Hydroponikk

Hydroponikk (vannkultur) er en hydroponsik dyrkningsteknikk uten jord hvor planterøttene får næring fra en flytende næringsløsning. Næringsløsningen inneholder alle de nødvendige grunnstoffene plantene trenger for å vokse, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer, samt røttene må få tilført nok oksygen.Navnet hydoponikk er utviklet fra deg greske geponica (gé- jord; ponos - arbeid, dvs. landbruk), geoponikk hvor planter dyrkes i vanlig jord. Som mekanisk støtte for røttene i næringsløsningen benyttes vulkansk stein, leirkuler (lecakuler), perlitt, steinull, kokosskallfiber etc.  

Bruk av vannkultur ble i 1860-årene brukt av Julius von Sachs (1832-1897) og Wilhelm Knop (1817-1891) til å finne fram til de nødvendige grunnstoffene for plantevekst. I 1938 skrev Dennis R. Hoagland og Daniel Israel Arnon: The water culture method for growing plants without soils, og Hoaglands næringsløsning eller modifisering av denne blir fremdeles brukt når man skal dyrke planter i vannkultur.

Forskjellige teknikker er blitt utviklet. Statiske kulturkar hvor man med jevne mellomrom skifter næringsløsning med tilført luft.

Aeroponikk eller tåkeponikk hvor røttene befinner seg i luft,  men blir med jevne mellomrom sprayet med en aerosol eller tåkedråper med næringsløsning.

Andre teknikker er bruk av kontinuerlig sirkulerende næringsløsninger pumpet borbi røttene.  

Ved flo-fjæreteknikk kan røttene heves eller senkes ned i næringsløsningen, eller hvor næringsløsningen stiger og synker. I flo-fjære anlegg blir vann eller næringsløsning fra tanker fylt opp i lukkete dyrkningsbed opp til et forutbestemt nivå, og blir deretter pumpet eller fraktet  tibake til tankene.

Det er også utviklet næringsfilmteknikker. Undervannsmatter (kapillarmatter) fordeler vann over større arealer på dyrkningsbord (palettbord, hyller, renner). 

Manipulering med lys med økt mengden blått lys gir blåttlyseffekter i samvirke med fytokrom som absorberer rødt og mørkrødt lys . Liten mekanisk påvirkning, mengel på vind,  ved hydroponiskk durking gir mer skjøre planter med mindre styrkevev hvor stengelen lettere knekker. Lys med ultrafiolett stråling (pass på øyne og bruk vernebriller) gjør at plantene lager UV-absorberende flavonoider i epidermis, blant annet rødfargete antocyaniner.  

Man må holde kontroll på pH, bufferkapasitet, elektrisk ledningsevne, oksygentilførsel og innholdet og konsentrasjoner av makro- og mikronæringsstoffer slik at det ikke oppstår mangelsymptomer eller forgiftninger på plantene.

Man må også passe på å ikke ha for høye næringssaltkonsentrasjoner i næringsløsningen. Spesielt mikronæringsstoffer kan være giftige og helseskadelige i for høye konsentrasjoner. Høyt innhold av nitrat i plantene kan også gi helseskader, som opptrer ved kraftig nitrogengjødsling kombinert med for lite lys.

Det er ofte lav bufferkapasitet i næringsløsningen. Hvis nitrat er den viktigste nitrogenkilden så stiger pH i næringsløsningen (nitrat-H+ -symport)  og hvis ammonium brukes som N-kilde så synker pH (ammonium-H+ antiport). Hvis plantene kan bruke begge disse N-kildene så er det mulig å styre pH i næringsløsningen ut fra hvilken N-kilde plantene får tilført.  Imidlertid er ammonium giftig for noen planter (ammoniumforgiftning). Hydroponikk blir brukt i veksthusnæringen til dyrking av bl.a. salat, tomater, agurker og krydderurter. Hydroponisk dyrking er også tenkt anvendt i urbant landbruk og vertikalt landbruk

Akvaponikk

Akvaponikk er en kombinasjon av akvakultur (vannlevende dyr i oppdrett) og hydroponikk, hvor bl.a. nitrogen, fosfor og kalium utskilt fra dyrene brukes som næringskilde for plantedyrking. Optimalisert er det mulig å lage et lukket system i likevekt, hvor avfalls- og forurensningsproblemet fra akvakulturen blir redusert.  

Tilbake til hovedside

Publisert 23. apr. 2015 08:13 - Sist endret 20. juni 2023 13:28