F

F-faktor - Et plasmid (F-plasmid, fertilitetsfaktor) som inneholder gener for å lage sex-pili på overflaten av bakterier. F-plasmidet kan overføres mellom bakterier ved konjugasjon i en konjugasjonsbro. F+ betegnes som hann og F- som hunn.

F-protein - Floem-protein. P-protein (eng. phloem). Protein i floem som har stor evne til å danne en gel via disulfidbindinger i proteinet straks det utsettes for luft. F-proteinet har sannsynligvis til oppgave å tette igjen silrør som skades.

F1 - Første filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom to foreldreplanter, som utgjør foreldregenerasjonen (P1), og hvor forsøket starter.

F2 - Andre filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom planter i første filial generasjon.

FAD - Flavin adenin dinukleotid (oksidert form). Et koenzym som kan motta eller avgi to protoner og to elektroner når det er fullstendig redusert og brukes bl.a. i trikarboksylsyresyklus. Molekylet består av et adenosin-monofosfat bundet til flavinmononukleotid (FMN). Til forskjell fra NAD kan FAD motta bare ett elektron og proton og eksistere som et ett-elektron semikinon.

Fagocytose (gr. phago - spise) - Prosess hvor relativt store partikler tas opp av spesielle eukaryote celler. Amøber spiser fødepartikler ved fagocytose og fødevakuolene fusjonerer med lysosom. Makrofager spiser bakterier ved fagocytose.

Fakultativ (l. facultatis - evne, dyktighet) - Valgfri. Organisme som kan, men ikke nødvendigvis må leve under spesielle forhold. Motsatt av obligat. Fakultatativt anaerobe organismer kan vokse enten med eller uten oksygen, mens obligat anaerobe skades av oksygen.

Familie - Klassifisering av kategori bestående av flere slekter. Familienavnet ender på -aceae (-idae hos dyr og heterotrofe protister). Underfamilie får endelsen -oideae. Tribus (l. tribus - folkestamme) er en avdeling under familie og får endelsen -eae.

Fanerogamer (gr. phaneros - tydelig; gamos - ekteskap) - Blomster med pollenblad og fruktblad. Dekkfrøete blomster. Blomsterløse planter uten pollenblad og fruktblad kalles kryptogamer.

Faradays konstant (Michael Faraday) - En konstant (F) som angir sammenheng mellom fri energi (DG, angitt som J mol-1) og overføring av ladning mellom oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel og deres potensialforskjell (DE). Det er en kvantitativ sammenheng mellom kjemiske reaksjoner og elektrisitet:

Fargeskadesopp - Blåvedsopp. Gir ofte blåfarget ved.

Farmakognosi (gr. pharmacon - legemiddel; gignosko - jeg forstår) - En del av farmasien som omhandler naturlige produkter fra planteriket og dyreriket og deres bruk innen medisin.

Fasciering (l. fascis - bunt) - Sammenvoksing av stamme og greiner som gir usedvanlig tykkelsesvekst. Deformerte og båndformede skudd som normalt er sylindriske.

Fascikulært kambium (l. fascis - bunt; cambium - vekstlag) - Den del av kambiet som ligger i ledningssvevet.

Fastigiat (l. fastigo - opphøye, heve) - Formet som en søyle.

Feedback kontroll - Tilbakeregulering. Kontroll av et spesielt trinn i en flertrinnsprosess, ofte i en metabolismevei, hvor ett eller flere produkter i et seinere trinn påvirker og regulerer aktiviteten til et av de tidlige trinnene. Gir opphav til rytmer.

Fellem (gr. phellos - kork) - Korkceller dannet og avsatt utover fra korkkambiet. Cellene dør når de er ferdig utviklet. Ytre laget av korkhud (periderm).

Felloderm (gr. phellos - kork; derma - hud) - Indre laget av peridermen. Korkceller avsatt innover fra korkkambiet.

Fellogen (gr. phellos - kork; genes - skape, øke )- Korkkambium.

Feltkapasitet - Når jorda er mettet med vann etter nedbør vil vann dreneres fritt ut av de store porene pga. gravitasjonskreftene. Det vannet som blir igjen holdes tilbake av kapillare porer i jorda, og ved dette punktet sies vannet i jorda å være ved feltkapasitet (ca. - 0.3 MPa). En sandjord dreneres raskt, blir raskt gjennomluftet og har derfor relativ lav feltkapasitet sammenlignet med en leirjord som har mange kapillare porer som kan holde på vann. Jordstrukturen påvirker porøsitet, luftinnhold og evne til å holde på vann. Porøsiteten besttes av store og kapillare porer.

Feltsjikt - Det nest nederste av de fire overjordiske vegetasjonssjiktene bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt.

Femtokjemi - Studiet av kjemiske prosesser og reaksjoner i tidsskala femotsekunder (fs). Ett fs=10 opphøyd i -15 sekunder. Det benyttes bl.a. laserspektroskopi.

Fenogram - Grafisk fremstilling av fenetiske observerbare likheter.

Fenoksyeddiksyrer - 2,4-diklorfenoksyeddiksyre (2,4-d) og 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre (2,4,5-T) er eksempler på fenoksyeddiksyrer som virker som syntetiske auxiner og brukes som ugrasmiddel mot bredbladet ugras.

Fenoler - En meget heterogen gruppe stoffer i planter som inneholder en aromatisk ring (C6) med en eller flere hydroksylgrupper. Fenolene lages via shikimat/arogenat biosynteseveien eller alternativt acetat/malonat/mevalonatbiosynteseveien. Den sistnevnte gir flavonoider og noen kinoner. Shikimat/arogenatbiosynteseveien gir fenylalanin som er opphav til fenylpropanoider (C6- C3). Intermediater i biosynteseveien som dehydroshikimat kan gi hydroksybenzoat gallat og noen kinoner kommer fra chorismat. Overgangen mellom fenylalanin og sekundærmetabolismen med syntese av fenylpropanoider er katalysert av enzymet fenylalanin ammoniumlyase som omdanner fenylalanin til cinnamat. De forskjellige gruppene fenoler er:

Fenologi - Studiet av periodiske fenomener (fenofaser) hos planter f.eks. tidspunkt for blomstring, løvsprett eller bladfelling hos forskjellige arter. Fenofasene kan være koblet til regntid, tørketid, sommer eller vinter. Fenologiske kalendre gir historiske data om klima og kan brukes til studier av klimaendringer.

Fenotype (gr. phainein - å vise; typos - type, trykk) - Det synlige uttrykket av en genotype. Det karakteristiske fysiske utseende til en organisme. En fenotype av en gitt genotype kan endre utseende avhengig av omgivelsesfaktorer (fenotypeplastisitet). Det er mye ukjent materiale hvordan en genotype kan gi stor variasjon i fenotyper uten at det skjer noen endring i DNA-sekvensen

Fenylpropanoider inneholder en benzenring som fenylgruppe og en propensidekjede med tre karbonatomer. Fenylpropanoider blir laget fra aminosyren fenylalanin i fenylpropanoid biosynteseveien.

Fermentering - Gjæring. Anaerob katabolisme av organiske stoffer som fungerer både som elektrondonor og elektronakseptor, og kjemisk energi i form av ATP lages ved substratfosforylering. Fermentering er degradering av en substans f.eks. glukose til mindre molekyler og frigivelse av energi uten bruk av oksygen. Respirasjon hvor hydrogen fjernes fra glukose under glykolysen og endeproduktene er etylalkohol (etanol) eller melkesyre (laktat). NADH eller andre reduserte elektronakseptorer som lages under oksidasjonsprosesser i biosynteseveien reoksideres av andre metabolitter i synteseveien.

Feromon (gr. pherein - å bære; hormonos - eksitere, røre opp) - Et kjemisk stoff som utskilles fra en organisme og påvirker atferd og fysiologiske prosesser i en annen organisme av samme art.

Ferredoksin - En gruppe av elektrontransportproteiner, inneholder jern og svovel.

Fertil (l. fertis - fruktbar) - Fruktbar. Motsatt av steril.

Fett - Lipid. Organisk stoff som inneholder karbon, hydrogen og oksygen, men mye mindre oksygen enn det som finnes i karbohydrat. Triacylglycerol er den vanligste lagringsformen for fett og er bygget opp av glycerol (trekarbonalkohol) forestret med to til tre fettsyrer og kalles derfor også triglyserider (triacylglycerider). Fett i flytende form kalles oljer. Kalles også frøolje når de ekstraheres fra frø.

Fettnedbrytning - Fosfolipider hydrolyseres av fosfolipaser. Fosfolipase A fjerner fettsyrene fra et fosfolipidmolekyl. De kalles fosfolipase A1 hvis fettsyren fjernes i 1-posisjon og fosfolipase A2 hvis den fjernes i 2-posisjon. Fosfolipase C fjerner fosfat med sidegruppen (f.eks. cholin) og diacylglycerol blir produktet. Inositol-4,5-bisfosfat laget via fosfolipase C kan virke som et sekundært signalstoff i planten. Fosfolipase D fjerner sidegruppen hektet på fosfat. Fettsyrer frigitt fra fett av lipaser kan omsettes ved alfa-oksidasjon eller beta-oksidasjon eller. Alfa-oksidasjon starter med oksidasjon av alfa-karbonet ved siden av syregruppen. Oksygen er nødvendig og det lages fettaldehyd og CO2. Fettaldehyd omdannes til fettsyre ved et NAD+-krevende system. Den vanligste oksidasjonen er imidlertid beta-oksidasjon av fettsyrer (se beta-oksidasjon).

Fettsyntese - Fett lages via Kennedy biosynteseveien (amerikansk biokjemiker). Glycerol-3-fosfat kommer fra reduksjon av dihydroksyacetonfosfat i glykolysen. Glycerol-3-fosfat acyleres av CoA-derivater av fettsyrene katalysert av fettacyl-CoA acyltransferaser i 1-posisjon (vanligvis av palmitinsyre) og 2-posisjon. Disse to acyleringene gir et fosfolipid kalt fosfatidat (fosfatidinsyre). Fosfatidat hydrolyseres av en fosfatidatfosfohydrolase og blir til diacylglycerol. Diacylglycerol brukes videre til syntese av fosfolipider, galaktolipider eller triacylglycerol-lipider. Enzymet diacylglycerol acyltransferase hekter på den siste fettsyren i 3-posisjon og lager triglycerider.

Fettsyrer - En lang hydrokarbonkjede (C10-C22) som ender med en syregruppe (-COOH). De foreligger ikke fritt, men er kovalent bundet til andre molekyler, vanligst som esterbundet som fosfoglycerider til glycerol.

Feulgen-farging - Metode for å farge histologiske snitt og hvor kromosomer som inneholder DNA blir purpurfarget.

Fibre - Langstrakte tilspissede sklerenkymceller med tykke sekundærvegger. Forekommer i bunter og danner styrkevev i planten.

Ficks lover - Ficks første lov angir diffusjonsfluksen J for stoffet j som en funksjon av konsentrasjonsgradienten i gass og flytende medier. Fluksen kan angis som mol m-2 s-1. Siden fluksen er positiv, mens konsentrasjonsendringen over avstanden fra utgangspunktet er negativ ¶Cj/¶x <0 må man bruke minustegn i ligningen nedenfor.

Filament (l. filamentum - tynn tråd) - Stilken på pollenbærer

Fimbriae (l. fimbria - rand med frynser) - Utvekster på veggen hos bakterier som er kortere enn flageller og ikke deltar i bevegelse av cellen. Ligner på pili. Har til oppgave å feste bakterien til overflater. Proteinutvekster fra overflaten til gjær.

Protein som binder seg til aktin og bunter sammen F-aktin filamenter til større enheter.

Finnet blad - Blad som er satt sammen av parvise småblad. Forekommer som enkeltfinnete eller dobbeltfinnete blad.

Fischerprojeksjon - Etter Emil Fischer (1891) en metode for å vise hvordan et stereosenterkarbon f.eks. i karbohydrater kan projiseres ned på en bokside. Stereokarbonet vises som to linjer normalt på hverandre hvor den horisontale linjen viser bindinger som kommer ut av bokarket og den vertikale linjen viser bindinger som går inn i arket. Karbonylkarbonet plasseres på toppen. Pyranose (6 karbonatomer) og furanose (5 karbonatomer) vises som flate ringer i Haworth projeksjon med hemiacetaloksygenet øverst til høyre.

Fitness - Egnethet. Det genetiske bidraget som et individ har og som gir fordeler i denne og kommende generasjoner, sammenlignet med andre individer i populasjonen.

Fjellplanter - Fjellplantene er ofte utsatt for mye vind, som igjen er med på å senke temperaturen og øke fordampningen fra plantene. Plantene på fjellet har tilpasset seg vindeksponering på flere måter. Generelt er plantene lave og vi finner ofte plantene voksende i tuer, noe som gir hver enkelt plante ly for den mekaniske påvirkning vinden gir. Tuedannelsen medvirker dessuten til at varmestråling ikke så lett tapes til omgivelsene. Behåring av blad og stengel gir også nedsatt varmetap for plantene. At plantene står tett vil også ha en positiv effekt på fordampningen fra bladene og derved hindre uttørking. Nedsenkede spalteåpninger i forhold til overflaten og sammenrullede blader gjør at fuktighetsgradienten ved spalteåpningene blir mindre. Bladene på fjellplanter kan være sammenrullet f.eks. fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum), og i tue/teppeplanter er bladbredden sjelden over 5 mm. Tykke blad gir mekanisk støtte, og generelt er bladene små.

Fjæresonen - Littoralsonen. Tidevannsonen. Området begrenset av normal høyvannstand og lavvannstand. Sublittoralsonen er den del av som aldri tørrlegges. Supralittoralsonen er den del av strandsonen som påvirkes av sjøsprøyt, brenninger eller springflo.

Flagell (l. flagellum - pisk, svepe, flagell) - Svingtråd. Roterende flagell som gir fremdrift til flagellater og spermatozoider. Hårlignende struktur fra celleoverflaten og som slår frem og tilbake med høy hastighet. Er strukturene lange kalles de flageller og er de korte kalles de cilier (ent. cilium). Det er også forskjell i bevegelsesmønsteret mellom flageller og cilier. Svingtråd som har et kinetosom ved basis (basallegeme).

Flavedo (l. flavus - gul) - Det ytre gule/oransje laget på citrusfrukter. Det indre hvite laget kalles albedo. Hesperidium (gr. hesperia - Vestlige Italia) er et annet navn på bærfrukten appelsin.

Flaviner (l. flavus - gul) - Forekommer i levende organismer. Vanlige er riboflavin og nukleotid-derivatene flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenin dinukleotid (FAD). Flaviner forekommer fritt eller bundet til proteiner (flavoproteiner).

Flavodoksin (l. flavus - gul) - Gulfarget protein som virker som elektrontransportør. Inneholder ikke jern som ferredoksin, men flavin. I semikinonform er flavodoksin blåfarget og fargeløst i fullstendig redusert form (kinol).

Flavon (l. flavus - gul) - Det samme som anthoxanthin. Gule vannløselige pigmenter.

Flavonoider - Derivater av flavaner (2-fenylchroman). Flere enn 5000 forskjellige flavonoider er kjent. Graden av oksidasjon av pyranringen i C15-skjelettet deler flavonoidene inn i forskjellige undergrupper. Flavonoidene er ofte konjugert til forskjellige typer sukker. Anthocyaninene er en gruppe av flavonoidene og som gir rosa, purpur, rød eller blå farge på planter. Chalkoner og auroner gir gul farge på noen blomster. Noen flavoner bidrar til å lage hvite kronblader.

Flekksyke - En sykdom hvor det er store irregulære flekker eller pletter på blad, skudd eller stengel. Forårsaket av næringsmangel, insekter, sopp, bakterier og andre mikroorganismer eller virus (mosaikkvirus).

Fliket blad - Blad som er inndelt i mer eller mindre regelmessige avsnitt.

Enzym som fakter (flipper) nylaget fosfolipid fra cytoplasmasiden til den indre delen av membranen.

Flobafener (gr. phloios – bark; baphe – farge) er rødaktige eller mørkefargete stoffer i planter. Flobafener er ikke er løselig i vann, men løselig i alkohol. Flobafener finnes i bark på trær, i røtter og jordstengler, i fruktvegg (perikarp) og frøskall (testa). I bark lages flobafener i fellem i korkkambiet som danner korkhud (periderm).  Flobafener blir syntetisert i flavonoidbiosynteseveien fra 4-hydroksyflavonol som blir påhektet sidegrupper og  deretter polymerisert.

Floem (gr. phloos - bark) - Silvev. Ledningsvev som vesentlig frakter fotosynteseprodukter og står for intern resirkulering av grunnstoffer og andre molekyler som lar seg transportere internt i planten.

Floemtransport - Floem (silvev) er ledningsvev som frakter fotosynteseeprodukter fra kildevev f.eks. fotosyntetiserende bladceller til forbruksvev (sink) med ikke-fotosyntetiserende celler i røtter, jordstengler, blomst og frukt. Hos toårige planter med lagringsvev i røtter som sukkerroer, rødbeter og kålrot så vil rota være kildevev. Sukrose transporteres i en trykkgradient i floem (silvev) ifølge E. Münchs trykkstrømshypotese (massestrømhypotese) fremsatt i 1926. Sukrose eller andre fotosynteseprodukter som sorbitol, eller mannitol lastes inn i silrør fra følgecellene. Følgecellene kan ha forskjellig utforming avhengig av type transportmekanisme. Plantene er delt i symplastinnlastere som har mange plasmodesmata mellom følgeceller og silrørselementer, og apoplastinnlastere.

Flora (l. flos - blomst) - Populasjonen av planter på et spesielt område. Liste med arter ordnet i familier med beskrivelse og bestemmelsesnøkkel for identifisering av planter.

Florigen (l. flos - blomst; gignere - å produsere) - Hypotetisk blomstringshormon, foreslått av Chailakhyan i 1936. Det er bladene som mottar signalet om daglengde for å indusere blomstring og "florigen" overfører dette signalet til det vegetative meristem som deretter omdannes til et blomstringsmeristem. En rekke podingsforsøk indikerer at det må finnes et slikt stoff. FT-proteinet (FT-FLOWERING LOCUS T) fra Arabidopsis fungerer som et "florigen". Dette er et protein som fraktes i floemet fra bladene opp til skuddmeristemet hvor det samvirker med andre proteiner i blomstringsinduksjonen, bl.a. SOC1, LFY (LEAFY) og AP1 (APETALA 1). Tidligere trodde man at florigen måtte være et gibberellin, men det finnes en signalvei fra gibberellin via SOC1.

Floristikk - Studiet av artsammensetningen av vegetasjonen.

Floroglucinoler - Stoffer som inneholder en floroglucinol- kjerne (3,5-fenol) f.eks. humulon, eugenon og leptospermon.

Fluorescens - Lysutsendelse fra et eksitert pigmentmolekyl. F.eks. når klorofyll eksiteres av lys sendes det ut rødt fluorescenslys fra første singlett stadium. Fluorescenslyset har lenger bølgelengde enn det eksiterende lyset.

Fluorescerende in situ hybridiseringsteknikk - Akronym FISH. Teknikk for rask identifisering av mikroorganismer basert på spesifikke nukleinsyreprober bundet til fluorescerende stoff som kan undersøkes i et fluorescensmikroskop.

Når tjern gror igjen vil det kunne dannes matter med torv, kalt flytetorv, som flyter i vannmassene.

Fnokk - Hår i sveveapparatet hos frø i kurvblomstfamilien. Utviklet fra begerbladene.

Fobofototaksis - (Fobos - gresk gud for redsel) - Fotosyntetiske bakterier som flytter seg vekk fra mørke og ut i lys.

Folat (folinsyre)virker som kofaktor ved overføring av en-karbon (C1) i biokjemiske reaksjoner, enten metyl eller formyl.  Planter er hovedkilden til folat. Mennesker og dyr kan ikke lage folat selv og må få det overført gjennom kosten. Mangel på folat (vitamin B9) kan bl.a. gi anemi, spina bifida (mangelfull lukking av virvelkanalen under fosterutviklingen, ryggmargsbrokk) og økt risiko for hjertekarsykdommer. Metylering er viktig innen epigenetikk, derfor kan folatmangel ha en rekke virkninger.  Folat er et ustabilt molekyl og kan bli tilsatt i matvarer (bioforsterkning).  

Follikel (l. folliculus - liten sekk) - Tørr frukt som spalter bare langs den ene siden.

Forblad - Første blad på en akse.

Fordampe - Partikler på en overflate beveger seg så raskt at de går over i gassfase og utøver der et damptrykk.

Proteinlegemer som blokkerer silrør hos noen erteplanter (Fabaceae). Forisomer er floemproteiner som utvider seg og trekker seg sammen avhengig av kalsium (Ca2+) og pH. Virker som ventiler i silrørene og skifter mellom høy- og lav-volum former uten bruk av ATP i faseskiftet.

Forma (l. forma - form, utseende) - En taksonomisk enhet.

Forma specialis (f.sp.) (l. forma - form) - Laveste kategori i klassifikasjon. Varietet eller spesialform av et patogen som bare kan angripe planter innen en slekt eller art. Innen spesialformene kan det også være variasjon kalt raser. En rase kan via mutasjon omdanne denne til en variant. Identiske individere produsert aseksuelt fra varianten kalles en biotype. En rase består altså av en eller flere biotyper.

Proteiner som binder seg til aktin og aktin-profilin komplekset, og starter polymeriseringen av aktin.

Plantenes beskyttelse mot patogener og herbivore arter.

Fosfatase - Et enzym som fjerner en fosfatgruppe fra et substrat ved hydrolyse.

Fosfodiesterbinding - En kovalent binding hvor to hydroksylgrupper danner en esterbinding til samme fosfatgruppe. Nukleotider i DNA er bundet sammen med fosfodiesterbindinger.

Fosfolipid - Fosforylert lipid. Fosfolipider har samme struktur som fett, men bare to fettsyrer er forestret til glycerol. Den tredje hydroksylgruppen i glycerol er forestret til et fosforylert molekyl som binder seg til en ladet gruppe f.eks. kolin eller etanolamin. Disse fosfolipidene kalles henholdsvis fosfatidylkolin og fosfatidyletanolamin. Fosfolipider er diglyserider og vanlig i alle membraner. Fosfolipidene i membranene tegnes som en polar kule med to sikksakkhaler som går inn mot midten av membranen. Fosfolipidene har derfor et polart hydrofil hode som skyldes fosfatgruppen og en hydrofob hale som skyldes fettsyrene. I vann lager fosfolipidene biomolekylære membraner hvor de ikke- polare halene er vendt innover og det polare hodene er vendt utover. Er det umettede fettsyrer som inngår i halene får molekylet en knekk på seg. Lipidene i membranene er amfipatiske og har et lineært molekyl med hydrofile grupper i en ende og resten av molekylet er hydrofobt. Se glykolipider og sulfolipider.

Fosfor (gr. phos - lysbærer) - Fosfor tas opp av røttene vesentlig som dihydrogenfosfation (H2PO-). Konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfat danner uløselige komplekser med jern og aluminium ved nøytral pH og ved basiske forhold (høy pH) komplekser med kalsium og magnesium. Fosfor kan på samme måte som nitrogen bli et grunnstoff som begrenser planteveksten i naturlige økosystemer. Mykorrhiza hjelper plantene med opptak av fosfat. I plantene inngår fosfor i nukleinsyrer og fosfolipider. Fosfor inngår også i ATP, ADP, uorganisk fosfat (Pi) (i=inorganic), pyrofosfat (PPi) og sukkerfosfater som er en viktig del av energimetabolismen i plantene. Fosfor fraktes lett fra eldre til yngre deler av planten slik at det er de eldste bladene som viser mangelsymptomer hvis det blir for lite fosfor. Ved fosformangel blir de yngste bladene mørkegrønne, de eldste visner og det kan lages anthycyaniner på samme måte som ved nitrogenmangel. Mye fosfor stimulerer rotvekst i forhold til skuddet. Fosfor kan kontrollere immobilisering av karbon og nitrogen i marine miljøer. Bakterier, sopp, alger og protozooer kan lagre fosfat som polyfosfat, også kalt volutin. Fosfat lagres i frø som fytat.

Fosforescens (gr. phosphoros - bringe lys) - Lysutsendelse fra et pigment etter at det eksiterende lyset er avskrudd og fluorescensen har avtatt. Eksitert klorofyll kan sende ut fosforescens fra triplett klorofyll.

Fosforoklastisk reaksjon (gr. klastos - bryte i stykker) - Når pyruvat omsettes uten tilgang på oksygen blir teoretisk energiutbytte maksimalt når halvparten av karbon oksideres til CO2 og den andre halvdelen reduseres til metan (CH4). Dette skjer f.eks. når bakterien Clostridium foretar anaerob nedbrytning av pyruvat ifølge reaksjonen:

Fosforylering (phosphoros - bringe lys) - Reaksjon hvor en fosfatgruppe bindes til en forbindelse. Fosforylering kan resultere i dannelse av en høyenergibinding som i ATP fra ADP og Pi og skjer ved kobling til redoksreaksjoner i elektrontransporten i kloroplaster og mitokondrier. Fosforylering av sukker hindrer molekylene å diffundere ut til områder med lavere konsentrasjoner fordi de avstøtes fra membranene. Fosforylering kan aktivere en rekke enzymer katalysert av kinaser. Det er aminosyrene threonin, serin eller tyrosin som vanligvis fosforyleres. Fosfat kan fjernes fra protein katalysert av fosforylaser. I fotosyntesen lages ATP ved syklisk og ikke-syklisk fotofosforylering. I glykolysen lages ATP ved substratfosforylering

Fotosyntese i tidligere geologiske tidsperioder er opprinnelsen til fossilt brensel i form av kull, olje og gass. Karbonet i fossilt brensel er fra karbondioksid fanget opp fra atmosfæren for millioner av år siden.

Fossorial (l. fossor - grave) - Dyr som lever av å grave opp planter eller graver ganger fram til plantedeler som de spiser.

Fotoassimilasjon - Assimilasjon av grunnstoffer i planten koblet til fotosyntetisk elektrontransport.

Fotobiologi er samvirke og interaksjon mellom liv og lys (ikke ioniserende elektromagnetisk stråling som slipper igjennom det atmosfæriske vindu) som blir fanget opp (absorbert) av molekyler som virker som fotoreseptorer.

Fotoblastisk frø (gr. photos - lys; blastikos - tvinges til å skyte oppover) - Lysfølsomme frø er positivt fotoblastiske hvis hvitt lys fremmer spiring og negativt fotoblastiske hvis hvitt lys hemmer spiring.

Fotofobisk reaksjon (gr. photos - lys; phobos - flukt, frykt) - Fritt bevegelige organismer som flytter seg vekk fra lyset og inn i skygge eller mørke.

Fotofosforylering (gr. photos - lys; phosphoros - bringe lys) - Syntese av ATP i kloroplaster drevet av lysenergi i fotosyntesen. Skjer ved akkumulering av protoner i lumen i thylakoidmembranen som følge av spalting av vann og en plastokinon-cytokrom protonpumpe. En protongradient og ladningsgradient over thylakoidmembranen kobles til ATP syntese via enzymet ATP syntase ifølge Mitchells kjemiosmotiske hypotese.

Fotohemming - Fotoinhibering. Minskning i fotosyntesekapasitet forårsaket av høy lysfluks med fotosyntetisk aktivt lys. Resulterer i minsket kvanteutbytte og skyldes inaktivering av et kinonbindende protein (D1-proteinet) i fotosystem II i fotosyntesen. D1-proteinet er i rask omsetning og brytes ned av en protease og bygges opp igjen.

Skade som oppstår i planter som får for mye lys. Fotohemming. Oftest for planter som har vokst i skygge, og uten akklimatisering blir utsatt for mye lys. Kan også skje ved lav temperatur nær null grader med samtidig solinnstråling hvor klorofyll blir fotooksidert. Plantene mister grønnfargen fra klorofyll og blir hvite. Kronisk fotoinhibering oppstår ved høye lysintensiteter og stort overskudd av lys, noe som gir redusert maksimal fotosyntese og senket kvanteutbytte. Skyldes permanente skader i fotosystem II, bl.a. D1-proteinet og fotooksidert klorofyll.

 

Fotoisomerisering (gr. isos - lik, maken) - Endring i isomere former av molekyler forårsaket av lys. Det er tre hovedtyper fotoisomerisering:

Fotokjemiens første lov - Lys må absorberes av et molekyl før molekylet kan gjennomgå en fotokjemisk reaksjon. Kalles også Einsteins lov for fotokjemisk ekvivalens eller Drapers lov.

Fotomorfogenese (gr. photos - lys; morphe - form) - Lysets betydning for bestemmelse av plantenes form og utseende.

Fotonasti (gr. nastos - presse, klemme) - Via lys ikke retningsbestemte vekstbevegelser. Ofte vanskelig å skille fra termonasti hvor vekstbevegelsene skyldes endring i temperaturen.

Fotoner (gr. photos - lys) - Elementærpartikkler med elektromagnetisk energi. Lys. Lys kan betraktes som bølge eller partikkel. Energien som et foton innehar kalles et kvantum (fl. kvanter). Energien til fotoner er omvendt proporsjonal med bølgelengden til lyset. I plantefysiologi måles lysfluksen som mikromol fotoner per kvadratmeter og sekund

Fotoperiodisme (gr. photos - lys; periodos - periode) - En biologisk reaksjon i plantene som respons på varighet av daglengde (nattlengde). En mekanisme for å måle årstid. Initiering av blomstring eller andre vegetative prosesser (dannelse av rotknoller eller stengelknoller, bladavfall om høsten, knopphvile og frøhvile) som følge av endringer i lengden på natt og dag.

Fotoreaktivering - Blåttlysabsorberende enzymer som reparerer skader på DNA forårsaket av UV-lys. Fotolyase er et protein som inneholder flavin adenin dinukleotid (FAD) og et pterin. Pteriner er fargede pteridinderivater. Pteriner absorberer lys ved 350-450 nm med maksimumspunkt 406 nm. Fotolyase overfører eksitasjonsenergi og reparerer pyrimidindimere.

Fotorespirasjon - Lysånding. Lysavhengig produksjon av glykolat i kloroplaster hvor oksygen (O2) er substrat for enzymet ribulosebisfosfat karboksylase/oksygenase (rubisko) istedet for karbondioksid (CO2). Det blir derfor en konsentrasjonsavhengig konkurranse mellom oksygen og karbondioksid om binding til rubisko. Når karbondioksid bindes blir produktet to molekyler 3-fosfoglycersyre, men når oksygen bindes blir det ett molekyl 3-fosfoglycersyre og ett molekyl 2-fosfoglykolat. 2- fosfoglykolat som omdannes til glykolat som fraktes ut av kloroplastene og inn i peroksisomene og oksideres der til glyoksylat med hydrogenperoksid som biprodukt. Hydrogenperoksid er skadelig og tas effektivt hånd om av enzymet katalase. Glyoksylat omdannes videre til aminosyren glycin ved transaminering. Glycin fraktes over til mitokondriene hvor fotorespirasjonen fortsetter.

Fotosensitiserende stoffer (l. sensilis - følsom) - Stoffer som absorberer lys og overfører lysenergien over til andre stoffer som oksygen og danner singlett oksygen, og gir derved fotodynamiske effekter (gr. dynamis - kraft, styrke). Eksempler på fotosensitiserende stoffer er furanocoumariner, coumariner, tiophener, polyacetylener, citral, hypericin, quinin og quinolin-alkaloider, . Husdyr på beite kan få sår som skyldes fotosensitiserende stoffer fra beiteplantene.b-carbolin alkaloider, berberin, og sanguinarin (benzophenanthren alkaloid). Triplett klorofyll i fotosyntesen kan danne singlett oksygen i kloroplastene. Hypericin fra prikkperikum kan gi skadelige fotodynamiske effekter hos dem som drikker perikumbrennevin og utsetter seg for lys.

Fotosyntese (gr. photos - lys; syn - sammen + tithenei - å plassere) - Bruk av lysenergi for å lage kjemisk energi. Fotosyntesen skjer i kloroplastene i bladene hos planter. Alger og noen bakterier (fototrofe bakterier) kan også utføre fotosyntese. Fotosyntesen kan være aerob (oksisk) eller anaerob (anoksisk). Oksisk fotosyntese hos planter og alger, hvor det lages oksygen, er den viktigste og dominerende form for fotosyntese i biosfæren og gir drivstoff til omtrent all biologisk aktivitet på jorda. I oksisk fotosyntese lages organiske karbonforbindelser fra karbondioksid, uorganiske mineralnæringsstoffer, vann og solenergi. Hvis vann brukes som elektronkilde, slik som hos planter, alger og blågrønnbakterier, kan fotosyntesen kan skrives som:

Fotosyntesens lysreaksjon - Skjer i thylakoidmembranene og består av

Fotosyntetisk aktiv stråling - Irradianse i bølgelengdeområdet fra 400 - 700 nm som brukes i plantenes fotosyntese. Klorofyll fra planter absorberer lite ved bølgelengder lenger enn 700 nm. Selv om klorofyll kan absorbere lys med kortere bølgelengder enn 400 nm vil dette lyset ikke slippe igjennom epidermis bl.a. på grunn av UV-absorberende flavonoider i epidermiscellene. Derfor brukes bølgelengdeområdet 400-700 nm når man skal måle lys som deltar i plantenes fotosyntese. Klorofyll hos bakterier kan absorbere lys med bølgelengder lenger enn 700 nm. Fytokrom er et pigment som absorberer ved bølgelengder lenger enn 700 nm. Skal man måle lys som deltar i disse prosessene må man bruke et spektroradiometer og integrere opp det ønskede bølgelengdeområdet. Fotosyntetisk aktiv stråling (PAR- "Photosynthetic Active Radiation") hos planter måles med en kvantemåler og måleenheten er mmol m-2 s-1.

Fotosyntetiske bakterier - Omfatter grønne svovelbakterier, purpursvovelbakterier, og pupur-ikke-svovelbakterier. Bruker bl.a. hydrogensulfid (H2S) og svovel (S) som elektronkilde. Fotosyntesen kan angis som: (CH2O er karbohydrat).

Fotosystem I - Ett av de to fotosystemene i plantenes fotosyntese. Er nummrert I fordi dette antas å være det evolusjonært mest opprinnelige. Når lys absorberes i fotosystem I i fotosyntesen skjer det analogt som i fotosystem II en ladningsseparasjon i reaksjonsenterklorofyllet (P700) som først blir eksitert av lys til eksitert reaksjonssenterklorofyll (P700*), og deretter blir oksidert til P700+ når elektronet overføres til en primær elektronakseptor som man ikke kjenner helt idag, men antas å være er et klorofyll eller kinon. Elektronet overføres herfra til Rieske jern-svovelproteiner (jern bundet til svovel istedet for hem som i cytokromer). Elektronene overføres videre til ferredoksin (et jern-svovelprotein) som er løselig i stroma i kloroplastene, og til slutt til NADP+ katalysert av enzymet ferredoksin-NADP+-oksidoreduktase som blir til reduksjonskraften NADPH. Elektronhullet som blir igjen i P700+ fylles raskt opp med elektroner fra plastocyanin. Fotosystem I er vesentlig plassert i stromathylakoidene og de ytre delene av grana sammen med ATP syntase. Den forskjellige lokaliseringen av fotosystem II og I gjør at planter kan tilpasse seg endringer i tilgangen på lys. Den fysiske atskillelsen at fotosystem II og I kobles sammen med plastokinon, plastocyanin og ferredoksin som kan forflytte seg i membranen. De korte avstandene det her er snakk om gjør at diffusjonen kan skje meget raskt.

Fotosystemer - Funksjonelt lyshøstende enheter. En organisert samling av klorofyll og andre pigmenter innleiret i thylakoidmembranene i kloroplasten. Energien til fotonene overføres og kanaliseres til et reaksjonssenterklorofyll.

Fototaksis (gr. photos - lys; taxis - ordne) - En positiv eller negativ bevegelse som respons på lysgradient hos fototrofe organismer. En fotoreceptor registrer lysfluksen. Bevegelse av kloroplaster i celler i blad vekk fra den horisontale siden mot den vertikale parallelt med lys i sterkt lys eller inn i lys ved lav lysfluks. Flyttingen av kloroplastene skjer ved hjelp cytoskjellettet. Bevegelse av encellete alger vekk fra eller mot lys avhengig av styrken av lysfluksen. Ved skotofobotaksis beveger fototrofe bakterier seg vekk fra skygge og inn i lys.

Fototrof (gr. photos - lys; trophe - næring) - Organismer som bruker lys som energikilde.

Fototrope sopp (gr. phos - lys; trophe - næring, føde) - Sopp som vokser mot lyset. Finnes hos sopp som vokser på ekskrementer, kalt koprofile sopp (gr. kopros - møkk, gjødsel; philos - elske).

Fototropisme (gr. photos - lys; trope - å snu) - En plantes retningsbestemte respons og orientering på lys f.eks. bøyning mot lys. Kan også bøye seg vekk fra lyset avhengig av lysfluks. Fototropisme gir optimal plassering av skudd og blader slik at lys blir mest mulig effektivt absorbert i fotosyntesen. Fenomenet fototropisme ble først undersøkt av Darwin i 1880. Han brukte koleoptiler, skjeden som dekker det første frøbladet når gras spirer. Darwin og sønnen  fant at et vekststoff, seinere vist seg å være auxin, blir laget i spissen og fraktes til vekstsonen. Spissen av koleoptilen mottar lys og det skjer vekst på skyggesiden. Dekkes spissen av en lystettfolie skjer det ingen bøyning av koleoptilen.Koleoptiler bøyer seg mot lyset grunnet ulik strekning på lys- og skyggesiden. Fototropisme kan forklares ut fra Cholodny-Wents hypotese om forflytning av auxin over til skyggesiden av planteorganet ved ensidig belysning. Auxin beveger seg polart fra skuddspissen ned mot basis av planten, og gir strekning av celler (sur vekst hypotesen).. Fototropin er en blåttlysabsorberende protein kinase som deltar i lysabsorbsjonen ved fototropisme, og forflytning av kloroplaster i cellene.

Fragmoplast (gr. phragmos - lukking, stenging; plastos - dannet, formet) - Mikrofibriller som danner en ring ved kanten av celleplaten ved avslutningen av mitosen.

Fragmosom (gr. phragmos - stenging; soma - kropp) -Celleplate.

Franck-Codon prinsippet - Forandring i elektronkonfigurasjon til et molekyl som resultat av utsendelse eller absorbsjon av et foton behøver ca. 1/100 av lengden av tiden som trengs for vibrasjon av molekylet. Derfor vil ikke atomkjernen endre plassering og hastighet ved absorbsjon og utsendelse (emisjon) av et foton. Et foton har størst mulighet til å bli absorbert av et molekyl når hastigheten til den vibrerende kjernen ikke endrer seg. Absorbsjonen er maksimal når kjernen beveger seg i samme retning og med samme hastigheten både i grunntilstanden og i det eksiterte molekylet. F.C.-prinsippet kobler sammen forandring i elektronoverføring til forandring i kjernegeometri. Elektronbevegelsen er så rask at kjernen ikke har tid til å bevege seg slik at en elektronoverføring skjer ved en fast kjernekonfigurasjon.

Freatofytt (gr. phreatia - tank, beholder; phyton - plante) - Ørkenplante med røtter som går ekstremt dypt ned til grunnvannet f.eks. Tamarix.

Fri energi - Energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Gibbs fri energi.

Frond (l. frons - greinet blad) - Blad hos bregner. Stort oppdelt blad, også hos alger.

Frostblomster  (isblomster, frosthår) er klaser med lange hvite hårformete tråder med is som kommer ut fra greinbiter. Det har ingenting med blomster å gjøre, men fenomenet oppstår om høsten hvor det har vært kuldegrader, etterfulgt av mildere vær, ofte med varmegrader og tåke om morgenen. Man tenker ikke over at det kan være is, og noen tror det er sopp. Greiner og kvister som er vannmettet fryser og vannet blir stående under trykk. Det er små brister i veden, dessuten er det mange små porer i vedvevet hvor det frosne vannet tyter kapillært ut som hårformete krøller fra det indre frosne, når værforholdene er de rette. Det er ikke alle typer ved som viser fenomenet. Dette er tidligere observert i Kjagalia i Bærum. Det ble vist på slutten av 1800-tallet at det går an å få til dette eksperimentelt.

Frugivor (l. frux - frukt; vorare - fortære) - Dyr som lever av saftig frukt. Fruktspisende.

Fruktaner - Polymer satt sammen av forskjellig antall fruktosemolekyler festet til fruktose i sukrose. Ved siden av stivelse og sukrose er fruktaner den vanligste lagringsformen av karbohydrater hos planter. Fruktaner finnes i vakuolen og er vanlig lagringskarbohydrat i gress og i røtter og rotknoller i løkfamilien, liljefamilien og korgplantefamilien. Fruktaner som er bygget opp med beta-2,6-bindinger kalles levaner (phleiner) f.eks. i grasfamilien og har de beta-1,6-bindinger kalles de inuliner. Første trinn i syntese av fruktaner katalyseres av en sukrose fruktosyltransferase som fra to sukrosemolekyler lager 1-kestotriose og glukose. På kestotriose kan det henges på fruktosyl-grupper katalysert av en fruktosyltransferase. Mengden fruktaner øker under kuldeakklimatisering og kjølige vekstforhold.

Fruktblad - Den hunnlige delen av blomsten. Karpell. Fruktbladet er lukket rundt ett eller flere frøemner. Fruktbladet er homologt med et makrosporofyll. Fruktbladene kan være sammenvokst (synkarp fruktknute, flerfoldfrukt) eller atskilt (apokarp fruktknute, enkeltfrukt; gr. apo - bort fra; karpon - frukt). Synkarpi er en evolusjonsmessig avledet karakter av apokarpi.

Fruktemne - Fruktblad bestående av arr, en avsmalet griffel og en nedre utvidet fruktknute. Tidligere kalt støvvei. Flere fruktemner kan danne en sammensatt frukt

Fruktknute - Eng. ovary (l. ovum - egg). Forstørret basal del av frøbladene som inneholder frøanlegg (frøemner). Når fruktknuten modnes utvikles den til en frukt som inneholder frø.

Fruktlegeme - Hos sopp. Lages hos sekksporesoppene (ascomycetene) etter plasmogami. En forutsetning er gode vekstforhold. Fruktlegeme deltar i kjønnet formering og spredning (aktiv eller passiv) av sporene. Trøfler har underjordiske fruktlegemer.

Fruktmodning - Når frukt er moden har den maksimalt fristende lukt, farge, smak og konsistens. Lukten fremkommer av en rekke stoffer bl.a. estere. Rødgule farger skyldes karotenoider eller anthocyaniner og grønnfarge fra klorofyll. Smaken skyldes vesentlig sukker (fruktose, glukose, sukrose) og den saftige konsistensen framkommer ved optimal nedbrytning av pektin ved hjelp av polygalakturonaser. Klimaktorisk frukt f.eks. epler og pærer har en maksimal respirasjon samtidig med utskillelse av etylen, kalt respiratorisk klimakterium.

Fruktose (l. fructus - frukt) - Fruktsukker. D-fruktose. Levulose. beta-D(-)-fruktofuranose. Vanlig i søt frukt. Isoleres kommersielt fra høy-fruktose sirup eller fra hydrolyse av inulin. Høy-fruktose sirup kan lages ved enzymatisk isomerisering av glukose katalysert av glukose isomerase.

Frustul (l. frustulum - lite stykke) - Vegg med silisium som omgir vegetative celler hos diatoméene. Består av to skall atskilt av et bånd med silisium (cingulum; l. cingulum - belte). Det eldste skallet er vanligvis størst (epivalve, l. valva - blad i en foldedør) og ligger som et lokk over det minste skallet kalt hypovalv (gr. hypo - under). Ofte har lokket en fure (rafe). Frustula motstår nedbrytning og samles i sedimentene som diatoméskall.

Fryganer (gr. phryganon - tørr stav) - En samling tørre kvister. Ofte brukt om arter som vokser i middelhavsklima beskrevet med det latinske artsnavnet spinosa.

Fryse-frakturteknikk (l. frango - bryte) - En biologisk membran tilsatt glycerol for å hindre iskrystalldannelse fryses raskt ned i flytende nitrogen og den frosne prøven utsettes for en støt av frysemikrotomkniven slik at det dannes et brudd som følger planet mellom de to fettlagene i membranen som derved splittes og blottlegges. Vannet fjernes og et tynt lag platinisert karbon legges på prøven. Fryse-frakturteknikk og elektronmikroskopi har gitt resultater som støtter den flytende mosaikkmodellen for membraner.

Frø - En ung plante (embryo) i hviletilstand omgitt av opplagsnæring og et frøskall. Diaspor. Spredningsenhet. Spredningsorgan. Kan overleve under klimatisk ugunstige forhold. Enzymer og membraner i det tørre frøet tåler uttørking og er beskyttet av vitrifisert sukker. Opplagsnæringen i frøet kan være

Frøanlegg - Eng. ovule (l. ovulum - lite egg) - Struktur i frøplantene som inneholder den hunnlige gametofytten og kan utvikles til frø etter pollinering og befruktning. Et frøanlegg tilsvarer funksjonelt et megasporangium. Inneholder den hunnlige gametofytten (åttekjernet embryosekk) omgitt av nucellus og ett integument (unitegmisk frøanlegg) eller to integumenter (bitegmisk frøanlegg). Integumentene (frøhinner) omslutter helt nucellus, unntatt ved mikropylen hvor det er et hull (pore). Ved modning blir frøanlegg et frø. Frøanleggene er klassifisert i hvilken retning mikropylen er plassert:

Frøbank - Lager av uspirte levedyktige frø, vanligvis i jord. Frøene er i endogen eller eksogen hvile og kan spire når indre og ytre betingelser er tilfredsstillende for frøspiring. Frø som lagres kaldt og tørt kan beholde spiredyktigheten i lang tid.

Frøbregner - Lyginopteridatae. Pteridospermophyta. Utdødde planter fra tidsperioden Devon til Karbon. De er spesielle ved å kombinere bregneformede blad og frø av typen som man finner hos gymnospermene.

Frøemne - Den delen av fruktbladet i en blomst som inneholder en embryosekk og som etter befruktning blir til et frø. Frøemnet er omgitt av fruktblad(er) (karpell(er)). Frøemnet kan plasseres (placentasjon) på placenta på forskjellige måter i fruktknuten: 1) Parietal (veggstående, l. paries - vegg); 2) aksial (sentral vinkelstående, l. axis - akse); 3) fri sentral og 4) basal.

Frøhvile - Mange frø er ikke istand til å spire rett etter at de er ferdig utviklet på planten. Hvilen som frøet må igjennom for å bli spireklart tilsvarer ofte årstiden med ugunstige vekstforhold f.eks. vinterhvile. Endogen frøhvile (eng. dormancy) som skyldes indre faktorer i frøet kan ha flere årsaker:

Frøplanter - Spermatophyta. Omfatter de nakenfrøete (gymnospermene) og de dekkfrøete (angiospermene) plantene, blomsterplantene. Frøplantene bruker frø som spredningsorgan.

Frøspiring - Frøet tar opp vann og vokser i størrelse ved imbibisjon forårsaket av det lave matrikspotensialet i frøet. Matrikspotensial er en komponent av vannpotensialet. Embryo som tidligere har vært i hvile begynner å vokse og frøskallet brister i området rundt mikropylen og kimroten kommer først ut. Den unge frøplanten er avhengig av opplagsnæringen i endosperm, perisperm eller frøblad. Spiringen kan være hypogeisk eller epigeisk eller en mellomting mellom disse. Hos gras er det første bladet dekket av en gjennomsiktig koleoptile (frøbladskjede, gr. koleos - skjede) og roten er i starten dekket av en rotskjede (koleorhiza, gr. rhiza - rot).

Fungicid (l. fungus - sopp; cid - kutte) - Stoffer som dreper sopp.

Funikulus (l. funiculus - tynt rep, tau) - Navlestreng. Vevsstreng som forbinder frøanlegget med placenta (l. placenta - flat kake).

Furanokoumariner - Furanocoumariner. Furan bundet til benzenringen i koumarin. Skjer bindingen mellom karbonatom C-6 og C-7 blir det et lineært furanokoumarin (psoralentype) og er bindingen mellom C-7 og C-8 blir det et vinkelformet furanokoumarin (angelicintype). Furanokoumariner kan binde seg interkalært i DNA-molekylet og virke mutagent, eller det kan virke fotosensitiserende ved å produsere singlett oksygen. Furanokoumarinene finnes hos arter i appelsin- og skjermplantefamilien.

Vanlig furu (Pinus sylvéstris L.) er et bartre med furunåler.

Fuselalkohol - Ofte uønskede stoffer laget under gjæring og som påvirker aroma og smak ved produksjon av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin, whiskey). Slike stoffer kan være isoamylalkohol, men også andre stoffer kan lages som etylacetat, acetaldehyd og organiske syrer. Mengden fuselalkohol avhenger av gjæringsbetingelser, gjærstamme og eventuell destillasjon.

Fusiforme initialceller (l. fusus - spindel ; forma - form) - Meristematiske celler i det vaskulære kambiet som utvikler seg til sekundært xylem og floem og utgjør det aksiale transportsystemet i planter. Initialceller er et annet ord for stamceller.

Fykobiliner (gr. phycos - tang; l. bilis - galle) - En gruppe vannløselige hjelpepigmenter bundet til protein (fykobiliproteiner) hos rødalger og blågrønnbakterier. Består av en åpen tetrapyrollring som kromofor (gr. phoros - bære) gruppe bundet til et kromoprotein. Omfatter fykocyanin, fykoerythrin og allofykocyanin, med absorbsjonsmaksimum ved henholdsvis 620 nm, 550 nm og 650 nm. Fykobiliproteinene er organisert i store komplekser kalt fykobilisomer som er festet til fotosyntesemembranen. Hos rødalger ksjer overføringen av lysenergi i rekkefølge fykoerythrin til fykocyanin til allofykocyanin til klorofyll a.

Fykocyanin (gr. phycos - tang; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blått fotosyntesepigment bundet til protein (fykobiliprotein) hos blågrønnbakterier og rødalger.

Fykoerythrin (gr. phycos - tang; erythros - rød) - Rødfiolett fotosyntepigment hos blågrønnbakterier og rødalger.

Fyletisk gradualisme - Evolusjonsprosess hvor en art gradvis omdannes til en annen art over tid.

Fyllodium (gr. phyllon - blad) - Bladformet bred bladstilk. Flat bladstilk som har overtatt bladplatens fotosyntesefunksjon.

Fyllokladium (gr. phyllon - blad; klados - skudd) - Stengel utformet som et blad og som utfører fotosyntese.

Fyllom (gr. phyllon – blad) er et samlebegrep for alle blad og bladstrukturer utviklet fra blad. Ethvert planteorgan som er homologt med et blad. Omfatter lavblad, forblad, høyblad, løvblad, blomsterblad (begerblad, kronblad pollenblad, fruktblad, petaler), fangstblad hos insektfangende planter, torner hos kaktus, bladtorner hos berberis, slyngtråd utviklet fra blad hos erteplanter. Alle disse er evolusjonsmessig homologe strukturer.

Fyllosfære (gr. phyllon - blad; sphaira - ball, sfære) - Overflaten på blad som under fuktige og varme betingelser i tropiske og subtropiske områder som kan være rik på andre organismer (bakterier, blågrønnbakterier, grønnalger, sopp, og lav). Fyllosfæren på fjellplanter inneholder færre mikroorganismer. Organismene som lever på bladet kalles epifyll og bladene kalles forofytt (gr. phoros - bærer).

Fyllotaxis (gr. phyllon - blad; tassein - ordne) - Fyllotaksis. Bladfølge. Bladplassering på en plante. Bladstilling bestemt genetisk i et mønster. Bladene kan stå motsatt hverandre eller i en spiralform oppetter stengelen hvis en imaginær linje gjennom bladfestene danner en spiral. Bladrekkene nedover stengelen sett ovenfra kalles ortostiker (gr. ortho - rett; stichos - linje). Parastik (gr. para - forbi) er skruen som oppstår når bladene følges aldersmessig oppover stengelen). Er det ett blad festet til hver nodium kalles bladrekkefølgen distik (gr. di - to; stichos - rekke) hvis vinkelen mellom to blader hele tiden er 180o og bladene blir stående i to rekker sett ovenfra. Dette kan finnes hos gras. Hvis det i tillegg er antydning til spiralstilling kalles bladstillingen spirodistik. En distik plante har altså to ortostiker. Er det tre rader med blader og 120o mellom hver bladrekke kalles bladstillingen tristik, og finnes hos arter i starrfamilien (tre ortostiker).

Fylogeni (gr. phylon - rase, slekt; genesis - skapelse, oppstå) - Avstamningshistorie. Evolusjonshistorien til en organisme. En evolusjonær sammenheng mellom grupper av organismer. Gir et familietre som viser genetisk sammenheng mellom forfedre og etterkommere.

Fylum (gr. phylon - slekt, stamme, rase) - En taksonomisk kategori mellom rike og klasse.

Fynbos - Sklerofyllvegetasjon i et område av S-Afrika som har middelhavsklima.

Fysiologi (gr. physis - naturen; logos - tale) - Studiet av livsfunksjonene. Hvordan cellen, organer eller hele organismen fungerer.

Fytat er saltet av fytinsyre. Fytinsyre er myo - inositol hvor hver av de 6 hydroksylgruppene er bundet til fosfat. Inositolheksafosfat, (InsP6), er hovedformen for lagring av fosfat i frø, røtter, vegetative lagringsorganer og pollen. Fytat brytes ned av enzymet fytase. Aktiviteten til fytase øker ved frøspiring og det dannes inositol og fritt fosfat. Fytat kan også gi chelatering av andre ioner og avgiftning av tungmetaller. Tungtløselige kalsium og magnesiumsalter av fytinsyre kalles fytin. Fytinsyre binder også andre mineralstoffer som zink og jern. Ernæringsmessig hos mennesker og husdyr kan fytater fra korn og frø ha betydning ved at de binder zink, jern og kalsium og reduserer absorbsjonen av mineralnæring.

Fytoaleksin (gr. phyton - plante; alexein - stoff som skremmer vekk) - Kjemiske stoffer i planten som lages som resultat av angrep fra patogene organismer. Antimikrobielt virkende substanser er f.eks. isoflavonoider og fenoler.

Fytochelatiner (gr. phyton - plante; chele - klo) - Små metallbindende peptider. Svovelrike peptider som dannes hvis planten utsettes for tungmetaller. Er bygget opp aminosyrer med formelen (glutamat-cystein)n-glycin hvor n=2-8

Fytocyanin er små blåfargete kobberproteiner. For eksempel kjemocyanin i griffelen og plastocyanin som elektrontransportør i fotosyntesen i kloroplastene.

Fytoekdyson (gr. phyton - plante; ekdysai - avkle) - C27- steroider fra planter som også virker som insektshormon ved å påvirke hudskifte. Ecdyson og ecdysteron har blitt funnet i planter.

Fytoflagellater (gr. phyton - plante; l. flagellum - pisk, svepe) - Autotrofe og heterotrofe alger som er utstyrt med en eller to flageller. Phytomastigophorea (gr. mastigion - liten svepe; pherein - bære). I tillegg til å ha fotosyntese kan de leve heterotroft f.eks. på acetat. De kan også spise bakterier ved fagotrofi. De er altså miksotrofe.

Fytolitt (gr. phyton - plante; lithos - stein) - Mikroskopiske korn av polykiselsyre (opaler) som lages i kiselsyreceller og som lagres i vakuolen. Finnes bl.a. hos skavgras.

Fytomelanin (gr. phyton - plante; melas - svart) - Mørkefargede (brune, svarte) utfellinger i plantecellen.

Fytomer (gr. phyton - plante; meros - del) - En strukturell enhet av planten bestående av ett eller flere blad festet til et nodium samt internodiet nedenfor og knoppen ved basis av internodiet. Strukturen og arkitekturen til en plante består av moduler med fytomerer. Planter er eksempel på en modulær organisme, forskjellig fra en unitær organisme.

Fytoplankton (gr. phyton - plante; planktos - å vandre) - Planteplankton. Flytende mikroskopiske alger i vann, ferskvann og saltvann. Fytoplankton vokser i den eufotiske (gr. eu - ekte; phos - lys) sonen i vannet hvor det er nok lys til å drive fotosyntese. Fytoplankton kan inndeles i størrelseskategoriene mikroplankton (diameter>20 mm), nanoplankton (diameter 2-20 mm) og picoplankton (diamter <2 mm). Fytoplankton forekommer både som enkeltceller og i kolonier. Størrelsen vil påvirke evnen til næringsopptak og holde til å holde seg flytende. Veksthastigheten og i hvilken grad fytoplankton blir spist av predatorer f.eks. zooplankton vil også påvirkes av størrelsen. Dobblingstiden varierer fra 8 timer til 8 dager. Fytoplankton finnes blant følgende organismegrupper: grønnalger, diatoméer, dinoflagellater, haptofytter, chrysofytter og blågrønnbakterier. Fytoplankton som lever på overflatehinnen til vannet kalles neuston.

Fytoplasma - Planteprotoplasma. Mycoplasmalignende organismer som er prokaryoter uten cellevegg og som antas å være delaktig i flere plantesykdommer. Har tilholdssted i silrørene i floemet og spres med insekter.

Fytotron (gr. phyton - plante; tron - utstyr som kan brukes til studier) - Klimakammeranlegg som brukes til å dyrke planter under kontrollerte vekstbetingelser.

Fytoøstrogen. Fytoøstrogener er isoflavonoider, lignaner, flavonoider og stilbener som gir østrogenvirkning i pattedyr. Disse stoffene finnes ofte som glykosider i plantene, bundet til sukker. Fytosteroler i planter f.eks. campesterol, stigmasterol og -sitosterol binder seg ikke til østrogenreseptorene hos pattedyr og gir således ikke østrogeneffekt. Isoflavonoider finnes hos arter i erteblomstfamilien. Man har funnet at kløver kan gi redusert fertilitet hos husdyr. Alfalfa/lucern (Medicago sativa) inneholder bl.a. isoflavonoidet formononetin. Kløver (Trifolium sp.) og alfalfa inneholder i tillegg glycitein og coumestrol. Soyabønner (Glycine max) inneholder bl.a. isoflavonene daidzein og genistein. Produkter fra soya som tofu, miso og soy sauce inneholder variererende mengder nedbrytningsprodukter fra isoflavonoider, og noen inngår i helsekostprodukter. Lignanene secoisolariciresinol og matairesinol omdannes av mikroorganismer til henholdsvis enterodiol og enterolakton. Lakrisplanten (Glycyrrhiza glabra) inneholder et isoflavan glabrin og et isoflaven glabren. Flavonoider virker som svake fytoøstrogener. Kjertelhårene på humleplanten (Humulus lupulus) inneholder 8- prenylnaringenin sammen med andre prenylerte chalconer og bittersyrer. Disse kan gi østrogeneffekt. Lignaner er dimere fenylpropanoider, lenket sammen 8-8´-binding, og finnes i korn og linfrø som glykosider. Resveratrol er et trihydroksystilben som finnes i rødvin og som er koblet til positive helseeffekter. b

Følgecelle - Spesialisert celle som ligger tett inntil et silrørselement i floemet hos angiospermene og som har en viktig funksjon ved inn- og utlasting av fotosynteseprodukter fra silrørene f.eks. sukrose. Celler med tilsvarende funksjon hos gymnospermene kalles albuminøse celler som frakter stoff ut og inn av silceller.

Førn - Døde dyr og plantedeler som ikke har blitt omdannet til jord.

Første ordens reaksjon - Beskriver en reaksjon hvor endringen av mengde stoff x over tid t (dx/dt) er proporsjonal med mengden stoff som er tilstede ved en gitt. Konstanten k kalles første ordens hastighetskonstant. Sammenhengen angis i den vanligste differensialligningen brukt i biologisk sammenheng:

Første vaskulære planter - Det gikk ca. 2.5 milliarder år fra de første cyanobakteriene viste seg på jorda til høyere planter ble dannet. De første plantene deles i tre divisjoner: Rhyniophyta, Zosterophyllophyta og Trimerophytina.