Enhancer

Enhancer (eng.) - gmlfr. enhauncer - gjøre større. Enhænser. Enhanser. Stykke av en DNA-sekvens (50 -2000 basepar (bp) hvor reguleringsproteiner (transkripsjonsfaktorer) kan bindes og derved kontrollere tid og sted for transkripsjonen av ett eller flere gener, og som ofte kan ligge langt unna enhanser- reguleringssekvensen. En enhanser kan ligge både oppstrøms og nedstrøms for genet det regulerer, og kalles cis-aktiverende faktor. Det kan være mange tusen basepar mellom genet med sin promotersekvens og enhancer-sekvensen, men man må huske at kromatin er tredimensjonalt, slik at det i praksis kan allikevel ligge nær genet det kontrollerer.

Enhansere spiller en nøkkelrolle i genregulering sammen med promotersekvensen, og enhansere deltar i både cellespesifikke og vevsspesifikke genuttryk. Cis-virkende reguleringselementer deltar i både aktivering og slukking (represjon, hemming, silencing) av gener DNA er kveilet omkring histonproteiner og konformasjonen til histonproteiner blir påvirket av acetylering histonhalene og kan delta i blottlegging av DNA slik at et eller flere gener  blir transkribert. Metylering av histonproteiner og DNA spiller også en rolle. Enhancere finnes både hos prokaryoter og eukaryoter, og mange dem er konservert og bevart under evolusjonen hos forskjellige dyregrupper. Genom-vid sekvenseringsteknikk (RNA sekvensering (RNAseq), kromatin immunopresipitering sekvensering (ChIPseq)) har bidratt til at man har funnet titusenvis av enhansere hos dyr og mennesker. Mange enhansere deltar i fosterutviklingen av ryggstrengdyrene (vertebratene). Hos planter har man funnet færre enhansere. Enhanser-sekvenser kan bli transkribert til enhanser-RNA (e-RNA), en type korte ikke-kodende RNA, men som blir raskt brutt ned av eksosomer (ekstracellulære vesikler). Transkripsjon av enhænser-sekvensen til e-RNA kan skje i begge retninger.

Under både DNA-replikasjon og transkripsjon  må de to kjedene i DNA-dobbeltheliksen tvinnes fra hverandre, men slik opptvinning skaper fysiske spenninger og overtvinning. Enzymer kalt topoisomerase fjerner denne spenningen ved å binde seg til dobbelttrådet DNA og deretter kutte i fosfatreisverket i den ene tråden. Topo henspiller på topologien til DNA molekylet, og så er det en isomerase. Helikaser er motorproteiner som deltar i oppakking av gener ved å bruke ATP for å skille DNA-trådene i dobbelheliksen, og gyraser er eksempler på andre enzymer som har med kromatinstruktur å gjøre.

Publisert 4. feb. 2011 10:17 - Sist endret 23. juni 2017 13:15