Grønne svovelbakterier

Grønne svovelbakterier - Fototrofe bakterier, obligat anaerobe og bruker revers sitronsyresyklus for å fiksere CO₂. Kan også være fotoheterotrofe dvs. vokse på organiske stoffer i lys. Bruker hydrogensulfid (H₂S) som elektrondonor, og som blir oksidert til svovel på utsiden av cellene. Svovel kan oksideres videre til sulfat. Har lyshøstende bakterieklorofyll (a-e) i klorosomer. Klarer seg med lite lys og kan finnes dybt nede i anaerobe vannmasser. Har AUACAAUG som signatursekvens. Noen er termofile og noen har gassvakuoler. Omfatter slektene Chlorobium, Prosthechochloris, Pelodictyon og Chloroherpeton. Noen grønne svovelbakterier danner konsortium med andre kjemoorganotrofe bakterier. Genomet til Chlorobium tepidum er sekvensert. Reaksjonssenterbakterieklorofyll i fotosyntesen er P840 med redokspotensial ca. +0.3 V. Eksitert reaksjonssenterkklorofyll er har redokspotensial ca. +1.2 V og avgir umiddelbart elektroner til bakterieklorofyll a. Når bakterien skal lage reduksjonskraften NADH overføres elektronene til jernsvovelproteiner (ca. -0.7V), og deretter til ferredoksin (ca. -0.4V). Elektronene reduserer deretter NAD⁺ til NADH. Dette er forskjellig fra purpurbakteriene som må bruke revers elektrontransport for å lage NADH. Når bakteriene skal lage ATP går elektronene fra jernsvovelproteiner til en samling kinoner og derfra til cytokrom bc₁ og cytokrom c₅₅₃ tilbake til reaksjonssenteret P840, altså syklisk elektrontransport rundt ett fotosystem. Kinoner frakter i tillegg til elektroner protoner over membranen (Q-syklus). Protongradienten brukes til å lage ATP katalysert av ATP syntase. Hvis hydrogensulfid brukes som elektrondonor i fotosyntesen samles korn med svovel på utsiden av bakteriene. Både grønne svovelbakterier bruker revers sitronsyresyklus (revers trikarboksylsyresyklus) for å fiksere karbondioksid istedet for Calvin- syklus. Grønne ikke-svovelbakterier kan bruke hydroksypropionsyresyklus.

Tilbake til hovedside