Endosperm

Endosperm (gr. endon - inn i; sperma - frø) - Frøhvite. Lagringsvev i frø laget ved dobbel befruktning, og som trengs for veksten av embryo og den unge frøplanten under spiring. Endospermen hos de dekkfrøete (angiospermene) lages etter befruktningen, til forskjell fra de nakenfrøete (gymnospermene) hvor næringsvevet i frøet er tilstede i den hunnlige gametofytten før befruktning.

Opplagsnæring (lagringsvev) hos angiospermer blir dannet  ved fusjon av den den ene hannlige generativecellen og de to polkjernene  i sentralcellen i embryosekken. Etter befruktningen dannes først en primær endospermkjerne som deler seg påfølgende ganger uten at det dannes noen cellevegg slik at det lages et flerkjernet protoplasma (coenocytium, syncytium) uten cellevegger, men hvor det seinere i frøutviklingen så kan det dannes vegger rundt kjernene slik at det dannes celler (cellulær endosperm). En av cellene kan danne et haustorium som trenger ned i nucellus,  og deltar i overføring av næring av omgivende vev til endospermen. Endospermcellene kan øke i størrelse og via endomitose gi endopolyploidi. Endospermen inneholder stivelse, protein og fett som oppløses ved hjelp av enzymer av den unge spotofytten, enten før modning av frøet eller under spiring.
 
Hos f.eks. erter og bønner (eksalbuminøse frø) blir endospermen absorbert av embryo under embryogenesen ,og lagret i frøbladene allerede når frøet er ferdig utviklet.
Hos kornslagene med karyopse(albuminøse frø) eksisterer endospermen fram til frøspiringen. Endospermen i kokosnøtt (Cocos nucifera) består av en flytende kokosnøttmelk.
Publisert 4. feb. 2011 10:17 - Sist endret 26. mars 2018 12:41