Grønnalger

Grønnalger - Chlorophyceae (gr. chloro - grønn, gul, blek; phykos - tang, alge). De fleste grønnalger finnes i ferskvann, men de største er i saltvann og formen varierer fra mikroskopiske til trådformete, flate og buskformede, og de kan også vokse terrestrisk

 Grønnalger kan også finnes på bergvegger, jord, trestammer og snø.

Trentepholia iolitus

Trentepholia iolithus er en grønnalge som gir rød farge på stein.

Grønnalgene har som plantene kloroplaster med klorofyll a og b. I tillegg inneholder kloroplasten beta-karoten, og xanthofyllene lutein og zeaxanthin. Noen arter inneholder også violaxanthin, neoxanthin, siphonein og siphonoxanthin. Grønnalgene lager stivelse bestående av amylose og amylopektin. Har cellevegg som består av cellulose, hemicellulose og pektin. Cellulosen finnes som mikrofibriller eller krystallinsk cellulose. Noen tropiske arter har kalsiumkarbonat i veggen. Kan ha pyrenoid i kloroplasten bestående av proteinlegemer som inneholder amylase. Grønnalgene kan ha to eller fire glatte flageller. Vegetativ formering skjer med bevegelige aseksuelle zoosporer eller gameter. Høyerestående grønne planter og grønnalger er en monofyletisk gruppe.

Grønnalgene kan deles i klassene Prasinophyceae, Chlorophyceae, Ulvophyceae og Charophyceae. Prasinofyttene anses som primitive og varierer mye i struktur. De andre klassene atskilles bl.a. etter orienteringen av basallegemet, om kjernemembranen oppløses fullstendig eller ikke under mitosen; og etter haplontisk og diplohaplontisk livssyklus. Unntatt Ulvophyceae så har grønnalgene en haploid vegetativ fase.

Grønnalgen Chlamydomonas brukes mye i biologisk forskning og representerer en stor slekt med ca. 400 arter som lever i ferskvann, fuktig jord og snø. To flageller i fronten sveiver algen forover. Veggen hos Chlamydomonas består av glykoprotein i stedet for cellulose. En stor kloroplast i cellen har opptil 6 stablede tylakoider og omgir kjernen. I nærheten av øyeflekken ligger rhodopsin som virker som fotoreseptor og algen har positiv fototaksis. Under ugunstige miljøbetingelser mister Chlamydomonas flagellen og det lages aseksuelt opptil 16 datterceller omgitt av en vegg. Algen kan også ha et palmelloid stadium. Seksuell reproduksjon hos Chlamydomonas skjer vanligvis under stressfylte voksebetingelser bl.a. nitrogenmangel. Det lages gameter med flageller. I visse tilfeller kan bare maketype pluss (+) fusjonere og danne zygote med maketype minus (-).

Grønnalgen Chlamydomonas nivalis er kryofil og gir rødfarget snø. I snøen kan man også finne andre kryofile grønnalger.

En zygote med fire flageller kalles en planozygote. Zygoten kaster av flagellene og får tykk vegg. I ordenen Volvocales inneholder arter med flageller som vokser i kolonier. Enteromorpha og Ulva er to marine grønnalger med to cellelag som går under navnet havsalat.

Algesystematikk

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:23 - Sist endret 23. mai 2019 10:51