flytende kokosnøttmelk.

Endospore (gr. endo - inne i; sporos - frø) - Tykkvegget varmetolerant celle laget av enkelte Gram-positive bakterier. Sporene er forskjellig fra de vegetative cellene. Inneholder mye Ca2+-dipikolinsyre i veggen. Sporen er omgitt et et ytre proteinlag (eksosporium).

Endosporeproduserende bakterier - Gram-positive bakterier som lever i jord som saprofytter og produserer endosporer. Bacillus (aerob), Clostridium (anaerob), Heliobacterium (fototrof) og Sporosarcina er eksempler på slekter. Flere arter av Bacillus produserer antibiotika f.eks. bacitracin. circulin, og gramicidin. Sporosarcina ureae er alkalietolerant og spalter urea i jorda til karbondioksid og ammonium katalysert av urease.

Endosymbiont teori (gr. endon – innen;  syn – sammen;  biosis – liv).  Teorien som forklarer hvordan den eukaryote celle har oppstått og utviklet seg fra en prokaryot celle som har tatt opp andre mutualistiske prokaryote celler (endosymbionter). Disse prokaryote endosymbiontene har bl.a. gitt opphav til kloroplaster og mitokondrier. Kloroplastene i rødalger, grønnalger og høyere planter kommer sannsynligvis fra en beta-cyanobakterie og mitokondriene fra alfa-proteobakterie. Mitokondrier og kloroplaster ligner prokaryoter med sirkulært DNA uten histoner, 70S-ribosomer, at proteinsyntesen hemmes av kloramfenikol og med en RNA polymerase (eukaryotene har tre).

Endotelium (gr. endon - inne i). Cellelag dannet fra det innerste laget av integumentene og som omslutter embryosekken i frøemne.

Endothecium (gr. endo - inne i; theke - lomme, eske) - Et cellelag med veggfortykkelser i pollenknappen. Det fibrøse lag.

Endothelium (gr. endo - inne i; thel - sugevorte) - Det indre laget i frøskallet. Hos noen erteplanter er frøet symplastisk isolert fra endotheliet.

Endotoksin (gr. endo - inne i; toxikon - gift) - Lipopolysakkarider fra overflaten av Gram-negative bakterier og som ofte er giftig for mennesker og dyr. Skilles ut i større mengder ved lysis av bakteriecellene og kalles derfor endotoksiner. Se eksotoksin.

Energi - Det er mange definisjoner på energi, og en av dem er evnen til å utføre arbeid. Energi finnes i mange former: varmeenergi (termodynamikk), lysenergi, elektrisk energi, kinetisk energi, kjemisk energi, strålingsenergi, kjernenergi, osmotisk energi og potensiell energi (mekanisk energi). Alle levende organismer på Jorden lever på energien som finnes i potensialsprang på redoksskalaen mellom elektrondonor og elektronakseptor (kjemosyntese).

Energiinnhold - Antall joule per mengde. I gjennomsnitt inneholder karbohydrater 17.2 kJ g-1, protein 23.7 kJ g-1 og fett 39.6 kJ g-1.

Energiskog - Hurtigvoksende trær og busker hvor biomassen med jevne mellomrom høstes. Biomassen blir tørket og kan males opp til flis. Stammer og greiner kan hogges opp til ved. Energien frigis ved forbrenning. En favn ved er en stabel på 2 x 2 x 0.6 meter. Varmeproduksjonen ved forbrenning av biomassen er avhengig av vanninnholdet. 1 kg ved gir ca. 18.000 kJ.

Enfrøbladet - Monokotyledon. Monokot. Gruppe av angiospermer hvor frøet bare har ett frøblad (kotyledon). Enfrøbladete har ofte blomsterdeler i antall av 3, og parallellnervede blad.

Enhancer (eng.) - gmlfr. enhauncer - gjøre større. Enhænser. Enhanser. Stykke av en DNA-sekvens (50 -2000 basepar (bp) hvor reguleringsproteiner (transkripsjonsfaktorer) kan bindes og derved kontrollere tid og sted for transkripsjonen av ett eller flere gener, og som ofte kan ligge langt unna enhanser- reguleringssekvensen. En enhanser kan ligge både oppstrøms og nedstrøms for genet det regulerer, og kalles cis-aktiverende faktor. Det kan være mange tusen basepar mellom genet med sin promotersekvens og enhancer-sekvensen, men man må huske at kromatin er tredimensjonalt, slik at det i praksis kan allikevel ligge nær genet det kontrollerer.

Enkeltnukleotid polymorfi. Snips (SNP -" single-nucleotide polymorphism"). Endring i en enkelt base i DNA lokalisert til en bestemt posisjon i genomet. Enkeltbase polymorfien må forekomme i minst 1% av populasjonen. Enkeltbasepolymorfier kan forklare genetiske forskjeller mellom individer i en populasjon som påvirker fenotypen. Noen SNP vil ikke påvirke aminosyresekvensen i proteinet som genet koder for, mens andre polymorfier kan resultere i endret aminosyresekvens. Effekten er avhengig om snips finnes i deler av sekvensen som koder for transkripsjonsfaktorer, skjøting av gener, eller mRNA-stabilitet, eller om den er lokalisert til ikke-kodende sekvenser. I en populasjon er det mange snips.

Ensilering - Anaerob gjæring (fermentering) av gras og engvekster som kappes opp og fylles i en silo eller som rundballer. Aerobe bakterier som lever på overflaten av graset vokser på karbohydratene, danner syrer (eddiksyre, smøresyre, melkesyre) og bruker etterhvert opp oksygenet. Anaerobe bakterier som produserer melkesyre vokser opp og syrenivået når etterhvert opptil 9% og hindrer graset å råtne videre ("pickles" med plantemateriale). Det kan eventuelt også tilsettes maursyre.

Entalpi (gr. en - i; thalpos - varme) - Termodynamisk størrelse (H). H er summen av indre energi (E) og forandringsenergi (PV).

Enteriske bakterier (gr. enteron - tarm) - Tarmbakterier. En gruppe fakultativt aerobe Gram-negative, ikkesporulerende stavformede purpurbakterier som enten er ubevegelige eller bevegelige med peritrike flageller. De er oksidase negative, og fermenterer sukker. Omfatter bl.a. slektene Escherichia, Shigella, Proteus, Klebsiella og Yersinia. Koliforme bakterier er en gruppe indikatorbakterier som indikerer forurensning med tarmbakterier. Til de koliforme bakteriene hører Escherichia coli og Klebsielle pneumoniae. Til de koliforme hører også Enterobacter aerogenes selv om denne ikke er enterisk. Flere bakteriestammer er patogene for mennesker, dyr og planter. De har to hovedtyper for fermentering av glukose: blandet syrefermentering hvor det lages like mengder karbondioksid (CO2) og hydrogen (H2); og 2,3-butandiolfermentering hvor det dannes mer CO2 enn H2.

Enteriske bakterier (gr. enteron - tarm) - Tarmbakterier. En gruppe fakultativt aerobe Gram-negative, ikkesporulerende stavformede purpurbakterier som enten er ubevegelige eller bevegelige med peritrike flageller. De er oksidase negative, og fermenterer sukker. Omfatter bl.a. slektene Escherichia, Shigella, Proteus, Klebsiella og Yersinia. Koliforme bakterier er en gruppe indikatorbakterier som indikerer forurensning med tarmbakterier. Til de koliforme bakteriene hører Escherichia coli og Klebsielle pneumoniae. Til de koliforme hører også Enterobacter aerogenes selv om denne ikke er enterisk. Flere bakteriestammer er patogene for mennesker, dyr og planter. De har to hovedtyper for fermentering av glukose: blandet syrefermentering hvor det lages like mengder CO2 og H2; og 2,3- butandiolfermentering hvor det dannes mer CO2 enn H2. Det er utviklet en rekke tester for å karakterisere enteriske bakterier bl.a. IMViC-test, urea-agar med fenolrød-indikator, KCN-medium, fenylalanin-agar og trippelsukker jernagar.

Enterobaktiner - Chelat hos bakterier laget av catechol (et fenol) og som kan binde Fe3+ (treverdig jern). Se sideroforer.

Entner-Doudoroff-veien - Biokjemisk omsetningsvei som bare finnes hos prokaryoter og bakterier som kan omsette (metabolisere) glukose eller 6-fosfoglukonat via 2-okso-3-deoksy-6-fosfoglukonat til pyruvat. Det lages bare ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat fra hvert 6-karbonsukker slik at ATP-mengden laget ved substratfosforylering bare blir halvparten sammenlignet med glykolysen. Metabolismeveien brukes vanligvis bare av aerobe Gram-negative bakterier, og på grunn av det lave energiutbytte finnes den sjelden hos anaerobe organismer.

Entropi (gr. en - i; tropos - forandring i måte) - Et mål på uorden i et system. Et mål på hvor mye energi i et system som har blitt spredd, vanligvis i form av varme, slik at det ikke lenger er tilgjengelig til å utføre arbeid. Angis i enheten J /K.

Enzymkinetikk (gr. kinetikos - å bevege seg) - Kvantitative aspekter av enzymkatalyserte reaksjoner. Initialhastigheten til enzymkatalyserte reaksjoner øker hyperbolsk med økende substratkonsentrasjon. Ved substratmetning øker ikke hastigheten ytterligere. De tyske enzymologene Leonor Michaelis og Maud Menten postulerte i 1913 en teori for enzymkatalyserte reaksjoner. Ifølge Michaelis-Menten-hypotesen kan katalysereaksjonen deles i to prosesser. Først danner enzymet et kompleks med substratet (enzym-substratkompleks ES). Den kjemiske reaksjonen skjer i neste trinn hvor enzymsubstratkomplekset ES spaltes og danner produkt (P) og fritt enzym (E). Hastighetskonstanten for denne 1. ordens reaksjon er kcat (den katalyttiske konstanten).

Eobiont (gr. eos - morgenrød; bioun - leve) - Urcelle. Forløperen for procyten.

Epiblast (gr. epi - på; blastos - skudd) - Utvekst på embryo plassert motsatt side av skutellum hos noen frø. En liten utvekst ved koleoptilen i embryo hos gras.

Epidemiologi (gr. epi - på; demas - kropp; logos - læren om) - Studiet av sammenheng mellom omgivelser og sykdom.

Epidermis (gr. epi - på, over; derma - hud, skinn) - Overhud. Det ytre primære hudvev på blader, stengel, og rot. Er vanligvis bare ett cellelag tykk og cellene ligger tett sammen med bølgete vegger som i et puslespill. Epidermis har til funksjon å beskytte mot uttørking, mekaniske skader og inntrengende organismer og skal sørge for kommunikasjon mellom det indre av planten og miljøet utenfor (gassutveksling i blader og stengeler; vann og ioneopptak i røtter). Epidermis på overjordiske deler er ofte dekket en kutikula og et vokslag for å redusere transpirasjon, spesielt på tørketålende planter (xerofytter). Det finnes ikke kloroplaster i epidermisceller, bortsett fra lukkeceller i spalteåpningene og i neddykkete blader hos vannplanter. Neddykkete blad mangler også kutikula, men har en overflate dekket av karbohydratslim. På eldre flerårige planteorganer erstattes epidermis med en periderm (korkhud) som kommer fra et korkkambium.

Epifytt (gr. epi - på; phyton - plante) - En organisme som er festet til og vokser på en annen organisme uten å parasittere på den. Plante som vokser og lever på overflaten til andre planter. En plante som lever ikke-parasitterende på en annen plante. Orkidéer vokser ofte som epifytter i tropisk regnskog.

Epigeisk (gr. epi - på; gaea - jorden) - Spiring hvor kimbladene (frøbladene) løftes opp over jordoverflaten blir grønne og utfører fotosyntese når hypokotylen strekker seg. Frøbladene tømmes deretter for opplagsnæring og skrumper inn og dør,  f.eks. spiring av bønner. I motsetning til erter som har hypogeisk spiring.

Epigenese (gr. epi - på; genos - avkom, dannelse) - Teori som sier at de forskjellige delene av embryo utvikles trinnvis. Første gang foreslått av Aristoteles. Denne teorien var korrekt og i motsetning til teorien om at alle deler av embryo er tilstede fra starten og bare vokser i størrelse (predannelse). Det var en stor diskusjon om disse teoriene 1700-tallet, hvor det ble hevdet at man bl.a. kunne se et lite menneske (homunculus) krøllet sammen i hode av spermiene.

Epigenetikk er endringer i DNA, ofte via metylering av basen cytosin i DNA, eller acetylering og metylering av histoner (DNA-proteiner) som gir struktur i kromosomet, men hvor selve DNA-sekvensen ikke blir endret. Det er indikasjoner på at den genetiske endringen via epigenetikk kan bli nedarvet via kjønnscellene. Epigenetiske endringer kan ihvertfall endre genomet for individene det gjelder, og gir korttidstilpasning til det ytre miljø, men det er også indikasjoner på mer langsiktige effekter. Siden det ikke skjer endringer i nukleinsyresekvensen er endringen reversibel.  Man er usikker på i hvilken grad epigenetisk variasjon forekommer i økosystemene, og i hvilken grad epigenetikk kan gi tilpasning til et stressfylt ytre miljø. I tillegg til metylering via metyldonorer som S-adenosylmetionin og tetrahydrofolat, kan mikro-RNA (miRNA), små interfererende RNA (siRNA) og transposoner (kan endre DNA-sekvensen) kan delta.

Epigyni (gr. epi - på; gyne - kvinne) - Blomsterdekkblad (begerblad, kronblad, pollenblad) plassert over fruktknuten. Blomsterbunnen kan omgi en del av fruktknuten.

Epikarp (gr. epi - på; karpos - frukt) - Den yttre del av fruktveggen.

Epikormisk skudd - Hvilende knopper på stammer og greiner som utvikles først når hovedskuddet dør eller skades.

Epikotyle (gr. epi - på, over; kotyle - liten kopp) betyr over frøbladene. Den del av stengelen som ligger mellom frøblad (kimblad) og kimknopp. Epikotyle er embryoaksen over frøbladene.Delen av en frøplanten som er over festepunktet for frøbladene.

Epinasti (gr. epi - på; nasti) - Vekst på oversiden av bladstilk uavhengig av tyngdekraften. Gjør at bladet bøyer seg nedover. Et resultat av plantehormonet etylen eller plantesykdom. Kan skyldes hyperplasi.

Epipetal - Om støvbærere som er festet til kronblad

Episom (gr. epi - på; soma - kropp) - Et stykke med DNA som kan replikere seg enten selvstendig (autonomt) som plasmid eller som et en del av et bakteriekromosom. Et plasmid som enten eksisterer fritt eller er integrert i bakteriekromosomet og som kan overføres til andre bakterier.

Epistase (gr. epi - på; stasis - positur, stilling) - Interaksjon mellom gener hvor nærvær av et spesielt allel på et gen bestemmer om et annet gen vil bli uttrykt. Interaksjon mellom alleler på forskjellige loci som påvirker fenotypen. Gen på ett genlocus påvirker fenotyputtrykk på et annet genlocus. F.eks. krysning mellom to varieteter av hvitblomstrede erter som ved krysning ga purpurfargede blomster i F1-generasjonen og ved selvbefruktning av F1-generasjonen ga et forhold mellom purpurfargede og hvitfargende blomster 9:7 i F2-generasjonen. Skyldes gener som påvirker forskjellige enzymatiske trinn i anthocyaninsyntesen. Kalles også komplementær genvirkning.

Epistomatisk (gr. epi - på; stoma - munn) - Et blad som har spalteåpninger hovedsakelig på oversiden.

Epitel (gr. epi - på; thele - nippel, vorte; tithenai -legge) - Vev som dekker indre ofte rørformete overflater. Er ikke vanlig i planter, men finnes bl.a. inne i harpikskanaler. Tynnveggede parenkymceller som skiller ut sekret på indre overflater.

Ergastiske stoffer (gr. ergon - arbeid) - Stoffer utskilt fra plantecellen. Disse kan forekomme som enkle krystaller, nålformete krystaller i bunter (rafider) eller rosetter av småkrystaller (druser). Aciculær krystall (l. acicula) er en nålformet krystall. Krystaller kan f.eks. bestå av oksalsyre eller kiselsyre.

Erikoide blad - Smale blad med innrullet bladrand og med spalteåpninger inne i et hulrom. Luft kommer inn i en smal spalte på undersiden av bladet og inn i hulrommet og kan derfra gå inn gjennom spalteåpningene. Finnes hos arter i lyngfamilien (Ericaceae) f.eks. krekling. Tørketilpasning.

Erineum (gr. erion - ull) - Galleaktig hårvekst på blad.

Konisk glassbeholder med smal hals. Oppkalt etter den tyske kjemikeren Emil Erlenmeyer (1825-1909).

Ert - Frø i erteblomstfamilien dannet av to frøblad fylt med opplagsnæring og et embryo.

Erteblomst - Blomsten i erteblomstfamilien. Fem kronblad ordnet som en stor fane, vinger (2 stykker) og en kjøl (2 stykker ). Inne i kjølen ligger pollenblad og fruktblad.

Ervervet resistens - Resistens mot sykdom som planten har fått ved at den tidligere har blitt infisert med visse typer mikroorganismer eller virus.

Essensielle (nødvendige) aminosyrer - Aminosyrer som dyr eller mennesker ikke kan lage selv og må ha tilført via kosten. Plantene er den viktigste kilden til 9 essensielle aminosyrene som omfatter lysin, threonin, methionin fra aspartatfamilien, leucin, isoleucin, valin fra greinet aminosyrefamilien, tryptofan og fenylalanin aromatisk aminosyrefamilien, samt histidin. De essensielle aminosyre blir laget i greinete biosynteseveier i plantenes kloroplaster. Det er bare bakterier og planter som kan lage de essensielle aminosyrene.

Essensielle fettsyrer - Umettetede fettsyrer fra planterike bl.a. linolensyre som vi må få tilført gjennom kosten. Essensielle eller nødvendige fettsyrer trengs hos mennesker til biosyntesen av eicosanoider (prostaglandiner, leukotriener og thromboksaner) som har en rekke intracellulære og intercellulære funksjoner. Arakidonsyre er et mellomprodukt som kommer fra avmetning av linolensyre til g-linolensyre via en D6desaturase.

EST - "Expressed Sequence Tags". Stykker av cDNA som er delvis sekvensert og som kan sammenlignes med kjente gensekvenser i databaser. Formålet er å få en indikasjon om hvilke gener fragmentet innneholder.

Etaerio (nyl. etaerio - samlefrukt; gr. etaeria - brorskap) - Samling av frukt som f.eks. achene hos soleie og drupe i bjørnebær.

Eter - Organiske forbindelser som inneholder et oksygenatom som er bundet til to karbonatomer (R1-O-R2).

Eteriske oljer - Flytende blanding av fettløselige og flyktige stoffer, ofte lagret i spesielle celler eller hulrom i planten eller utskilt fra kjertelhår. Et kjertelhår har sekretoriske celler som skiller ut de eteriske oljene i en beholder dannet av kutikula.

Eternell (l. aeternus – evig; ). Evighetsblomster. Immortell. Blomster som i tørket tilstand beholder sin opprinnelige form og farge.

Etidiumbromid - Fargestoff (mutagent) som bindes til DNA og gir fluorescens i nært ultrafiolett lys. Brukes til å påvise nukleinsyrer etter elektroforese eller ultrasentrifugering.

Etiolering (Fr. etiolér - å bleke) - En tilstand for en plante som har utviklet seg i lite eller ikke noe lys, karakterisert av stor strekningsvekst, lange internodier, dårlig utvikling av blader, og mangel av klorofyll (unntatt gymnospermer og karsporeplanter). Etiolerte tofrøbladete planter kan ha et bøyd og nedoverrettet lite utviklede blad (apikal krok). Hos gras vil både koleoptile og mesokotyle kunne strekke seg i mørke.

Etiologi (gr. aitia - årsak; logos - læren om) - Læren om årsakssammenheng.

Ettermodning - Hvile i frø som ikke vil spire like etter at det er ferdig utviklet på planten. Frøet må igjennom en periode med ettermodning før det kan spire.

Ettårig plante - En plante som fullfører livssyklus i løpet av en vekstsesong.

Etylen (eten) - Plantehormon i gassform (CH2=CH2). Lages fra aminosyren metionin via S-adenosylmetionin og  aminosyren 1-aminocyklopropan-1- karboksylsyre, som kommer fra karbonatom 3 og 4 i metionin. Etylen lages i alle deler av planten, spesielt under stress og aldring. Klimakterisk frukt skiller ut mye etylen under modningsprosessen. Etylen stimulerer frøspiring, modifiserer rotvekst, deltar i aerenkymdannelse i stengel og rot under anaerobe forhold, gir epinasti hos blad, økning av blomstring hos arter i ananasfamilien, induserer modning og aldring av blomster og blader, bl.a. bladavkastning, samt deltar i berøringsfølsomme reaksjoner (tigmotropisme). 

 

Eucytt (gr. eu - god; kytos - urne, hvelving) - Eukaryotisk celle.

Eufotisk sone (gr. eu- ekte, god; phos - lys) - De ca. 100 øvre metere av vannet som lys kan trenge igjennom og hvor det kan drives fotosyntese. Den afotiske sone (gr. a - uten) er dypvannslagene hvor sollyset aldri trenger ned. Det nederste laget av den eufotiske sonen over den afotiske kalles dysfotisk sone (gr. dys - mis-).

Euglenoider (gr. eu - ekte; glene - hulrom; eidos - formet) - Euglenofytter. Algedivisjon Euglenophyta med vesentlig encellete spindelformete flagellater, både som autotrofe  fotosyntetiserende og ikkefotosyntetiserende heterotrofe organismer. Vanligst i ferskvann, også i brakkvann, noen få i saltvann. 

Eukaryot (gr. eu - normal, god; karyon - kjerne, nøtt) - Celle som har organeller omgitt av membraner. Kjernen er omgitt av membraner og inneholder kromosomer med DNA og protein. Celle med ekte kjerne i motsetning til en prokaryot. Den eukaryote celle er utviklet ved primær og sekundær endosymbiose. Eukaryotene er ofte flercellete organismer, men kan være encellete. Kjernedelingen skjer ved mitose. Organeller er mitokondrier som utfører respirasjon og plastider f.eks. kloroplaster som utfører fotosyntese. Peroksysomer, glyoksysomer hos planter, vakuoler, endoplasmatisk retikulum, Golgiapparat og cytoskjelett er andre organeller som kan finnes i en eukaryot celle. Omfatter alt liv unntatt Archaebacteria og Eubacteria. Hvis de har flageller eller cilier inneholder disse 9 + 2 karakteristisk ordnete mikrotubuli. Kromosomene hos eukaryoter har diskontinuerlige splittede gener med ikke-kodende introns og mange repeterte sekvenser. Eukaryotene har seksualsystem med to partnere, ofte hann og hunn. Veksling mellom haploide og diploide former. De fleste er aerobe og organo-hetero-kjemotrofe eller foto-lito-autotrofe. Membranene hos eukaryoter inneholder steroler som er stive flate molekyler som stabiliserer membranene.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. I motsetning til heterokromatin som farges mer intenst.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. I motsetning til heterokromatin som farges mer intenst.

Euploid (gr. eu - god, ekte; haploos - bare en; eidos - form) - Har kromosomtall som multippel av det haploide kromosomtallet. Diploid, tetraploid etc. Motsatt av aneuploid.

Euryhalin (gr. eurys - vid; halinos - salt) - Marine organismer som tåler og tilpasser seg et vidt spenn i saltholdighet.

Euryoter (gr. eurys - vid) - Organismer med bredt toleranseområde. En økologisk nisje er knyttet til toleransebegrepet. Organismene må ha toleranse for mange av omgivelsesfaktorene.

Eusporangiate - Bregner med sporangier som kommer fra en gruppe av foreldreceller og har vegger med to eller flere lag med celler, og disse har større sporeproduksjon enn de leptosporangiate (gr. leptos - slank) bregner med sporangier som kommer fra en foreldrecelle og som har vegg med bare ett cellelag.

Eustele (gr. eu - god; stele - søyle, pele) - Atskilte ledningsstrenger ordnet i en sylinder og forbundet med tverrbindinger. Se stele og sifonostele.

Eutrofiering (gr. eu - god; trephein - å nære) - Gradvis økning av næringssaltinnhold i vann, med derav følgende oppblomstring av alger og andre organismer med høy biomasseproduksjon. Akkumulering av død biomasse kan gi stort oksygenforbruk og anaerobe forhold i bunnen av vannet.

Evaporasjon - Vannmolekyler som forlater en væskefase for å gå over i gassfase.

Eviggrønn - Alltidgrønn. Planter, trær og busker som beholder bladene på gjennom hele året. Flerårige blader eller nåler.

Evokasjon - Omforming av meristematisk vev til en spesiell utviklingsprosess ved at et kjemisk stoff (evokator) diffunderer fra nærliggende vev inn i meristemet f.eks. blomstevokasjon hvor et vegetativt meristem omdannes til et blomstringsmeristem under påvirkning av et hormon (f.eks. "florigen").

Evolusjon - (l. evolvere - utvikle, å folde seg ut) - Forandring i levende organismer over lange tidsperioder. Genetisk forandring i en populasjon av organismer som leder til gradvis forandring fra det enkle til det mer komplekse. Charles Darwin forelso at stort antall avkom, mangfold og variasjon ; og naturlige seleksjon var mekanismen bak evolusjon. Omfatter også kjemisk evolusjon fra atomer til biomolekyler. Ifølge R.A. Fischer på 1930-tallet skjer evolusjonen gjennom en rekke små genetiske trinn hvor hvert av dem gir en fordel. Organismene klatrer opp samme genetiske trapp hvor de fintilpasser allerede eksisterende tilpasninger. Hvis det skjer dramatiske endringer i miljøet må organismene starte på en ny genetisk trapp. Sewall Wright foreslo på samme tid at evolusjonen går frem i berg og dalbane, hvor en skadelig mutasjon kan få en organisme til å gå ned en "dalbunn", før den starter på en ny klatring for å nå en ny topp.

Evolusjonær avstand - Avstanden mellom organismegrupper på et fylogenetisk evolusjonært tre, ofte målt som forskjell i sekvens av aminosyrer og nukleotider i makromolekyler. Forandringer i ribosomalt RNA (rRNA) anses for å være det beste molekylære kronometer. Man bruker sekvensering 16S rRNA for prokaryotene (først utviklet av Carl Woese) og 18S rRNA hos eukaryotene, og forskjell i basesekvens brukes som mål på evolusjonær avstand.

Exine (l.ex - utenpå, eximere - skille ut) - Det tynne ytre laget av veggen i et pollenkorn. Sporoderm.

Exon - Sekvens i DNA som koder for protein. Motsatt av intron som er en ikkekodende sekvens.

Exsiccata - Tørket og presset plantemateriale lagret i et herbarium.