J

Jablonski energidiagram , navn etter polske fysikeren  Aleksander Jabłoński  (1898-1980) som arbeidet med fotofysikk hvordan lys blir absorbert og emittert på molekylært nivå. Diagrammet har energi på den vertikale aksen og de forskjellige energinivåene kan beskrives som kolonner med horisontale streker (linjer). En kolonne for et bestemt molekyl. Innen hver energitilstand på elektronnivå er det flere vibrasjonsnivåer koblet sammen. Tykke horisontale linjer markerer grensene for en energitilstand. Bare noen av de mange vibrasjonsenergitilstander blir vist som linjer og underliggende rotasjonsnivåer blir utelatt.

En kjede av proteinsignaler som overfører informasjon fra utsiden av cellen via plasmamembranen og inn til cellekjernen som påvirker transkripsjon av gener. Består av enzymet janus kinase (JAK) som fosforylerer tyrosin på proteiner og "signal transduser og aktivator av transkripsjonsprotein" (STATs), samt tilhørende reseptorer for molekylsignalet. Celleveien inngår i celledeling, celledifferensiering, vekst,  celledød og immunitet. 

JAK/STAT signalveien mrfbitkrt i konkurranse mellom celler for å å skape form. Mange cytokiner (interferoner, interleukiner), hormoner, vekstfaktorer og kolonistimulerende faktorer deltar i JAK/STATsignalveien. Feil i signalveien kan gi sykdom.

Janka skala for hardhet i trevirke blir bestemt ved å måle kraften som trengs for å skyve en stålkule med diameter 11.28 mm halvveis av diameteren inn i trematerialet med fuktighetsinnhold ca. 12%. Blir blant annet brukt til å måle hardhet i gulvplanker. Navn etter Gabriel Janka (1864-1932).

Jasmonater er plantehormoner laget fra den umettede fettsyren linolensyre i røtter, skudd og frukt. Jasmonater fremmer aldring, deltar i fruktmodning og dannelse av rotknoller i potet. Deltar også i lukking av spalteåpninger, dannelse av lagringsproteiner og hemmer cellevekst og spiring av frø og pollen. Jasmonater deltar sammen med salicylsyre i forsvarsreaksjoner mot mekaniske skader, herbivore insektsangrep fra sugende og bitende insekter, samt hemibiotrofe og biotrofe patogener (sopp). Jasmonat er antagonist til plantehormonet cytokinin.

Jern (l. ferrum - jern) - Av mikronæringsstoffene i planter er det jern planten trenger mest av og jern kan tas opp av røttene som toverdig jern (divalent, ferro, Fe2+) eller treverdig jern (trivalent, ferri, Fe3+). Jern er viktig for elektrontransport i reduksjonoksidasjons-reaksjoner i fotosyntese, cellerespirasjon og nitrogenfiksering, og inngår i hemproteiner i cytokromer og i ikke-hem jernsvovelproteiner (ferredoksin, Rieskeproteiner). Jern er også nødvendig for klorofyllsyntese, slik at det er generelt mye jern i kloroplastene. Jernmangel gir mangel på elektrontransportører og kan gi fotooksidative skader.  Jern er lite løselig, spesielt ved høy pH. Plantene har forskjellige strategier for å skaffe seg jern.

Jernoksiderende bakterier - Jernbakterier. Bakterier som bruker toverdig jern (Fe2+) som elektronkilde og under oksidasjonen lages treverdig jern ( Fe3+ ).  I denne reaksjonen (Fe2+/Fe3+ med potensial +0.77V) er det relativt lite energi som blir tilgjengelig når oksygen brukes som elektronakseptor og derfor må store mengder jern oksideres. Treverdig jern blir utfelt utenfor bakteriene som jernhydroksid (Fe(OH)3).

JNK signalvei bstår av(c-jun-N-terminal kinaser er  protein kinaser som fosforylerer blant transkripsjonsfaktoren c-Jun som samvirker med protein c-Fos og danner transkripsjonsfaktoren AP-1 (Aktivatorprotein 1). c-Jun-kinasene blir kodet av genene JUN1, JUN2 og JUN3 og hører med til proteinfamilien mitogenaktiverte protein kinaser. JNK-signalveien deltar i differensiering av celler og ved celledød (apoptose) og blir blant annet aktivert av diverse cellulær stress formidlet via cytokiner. Transkripsjonsfaktoren AP-1 deltar i celledeling, cellevekst og regenerering av cellevev. Transformerende vekstfaktor alfa og beta og cytokinet interleukin-2 kan gi økt mengde av proteinet c-Fos og derved AP-1.

Jord - Løsmaterialene som befinner seg over den faste undergrunnen. Berggrunnen er utgangsmaterialet for jordsmonnet, og består av aluminiumsilikat­er, metallsilikater og kvarts. Jorddannelsen påvirkes av klima, nedbør, organismene i jorda, topo­grafi, berg­grunn og tid. Berggrunn, vegetasjon og klima bestemmer jordtypen. Jordtypene identifiseres etter deres profil. Jordprofilet er et loddrett snitt gjennom de øverste delene av jorda.

Grunnstoffer i gruppe 2 i periodesystemet og omfatter beryllium (Be), magnesium (Mg), kalsium (Ca), strontium (Sr), barium (Ba) og radium (Ra). Jordalkalimetaller kan danne toverdige salter med ladning +2 ved å avgi to elektroner fra s2 elektronskallet som ligger utenfor elektronskallet til edelgasser. Som metaller har de skinnende sølvhvit farge. Alkalimetaller kan reagere med halogener. Metallene lages ved elektrolyse av en smelte med halogensalter eller reduksjon av oksider. Kationene kalsium (Ca2+) og magnesium (Mg2+) har mange funksjoner i cellene i alle domener: arkebakterier (Archeae), bakterier (Bacteria) og eukaryoter (Eukaryota).

Jordbær i jordbærslekten Fragaria, rosefamilien (Rosaceae), orden Rosales, klad Rosider er flerårige urter som vokser i temperert klima. Bladene er trekoblet med hår på undersiden og vokser i rosett. Hvitfargete femtalls-blomster, med begerblad og ytterbeger. Selvpollinering men krysspollinering gir større bær.  Vegetativ formering via utløpere. Jordbær er i botanisk forstand en såkalt falsk frukt (hjelpefrukt) hvor blomsterbunnen sveller opp og blir saftig og velsmakende, med små nøttfrukter (akener) på utsiden av bæret.

er øverste del av jordlaget og som består av løsmasser (sand, grus, småstein, jfr. Wentworths skala), leirmineraler (aluminiumsilikater), organiske materiale, luftlommer og vann Jordsmonnet strekker seg like dypt som de lengste planterøttene. Jordsmonnet er den del av jorda som gjennomtrenges av planterøtter fra den stedegne vegetasjonen.

Joule - Energienhet for arbeid eller varme oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818-1889).

Joules lov angir hvor mye varme (Q)som blir produsert i en prosess med elektrisk strøm og er proporsjonal med resistanse (R), tid (t) og kvadratet av strømintensitet (I2). Jo mer motstand, tid og strøm desto mer varme. Navn etter den britiske fysikeren James prescott joule (1818-1889)  som også har gitt navn til  SI-enheten for energi (joule). Jouleoppdaget sammenhengen mengde strøm som går gjennom en motstand og hvor mye varme som blir dissipert (jouleoppvarming). Prinsippet blir anvendt i elektriske varmeovner, elektrisk brødrister eller smeltesikringer eldre sikringsskap med en tynn sølvtråd  som smelter ved overbelastning . Varmetapet når elektrisk strøm blir sendt gjennom en wolframtråd i en glødelampe gjorde at de i prosjekt energisparing ble erstattet med LED-lyspærer som har høyere lysutbytte.

Bartre som utendørs eller innendørs pyntes til jul og julefeiring med elektriske julelys og julepynt. Pynteskikken med å ta inn vintergrønne planter inkludert kristtorn har sin opprinnelse fra Mellom-Europa allerede på 1500-tallet. Vintergrønne arter gir signal om evighet, i motsetning til bladfellende løvtrær. Julaften holder familien hverandre i hendene, danner en ring rundt juletreet og synger julesanger.

Juvenil (l. juvenalis - ungdommelig) - Ung

Juxta (l. juxta – nær inntil) eller juksta er noe som befinner seg nær inntil ved siden av.

Juxtakrin (l. juxta – nær inntil, gr. krinein - atskille)) jukstakrin signaloverføring er overføring av informasjon via direkte kontakt mellom celler eller kontakt mellom ekstracellulær matriks og celler hos flercellete organismer. Kontakten skjer via cytonemer, filopodier,  nanorørmembraner, eller eksosomer. Hos encellete organismer skjer juxtakrin signaloverføring via dirkete kontakt mellom cellemembraner. Informasjon fra cytokiner, kemokiner og vekstfaktorer kan bli overført ved juxtakrin overføring. Har også betydning for vekst av kreftceller.