print logo

Halofytter

Halofytter (gr. halos - salt; phyton - plante) - Saltplanter. Halofile planter. Planter som kan vokse på steder med høyt saltinnhold i jorda. Har utviklet morfologiske særtrekk, hvorav de fleste går ut på å minske vanntapet ved transpirasjon, slik at de i utseende ligner tørketilpassede planter bl.a. med sukkulens og tykk kutikula. Høyt saltinnhold i jorda kan skade planter ved den rene giftvirkningen av saltet eller ved at plantene får vanskeligheter med å ta opp vann grunnet det reduserte vannpotensialet i jorda forårsaket av saltet.

Når planter utsettes for saltpåvirkning dannes det en rekke metabolitter som virker som osmolytter eller beskytter mot stress som stressaminosyren prolin.

Tørketålende og salttolerante planter har evne til å tilpasse seg vannmangel og osmotisk stress ved å produsere voks og kutikula som dekker epidermis, og ved å senke vannpotensialet i cellene. Tilpasningen skjer ved å akkumulere osmotisk aktive stoffer i sentralvakuolen. I vakuolene tåler plantene å ha høy saltkonsentrasjon, men ikke i cytoplasma. De kjemiske stoffene som deltar i den osmotiske tilpasningen kalles osmolytter. En viktig egenskap ved osmolyttene er at plantene kan inneholde høye konsentrasjoner av dem uten at det påvirker og interferer den cellulære metabolismen. Eksempler på osmolytter er kvartære ammoniumforbindelser (glycinbetain, prolinbetain, beta-alaninbetain, sistnevnte i hinnebegerfamilien (Plumbaginaceae)). Glycinbetain kan bli laget fra aminosyren serin via kolin og betainaldehyd.  Stressaminosyren prolin blir laget fra glutaminsyre. Glukose fra stivelse og fruktose fra fruktaner kan bidra til å senke vannpotensialet. Fruktaner er vanlig opplagsnæring i vakuolen hos arter i grasfamilien

 

Metabolitter ved saltpåvirkning

Biosynese av pinitol

Biosyntese av pinitol

 

Biosyntese av stressaminosyren prolin:

Biosyntese av prolin

 

Publisert 4. feb. 2011 10:23 - Sist endret 11. feb. 2015 09:23