print logo

Halofytter

Halofytter (gr. halos - salt; phyton - plante) - Saltplanter. Halofile planter. Planter som kan vokse på steder med høyt saltinnhold i jorda. Har utviklet morfologiske særtrekk, hvorav de fleste går ut på å minske vanntapet ved transpirasjon, slik at de i utseende ligner tørketilpassede planter bl.a. med sukkulens og tykk kutikula. Høyt saltinnhold i jorda kan skade planter ved den rene giftvirkningen av saltet eller ved at plantene får vanskeligheter med å ta opp vann grunnet det reduserte vannpotensialet i jorda forårsaket av saltet.

Veisalting

Massiv salting av hovedveiene om vinteren, som et resultat av piggdekkforbud kombinert med dårlig vintervedlikehold av veiene, gir saltskader på vegetasjonen, korrosjon på metaller i biler, samt armeringsjern i betong i bruer og garasjeanlegg ruster opp og gir skader for milliarder av kroner. Om våren kan man langs veiene se furu med brunsvidde nåler og døde bjerketrær. Langs veikantene blir det selektert salttolerante gras og andre urter. Salt lekker også ut i grunnvannsreservoaret.

Sjøsaltskader

Langs kysten om våren kan man se samme fenomenet, men her er det sjøsaltpåvirkning. Saltet kommer med sjøsprøyt og aerosoler som blir fanget opp av vegetasjonen. Er det kuldegrader vil aerosolene legge seg på som rim som gir saltskader.

Irrigasjon og saltbitterjord

Irrigasjon (kunstig vanning) i tørre områder vil etter hvert gi økning i saltinnholdet i jorda og etter hvert blir det stadig færre planter som vokser i de saltpåvirkete områdene.  I tørre områder med lite nedbør øker saltinnholdet i jorda og det kan bli dannet saltbitterjord. På saltbitterjord, bl.a. Skjåk øverst i Gudbrandsdalen er det vanskelig å dyrke saltfølsomme planter (glykofytter) som poteter. Beter (Beta vulgaris) er eksempel på en salttolerant art.

Salt- og tørketilpasning

Tørketålende og salttolerante planter har evne til å tilpasse seg vannmangel og osmotisk stress ved å produsere voks og kutikula som dekker epidermis, og ved å senke vannpotensialet i cellene. Tilpasningen skjer ved å akkumulere osmotisk aktive stoffer i sentralvakuolen. I vakuolene tåler plantene å ha høy saltkonsentrasjon, men ikke i cytoplasma. Ålegras (Zostera) som danner ålegrasenger er den eneste plantearten (bortsett fra alger) som kan vokse i saltvann. I tropiske strøk er mangrove og kokosnøttpalmer eksempler på salttolerante arter.

Osmolytter

Når planter utsettes for saltpåvirkning dannes det en rekke metabolitter som virker som osmolytter eller beskytter mot stress som stressaminosyren prolin.De kjemiske stoffene som deltar i den osmotiske tilpasningen kalles osmolytter. En viktig egenskap ved osmolyttene er at plantene kan inneholde høye konsentrasjoner av dem uten at det påvirker og interferer den cellulære metabolismen. Eksempler på osmolytter er kvartære ammoniumforbindelser (glycinbetain, prolinbetain, beta-alaninbetain, sistnevnte i hinnebegerfamilien (Plumbaginaceae)). Glycinbetain kan bli laget fra aminosyren serin via kolin og betainaldehyd.  Stressaminosyren prolin blir laget fra glutaminsyre. Glukose fra stivelse og fruktose fra fruktaner kan bidra til å senke vannpotensialet. Fruktaner er vanlig opplagsnæring i vakuolen hos arter i grasfamilien

 

Metabolitter ved saltpåvirkning

Biosynese av pinitol

Biosyntese av pinitol

 

Biosyntese av stressaminosyren prolin:

Biosyntese av prolin

Strandplanter

Bitterbergknapp (/Sedum acre)

Bitterbergknapp (Sedum acre) er en tørke- og salttolerant art som man kan finne på strandberg ved kysten.

Messinglav (Xanthoria parietina)

Messinglav (Xanthoria parietina) er en de salttolerant lavartene som vokser på  berg i strandkanten. Helt nede ved vannkanten kan man se en svartfarget sone med laven marebek (Verrucaria maura).

Strandkål (Crambe maritima)

Strandkål (Crambe maritima) har en gråblå farge på bladene som skyldes vokskrystallene i vokslaget utenpå kutikula som sprer lyset (Rayleigh spredning). Mange arter i strandsonen har slik gråblå farge på bladene f.eks. strandrug og strandtistel. Skraper man med neglen på bladet fjerner man vokslaget som bidrar til å motstå tørke. Selv om det er mye vann tilstede i saltvann har plantene vanskeligheter med å få tatt opp vannet grunnet det lave vannpotensialet. Derfor har mange planter i strandsonen samme morfologi som ørkenplanter (konvergent evolusjon).

Fjærekoll

Fjærekoll (Armeria maritima) i hinnebegerfamilien (Plumbaginaceae). Blir noen ganger kalt strandnellik, men den hører ikke hjemme i nellikfamilien.

 

 

Publisert 4. feb. 2011 10:23 - Sist endret 26. jun. 2015 11:41