I

ICP - Induktiv koblet plasma. Analytisk teknikk for påvisning av mange grunnstoffer samtidig. En væskeprøve omdannes til en aerosol ved å føre den inn i en meget varm argonplasma med temperatur ca. 9000 K og de forskjellige grunnstoffene eksiteres til de sender ut lys. Erstatter i noen grad atomabsorbsjonsspektroskopi.

Ideell løsning - Når vi har en ideell løsning med stoffet A løst i B skal alle tiltrekningskreftene mellom A - A, A - B, og B - B være like, slik at alle molekyler får en fullstendig tilfeldig fordeling og løsningen blir helt homogen. Derfor blir virkelige løsninger ikke ideelle, spesielt når konsentrasjonen av stoff øker og man får mer konsentrerte løsninger. Løsninger som inneholder ioner avviker fra ideelle løsninger ved lavere konsentrasjoner enn ikke-elektrolytter. Dette skyldes alle frastøtnings- og tiltrekningsreaksjonene som ionene inngår i. Konsentrasjon blir derfor et upresist begrep i termodynamiske betraktninger av løsninger og aktivitet brukes istedet. Aktiviteten (a) henger sammen med konsentrasjon (c) i form av en aktivitetskoeffisient (g)

Idioblast (gr. idios - egen, eiendommelig; blastos - vekst, spire) - En celle som skiller seg ut fra de andre i nærheten i form, struktur eller innhold. Parenkymceller som f.eks. inneholder kiselkrystaller eller cystolitter.

Ikke-kompetitiv hemmer - En hemmer (hemmende forbindelse) som binder seg til enzymet på et sete forskjellig fra det aktive sete hvor enzymsubstratet binder seg. I motsetning til en kompetitiv hemmer som binder seg til det aktive sete.

Ikke-protein aminosyrer - Proteinene i alle organismer er bygget opp av 20 vanlige L-aminosyrer. I tillegg har plantene ca. 900 ikke-protein aminosyrer. Mange av disse ligner de vanlige aminosyrene (aminosyreanaloger) og flere av dem er giftige. Er vanlige i erteblomstfamilien. Eksempler på ikke-protein aminosyrer er (aminosyranalog i parentes): azetidin-2-karboksylsyre (prolin), canavanin (arginin), 3-cyanoalanin (asparagin), albizziin (glutamin), canalin (ornithin), og S-aminoetylcystein (lysin). 3-N-oksalyl-2,3-diaminopropionsyre, 3-aminopropionitril og b- cyanoalanin finnes i Lathyrus-arter og gir nerveskader. I løk finnes alliin som hydrolyseres av enzymet alliin lyase til allicin som videre gir diallylsulfid når plantevevet skades. Alliin lyase omdanner også propenylallin til D1-propenyl sulfensyre som gir "tårefaktoren" syn-propanthial-S- oksid.

Ikke-ribosomale proteiner - Stor gruppe med komplekse sekundære stoffskifteprodukter hos actinomyceter, sopp og bakterier som lages fra aminosyrer katalysert av et flerfunksjonelt ikke-ribosomal peptidsyntetase. F.eks. vancomycin som virker antibakterielt ved å hemme celleveggsyntese hos bakterier.

Ikke-svovel purpurbakterier - Fototrofe bakterier som kalles ikke-svovel fordi grønne og purpursvovelbakterier kan vokse på sulfidkonsentrasjoner som er giftige for ikke-svovel purpurbakteriene. Noen ikke-svovel purpurbakterier kan vokse anaerobt i mørke ved fermentering, men mange kan vokse aerobt i mørke ved respirasjon hvor de både kan bruke uorganiske stoffer (hydrogen) og organiske stoffer som elektronkilde. Noen kan bruke metanol som eneste karbonkilde. Alle ikke-svovel purpurbakteriene viser stor tilpasningsdyktighet til voksemiljø.

Ikke-syklisk elektrontransport - Elektronoverføring i fotosyntesen fra vann via elektrontransportører (kinoner, cytokromer, Fe-S proteiner og plastocyanin) fra fotosystem II til fotosystem I og videre via ferredoksin til NADP+ som reduseres til NADPH. Elektrontransporten skaffer energi til protontransport over thylakoidmembranen som kobles til syntese av ATP ifølge kjemiosmotisk teori. Se syklisk elektrontransport.

Ikke-syklisk fotofosforylering - Fotosyntetisk lysreaksjon i grønne planter hvor elektroner og protoner fra vann beveger seg gjennom to fotosystemer og produktene blir oksygen, kjemisk lagret energi (ATP) og metabolsk reduksjonskraft (NADPH). Proton- og ladningsgradienten over thylakoidmembranen brukes til å lage ATP katalysert av ATP syntase.

Ikke-vaskulære planter - Planter som mangler velutviklet ledningsvev f.eks. levermoser (Hepatophyta), moser (Bryophyta) og nålekapselmoser (Anthocerophyta). I motsetning til vaskulære planter.

Imbibering (l. imbibo - å drikke) - Svelling. Opptak (adsorbsjon) av vann og svelling som følge av at vann bindes til indre overflater ved adhesjon , f.eks. når tørt frø tar opp vann. Tørr stivelse, cellulose, hemicellulose og protein i frøet vil imbibere. Den første fasen av vannopptaket i tørt frø, hvor vann bindes til cellevegger og makromolekyler, grunnet det lave matrikspotensialet i tørt frø.

Imbrikat (l. imbricare - takstein) - Overlappende. Taklagt som shingel.

Organisk aromatisk forbindelse i form av en plan 5-ring med to nitrogenatomer. Imidazol er amfotertisk og kan virke som både syre og base, og finnes i to tautomere former. Imidazol danner sidegruppen i aminosyren histidin. Histidin med imidazol-ringen spiller en viktig rolle i det aktive sete til mange enzymer. Histidin kan også virke som en buffer. Imidazol inngår i alkaloidene theofyllin og kaffein i te og kaffe.

Immunitet (l. immmunis - fri) - Sykdomsfrie planter som skyldes fysiologiske, funksjonelle og morfologiske egenskaper i planten.

Immunoglobuliner - Antistoffer som kodes av immunoglobulingener og er en del av immunforsvaret hos dyr og mennesker. Immunoglobuliner består av 4 polypeptidkjeder som holdes sammen av disulfidbroer. Hver peptidkjede har en konstant region felles for en klasse immunoglobuliner og en variabel region. Det er også variasjon i kombinasjonen av variabel og konstant region. Immunoglobuliner lages i spesialiserte celler (B-lymfocytter) i immunsystemet. DNA for immunoglobulingener i udifferensierte celler inneholder segmenter for mange forskjellige antistoffvariable og konstant region. Hver differensiert immuncelle lager en type antistoff.

Impedanse - Motstand mot strøm i en krets med vekselstrøm. Er lik forholdet mellom den komplekse potensialforskjellen tilført over et kretselement og den komplekse strømmen som går gjennom elementet.

IMViC-test - Test for å undersøke tilstedeværelse av koliforme bakterier og tarmbakterien Escherichia coli. I (indol): Undersøker om bakteriene har evne til å lage indol fra tryptofan. E.coli kan dette, men ikke Klebsiella og Enterobacter. Indol gir rød farge med dimetylamminobeenzaldehyd.

In situ hybridisering (l. insitus - podet; hybrida - hybrid)- Brukes til å lokalisere mRNA i lysmikroskopisnitt. En RNA probe (gensøker) komplementær til den mRNA sekvensen man leter etter brukes til å lokalisere mRNA.

In vitro (l. in vitro - i glass) - I reagensglasset. Eksperimenter som gjøres bare med deler av en intakt organisme og i reaksjonsrom f.eks. reagensglass utenfor organismen.

In vivo (l. in vivo - i levende tilstand) - I den levende organisme. Mange prosesser som skjer in vivo kan med de rette metoder reproduseres in vitro.

Indol er et bisyklisk molekyl bestående av en benzen-ring koblet til pyrrol. Aminosyren tryptofan og plantehormonet indol-3-eddiksyre (IAA), et auxin,  er eksempler på indol-forbindelser. Det finnes mange forskjellige indol-alkaloider i planter og sopp.

Indoleddiksyre (IAA) - Indol-3-eddiksyre. Et naturlig forekommende auxin (plantehormon).

Indusium (l. induere - sette på) - Membranlignende utvekst fra undersiden av blad hos bregner som har til oppgave og beskytte og dekke en gruppe sporangier.

Inekval deling (l. in - ikke; aequus- lik, ens)- Celledeling hvor dattercellene får svært forskjellig størrelse.

Infestering (l. infestare - fiendtlig) - Invasjon og forekomst av store mengder mikroorganismer på plantenes overflate.

Initialceller (l. initial - begynnelse) - Celler i et meristem som opprettholder evnen til å dele seg. Når en initialcelle deler seg gir den en ny initialcelle og en avledet celle.

Initieringsfaktor - En gruppe av proteiner som trengs for å koble sammen ribosomer og mRNA for å starte proteinsyntese. Det trengs også forlengelsesfaktorer som er en gruppe ikke-ribosomale proteiner som regulerer bindingen av aminoacyl tRNA til ribosomene og frigivelse av tRNA etter at aminosyren er koblet til polypeptidet.

Inkompatibilitet (l. in - uten; compati - lide med) - Uforenlighet. Etter pollinering vil det ikke bli noen befruktning og utvikling av embryo. Kan f.eks. skyldes at pollen ikke vil ta opp vann eller at pollenslangen ikke vil vokse.

Inkrustering (l. in - i; crusta - skall, bark) - Innlagring av substanser f.eks. innsetting av lignin i celleveggen.

Innavl - Innkrysning. Krysning mellom nært beslektede individer Formering av genetisk relaterte like planter som et resultat av selvpollinering. Innavl øker tendensen til homozygoti. I motsetning til utkrysning. Innavl hos dyr kan gi nedsatt vitalitet hos avkommet (innavlsdepresjon).

Innsjøtyper - Avhengig av dybde, næringssaltinnhold, produksjon, vannfarge, oksygeninnhold, siktedyp, surhetsgrad, humusinnhold og plankton kan innsjøer deles i næringsfattige oligotrofe sjøer, næringsrike og produktive eutrofe sjøer og myraktige og humusrike dystrofe sjøer. Ut fra hvilke planter som vokser i vannet kan innsjøer også deles i Charasjøer (kransalger), Potamogetonsjøer (tjønnaks), Lobeliasjøer (botnegras), Dysjøer (omgitt av torvmose (Sphagnum). Innsjøer kan ha forskjellig lagdeling (stratifisering) av vannmassene avhengig av tetthet av vannet. Ferskvann har størst tetthet ved ca. 4oC. og over denne temperaturen er tettheten inverst relatert til temperaturen. Skille mellom et øvre varme lag og et nedre kaldere kalles termoklin. Det er en årstidsvariasjon i stratifiseringen og temperaturforhold i innsjøen. Kompensasjonsdybden er den dybden hvor det er så lite lys at respirasjonen blir lik fotosyntesen for fotosyntetiserende organismer.

Inokulering (l. inoculatus - implantere, pode inn) - Prosess hvor planten bringes i kontakt med den patogene organismen.

Inoperkulat (l. in - ut; operculum - lokk) - Et sporganium eller ascus som åpnes med en spalte eller pore for å slippe ut sporene.

Inositoltrifosfat - IP3. En budbringer som frigis fra plasmamembranen som respons på et hormonsignal og aktiverer protein kinaser i cytoplasma. Hormoner og sekundære budbringere er en integert del av en signalkjede som overfører beskjeder fra ytre miljøbetingelser og gir deretter respons på cellulært nivå i planten.

Insersjon (l. inserere - sette inn) - Innsetting av ett eller flere nukleotidpar i en dobbel DNA-helix.

Integron - Et stykke DNA med repeterte sekvenser som brukes av en bakterie til å ta opp fremmede gener, spesielt antibiotikaresistensgener, fra andre bakterier. Et integrase-gen lager et integraseprotein som setter det fremmede genet inn i bakteriens genom.

Integument (l. integere, integumentum - dekke) - En eller to vegger rundt frøemnet. De fleste planter har to integumenter, et indre og ytre, og som blir til frøskall. De cellene som omgir nucellus i frøanlegget. Frøanlegg med to integumenter kalles bitegmisk (l. tegmen - dekke). Frøanlegg med ett integument kalles unitegmisk.

Intercellularrom (l. inter - mellom) - Luftfylte hulrom mellom celler. Disse er laget ved at cellene skilles litt fra hverandre (shizogene hulrom, gr. shizein - kløyve), ved at celler rives fra hverandre fordi de har forskjellig veksthastighet (rhexigent hulrom, gr. rhexis - opprevet), eller de har oppstått ved at celler og cellevegger er blitt oppløst (lysigent hulrom). Lysigene hulrom kan også inneholde sekreter dannet ved oppløsning av sekresjonsceller slik som oljeholdige hulrom i appelsinskall.

Intercellularsubstans - Materiale rikt på pektin som kitter sammen primærveggene i to naboceller. Kalles også midtlamell.

Intercellulært - Hulrom mellom celler. Lager et internt gjennomluftingssystem.

Interfascikulært kambium (l. inter - mellom; fascis - bunt) - Kambium som ligger mellom ledningsstrengene.

Interfase (l. inter - i mellom; gr. phasis - skifte) - Perioden mellom to mitotiske eller meiotiske delinger hvor cellen vokser og DNA replikeres. Inkluderer G1, S og G2 fasene.

Interkalært (l. intercalare - skyte inne) - Noe som befinner seg mellom spiss og basis.

Interkalært meristem (l. intercalare - skyte inn; gr. meros - avdelt) - Meristem hos grasfamilien plassert ved basis av nodiene (knuteformede stengelledd). Vekstpunkt plassert i permanent vev mellom skuddspiss og rotspiss.

Internodium (l. inter - imellom; nodus - kne) - Stengeldel mellom to bladfester (nodier).

Interspesifikk konkurranse - Konkurranse mellom individer fra to eller flere arter.

Intine (l. intimus - innerste) - Den innerste delen av veggen i pollenkornet. Sporoderm.

Intracellulært (l. intra - innside) - I cellen(e).

Intraspesifikk konkurranse - Konkurranse mellom individer av samme art. Intraspesifikk seleksjon er det samme som naturlig seleksjon av et individ av en art på bekostning av andre individer av samme art.

Introgresjon - Tilbakekrysning mellom hybrid og den ene mest vanlige av foreldrene. Innføring av nye gener i en art (A) gjennom artsbastardisering med en annen art (B) og deretter gjentatt krysning av hybriden med A. Introgresiv hybridisering.

Intron (l. intra - innen) - Ikke-kodende sekvens av DNA. Del av mRNA fra eukaryot DNA som fjernes av enzymer før mRNA transkriberes til proteiner. Introns utgjør ofte store deler av de fleste gener. Den delen som transkriberes til protein består av flere korte segmenter kalt exons. De områdene av nukleotidsekvensen som ligger mellom to exons kalles introns.

Intumescens (l. intumescere - svelle opp) - Blærelignende svelling av overflaten på planter bl.a. forårsaket av hyperplasi.

Intussusepsjon (l. intus - innen. i; susceptio - tiltredelse, overtakelse ) - Vekst av celleveggen hvor nytt celleveggmateriale innleires imellom det som allerede eksisterer. Motsatt av apposisjon

Løselig polysakkarid bygget opp av en polymer av fruktose som fungerer som opplagsnæring i røtter og rotstokker, og brukes istedet for stivelse. Vanlig korgplantefamilien bl.a. hos jordskokk (Helianthus tuberosus), løvetann (Taraxacum officinale), georginer (Dahlia sp.), samt hos løk (Allium cepa). Se fruktaner

Invaginering (l. in - inn; vagina - skjede) - En utside som vender innover i en skjede.

Inversjon (l. inversio - omvendig, snu) - Kromosommutasjon forårsaket av snuing av et kromosomsegment. Gir reversering av rekkefølgen av gener på et segment av kromosomet, med et tilhørende brudd.  Inversjon behøver ikke medføre stor endring, men gir større effekt hvis den er koblet med mutasjoner. Hvis individet er heterozygot for inversjonen, og det skjer enkel eller dobbel rekombinasjon gir dette mulighet for variasjon, uten at inversjonen virker letal. Hvis inversjonen er recessiv homozygot er den ofte letal. I tillegg til inversjoner kan genomets stabilitet bli påvirket av delesjoner, insersjoner og substitusjoner.

Invertase (beta-fruktofuranosidase) er et enzym og glykoprotein som spalter disakkaridet sukrose (rørsukker) til monosakkaridene og heksosene glukose og fruktose. Invertsukker er sukker som inneholder like deler glukose og fruktose, laget ved hydrolyse (invertering) av sukrose (sakkarose).  Invertase finnes også i epitele i tynntarmen.

Involuker (l. involucrum - dekke) - Involukrum. Pseudoperiant. Beskyttende vev og blad. Blad eller utvekster som beskytter kjønnsorganene i planten  eller mosen.

Involut (l. involutus - rullet opp) - Bladkant rullet innover på hver side.

Ion (gr. ienai - gå) - Molekyl eller atom som har en elektrisk ladning ved å avgi eller motta ett eller flere elektroner, og har derfor enten netto negativ ladning (anion) eller positiv ladning (kation). Antall ladninger som et ion har kalles valensen til ionet og angis ofte med symbolet z.

Ionekanal - Et protein som går gjennom membranen og som lager en vannfylt kanal som kan utføre rask og selektiv transport av ioner langs en elektrokjemisk gradient. Regulering av åpning av ionekanalen er styrt av membranpotensial, ligander, pH, hormoner og andre signalfaktorer. I åpning og lukking av spalteåpninger deltar henholdsvis innover-  og utover-forsterkende kaliumkanaler, kloridkanaler og kalsiumkanaler som responderer på størrelsen til membranpotensialet. Ionekanaler er åpne eller lukket, og når de åpnes beveger ioner seg ned en elektrokjemisk gradient.

Ionepumpe - En ATPase i membranen som kobler hydrolyse av ATP til transport over membranen av spesifikke ioner mot en elektrokjemisk gradient.

Ionofor - Et stoff som øker permeabiliteten i en membran for et spesifikt ion. Små hydrofobe molekyler som løser seg i membranen, ofte antibiotiske stoffer, som øker permeabilitet og lekkasje av ioner gjennom membraner f.eks. K+ og Cl- . Ionoforene kan danne hydrofile kanaler som f.eks. peptidet gramicidin, eller ionoforene kan virke ved å binde ioner på en side av membranen og frigi dem på den andre. Eksempel på denne sistnevnte ionebærere er det sykliske peptidet valinomycin som virker som en K+-kanal. Peptidet tyricidin gir massiv lekkasje av enverdige kationer. Bruk av ionoforer er viktig ved studier av membraners virkemåte.

Iononer (jononer, irisoner) (C13H20O) er en gruppe luktstoffer som hører med til gruppen roseketoner, og omfatter også damasconer og damascenoner (navn fra Rosa x damascena)

Iononer (jononer, irisoner) (C13H20O) er en gruppe luktstoffer som hører med til gruppen roseketoner, og omfatter også damasconer og damascenoner (navn fra Rosa x damascena)

Iridoider - Bisykliske monoterpener med en syklopentan-ring og ofte som glykosider f.eks. loganin, gentiopicrosid.

Ikke-reversibel termodynamikk.Termodynamikk (varmelære) er vitenskapen om det som er mulig. Irreversibel termodynamikk er termodynamikken til levende systemer Levende organismer og økosystemer er dissipative (energiforbrukende) åpne systemer som utveksler stoff og energi med sine omgivelser. De er langt fra termodynamisk likevekt, og blir beskrevet av  irreversibel termodynamikk, hvor man anvender de samme begrepene og termene som i klassisk reversibel termodynamikk.

Kontrollert tilførsel av vann til planter innen landbruk og hagebruk.

Iskjernedannere - Når en plante utsettes for stadig lavere temperatur vil vannet i planten bli underkjølt for deretter å fryse ved en gitt temperatur avhengig av iskjernepunktet i vevet. Frostskader skyldes iskrystaller inne i levende celler eller uttørking av cellene når vann fryser til is. Frostherdige planter enten unngår eller tåler å få dannet iskrystaller. Det er viktig at iskrystallene blir dannet i cellevegger og intercellularrom og ikke inne i cellene. Derfor kan det være iskjernedannende proteiner i celleveggene. Har det først blitt dannet is mellom cellene vil vann vandre ut av cellene og ut til isen i intercellularrommene siden vannpotensialet over is er lavere enn vannpotensialet over vann ved samme temperatur. Dyp underkjøling ned til -47 oC er en måte å unngå iskrystalldannelse, noe som skjer i margstråleparenkym i treaktige vekster, blomsterknopper og frø. Når først iskrystalldannelsen har startet kan den være svært rask og det er sannsynligvis en iskjernebarriere som forsøker å beskytte blomsterknopper og bladknopper mot skadelig isdannelse. Fenoler kan delta i akklimatisering og frosttoleranse bl.a. ved syntese av lignin og suberin. Dette kan være en mulig iskjernebarriere.

Isoelektrisk fokusering - Atskillelse av proteiner i en pH-gradient laget av bæreramoflytter. Proteinene plasserer seg ved pH lik det isoelektriske punkt. Bæreramfolytt er en amfolytt som danner en pH-gradient ved isoelektrisk fokusering. En amfolytt er et stoff som har minst en kjemisk gruppe som kan virke som syre og en som virker som base slik at stoffet kan enten være protondonor eller protonakseptor.

Isofan (gr. isos - lik; phainein - vise) - En linje trukket på kartet gjennom et geografisk område og som viser forekomsten av et biologisk fenomen f.eks. blomstringstidspunkt for en art.

Isoflavoner - Derivater av 3-fenylkromoner. Finnes som glykosider og gir østrogenvirkning på pattedyr. Finnes bl.a. hos arter i ertefamilien. Se flavonoider.

Isogami (gr. isos - lik; gamein - gifte seg) - Like store gameter og sammensmelting av disse.

Isolateralt (gr. isos - lik; l. latus - side) - Blad hvor mesofyll er likt utformet mot oversiden og undersiden av bladet.

Isoprenoider - Kjemiske stoffer i planter som er bygget opp av 5-karbon-enheten isopren (C5). Deles inn i følgende grupper:

Isospori - Vanlig hos karsporeplantene. Alle fire cellene i tetraden etter reduksjonsdelingen blir like store.

Isoton (gr. isos - lik; tonos - tensjon) - To løsninger som har samme konsentrasjon av oppløste stoffer . Hvis to isotone løsninge atskilles av en semipermeabel membran vil det ikke skje noen netto transport av vann over membranen.

Isotop (gr. isos - lik; topos - plass, sted) - En alternativ form av et grunnstoff. Atskiller seg fra andre atomer i samme grunnstof i antallet nøytroner i kjernen. Alle isotoper av et grunnstoff har tilnærmet like egenskaper siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer ved utsendelse av stråling.

Isozym - Kjemisk forskjellige enzymer som katalyserer samme biokjemiske reaksjon.

ITS-region - Internt transkriberte spacere i ribosomalt DNA. Brukes til artsidentifisering ved hjelp av PCR og RFLP-teknikker.