Frøspredning kan deles inn i
1. Fremmedspredning (allokori, gr. allos - andre; choris - atskilt, spredt) hvor spredningen skjer ved hjelp av andre organismer.
2. Selvspredning (autokori, gr. autos - selv) hvor planten selv sørger for spredning. I det siste tilfellet skjer selvspredningen via eksplosiv virkning (ballokori) via skrumping av døde celler (fioler, storkenebb, trollhassel) eller via saftspenning i cellene f.eks. gjøkesyre, springfrø, sprøyteagurk (Ecoballium elaterium), Cyclanthera explodens, Dorstenia contrajerva. Selvspredning kan også skje ved selvbevegelige frukter eller selvplanting via lange fruktstilker (tranehals). Herpokori er frø som kravler og forflytter seg via begelse i trikomer eller endring i fuktighetsforhold. Den enkleste form for selvspredning er barokori hvor gravitasjonskreftene får frukt og frø til å falle ned på bakken
Vindspredning
Eksempler på fremmedspredning er langdistanse vindspredning (anemokori, gr. anemos - vind) som kan skje via svevende eller roterende frø (samara). Mye vind gir turbulens som kan forsinke, men også øke den horisontale forflytningen. Over vegetasjonen øker vindhastigheten, og skjærkrefter gir turbulente luftpakker over vegetasjonen. Vind (påtvunget konveksjon, luftstrømning), og stigende luftpakker (eddies) som følge av temperaturgradienter er transportmekanismer. For objekter som har rotasjon kan Bernoulliprinsippet og Magnus-krefter (Magnuseffekt) bidra. Reynoldstall er dimensjonsløse tall som kan beskrive luftstrømmer og aerodynamikk rundt frøene. Masse og morfologi påvirker fallhastigheten
Vindspredde diasporer kan deles i:
Sveveflyvere med hår, fluffy fnokk, pappus som flyter lett med vind, for eksempel løvetann og hestehov med fallskjermfrø, geitrams, selje (Salix), poppel). disse kan falle med ca. 0.1 meter per sekund.
Skiveflyvere med vinge med sentrert tyngdepunkt f.eks. alm (Ulmus) en vårdag, torskemunn.
Seilflyvere med enkeltvinge og et mer eller mindre asymmetrisk tyngdepunkt eksentrisk plassert f.eks. bjerk.
Skrueflyvere med autorotasjon og horisontal sidebevegelse f.eks. spisslønn, platanlønn, furu- og granfrø i tørt vårvær, lind.
Skruedreieflyvere med spiralrotasjon f.eks. ask. Askefrø i klynger spres ved høye vindhastigheter vinter til vår).
Markløpere hvor vinden kan få luftfylte ballongformede markløpere til å rulle langs bakken. Allerede tidlig i evolusjonen i Perm hos bartrær (Voltziales) var det utviklet frø med vinger.
Vinterstandere hvor vinden kan også kaste ut frø fra vinterstandere hvor døde elastiske stengler med mye styrkevev blir stående igjen, ofte over snøen, om vinteren. De kalles også ballister (gr. ballein - kaste). Eksempler er perikum, og flere kurvblomster.
Vannspredning
Frø kan bli spredd med vann eller regn (hydrokori) f.eks. flere strandplanter som strandkål, strandkjeks, strandredikk, rynkerose, or (Alnus), gran, furu hvor frøene flyter avsted med vannet under vårløsning og snøsmelting, samt nøkkeroser. Fra tropiske områder er steinfrukten kokosnøtt (Cocos nucifera) med hard ektokarp, og Entada-arter med lang leddformet belg eksempler på luftfylte frø som spres over store havområder.
Dyrespredning
Frø kan bli spredd med dyr (zookori, gr. zoon - dyr, levende vesen). Dette kan skje ved:
1) Saftige og velsmakende frukt (endozookori) hvor frøspredningen skjer via et fordøyelsessystem f.eks. blåbær, bringebær, rognebær. Frøene kan bevisst samles og hamstres av dyr, ofte som vinterforråd, og blir spredd på denne måten (hassel, eik). Spettesmie hvor spetter setter fast gran- eller furukongler i en sprekk og hakker løs frø. Gran- og furukorsnebb som spiser fettrike gran- og furufrø om våren. Nyper.
Elaiosom på frø spredd med maur f.eks. blåveis, vårfrytle, og svaleurt. Arillus og frøspredning hos barlind.
2) Epizookori dvs. krokhår, pigger, torner (brønsle, åkermåne, forglemmegei, hundetunge, borre), fotangler (griffelen blir til kroker som fester seg til foten på dyr, muldyrgrep (Dicerocaryum, Proboscidea, Neurada, Tribulus)), slim og kjertelhår (groblad, linnea). Misteltein (Viscum album) har et klebrig hvitt frø som spres med fugl.
Frøene fra kratthumleblom (Geum urbanum L.) har krokete vedheng som fester seg i pelsen til dyr, bl.a. hunder, og i klær hos mennesker.
Borre (Arctium sp) med korgdekkblad plassert i kuleform, og som ender i en krokete spiss som letter hefter seg til forbipasserende dyr og mennesker. Krokhårene festet til ullstoff ga idéen til borrelåsen (biomimetikk).
Borre (Arctium sp) er en toårig høy plante med brede hjerteformete blad.
Borre (Arctium sp)
Maurspredning
Frø med maurspredning (myrmekokori, gr. myrmex - maur) har fettaktig oljelegeme (elaiosom). Eksempler på planter med maurspredning er hårfrytle, lerkespore, blåveis, fioler, gullstjerne, svaleurt, snøstjerne, snøklokke, kusymre, sibirblåstjerne, fingerstarr, kornblomst. Stilken blir ofte hengende ned mot bakken når frøet er klart til å spres.
Markløpere (steppehekser) er en spredningsform som finnes i steppe- og fjellområder hvor frukten med mindre eller større deler av planten blåser avsted med vinden.
Katapulter og andre utskytningsmekanismer
Frø og frukt kan skytes ut fra planten etter katapultprinsippet. Årsaken kan være en kombinasjon av døde og levende celler, eller hygroskopiske bevegelser i celler med en spesiell innleiring av cellulosefibriller i veggen. Forskjellig turgortrykk i vevene kan skape spenninger som blir utløst. Velkjent er kapselen hos springfrø (Impatiens) som åpner seg ved at deler av den krøller seg sammen og frøene skytes ut. Den ytre delen av fruktveggen har tynnveggete parenkymceller hvor det er høyt turgortrykk, men innerst ligger det fibre som forsøker å motstå utvidelse. Derved bygger det seg opp spenning i kapselen som utløses ved lett berøring. Når frøene er modne løses bindingen mellom de 5 fruktbladene i kapselen ved at midtlamellene brytes ned. Kapselen hos gjøkesyre (Oxalis acetosella) åpner seg også eksplosivt. Andre typer utsendelse av frø og sporer baserer seg på hygroskopiske vannbevegelser inn eller ut av døde celler og vev. Hydrering kan gi svelling, utvidelse og åpning av frukt.
Delfruktene hos tranehals (Erodium) har en agne med fibre som ruller seg opp til en heliks i tørt vær og retter seg ut i fuktig vær. Dette bidrar til å borre frukten ned i jorda.
Peristomtennene på mosekapseler, og elaterer på sporer til sneller (Equisetum) har hygroskopiske bevegelser. Sporangiene hos sisselrot (Polypodium vulgare) har en ytre annulus som sprer sporer med en fjærlignende mekanisme. Innerveggene i annulus er fortykket, mens ytterveggene er tynne. Når vann fordamper fra ytterveggene spennes fjæra og sporer kan skytes ut.