Furu

Vanlig furu (Pinus sylvéstris L.) er et bartre med furunåler, som vokser på lysåpne lokaliteter fra kyst, lavland og opp mot fjellet, og på næringsfattig jord som sand, grus, myrer, morener, sparagmitt . Skygges lett ut av den mer skyggetålende gran.

Furu er lyskrevende og trives på skrinn jord.

Furuskog på skrinn grunn

Furuskog på skrinne bergheller.Små furuer er utsatt for beiting fra elg.

Ung småfuru blir kalt toll, og gjennomgår utviklingsstadiene furu til tyri. Folkeeventyr om bjørnen og reven: «Toll, furu, tyri!», brummet bjørnen, grov i målet var han. Men dette var bare ett tre, for toll er ikke annet enn furu, det heller- «Ask, or, eik!»,  skrek reven så det gnall i skogen.

Furu har stamme med kjerneved innsatt med harpiks og en ytre splint. Saktevoksende furu på myrer kan bli svært gamle. Røtter i myrer gir tyri.

Furuplanke

Furuplanke fra en over 100 år gammel låvevegg, som aldri har vært behandlet med beis eller maling. I tidligere tider visste man hvordan man skulle finne og plukke ut varig materiale.

Flekkbarke, stripebarke eller rundtbarke furu eller gjran ett til to år før treet hogges gjør at det renner ut kvae fra harpikskanalene (kvablødning) og som gjør at planker fra stokkene blir mindre utsatt for råte. 

Furuskog

Furuskog, en av barskogtypene,  tidlig høst med blåbær i forgrunnen.  

Vekstformen på toppen kan være smalkronet eller bredkronet. Hvis det er mye lys brer greinene seg utover i bredden. Trær som står i skjerm og i skyggen av andre skogstrær strekker seg mer og får mindre kvist. Ei furu kan bli 500 år gammel, mens ei gran blir vanligvis maksimalt 200 år. Gran er et skyggetre som kan vokse under furu og bjerk og etter hvert erstatte disse i form av granskog.

Fuuru som fller eldre årganger med barnåler

Ung furu som feller eldre årganger med furunåler. 

Furuskog vinter

Furuskog vinter

Saktevoksende furu på myr

I randsonen og på næringsfattige myrer finnes saktevoksende furu. Myrved er  sterkere enn bergfuru som vokser opp mot høyfjellet. I furu på myr eller myrkant har årringbredde 0.5-1 millimeter. Myrfuru ble brukt til å lage hesjestaur til tørking av høy.  

Furuskog

Plantet furuskog, en monokultur hvor alle trærne har samme alder. Furu er et greinfellende tre som feller de nederste greinene, spesielt hvis de vokser tett. 

En furustokk har nederst rotstokken med jevn diameter (tykkelse) og lite kvist. Deretter følger midtstokken som er jevntykk. Etter denner følger skatestokken som er avsmalnet og har svartkvist, og øverst er toppen med sidegreiner og kvister. Staver er høye furutstokker brukt i stavkirker hvor rotkne har vært anvendt til støtte av stavene, opptil 10 meter høye og diameter 45 cm. 

Da en furustokk blir kløyvd langsetter på midten av stokken med bruk av kiler, slik man gjorde i gamle dager,  blir førstebordet liggende nærmest midten og rettsiden blir liggende inn mot margen. Baksiden eller vrangsiden blir liggende vekk fra margen. Bord (planker) fra midten av stokken er vanntett og sprekker ikke. Ytterst på stokken blir det klaskbord (hunbord) som vrir seg mye. En ytterste delen med bark på bordet kalles bakhun. Brede fjøler blir kløyvd fra rotenden av furustokken .

Furuskog i fjellet

Furuskog i belte opp mot fjellet. Rotkne eller rotsleng er en fortykkelse i overgang mellom rotarmer og hovedstammen. Rotkne har naturlig styrke og ble brukt til å stabilisere furustokker i byggverk.   

Mutasjon eller patogenangrep på furu

Dvergvekst på skudd av furu. Slik dvergvekst med massiv dannelse av skudd og redusert lengdevekst kan skyldes en mutasjon, men kan også bli forårsaket av infeksjon av en mikroorganisme, jfr. heksekost hos bjerk. 

Klorofyll i silvev furustamme

Den levende innerbarken med sekundært silvev inneholder følgecellene med grønne kloroplaster. Observeres lettest på den yngste delen av stammen hvis man fjerner ytterbarken (periderm). I tillegg kan man se dråper med harpiks utskilt fra harpikskanaler.

Furugadde

Furugadder er gamle døde furutrær som har mistet barken og består av en gråfarget tykk stamme med noen få gjenværende tykke greiner. Kjerneveden i furugadden er innsatt med harpiks som gjør at den ikke råtner og slike gadder blir stående igjen som monumentale treskulpturer i skogen. Gadder er populært trevirke til bålbrenning, men bør spares og heller være et symbol på alder og død i naturen.

Reproduksjon

Første sommer dannes blomsteranlegg. Andre sommer er det blomstring i mai-juni. Gulfarget pollen med luftsekker spres med vinden. Tredje sommer fusjonerer eggcelle og spermcelle, frøet vokser.

Furu kongleskjell

Frøanlegg hos furu (Pinus sylvestris) andre året liggende på et kongleskjell. 1: Ungt embryo. 2: Mikropyle.

Furukongler

Furukongler i tre forskjellige alderstrinn.

Furu

Furukongler i tre forskjellige alderstrinn.

Hannblomster med pollen hos furu

Hannblomster hos furu med gulfarget pollen.

Furu vedanatomi

Tverrsnitt av furukvist

Bilde 1. Tverrsnitt furukvist. 1: Periderm (ytterbark). 2: Sekundært floem (silvev), levende innerbark bestående av silceller og albuminøse celler (en type følgeceller). 3: Sekundært xylem (vedvev) med bare trakeider (har ikke vedrørselementer). 4: Margstråle (xylemstråle) med parenkym. 5: Årringgrense. 6: Harpikskanal. 7: Cortex.

Margstråler stråler ut fra margen i sentrum og ut mot ytterkanten av stammen. Det er derofr lettere å kløyve veden radialt, det vil si midten og sentrum av kubben, enn tangentialt på siden av kubben.

Detalj xylem furukvist

Bilde 2. Tverrsnitt furukvist med marg (parenkym) og vedvev (xylem) med trakeider  med harpikskanaler. Margstraåler går inn til midten. Årringegrenser mellom sommerved fra fjoråret og vårved neste vekstsesong. Margstråelene består av levende parenkymceller og sørger for transport på tvers av stammen, horisontalt. Trakeidene er døde celler og sørger for vertikal transport av vann og næringssalter fra jordsmonnet og opp i treet. 

Harpikskanal furukvist

Bilde 3. Tverrsnitt furukvist. Detalj av harpikskanal hvor epitelceller inn mot hulrommet i kanalen produserer teprener som danner harpiks eller kvae. 

Periderm furukvist

Bilde 4. Tverrsnitt furukvist. Detalj ytterbark (periderm) med korkkambium og med overgang til innerbarken med levende sekundært silvev. 

Årringgrense furukvist

Bilde 5. Tverrsnitt furukvist. Detalj sekundært  ved (xylem) med trakeider og langsgående margstråler.

Xylem furukvist tangentialt lengdesnitt

Bilde 6. Tangentialt lengdesnitt av sekundært xylem (vedvev) med trakeider med linseporer fra furukvist. Viser også tverrsnitt av margstråler.

Xylem og floem radialt lengdesnitt

Bilde 7. Radialt lengdesnitt fra furukvist i overgangen mellom vedvev (xylem) og silvev (floem). Mellom sekundært vedvev og sekundært silvev er det et vaskulært kambium.  Xylem med margstråler (parenkym) og trakeider med linseporer.

Furu linseporer i xylem

Bilde 8. Radialt lengdesnitt av xylem fra furu (Pinus sylvestris). Trakeider med torus-margo linseporer i celleveggen. Margtråler (blåfarget).

Tilbake til hovedside

Publisert 15. apr. 2016 09:39 - Sist endret 5. des. 2023 09:56