Furu er lyskrevende og trives på skrinn jord.
Furuskog på skrinne bergheller.Små furuer er utsatt for beiting fra elg.
Ung småfuru blir kalt toll, og gjennomgår utviklingsstadiene furu til tyri. Folkeeventyr om bjørnen og reven: «Toll, furu, tyri!», brummet bjørnen, grov i målet var han. Men dette var bare ett tre, for toll er ikke annet enn furu, det heller- «Ask, or, eik!», skrek reven så det gnall i skogen.
Furu har stamme med kjerneved innsatt med harpiks og en ytre splint. Saktevoksende furu på myrer kan bli svært gamle. Røtter i myrer gir tyri.
Furuplanke fra en over 100 år gammel låvevegg, som aldri har vært behandlet med beis eller maling. I tidligere tider visste man hvordan man skulle finne og plukke ut varig materiale.
Flekkbarke, stripebarke eller rundtbarke furu eller gjran ett til to år før treet hogges gjør at det renner ut kvae fra harpikskanalene (kvablødning) og som gjør at planker fra stokkene blir mindre utsatt for råte.
Furuskog, en av barskogtypene, tidlig høst med blåbær i forgrunnen.
Vekstformen på toppen kan være smalkronet eller bredkronet. Hvis det er mye lys brer greinene seg utover i bredden. Trær som står i skjerm og i skyggen av andre skogstrær strekker seg mer og får mindre kvist. Ei furu kan bli 500 år gammel, mens ei gran blir vanligvis maksimalt 200 år. Gran er et skyggetre som kan vokse under furu og bjerk og etter hvert erstatte disse i form av granskog.
Ung furu som feller eldre årganger med furunåler.
Furuskog vinter
I randsonen og på næringsfattige myrer finnes saktevoksende furu. Myrved er sterkere enn bergfuru som vokser opp mot høyfjellet. I furu på myr eller myrkant har årringbredde 0.5-1 millimeter. Myrfuru ble brukt til å lage hesjestaur til tørking av høy.
Plantet furuskog, en monokultur hvor alle trærne har samme alder. Furu er et greinfellende tre som feller de nederste greinene, spesielt hvis de vokser tett.
En furustokk har nederst rotstokken med jevn diameter (tykkelse) og lite kvist. Deretter følger midtstokken som er jevntykk. Etter denner følger skatestokken som er avsmalnet og har svartkvist, og øverst er toppen med sidegreiner og kvister. Staver er høye furutstokker brukt i stavkirker hvor rotkne har vært anvendt til støtte av stavene, opptil 10 meter høye og diameter 45 cm.
Da en furustokk blir kløyvd langsetter på midten av stokken med bruk av kiler, slik man gjorde i gamle dager, blir førstebordet liggende nærmest midten og rettsiden blir liggende inn mot margen. Baksiden eller vrangsiden blir liggende vekk fra margen. Bord (planker) fra midten av stokken er vanntett og sprekker ikke. Ytterst på stokken blir det klaskbord (hunbord) som vrir seg mye. En ytterste delen med bark på bordet kalles bakhun. Brede fjøler blir kløyvd fra rotenden av furustokken .
Furuskog i belte opp mot fjellet. Rotkne eller rotsleng er en fortykkelse i overgang mellom rotarmer og hovedstammen. Rotkne har naturlig styrke og ble brukt til å stabilisere furustokker i byggverk.
Dvergvekst på skudd av furu. Slik dvergvekst med massiv dannelse av skudd og redusert lengdevekst kan skyldes en mutasjon, men kan også bli forårsaket av infeksjon av en mikroorganisme, jfr. heksekost hos bjerk.
Den levende innerbarken med sekundært silvev inneholder følgecellene med grønne kloroplaster. Observeres lettest på den yngste delen av stammen hvis man fjerner ytterbarken (periderm). I tillegg kan man se dråper med harpiks utskilt fra harpikskanaler.
Furugadde
Furugadder er gamle døde furutrær som har mistet barken og består av en gråfarget tykk stamme med noen få gjenværende tykke greiner. Kjerneveden i furugadden er innsatt med harpiks som gjør at den ikke råtner og slike gadder blir stående igjen som monumentale treskulpturer i skogen. Gadder er populært trevirke til bålbrenning, men bør spares og heller være et symbol på alder og død i naturen.
Reproduksjon
Første sommer dannes blomsteranlegg. Andre sommer er det blomstring i mai-juni. Gulfarget pollen med luftsekker spres med vinden. Tredje sommer fusjonerer eggcelle og spermcelle, frøet vokser.
Frøanlegg hos furu (Pinus sylvestris) andre året liggende på et kongleskjell. 1: Ungt embryo. 2: Mikropyle.
Furukongler i tre forskjellige alderstrinn.
Furukongler i tre forskjellige alderstrinn.
Hannblomster hos furu med gulfarget pollen.
Furu vedanatomi
Bilde 1. Tverrsnitt furukvist. 1: Periderm (ytterbark). 2: Sekundært floem (silvev), levende innerbark bestående av silceller og albuminøse celler (en type følgeceller). 3: Sekundært xylem (vedvev) med bare trakeider (har ikke vedrørselementer). 4: Margstråle (xylemstråle) med parenkym. 5: Årringgrense. 6: Harpikskanal. 7: Cortex.
Margstråler stråler ut fra margen i sentrum og ut mot ytterkanten av stammen. Det er derofr lettere å kløyve veden radialt, det vil si midten og sentrum av kubben, enn tangentialt på siden av kubben.
Bilde 2. Tverrsnitt furukvist med marg (parenkym) og vedvev (xylem) med trakeider med harpikskanaler. Margstraåler går inn til midten. Årringegrenser mellom sommerved fra fjoråret og vårved neste vekstsesong. Margstråelene består av levende parenkymceller og sørger for transport på tvers av stammen, horisontalt. Trakeidene er døde celler og sørger for vertikal transport av vann og næringssalter fra jordsmonnet og opp i treet.
Bilde 3. Tverrsnitt furukvist. Detalj av harpikskanal hvor epitelceller inn mot hulrommet i kanalen produserer teprener som danner harpiks eller kvae.
Bilde 4. Tverrsnitt furukvist. Detalj ytterbark (periderm) med korkkambium og med overgang til innerbarken med levende sekundært silvev.
Bilde 5. Tverrsnitt furukvist. Detalj sekundært ved (xylem) med trakeider og langsgående margstråler.
Bilde 6. Tangentialt lengdesnitt av sekundært xylem (vedvev) med trakeider med linseporer fra furukvist. Viser også tverrsnitt av margstråler.
Bilde 7. Radialt lengdesnitt fra furukvist i overgangen mellom vedvev (xylem) og silvev (floem). Mellom sekundært vedvev og sekundært silvev er det et vaskulært kambium. Xylem med margstråler (parenkym) og trakeider med linseporer.
Bilde 8. Radialt lengdesnitt av xylem fra furu (Pinus sylvestris). Trakeider med torus-margo linseporer i celleveggen. Margtråler (blåfarget).