Endoplasmatisk retikulum

Endoplasmatisk retikulum (gr. endo - inne i; plasma - dannelse; l. reticulum - lite nett, nettverk) - Membrannettverk cisterner i cytoplasma, ofte tilknyttet ribosomer. Deler cytoplasma opp i beholdere og kanaler med et indre lumen. Den delen av endoplasmatisk retikulum som har festet ribosomer på flaten som vender ut mot cytoplasma kalles grynet (kornet) endoplasmatisk retikulum, og den delen uten ribosomer kalles glatt endoplasmatisk retikulum. Proteiner som lages på ribosomene fraktes inn i lumen på grynet endoplasmatisk retikulum hvor det festes sukker på proteinet (glykosylering) slik at de blir glykoproteiner. Glykoproteinene pakkes i runde transportvesikler som skilles fra endoplasmatisk retikulum. Glatt endoplasmatisk retikulum er også sted for metabolisme av karbohydrater, detoksifisering; og syntese av fosfolipider bl.a. oleosomer. Endoplasmatisk retikulum kan være festet til kjernemembranen og Golgiapparatet.

Endoplasmatisk retikulum består av et lipid bilag med protein med flate, rørformete sekker (cisterner), et dynamisk nettverk av indre membraner. ER kontinuerlig med den ytre kjernemembranen. Det er to typer ER: Glatt ER og rynket ER forbundet med hverandre: Glatt ER er rørformet og deltar i  lipidsyntese og sammensetning av membraner. Grynet ER er lamellformet dekket med ribosomer. Kortikal ER ligger nær plasmamembranen perinkulære ER er rør som er forbundet med kjernemembranen. Membranproteiner  og  sekresjonsproteiner fraktes inn i  lumen på ER. Sekretoriske- og membranproteiner har en hydrofob 18-30 aminosyrer aminosyreterminal ende , et signalpeptid som viser hvilke proteiner som skal inn i lumen på ER. Signalpeptid gjenkjennes av signalgjenkjennelsespartikkel (SRP) laget av protein og RNA, og gjør at ribosomene bindes til SRP reseptorprotein på ER. Rynket ER membran inneholder SRP-reseptorer som assosieres med proteinkanaler kalt translokon. Signalpeptidsignal leder protein inn i  ER-lumen, inne i lumen kuttes signapeptidetet av. ER går igjennom plasmodesmata og kobler sammen ER i nabocellene.

ER er et kommunikasjonsnettverk og system for avlevering av proteiner og lipider til organeller. I meristematiske celler forkommer ER mest i form av vesikler og sisterner. I celler som strekker seg er det både rør- og sisterne-formet ER og overgangsformer mellom disse styrt av proteiner kalt retikuloner. ER overfører membranproteiner til organeller, Golgi, endosomer, plasmamembranen og kjernemembranen. Nye fosfolipider til ER blir tilført fra cytosol, slik at det er en asymmetri med en lumen-side og en cytosol-side. Flippase er enzymer som kan snu denne asymmetrien.  Enzymer som lager kolin, inositol og glycerol er på cytosolsiden av ER. Membranene kan fisjonere og fusjonere, og endomembransystemet har gjenkjennelsesproteiner som SNARE og Rabs. ER bundet til ribosomer kalles rynket ER, glatt ER er uten ribosomr. Ofte er glatt ER formet som rør, og rynket ER som sisterner, men begge har evne til å binde ribosomer og har translokoner.ER like under plasmamembranen kalles kortikale mikrotubuli, et nettverk med polygoner. Kortikale ER er festet til plasmamembranen og går gjennom plasmodesmata fra celle til celle. Deler av ER er i form av transvakuoletråder gjennom vakuolen og noe av ER er festet til tonoplasten. ER er også festet til kjernemembranen, og til mitokondriene når de deler seg.

 

 

Publisert 4. feb. 2011 10:17 - Sist endret 29. apr. 2016 09:05