K

K-seleksjon (fra K-leddet i en logistiske ligningen) - Naturlige seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer. Mange trær er K-strateger ved at de lever lenge, bruker lang tid før de setter frø og investerer relativt lite ressurser til reproduksjon. I motsetning til r-seleksjon som favoriserer kortlevede individer som investerer mye ressurser til reproduksjon. Ettårige urter er ofte r-strateger.

Kadukus (l. caducus - falle av) - Ikke-varig. Når begerblad faller av når blomsten åpner seg, eller stipler faller av når blad folder seg ut.

Kaffein eller koffein er et metyl-xanthin alkaloid, et purin,  som man finner i frukten fra kaffebusken arabisk kaffe (Coffea arabica), som er den vanligste arten i produksjon av kaffe. Andre kaffesorter er  robustakaffe (Coffea canephora var. Robusta) og liberiakaffe (Coffea liberica). Det er bare Coffea arabica som er selvfertil. Man finner ofte kaffein sammen med alkaloidene thofyllin og theobromin, samt polyfenoler. Andre arter som inneholder kaffein er tebusken (Camellia sinensis); kolanøtt (Cola acuminata) fra et eviggrønt tropisk tre i Afrika; guaranafrukt (Paullinia cupana) fra en klatreplante i Såpebærfamilien (Sapindaceae) som vokser i S-Amerika; og Yerba maté (Ilex paraguariensis) i kristtornfamilien (Aquifoliaceae).

Frukttrær fra arter i slekten Diospyros i Ibenholtfamilien (Ebenaceae) i lyngorden (Ericales) med opprinnelse SØ-Asia. Kaki (Diospyros kaki). Kalles også kakiplomme, persimon, daddelplomme, orientalsk persimon. Frukten minner i utseende litt om tomat, men har færre frø. Sharon eller sharon-frukt er handelsnavnet for en kaki med mindre garvestyre, som dyrkes i Israel, og som ikke inneholder frø. Frukten kaki innholder bl.a. triterpenoider som alfa-amyrin (finnes også i kaffe og påskelilje) og ursolinsyre (finnes også i epler, blåbær).

Kalium - Makronæringsstoff hos plantene. Kalium tas opp av røttene som kaliumkation (K+). Kalium inngår til forskjell fra de andre makronæringsstoffene ikke i noen kjemiske strukturer, men er et viktig ion i opprettholdelsen av osmotisk trykk (turgortrykk) i cellen, finnes i høye konsentrasjoner (ca. 0.1 molar (M) = ca. 100 millimolar (mM))i cytoplasma,  og påvirker en rekke fysiologiske og biokjemiske prosesser i plantene.

Kalk - Basiske kalsiumforbindelser som bl.a. brukes til å heve pH i jord eller vann: Kalksteinsmel (CaCO3), brent kalk (CaO), hydratkalk (Ca(OH)2), dolomittkalk (inneholder også Mg2+). Ved for mye kalking kan planter få vanskeligheter med å ta opp jern og mangan.

Kalkflagellater - Coccolithoporider (gr. kokkos - bær; lithos - stein). Marine alger med flagell (svingtråd) og som er omgitt av kalkplater (CaCO3) (coccolither).

Kallose (l. callus - hard, hornaktig) - Polysakkarid med glukose i ß-1-3-bindinger som tetter til silplatene i silrør midlertidig ved avslutning av vekstsesong eller permanent. Kallose har til oppgave å forsegle nærliggende celler ved å blokkere plasmodesmata eller silporer. Silporene er åpne så lenge som silrørene fungerer, men om høsten når floemet har sluttet å fungere tettes porene med kallose. Hvis floemet skal brukes flere år fjernes kallose om våren vha. 1,3-beta-glukanase som kan degradere kallose. Kallose kan også lages i celleveggen i epidermis hvor en penetrerende sopphyfe kommer inn. Det er kallose i de løse cellene som kommer fra kambiet og fyller lenticellene (korkporene). Kallose lages også i pollenmorcellen som omgis av et lag kallose som også omgir tetraden av mikrosporer. Denne sistnevnte kallosen forsvinner når pollenkornets exine er ferdigutviklet.

Kallus (l. callum - hard hud; callos - hardt skinn) - En masse av cellevev med tynnveggede udifferensierte parenkymceller. Udifferensiert cellevev som utvikler seg rundt skadete områder på planten (såringsvev, sårkallus). Udifferensiert cellevev (kalluskultur) som utvikler seg i en vevskultur i næringsmedier hvis det er høye konsentrasjoner av plantehormonene auxin og cytokinin i mediet. Ved poding på en grunnstamme dannes en kallus rundt podestedet. Krongalle laget av bakterien Agrobacterium tumefasciens kan betraktes som en kallus.

Kalori (L. calere - å være varm) - Mengden varme som trengs for å heve temperaturen på 1 g vann med en grad Celsius. Gammel måleenhet som bør erstattes med joule (J). 1 kalori=4.187 J. Energibehovet for et menneske per dag i vanlig aktivitet er ca. 3000 kilokalorier= ca. 12.6 MJ (megajoule). Vær oppmerksom på forskjellen mellom liten kalori og kilokalori . En kilokalori tilsvarer 1000 kalorier.

Kalsikol (l. calx - kalk; colere - bo, holde til) - Calcicol. Kalsifil. Planter som trives best på kalkrik jord. Motsatt av kalsifug (calcifug).

Kalsium - Makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent kalsiumkation (Ca2+). Kalsium bindes til pektin i midtlamellen og trengs for å få funksjonelle membraner. Kalsium er et sekundært signalstoff i metabolismen, tar imot ytre og indre signaler, og som gir virkning via det kalsiumbindende proteinet kalmodulin. I reaksjonsveien påvirker kalsium-kalmodulin fosforylering av proteiner. Det er vanligvis meget lave konsentrasjoner av kalsium i cytoplasma, lavere enn 10-7 M, og det skapes kalsiumgradienter over membranene, både over vakuolemembranen og plasmamembranen. Signaloverføring skjer ved at det åpnes kalsiumkanaler i et kort øyeblikk,  som gir en rask økning i kalsiumkonsentrasjonen, og deretter lukkes kalsiumkanalene. Økningen i kalsiumkonsentrasjonen kan gi aktivering av protein kinaser, og er en del av en signalkaskade. Den lave kalsiumkonsentrasjonen opprettholdes ved at kalsium pumpes ut av cytoplasma katalysert av en Ca2+ ATPase.

Kalsiumkarbid metode (CM-metode) er en rask feltmetode for å bestemme vanninnholdet i jord.

Kalyks (gr. kalyx - hette, kopp) - Begerblad. Den ytre grønne ringen av blomsterblader som beskytter og omgir de indre blomsterdelene i knoppstadiet.

Kalyptra (gr. kalyptra - deksel) - Vev fra forstørret arkegonievegg hos mange moser og som danner en helt eller delvis dekkende hette over sporekapselen. Kan også bety det samme som rothette.

Kalypterogen (gr. genesis - tilblivelse) - Meristem som lager rothette.

Kambium (l. cambium - vekstlag) - Delingsvev som gir tykkelsesvekst. Et lateralt (sidestilt) meristem med initialceller som lager sekundærvev. Det er to typer kambier:

Kampylotropt frøemne (gr. kampylos - bøyd, kurvet) - Vridd frøemne slik at funikulus ser ut til å gå ut fra siden mellom chalaza og mikropyle.

Kanteffekt - Forandringer i økologiske prosesser i et samfunn forårsaket av fysiske og biologiske faktorer i nabosamfunnet.

Kaosteori  omfatter studier av dynamiske systemer som er svært følsomme for startverdiene (initialverdiene), også kalt ”sommerfugleffekten”.  Navnet har det fått etter meteorologen Edward Lorenz ved MIT i en artikkel i 1972: Predictability: Does a flap of a butterfly wings in Brazil set off a tornado in Texas. Slag med sommerfuglvingene kan endre intitialbetingelsene. Lorenz oppdaget at avrundingsfeil fra seks siffer til tre siffer kunne gi store utslag i sluttresultatet  hvis det var mange iterasjonsprosesser utført i datamaskinen. Små endringer i initialbetingelsene gir over tid store utslag.

Kapillarkrefter (l. capillaris - hårlignende) - Bevegelse av væske (vann) langs overflater som resultat av en kombinasjon av adhesjon (vedhengskrefter) mellom vann og overflater; og kohesjon (sammenhengskrefter) mellom vannmolekyler.

Kapillart vann - Vann stiger kapillart i en pore pga. adhesjon (vedhengskrefter) (l. adhaerere - henge på) mellom vannmolekylene og polare grupper med ladninger i veggen i poren. De andre kraften som virker er overflatespenningen som skyldes adhesjon ved at vann binder seg til overflater og kohesjon (sammenhengskrefter) mellom vannmolekylene. Tyngdekraften som virker på vannet i en poren. Den kurveformede overflaten på vannet i poren kalles en menisk. De totale kreftene som løfter vannet i en pore er 2rpscosa, hvor r er radius til poren, s er overflatespenningen til vann (0.0728 N m-1, 20oC) og a er kontaktvinkelen. Kontaktvinkelen er vinkelen mellom overflaten og tangenten til væskens berøringspunkt til overflaten. For vegger som er godt fuktbare (avhenger av forholdet mellom adhesjon og kohesjon) settes kontaktvinkelen lik 0 (cos 0=1). Overflatespenningen virker langs hele omkretsen 2pr. Gravitasjonskreftene er motsatt rettet den løftende kraft og er lik pr2hrg, hvor g er tyngdens aksellerasjon, h er høyde og r er tettheten til vann. Kapillare rom finnes mellom cellulosemikrofibrillene i celleveggene, og mellom partikler i jord. Kreftene som trengs for å drenere vann ut av disse porene kan bli store og kan beregnes ut fra følgende formel:

Kapitillitium (gr. capillus - hår) fl.t. kapitillitia - Nettverk av trådformet fibre eller protoplasma som omleirer soppsporer i et sporangium (sporokarp).

Kapsel (l. capsula - en liten nøtt) - En tørr liten frukt som spaltes og åpnes på forskjellig måte under modning (sprekk, porer, lokk). Utvikler seg fra to eller flere fruktblad og kan være delt inn i like mange rom som fruktblad, atskilt med skillevegger. Vanlig utbredt fruktform hos planter med synkarpe fruktknuter. En kapsel kan sprekke opp på forskjellige måter: Septicid oppsprekking betyr at sammenvokste deler av nabofruktblad skiller lag (skilleveggdelende). Septifrag oppsprekking betyr at fruktbladene løsner fra hverandre ved skilleveggene (skilleveggbrytende). Lokulicid oppsprekking betyr at sprekkene går langs fruktbladenes midtlinje (romdelende). Typer kapsler er:

Kapsid - Den ytre proteinkappen på et virus som omgir nukleinsyrene. Kapsid og nukleinsyrene den omslutter kalles nukleokapsid. Flere typer protein kan vare koblet sammen i enheter kalt kapsomere.

Kar - Gammel betegnelse på vedrørselementer som danner vedrør (ledningsrør for vann og oppløste næringssalter). Kar finnes i karstrenger. Karstrengene har en veddel innover mot sentrum av planten og en bastdel utover. Mellom disse er det et sevjelag.

Karbohydrat (l. karbo - kull; hydro - vann) - Kjede eller ring av karbonatomer hvor det er festet hydrogen og oksygen i forholdet 2:1 (CH2O), dobbelt så mange hydrogen som oksygenatomer per molekyl. Opprinnelig trodde man feilaktig at karbohydratene var hydrater av karbon C6(H2O)6, men navnet er opprettholdt. Eksempler på karbohydrater er sukker, stivelse, fruktaner, cellulose, pektin, og hemicellulose. Karbohydrater finnes i alt levende og er organiske molekyler med en karbonyl- gruppe (aldehyd eller keton) og flere hydroksylgrupper.

Karbohydratomsetningsveier - Karbohydrater omsettes katabolsk via 3 hovedomsetningsveier i levende organismer:1) Glykolyse (Embden-Meyerhof-Parnas-veien), 2) pentosefosfatvei og 3) Entner-Doudoroffveien, den sistnevnte bare hos prokaryoter. I alle disse omsettes glukose til 3-fosfoglyceraldehyd på forskjellig måte, men fosfoglyceraldehyd omdannes til pyruvat (pyrodruesyre) likt for alle. Under aerobe betingelser omsettes pyruvat i sitronsyresyklus. Under aerobe forhold er det 3 substratfosforyleringer (2 i glykolysen og 1 i sitronsyresyklus) og 6 oksidasjoner (1 i glykolysen, 1 i pyruvat dehydrogenase og 4 i sitronsyresyklus). I oksidasjonene lages NADH og noe FADH2 og elektronene fra disse fraktes via elektrontransportkjeden tilbake til oksygen brukt til å lage en protongradient for ATP-syntese. Uten oksygen omsettes pyruvat ved fermentering til alkoholer og organiske syrer. I dette tilfellet reoksideres NADH i cytosol av et organisk molekyl.

Karboksidotrofe bakterier - Bakterier som bruker karbonmonoksid som energikilde ved å oksidere det til karbondioksid. Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase katalyserer oksidasjonen. Bakteriene kan også vokse kjemoorganotroft. Karboksidotrofe bakterier spiller en viktig rolle for å fjerne karbonmonoksid som er giftig for mennesker.

Karboksysomer - Krystallinsk polyhedrisk form av det CO2 fikserende enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko), omgitt av en proteinmembran og inneholder enzymet karbon anhydrase. Finnes i celler hos obligat kjemolitotrofe fotosyntetiserende bakterier. Siden karboksysomene er krystallinske bidrar de ikke til økt osmolaritet i cellen.

Karbon (l. carbo; fr. carbone - kull) - Karbon kommer inn i organiske forbindelser via assimilasjon av CO2 i fotosyntesen. Det finnes også andre karboksyleringsreaksjoner. Karbon forekommer vanligst som de ikkeradioaktive stabile isotopene 12C og 13C og den radioaktive isotopen 14C. Organisk kjemi omfatter studiet av karbonforbindelser.

Enzym hos bakterier, sopp, planter, dyr og mennesker som katalyserer overgangen mellom de forskjellige formene av uorganisk karbon: karbondioksid (CO2), hydrogenkarbonat (HCO3-, bikarbonat) og karbonsyre (H2CO3). Eznymet inneholder zink (Zn2+) som prostetisk gruppe i det aktive sete. Enzymet er meget effektivt (opptil 106 reaksjoner per sekund) og har en viktig funksjon i fotosyntese og respirasjon, samt det deltar i syre-base likevekt og pH-regulering i cellene.

Karbon-syklus - Verdensomspennende (global) omsetning av karbonatomer hvor karbonassimilasjon via plantenes fotosyntese, og respirasjon med karbonfrigivelse hos planter, dyr og mikroorganismer spiller en dominerende rolle.

Karbondioksid kompensasjonspunkt - Når et blad lukkes inne i et kammer med en begrenset mengde karbondioksid og settes i lys vil fotosyntesen redusere CO2-mengden i kammeret til karbondioksidkompensasjonspunktet. Ved dette punktet er fotosyntesen og respirasjon og andre prosesser i balanse. Hos C4-planter er dette punktet ved ca. 0-5 ppm CO2 (5 mmol CO2 mol-1) og for C3 -planter ved ca. 50 ppm CO2 (50 mmol CO2 mol-1). Forskjellen skyldes at C4-plantene tilsynelatende ikke har fotorespirasjon.

Karbondioksidreduserende bakterier - Anaerobe bakterier som bruker karbondioksid som elektronakseptor. Omfatter metanogene bakterier som kan bruke hydrogen som elektronkilde. En annen gruppe karbondioksidreduserende bakterier er homoacetogene som lager acetat (eddiksyre) istedet for metan:

Karbonfiksering - Karbonassimilasjon. Binding av CO2 til organiske stoffer. Organismer som bruker karbondioksid som karbonkilde kalles autotrofe og metabolismeveiene for CO2-assimilasjon kalles autotrof CO2-fiksering. Det er 3 hovedveier for karbonfiksering:

Karbonylforbindelser - Organiske molekyler som inneholder en karbonylgruppe (-C=O). Karbonylforbindelsene inneholder en acylgruppe (R-C=O)-. Eksempler er aldehyder (R-CH=O), ketoner (R1R2C=O), karboksylsyrer (-COOH), estere (R1-C=O)-OR2), laktoner (sykliske estere), amider og laktamer (sykliske amider).

Karnivore (kjøttspisende) planter som er tilpasset lysåpne olgigotrofe fuktige voksesteder og habitater med liten tilgang på nitrogen. Under evolusjonen har plantene utviklet fangstapparater som fanger insekter, maur, edderkopper og andre småkryp. Proteinene i smådyrene blir nedbrutt til aminosyrer som brukes som nitrogenkilde, og kompenserer det lave nitrogeninnholdet i jorda. Nitrogen virker som et sterkt selektivt signal, og via evolusjon og naturlig utvalg har det blitt utviklet avanserte og spektakulære fangstfeller.

Insektspisende planter som har fått det litt mer dramatiske navnet kjøttspisende. Muligens påvirket av John Wyndhams (synonym) apokalyptiske novelle The day of the Triffids ( I trifidenes dager) fra 1951, om biologen Bill Masen som arbeider med aggressive, høye,  giftige planter som kan bevege seg og kommunisere, og dette skjer i en verden hvor store deler av menneskeheten har blitt blinde.

Karoten (l. carota-gulrot; en - etterstavelse for å indikere en umettet hydrokarbonkjede) - Rødt, gult eller oransjefarget pigment i stoffgruppen karotenoider. Finnes i kloroplaster og kromoplaster. Gir beskyttelse mot mye lys og radikaler. Kan også fungere som aksesorisk pigment.

Karpel (gr. karpos - frukt) - Fruktblad. Frøblad. Omgir ett eller flere frøemner i gynøsiet i blomsten hos angiospermene. Danner en fruktknute, griffel og arr.

Karplanter - Tracheophyta. Planter med generasjonsveksling (liten haploid gametofytt og stor fotosyntetiserende sporofytt). Angiospermene har velutviklet ledningsvev med vedrør (kar). Kar fra eldre botanisk terminologi. Monofyletisk gruppe. Består av karsporeplanter (Pteridophytina) og frøplanter (Spermatophytina).

Karpogonium (gr. karpos - frukt; gonos - fødsel) - Hunnlig kjønnsorgan hos rødalgene. Består av en oppsvulmet basal del som inneholder egg og en lang trikogyn som mottar den hannlige gameten. Karposporer lages etter seksuell formering på karpogoniet.

Karsporeplanter - Pteridophyta (gr. Pteron - fjær, vinge. Pteris navn på bregne hos Theofrast). Pteridophytina. Hører med til gruppen kryptogamer. Omfatter idag klassene kråkefotplanter (Lycopodiinae, -atae eller rekke Lycopphyta); sneller (Equisetinae, -atae), brasmegras og bregner (Filicinae). Rekken bregner (Monilophyta) er monofyletisk.

Karunkel (l. caruncula- lite stykke kjøtt) er en klumpformet utvekst på frøskallet til frø, bl.a. fra ricinus (Ricinus communis). En strofiol (l. strophiolum – liten krans).

Karunkulus (l. caro - vorte) - Vorteaktig vedheng på frøskallet f.eks. hos frø av Ricinus. Fungerer som elaiosom.

Karyogami (gr. karyon - kjerne; gamos - ekteskap) - Sammensmelting av cytoplasma og deretter sammensmelting og bytte av kjernemateriale. Finnes hos sopp.

Karyopse (l. caryon - nøtt; opsis - likhet) - Skallfrukt. Tørr frukt hvor perikarpen er sterkt bundet til frøet og atskilles ikke under modning. Korn er karyopser. Frukt av nøtt-typen hos gress karakterisert ved at frøskall og fruktvegg er vokst sammen. Innen noen slekter i grasfamilien eks. bygg er fruktveggen også vokst sammen med inneragne og forblad. Vi får da utenfra og innover: inneragne/forblad, fruktvegg, frøskall, sammenpressede celler fra nucellus og deretter et aleuronlag. Aleuronlaget består av 2-4 lag med levende celler som omgir endospermen (frøhviten). Frøskall, aleuronlag og embryo selges som kli og fjernes fra endospermen når det skal lages hvitt mel (polering).

Karyotype (gr. karyon - kjerne; typos - mønster) - Antall, form og typer av kromosomene i en celle.

Katabolisme (gr. kata - nedad; bole - kast) - Metabolske reaksjoner som resulterer i nedbrytning av mer komplekse molekyler til enklere stoffer. Resulteter ofte i frigivelse av energi. Motsatt av anabolisme.

Katadrom (gr. kata - ned; dramein - løpe nedover) - Organisme som beveger seg fra ferskvann til saltvann. Motsatt av anadrom (gr. ana - opp) organismer som beveger seg fra saltvann til ferskvann.

Katafyll (gr. kata - nedover; phyllon - blad) - Blad som sitter nederst på planten f.eks. skjellformede blad på en jordstengel. Brukes også som navn på knoppskjell som beskytter vinterknoppene hos busker og trær. I motsetning til hypsofyll (gr. hypsos - høyde) som er bladene høyest på planten, ofte blomsterbladene.

Katalysator - (gr. kata - ned; lysis - løsne) - En forbindelse som øker hastigheten til en kjemisk reaksjon ved å senke aktiveringsenergien for reaksjonen. Katalysatoren blir selv ikke forbrukt i reaksjonen. Enzymer er biologiske katalysatorer. Et enzym kan øke reaksjonshastigheten 106-1017 ganger i forhold til den ikke-katalytiske reaksjonen. I en katalyttisk reaksjon tenker man seg at det dannes et mellomstadium (transisjonsstadium) mellom substrat og produkt med overlappende orbitaler, og at enzymet stabiliserer transisjonsstadiet slik at det kan skje en reaksjon. Transisjonsstadiet har ofte ladninger som kan stabiliseres av metallioner eller ved overføring av protoner. F.eks. vil et kation som Zn2+ stabilisere negative ladninger som dannes. Elektroner kan stabiliseres ved delokalisering i molekylet. Det er kjent at både H+ og OH- kan katalysere kjemiske reaksjoner. Entropien, graden av uorden, i et molekyl bestemmes av translasjons-, rotasjons- og vibrasjonsentropi. Det skjer et tap av entropi når enzym-substratkomplekset dannes ved at rotasjons- og translasjonsentropi tapes.

Kation (gr. katienai - å gå ned) - Positivt ladet ion.

Kationbytterkapasitet - CEC - Cation exchange capacity. Antall kationbindende seter i jord eller cellevegger. Total mengde negativt ladete utbytningssteder. I jord øker CEC med økende innhold av leire og organisk materiale. % av seter som av andre kationer enn H+ kalles % basmetning. Sur jord med mye utbyttbart H+ har lav basmetning.

Kaulescent (l. caulis - stengel) - Plante med blad tydelig atskilt av internodier. I motsetning til en bladrosett.

Kauliflor (l. caulis - stengel) - Blomster som er festet direkte på eldre tykke bladløse greiner og stammer. Vanlig på undervegetasjonen i tropisk regnskog f.eks. kakaotreet og papaya.

Kavitering (l. cavus - hule, grop) - Små bobler med gass (nitrogen, oksygen, vanndamp, karbondioksid etc.) som ekspanderer og lager luftbobler i vedrør og trakeider i xylem (vedvev). Større luftbobler stenger for vanntransporten i xylem og lager en embolisme (gr. embolus - stopper, propp). Det antas at gasser har en tendens til å komme ut av løsning når vannsøylene i xylem utsettes for høy tensjon ved kraftig transpirasjon fra bladene.

Sulfaterte alfa-hydroksyfettsyrer (sulfoksyfettsyrer) som finnes i spyttet fra insekter som gresshopper, og som aktiverer immunresponsen i planter og kan gi flyktige nedbrytningsprodukter.

Kim - Emne til en ny plante. Plantegroe

Kimknopp (gr. plumula - liten fjær) - Plumula. Stamknopp.

Kimrot - Frørot, embryorot, grorot, smårot. Kimrota er den første rota som kommer ut av frøet ved frøspiring. Kimrota kommer fra et hvilende rotmeristem i embryo, slik at rotanlegget finnes allerede ferdig i frøet. Kimrota er dekket av rothår. Hos de enfrøbladete plantene dør kimrota og erstattes av knipperøtter (adventivrøtter) som utvikles fra den nedre delen av stengelen. Hos tofrøbladete planter er kimrota varig og utvikles til en pelerot.

Kimtube - Germtube. Kort hyfelignende utvekst fra en spore. En spore kan også spire ved å lage en sekundær spore.

Kimær (l. chimaera - uhyre, fabeldyr satt sammen av løve, geit og drage) - En plante som består av vev med forskjellig genetisk sammensetning f.eks. grønnfargede og hvitfargede blad hos Pelargonium zonale og Chlorophyton. Planter som har lag eller sektorer i skuddmeristemet med celler med forskjellig genetisk opprinnelse. Slike kimærer kan lages ved poding av to forskjellige planter eller ved å behandle meristemet med colchicin slik at et cellelag i meristemet får polyploidi kalt perikline kimærer. Spraglete hvite eller gule sektorer skyldes manglende evne til å lage kloroplaster i disse vevene. Kan også skyldes mutasjon eller unormal fordeling av kromosomer i en celle og som deretter gir effekt i alle cellene som er etterkommere etter denne. Siden ikke cellene i meristemet kan flytte på seg vil alle etterkommere etter en annerledes meristemcelle danne en egen sektor. Slike sektorkimærer kalles merikline kimærer. Kimærer kan lages ved poding (podingskimær) f.eks. adamsgullregn (Laburnocytisus adamii) som er laget ved poding av Cytisus purpureusLaburnum anagyroides som gir et overflatelag av Cytisus-celler over Laburnum-celler. Hvis Laburnum-celler trenger igjennom overflaten blir det Laburnum-greiner eller det blir Cytisus-greiner hvis de kommer fra Cytisus.

Kinase - Et enzym som overfører fosfatgruppen fra ATP til et annet molekyl. Protein kinaser overfører fosfatgruppen til spesielle proteiner som er med å regulerer cellemetabolismen.

Kinematisk viskositet - Dynamisk viskositet til en væske dividert på tettheten til væsken. Enheten for kinematisk viskositet er stoke.

Kinetin (gr. kinein - bevege) - 6-furfuryl-aminopurin. Et syntetisk cytokinin.

Kinetisk teori - Teori om at alle atomer, ioner og molekyler er i konstant bevegelse ved temperaturer over det absolutte nullpunkt (0 K). Gjennomsnittshastigheten øker når temperaturen øker. For gasser kan gjennomsnittshastigheten for gassmolekylene beregnes etter formelen:

Kinetokor (gr. kinetikos - å sette i bevegelse; chora - plass, sted) - Plateformet proteinstruktur i centromeren hvor spindelfibrene fester seg under mitose eller meiose. Bevegelsessentrum for kromosomene.

Kinetoplast (gr. kinein - bevege; plasma - formet) - Modifisert mitokondrium som inneholder DNA og henger sammen med kinetosomer hos bl.a. Trypanosomer.

Kinetosom (gr. kinein - bevege; soma - kropp) - Organelle ved basis av flageller og deltar i bevegelse av disse. I tverrsnitt av kinetosomet sees en ring av ni tripletter med mikrotubuli.

Kinintre, Cinchona officinalis, C.ledgeriana og andre Cinchona-arter  har bark (cortex chinae) som inneholder indolalkaloider kinin, kinidinog cinchonidin. Feberbark, barken oppslemmet i vann ble brukt somantimalariamiddel mot parasitten Plasmodium falciparum som gir malaria.

Kinon - Quinon .Oksiderte difenoler (med hydroksylgruppe i orto- og para-stilling) som gir gule, oransje eller rødfargede diketoner. Finnes f.eks. som anthrakinoner, naftokinoner, benzokinoner. Plastokinon er et dimetylbenzokinon festet til thylakoidmembranen med en fytolhale og som deltar i fotosyntesens elektrontransport). Phyllokinon (vitamin K1) er et naftokinon som også deltar i elektrontransport. Ubikinon (koenzym Q) frakter elektroner i respirasjonskjeden i mitokondriene . Menakinon er et naftokinon i respirasjonskjeden hos bakterier). Noen kinoner brukes som fettløselige elektrontransportører. Et kinon som mottar ett elektron blir redusert til et semikinonradidal. Mottas ett elektron til og 2 H+ dannes et kinol. Naftokinoner kan gi farge på kjerneved og bark.

Kisel (l. silicium, silex - kiselstein) - Kisel er ikke et nødvendig grunnstoff for planter, men finnes i større mengder hos sneller, gras, bregner og kiselalger. Hos enfrøbladete planter finnes kisel i epidermis i stive grasblad eller som opalfytolitter (kisellegemer). Hos tofrøbladete kan kisel finnes i vakuoler og intercellularrom. Det er en korrelasjon med opptak av Si og tungmetalltoleranse hos planter. Kisel finnes i jord som silikater, SiO2 i glimmer, leirmineraler og kloritt.

Kitin (gr. chiton - tunika) - Et motstandsdyktig polysakkarid som inneholder nitrogen i form av N-acetyl-D-glukosamin og finnes i cellevegg hos sopp, samt danner det harde ytre skallet på insekter.

Kjeldahl metode - Metode for å bestemme nitrogeninnholdet i en prøve. Starter med å oppløse prøven i konsentrert svovelsyre i nærvær av en katalysator. Nitrogenet i proteinet omdannes til ammoniakk og destilleres over til en standardsyre som deretter titreres.

Kjemiosmotisk hypotese - Teori som forklarer hvordan kjemisk energi (ATP) lages i mitokondrier og kloroplaster via pumping av protoner over mitokondriemembranen eller thylakoidmembranen i kloroplaster og som gir en proton- og ladningsgradient. Når protonene går tilbake over membranene gjennom kanaler (ATP-syntase-kompleks) lages ATP. Hypotese fremsatt i 1961 av Peter Mitchell (nobelpris i kjemi i 1978) som kobler elektron- og protontransport til syntese av ATP i biologiske membraner.

Kjemisk potensial - Det kjemiske potensial  for stoffet j er mengden fri energi for stoffet j som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Det kjemiske potensial er et relativt mål dvs. det må uttrykkes relativt til et referansenivå. Målenheten er energi (joule) per mol, og er et mål på evnen et system har til å utføre arbeid, jfr. Gibbs fri energi.

Kjemoautotrof - En autotrof bakterie som bruker kjemisk energi fra oksidasjon av uorganiske substrater f.eks. oksidasjon av hydrogensulfid til svovel. En kjemotrof organisme får energi fra kjemiske oksidasjonsreaksjoner av uorganiske eller organiske stoffer uavhengig av lys.

Kjemolitotrofe - (gr. lithos - stein, trophe - fø, ernære) - Organismer som bruker uorganiske stoffer som elektronkilde og energikilde (kjemosyntese). De fleste kjemolitotrofe kan bruke CO2 som karbonkilde og er derved kjemoautotrofe. ATP syntese er koblet til oksidasjon av en elektrondonor. Reduksjonskraft fås direkte fra det uorganiske stoffet hvis det har lavt nok reduksjonspotensial eller fra revers elektrontransport. F.eks. er hydrogen et vanlig reaksjonsprodukt fra metabolismen hos bakterier og flere kjemolitotrofe bakterier kan bruke hydrogen som elektron- og energikilde. Potensialforskjellen mellom redoksparet H+/H2 og 1/2O2/H2O er -1.23 V, som tilsvarer en fri energi -237 kJ mol-1. For redoksparet H+/H2 og NO3-/NO2- er potensialforskjellen -0.84 V som tilsvarer -163 kJ mol-1. Dette er i begge tilfeller et stort nok potensialsprang til å kunne lage ATP (-31.8 kJ mol-1).

Kjemonasti - Kjemiske stoffer som resulterer i ikke retningsbestemte vekstbevegelser i planteorganer.

Kjemoorganotrofe - Organismer som bruker organiske stoffer som elektronkilde og energikilde.

Kjemostat - Utstyr for kontinuerlig kultur av organismer (alger, bakterier, gjær). Veksten er styrt av begrenset tilførsel av næringsstoffer og fortynningshastighet. Ved likevekt er vekstraten lik gjennomstrømningen av næringsmedium. I en turbidostat er ikke veksten næringsbegrenset, men maksimal veksthastighet opprettholdes ved å måle en konstant biomasse ved å se på absorbanse av lys. Når en satt grenseverdi for biomasse overstiges tilføres mer næring og overskuddet tappes av. I en synkronkultur deler cellepopulasjonen seg omtrent samtidig. Kan styres ved daglengde, lys eller temperatur.

Kjemotaksis (gr. chemeia - forvandle; taxis - ordning) - Organismer som beveger seg mot ønskede kjemikalier eller vekk fra uønskede stoffer. Beveger de seg mot lys kalles det fototaksis. Bakterier kan vise magnetotaksis hvor de beveger seg langs magnetiske feltlinjer i sedimenter. Ved fototaksis registrer bakteriene kjemikaliegradienten ved å svømme og tumle seg forover med hjelp av sine flageller. Kjemikaliene reagerer med kjemoreceptorer på bakterienes membran.

Kjemotropisme - Tropisme hvor stimuli er en gradient i konsentrasjon av et kjemisk stoff.

Kjernelamina (l. lamina - tynn plate) - Nett av protein som opprettholder formen av cellekjernen.

Kjernemembran - Dobbeltmembran som omgir cellekjernen og avgrenser den fra cytoplasma. Den ytre kjernemembranen henger sammen med endoplasmatisk retikulum i cytosol. Kjernemembranen er gjennomhullet av en rekke kjerneporer som danner et kjerneporekompleks. Det er en kobling (link) mellom kjerneskjelett og cytoskjelett bestående av KASH-domene membranproteiner på den ytre kjernemembranen og SUN-domene proteiner i den indre kjernemembranen.

Kjernereaksjon - Et grunnstoff som omdannes til et annet grunnstoff.

Kjerneved - Ikke-levende vanligvis mørkere farget ved som ikke lenger deltar i vanntransporten, men har mekanisk støttefunksjon. Den innerste delen av veden i en stamme. I motsetning til den ytre vannledende delen med ved (splinten). Den mørke fargen i kjerneved skyldes impregnering av veden med garvestoffer, harpikser, og fenol-forbindelser som gjør den mer resistent mot nedbrytning av sopp. Xylem (vedvev) i kjerneved er ofte blokkert av tylose.

Kjertel - Et lite organ som utskiller stoffer fra primær- eller sekundærmetabolismen. Kjertelhår, nektarier, hydathoder, eller sekresjon til indre hulrom og kanaler.

Kjøttfulle frukter - Fruktveggen differensieres til bløtt parenkymatisk vev.

En klad (gr. klados – grein) er en samling med arter som omfatter en felles forfeder og alle etterkommerne, både nålevende og utdødde. En klad kan besta av fra titalls til tusenvis av arter. En klad bli nøstet i andre klad og dannet et nøstet hierarki. Alle organismer har nedarvet egenskaper fra sine forfedre, og jo mer i slektskap desto flere like egenskaper. Et kladogram blir brukt i slektsskapsanalyse (fylogeni).

Kladistikk (gr. klados - grein, skudd) - Kladistikk er klassifikasjon av arter basert på en eller flere karakteristiske og unike egenskaper med opprinnelse fra det siste felles opphav og felles monofyletiske evolusjonshistorie.

Kladofyll (gr. klados - grein, kvist; phyllon - blad) - Grønn flat stengel som av utseende ligner et blad. Kladode. F.eks. fikenkaktus og Ruscus.

Kladogram - En grafisk fremstilling av et fylogenetisk tre (kladogram) som viser slektsskapsforhold mellom taxa. Forgreiningspunktene i evolusjonstreet tilsvarer ny artsdannelse. Treet greiner seg ut i endestilte taxa som tilsvarer nålevende arter. Forgreiningsmønsteret kalles topologi og treet starter med en rot. Hvilken rot som velges får stor betydning for evolusjonstreets utforming.

Klamydosporer (gr. chlamys - kappe) - En aseksuell hvilespore med tykk vegg som lages ved endring av en sopphyfecelle.

Klase - Stilkete blomster i en blomsterstand på en ugreinet akse. Monopodial blomsterstand. Har en hovedakse med stilkede blomster, med de yngste i spissen. En sammensatt klase består av flere enkeltklaser. En topp forgreiner seg som en klase, men hvor de nederste blomsterstilkene er de lengste.

Klasse - Kategori i klassifisering mellom divisjon og orden. En klasse inneholder en eller flere ordner. Klasser får endelsen -opsida. Underklasser får -idae.

Klatriner (chlatriner, l. clatratus - gitter) er proteiner som settes sammen i partikler som dekker overflaten av vesikler fra endocytose i transport av vesikler til/fra plasmamembranen. Klatrinavhengig endocytose.

Klebrige ender - En kort entrådet nukleotidsekvens på et stykke med dobbelttråd laget via en restriksjonsendonuklease. Klebrige ender gjør at DNA-tråder kan skjøtes med enzymet DNA-ligase.

Kleibers lov er en skaleringslov som gir sammenheng mellom metabolsk aktivitet og kroppsmasse. Det er en allometrisk lov (gr. allos - andre; metron - mål) som angir forandring i form og proporsjoner med økende kroppsstørrelse.

Kleistogam blomst (gr. kleistos - lukket; gamos - ekteskap) - Blomst som ikke åpner seg og blir derfor selvpollinert. Finnes bl.a. hos fioler.

Kleistothecium (gr. kleistos - lukket; theke - eske, boks) - En lukket ascokarp (fruktlegemet hos sekksporesopp (ascomyceter).

Klenow fragment - Et stykke av DNA polymerase I (Kornbergenzymet) som inneholder DNA polymeraseaktivitet og 3´ til 5´exonuklease aktivitet, men mangler 5´ til 3´ exonuklease aktiviteten til det intakte enzymet.

Kleptoplastide (gr. klapenai - stjele; plastos - formet) - Kloroplast som midlertidig er blitt tatt opp av heterotrofe protozoer, men som ikke er en integrert del av vertscellen.

Kli (bran) består av den indre delen frøskallet, embryo (kimen) og aleuronlaget og inneholder således de mest næringsmessige gunstige delene av kornet som kostfiber fra celleveggene (cellulose, hemicellulose, ferulinsyre), protein, fett og vitaminer (thiamin, niacin, riboflavin, alfa-tokoferol (vitamin E). Kli fjernes fra kornet før mølling og maling til hvitt mel.  Kli har høyt fettinnhold som kan harskne under langtidslagring.

Klima er mønsteret i temperatur, nedbør, vind, luftfuktighet, evaporasjon og lufttrykk  målt over lengre tidsperioder. Klima er forskjellig fra vær som er korttidsmålinger av de samme klimaparametrene nevnt over. Klima blir bestemt av breddegrad; solhøyde; høyde over havet; havstrømmer (termohaline strømmer); avstand til land, hav og fjell;  biosfæren; vulkansk aktivitet; atmosfæren og litosfæren.

Klimaksfase (gr. klimax - trappetrinn) - Det endelige suksesjonsstadiet bestemt ut fra klima og vekstbetingelser

Klimaksvegetasjon - Vegetasjonstype som man ender opp med under kulminasjonen av en økologisk suksesjon.

Klimakterisk respirasjon - Sterk økning i respirasjon hos visse typer frukt som eple, pære, banan, tomat, avokado i den perioden hvor frukten er mest moden, og har best lukt og smak. Økningen i respirasjon og utskillelse av karbondioksid skjer samtidig med en økning i syntesen av plantehormonet etylen. Respirasjonen vil etterhvert synke igjen når frukten går inn i aldringsfasen. Vindruer er eksempel på frukt som ikke har klimakterisk respirasjon.

Et stadium i utviklingen med økt respirasjon ved modning av frukt samtidig med økt produksjon av plantehormonet etylen. Klimakterisk frukt. Også økt respirasjon ved aldringsprosesser av blad og blomsterblad.

Klimasoner - Ut fra klimatiske forhold kan jorda deles inn i klimasoner. Fra ekvator og nord eller sydover: tropisk sone, subtropisk sone, temperert sone og polar sone.

Klin (gr. klino - bøye) - Kontinuerlig endring i form i en populasjon av arter korrelert med geografisk eller økologisk fordeling. En trend i romlig variasjon for en populasjon eller serie med populasjoner. Økoklin er en serie biotyper som er arvlig tilpasset et kontinuerlig varierende miljø og danner glidende overganger mellom ulike ekstremtyper.

Klinostat (gr. klino - helle, bøye; statos - stående, innstilt) - Et instrument som roterer med konstant hastighet i en vinkel på tyngdekraften. Gjennom rotasjonen blir den ensidige virkningen av tyngdekraften opphevet.

Klon (gr. klon - grein) - Identiske etterkommere etter en plante laget ved vegetativ formering eller via apomiksis. Alle individene i en klon er genetisk like. En populasjon av individer som er avledet uten seksuell reproduksjon fra en morplante. Setting av poteter gir potetavling som er kloner av den opprinnelige poteten. Avleggere gir kloner av den opprinnelige planten avleggeren ble hentet fra. En klon kan også være: en linje av celler som har oppstått fra samme celle. En koloni med bakterier på en agarskål som har utviklet seg fra en enkelt bakterie. Rekombinant DNA som alle er bærere av samme innsatte gen eller nukleotidsekvens.

Kloning - Oppformering av genetiske like individer, celler eller proteiner. Eksempler på kloning er formering av planter ved stiklinger (stengelbiter), blad og bladbiter, og podekvister. Potet som er en stengelknoll formeres ved kloning. Kloning av enzymgener brukes for å lage store mengder av et enzym eller protein som cellen vanligvis lager lite av. DNA fra genomet til en organisme kan deles i biter med restriksjonsenzymer og DNA bitene settes inn i en vektor (dobbelttrådet DNA molekyl) som kan oppformeres i en bakterie f.eks. E. coli. Dette danner et genomisk bibliotek som i teorien skal inneholde alt genomisk DNA fra organismen. Noen av restriksjonsfragmentene inneholder genet som koder for proteinet man er ute etter. Deretter kan man søke og lete etter bakterier som inneholder det ønskede protein og deretter oppformere disse. Kloning av gener fra eukaryoter må gjøres via mRNA og cDNA siden disse genene inneholder ikkekodende introns i motsetning til prokaryot DNA. Søking og leting etter det ønskede gen kan utføres med PCR-teknikk; bruk av kjente sekvensdata; komplementær assay hvor man bruker en mutant som ikke kan vokse hvis det ønskede protein mangler; eller ved bruk av hybridiseringsassay basert på at man kjenner aminosyresekvensen til proteinet og lager en radioaktivt merket DNA probe basert på den kjente sekvensen.

Klorenkym - Parenkymceller som inneholder kloroplaster og kan utføre fotosyntese.

Klorering av vann - I Norge er det vanlig å bruke klor for å desinfisere drikkevann. Klorgass (Cl2) disproporsjonerer til klorid (Cl-) og hypokloritt (OCl-). Hypokloritt virker oksiderende. Klorforbindelser kan sammen med humusstoffer danne giftige og kreftfremkallende stoffer. Imidertid er en protozoo Cryptosporidium parvum meget tolerant mot klor og overlever klorering sammen med den klortolerante protozooen Giardia lamblia. Cryptosporidium kan forårsake alvorlig tarminfeksjon kalt cryptosporidiose. Modne protozoocellene (trofozoiter, gr. trophe - ernære; zoon - dyr) fra Giardia lager cyster som spirer i tarmen og gir tarmsykdommen giardiasis.

Klorid (gr. chlorine - lysegrønn) - Tas opp av røttene som kloridion (Cl-). Klorid trengs i fotosyntesen sammen med mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Klorid er et viktig motion som sikrer elektrisk nøytralitet i planten. Det blir sjelden mangel på klorid og ionet er lett flyttbart innen planten.

Klorofyll som absorberer lys blir eksitert. Eksitert klorofyll blir deeksitert når det inngår i fotokjemi i fotosyntesen. Deeksiteringen kan også skje ved utsendelse av rødt lys som fluorescens eller i form av varme (ikke-fotokjemisk quenching). I noen tilfeller kan eksitert klorofyll danne eksitert triplett klorofyll som deltar i dannelsen av skadelig singlett oksygen.

I livssyklus hos planter er det stadier hvor det skjer en rask nedbrytning av klorofyll. Dette skjer periodisk om høsten ved aldring av blad hos ettårige planter, eller hos løvfellende flerårige trær og busker, men hvor karotenoidene beholdes. Or (Alnus) er eksempel på en art som feller bladene grønne og hvor klorofyll ikke blir nedbrutt. Det skjer også nedbrytning av klorofyll ved modning av frukt. Når tomater eller bananer modnes omdannes grønne kloroplaster til kromoplaster med karotenoider. Klorofyll kan også nedbrytes ved normal omsetning av klorofyll i grønne blad. Klorofyllnedbrytning kan også skje ved biotiske stress (sopp- og insektsangrep) eller ved abiotiske stress (tørke, mangel på mineralnæring i jorda, bl.a. nitrogen). Trinnene i klorofyllnedbrytningen består først i å fjerne fytol fra tetrapyrollringen katalysert av klorofyllase som hydrolyserer esterbindingen mellom klorofyllid og fytol. Deretter fjernes magnesium (Mg2+) i tetrapyrollringen katalysert av en dechelatase og produktet blir feoforbid. Sidegruppen på den isocykliske ringen endres katalysert av feoforbidase, en oksidase som deler opp porfyrinringen. Mendels grønne erter forblir grønne og blir ikke gule siden det har skjedd en mutasjon i et gen, og som derved hindrer nedbrytning av klorofyll.

Kloroplast gr. chloros- mørkegrønn, gul, blek; plastos - dannet, formet) - Tidligere kalt bladgrøntkorn. Organelle omgitt av dobbelt membran. Inneholder et nettverk av membraner, tylakoidmembraner, som inneholder pigmenter (klorofyll a og b og karotenoider (karotener og xanthofyller)) og elektron- og protontransportører som deltar i fotosyntesens lysreaksjon. Disse er organisert i to fotosystemer, fotosystem II, hvor vannspaltingen skjer og oksygen utskilles, og fotosystem I hvor man får dannet redusert NADPH. Thylakoidmembraner organisert i diskosformede stabler kalles granum (fl.t grana) og disse er forbundet med intergranalameller (stromalameller). Inne i thylakoidmembranene er det hulrom kalt lumen. I stroma mellom membranene finnes enzymene som deltar i assimilasjonen av karbondioksid. Antallet kloroplaster i en mesofyllcelle varierer fra 20 til 60.  Kloroplasten kan også inneholde stivelseskorn og fettdråper (plastoglobuli). Det er ikke bare enzymsystemene for fotosyntese som befinner seg i kloroplasten. Enzymer for assimilasjon av ammonium og biosyntese av aminosyrer og fettsyrer er lokalisert til kloroplasten. Kloroplasten inneholder et sirkulært DNA og 70 S ribosomer. Kloroplaster lages fra proplastider. Algekloroplaster har ikke grana.

Kloroplastene i et blad kan endre posisjon i de fotosyntetiserende cellene i bladet avhengig av lysforholdene. Ved lite og svakt lys blir kloroplastene plassert parallelt med bladoverflaten. Ved for mye lys blir kloroplastene flyttet langs sideveggene for å hindre fotoskade. I mørke ligger kloroplastene i bunnen av cellene.

Kloroplastgenom - Kloroplasten inneholder et sirkulært dobbelttrådet DNA uten histoner i størrelse fra 57 til 195 kb (kilobaser). Kloroplastgenomet har to store inverterte repeterte sekvenser som er atskilt av en liten og stor enkeltkopi region. Genomet koder for proteiner i proteinsyntesen for alle tRNA, rRNA og mer enn 80 forskjellige proteiner som bl.a. inngår i fotosyntesen. Kloroplastgenomet er polyploid med fra 10 - 200 kopier i en kloroplast.

Klorose (gr. chloros - gul, blek) - Redusert mengde klorofyll som derved gir gulfarge på planten som under normale forhold skulle være grønn. Kan skyldes næringsmangel, høy alder, for mye eller for lite vann, sykdom eller for lite lys.

Klorosomer - Pølseformede sekker hos grønne fotosyntetiske bakterier laget av en ikke-enhetsmembran. Inneholder bakterieklorofyll og ligger like under cytoplasmamembranen og er festet til denne. Det dannes flere klorosomer når det er lite lys sammenlignet med mye.

I middelalderen var urtehage og hagebruk en del av virksomheten tilknyttet klosteret. Med klosterhagene skjedde det innførsel av mange prydplanter krydder- farge- og legeplanter.

Kluyver-effekt - Manglende evne hos noen gjær til å fermentere andre glykosider enn glukose. Kan derfor f.eks. ikke bruke disakkarider.

Klyngeanalyse (kløsteranalyse) er en statistisk metode for å organisere en gruppe objekter på en slik måte at objekter i samme klynge er mest mulig lik hverandre, sammenlignet med objekter i andre klynger. Baserer seg på at objekter som er nær hverandre er mer like enn de som befinner seg lenger unna. Det finnes vanligvis ingen korrekt eller objektiv fasit på objektenes tilhørighet i gruppen.   En klassifiserings- og typeanalyse.  Klyngeanalyse blir benyttet innen mønstergjenkjenning og bioinformatikk.

Km - En parameter som bestemmer affiniteten som et enzym har til substrat(ene) og er lik den substratkonsentrasjonen som gir halvparten av maksimal reaksjonshastighet til enzymet. Kalles også Michaelis konstanten.

Knast - Fremspringende knuter der hvor greiner går ut fra stammen. Årringene får et uregelmessig forløp rundt knasten. Knastene gjør at veden blir vanskelig å kløyve.

Knipperot - Rotsystem vanlig hos enfrøbladete. Like tykke røtter i et knippe uten noen egentlig hovedrot. Motsatt av pelerot.

Knopp - Veggetativ knopp inneholder meristem og bladanlegg vanligvis omgitt og beskyttet av knoppskjell. Reproduktiv knopp inneholder anlegg for dannelse av en blomst. Kimknopp (plumula) er knoppen på en frøplante. Apikalknopp er knoppen i spissen av et vegetativt skudd. Sideknopp (lateralknopp) er en knopp som finnes på siden av et skudd, vanligvis i et bladhjørne, og kan utvikle seg til sideskudd. Sideknopper dannes i axilen (vinkelen mellom bladstilk og stengel) og kalles også akselknopp. Knopper som dannes på andre planteorganer enn en stengel, f.eks. rot eller blad, kalles adventivknopper. Vinterknopper er knopper som overvintrer og kan inneholde isolerende materiale som beskytter bladanleggene (bladprimordiene) mot lav temperatur. Størrelsen av vinterknoppen påvirkes av temperatur. Noen vinterknopper er om våren dekket av et klebrig materiale f.eks. hestekastanje.

Kobber - Mikronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent kobberkation (Cu2+). Kobber deltar i fotosyntesens elektrontransport i form av kobberproteinet plastocyanin som befinner seg løselig bundet til det indre av thylakoidmembranen hvor det frakter elektroner mellom fotosystem II og fotosystem I.  Kobber som vanlig inngår i reaksjon med oksygen er også kofaktor i oksidative enzymer som polyfenoloksidaser som oksiderer fenoler til brunfargede polyfenoler f.eks. på snittflater i eple, plomme, banan og potet. Den brune fargen som kommer fram under fermenteringsprosessen i te, kaffe, sjokolade og belgen fra vaniljeorkidéer skyldes polyfenoloksidaser.

Koblete blad - Vanligvis tre, fem eller syv småblad festet til samme punkt.

Koblete gener - Gener som arves sammen fordi de er plassert på samme kromosom.

Koblingssopp - Zygomycota (gr. zygon - koble sammen). Zygomycetes. Zygomyceter. Kalles også for sukkersopp fordi soppen lett omsettter enkle karbohydrater, men har mer vanskeligheter med polysakkarider. Saprofytter. Zygomyceter brukes kommersiellt til å produsere organiske syrer. Mange lager et velutviklet coenocytisk mycel, aseksuelle sporangiosporer og tykkveggete seksuelle zygosporer. Har kjønnet formering med en tykkvegget zygospore. Mangler septa. Negativt gravitropiske sporganigebærere med et sporangium i enden. Har sporer som kan parre seg med hverandre. Skiller ut trisporsyre og det lages ved sammenkobling fra enden av hyfene celler kalt zygoforer hvor det lages zygosporer (koblingssporer) som til slutt inneholder haploide kjerner etter karyogami og meiose.  Innvendig i sporangiet er det en søyleformet utvkest kalt kolumella. Eksempler er arter i slektene Mucor, Absidia, Rhizopus og Pilobolus. White collar er en blåttlysreseptor hos zygomyceter.

Kobolt - Planten trenger ikke grunnstoffet kobolt (Co2+) for å vokse. Mikroorganismer bruker kobolt for å lage koenzymet kobalamin (vitamin B12). Indirekte trenger plantene kobolt via nitrogenfikserende prokaryoter. Hos nitrogenfikserende bakterier trengs kobolt av enzymene metionin syntase, ribonukleotid reduktase (katalyserer reduksjon av ribonukleotider til deoksyribonukleotider) og metylmalonyl-koenzymA mutase (deltar i syntesen av hem i bakteroider og således i dannelsen av leghemoglobin). Transkarboksylase er et koboltenzym hos propionsyrebakterier.

Kochs regler - Om sykdomsfremmkallende organismer (patogener, gr. pathos - lidelse; genesis - skape). Anvendt på planter blir disse:

Kodende region - Et stykke av DNA som koder for en aminosyresekvens i et protein. Den kodende region er forskjellig fra en reguleringsregion og ikke-transkriberte og ikke-translaterte områder av genet som introns og "spacere".

Kodon (l. codon - kode) - Enheten ("bokstaven") i den gentiske kode. Sekvens av tre nukleotider i DNA eller mRNA som koder for en spesifikk aminosyre i proteinsyntese. Kalles også en triplett. Aminosyren som tilsvarer et kodon er omtrent den samme i alle organismer og samlingen av alle kodoner kalles den genetiske kode. Det er teoretisk 64 mulige kodoner. Koden kalles også degenerert siden flere enn en kode gjelder for en spesiell aminosyre. Det finnes også startkodon for start og stoppkodon for stopp av proteinsyntese. Startkodon er AUG som koder for aminosyren N-formylmethionin i bakterier og for methionin hos Eukarya og Archaea. Det er viktig med veldefinert startkodon, ellers skiftes hele leserammen og det lages et helt annet protein. Den leserammen som gir det protein som genet har til formål å lage kalles leseramme O. Leserammene +1 og -1 koder for helt andre proteiner.

Koenocytisk (gr. koinos - felles; cyto - som omhandler cellen) - Coenocytisk. Mange kjerner i en celle uten atskillelse av cellevegger.

Koenzym (l. co - sammen; gr. en - i; zyme - gjennomsyre, surdeig) - Et organisk relativt varmestabilt molekyl som som er nødvendig i enzymkatalyserte reaksjoner og aktiverer enzymer. Et koenzym er relativt løst bundet og dissosierer lett vekk fra enzymet. Nikotinamid adenin dinukleotid (NAD(P)+), FMN, pyridoksalfosfat, askorbat, thiamindifosfat, biotin, tetrahydrofolinsyre og koenzymA (CoA) er eksempler på koenzymer. Et koenzym er en del av det aktive setet på enzymet. Mange vitaminer er deler av koenzymer. F.eks. niacin (vitamin B3) i NAD(P)+ som deltar i oksidasjon eller overføring av hydrogen, f.eks. mellom alkoholer, aldehyder og ketoner. Riboflavin (vitamin B2) er en del av flavin mononukleotid (FMN) eller flavin adenin dinukleotid (FAD)og deltar i redoks-reaksjoner . Pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin (vitamin B6) er en del av koenzymet pyridoksalfosfat og deltar b.a. i transaminering og dekarboksylering. Pantothensyre er en del av koenzym A og deltar i overføring av acetylgrupper. Thiamin (vitamin B1) er en del av thiaminpyrofosfat og deltar i overføring av aldehyd. Vitamin B12 er en del av koenzym B12 som deltar i overføring av metylgrupper. Biotin (vitamin H) er en del av det som kalles B-vitaminkomplekset.

Koenzym A - CoA. CoA-SH. Pantethein bestående av panthotensyre og cysteamin bundet til adenosindifosfat-3-monofosfat. CoA inngår i enzymet pyruvat dehydrogenase som dekarboksylerer pyruvat oksidativt og danner acetyl-CoA. acetyl-CoA er en viktig metabolitt for å kunne overføre 2-karbonenheter. Acetyl-CoA dannes også ved beta-oksidasjon av fettsyrer. Høy fri energi ved hydrolyse av acetyl-CoA. CoA finnes også i form av succinyl-CoA i trikarboksylsyresyklus.

Koevolusjon (l. ko - sammen; e - ut; volvere - å fylle) -Samtidig utvikling av tilpasning mellom to eller flere populasjoner, arter eller kategorier, på en slik måte at det virker som en sterk selektiv kraft på begge.

Kohesjon (l. cohaerere - henge sammen) - Den gjensidige tiltrekning mellom molekyler av samme stoff. Brukes for å beskrive at vannmolekylene henger sammen med hydrogenbindinger. Dette er en nødvendig egenskap for at vann skal komme opp i planten.

Kohesjonsteori - Teori som forklarer hvordan vann kommer opp i planter og trær ved en kombinasjon av kohesjon mellom vannmolekylene, adhesjon mellom vannmolekylene og veggen i vedvevet (xylemet) og tensjon i vannet forårsaket av transpirasjon fra bladene. Vannet følger en sammenhengende gradient i vannpotensial fra høyt potensial i jorda til sterkt negativt vannpotensial i ikke vannmettet luft omkring og utenfor planten.

Kohort (l. cohors - lukket sammen, et romersk soldatkompani) - En gruppe organismer med lik alder, som kan identifiseres i en populasjon, betraktet over tid. En gruppe sammenhengende familier.

Kolbe - Blomsterstand med enhetsblomster tett samlet på en oppsvulmet hovedakse. På siden av kolben kan det sitte et hylsterblad.

Koleoptile ( gr. koleos - sverdslire; ptilon - fjær) - Kimskjede. Beskyttende skjede rundt det første bladet i frøplanter i grasfamilien. Det første bladet vokser etterhvert gjennom koleoptilen. Koleoptiler har vært mye brukt i studiet av fototropisme.

Koleorhiza (gr. koleos - skjede, slire; ptilon - fjær, vinge) - Skjede som beskytter den unge kimroten (frøroten) hos frøplanter i grasfamilien.

Kollenkym (gr. kolla - lim; en - i; chymein - helle) - Levende langstrakte styrkevevceller med ujevnt fortykkede vegger som gir mekanisk støtte. Inneholder mye pektin. Det primære styrkevevet i stengler og blad hos tofrøbladete planter. Siden kollenkym består av levende celler kan det til en viss grad følge med i strekningsveksten.

Kolleter (gr. kolla - lim) - Flercellete utvekster på knoppskjell og unge blad som utskiller klebrig slim. Danner en kost- eller trådformet struktur som skilles ut fra epidermis, men er forskjellig fra trikomer. F.eks. klebrige knoppskjell hos hestekastanje (Aesculus hippocastanum) før løvsprett om våren.

Kollisjonsteori - Teori som kan forklare kjemisk reaksjonskinetikk basert kollisjoner mellom molekyler. En annen forklaringsmodell er basert på transisjonsstadier i en reaksjon. Tidsaksen for hvordan reaksjonen skrider frem kan plottes mot fri energi. Man ser da bort fra kollisjoner og ser bare på energinivåene til reaktantene på grunnivå, transisjonsstadium og intermediatstadium og den termodynamiske likevekten mellom disse stadiene. I transisjonsstadiet skapes og brytes kjemiske bindinger mellom reaktantene.

Kolloid (gr. kolla - lim; eides - lignende) - Fordelingstilstand av partikler med størrelse fra 1-100 nm.

Kolporat (gr. kolpos - fure; poros - fure) - Fure på pollen med en pore i midten.

Kolumella (l. clumna - søyle) - En søyle av celler som finnes i rothetta hos gymnospermer. Sentral steril del i mosekapselen.

Kommensalisme (l. cum - sammen; mensa - bord, liste) - Et forhold hvor et individ lever nær, ved eller på et annet individ som ikke tar skade av det. En form for symbiose.

Kompartement (l. comparare - sammenligning, oppdele) - Rom. Et reaksjonsrom i cellen som er omgitt av biomembraner. Eksempler på reaksjonsrom er mitokondrier, vakuoler, plastider, kjernen, endomembransystemet, og peroksysomer/glyoksysomer. Isolering av skadet xylem (vedvev) fra omgivelsene ved at det lages en kjemisk og antatomisk ring av celler rundt skadestedet.

Kompetente celler - Celler, vanligvis bakterier, som er behandlet kunstig slik at de kan ta opp nakent ekstracellulært DNA. Dette kan gjøres f.eks. ved kjemisk transformasjon eller elektroporering. Bakterier kan også ha naturlig kompetanse dvs. på naturlig vis ta opp fremmed DNA og innleire dette i sitt eget genom ved rekombinasjon.

Kompetitiv hemmer - En kjemisk forbindelse som har struktur som ligner på det naturlige substrat for et enzym og derved bindes til det aktive setet på et enzym og hemmer enzymaktiviteten.

Kompitum (l. kon - sammen med; puteus - hull) - Den delen av griffelen hvor cellekanalene som leder pollenslangene går sammen og pollenslangen kan velge hvilken av frøemnene den skal vokse mot.

Komplementasjon - Samvirkning i en diploid organisme mellom to alleler fra samme cistron som gir en fenotyp som er lik, men ikke identisk med villtype (inter-allel, inter-cistron). Inter cistron komplementasjon er effekten av to homologe kromosomer av hver mutant som er defekte, men i forskjellige cistroner, og når de bringes sammen i den diploid organisme eller heterokaryon erstatter de hverandres mangler og gir en fenotyp som er svært lik eller identisk med villtypen.

Teknikk (komplementeringstest) hvor man har to recessive mutasjoner i samme celle eller i stammer av samme organisme, for å se om de er alleler i samme gen. Hvis fenotypen påvirkes er de alleler, men hvis fenotypen er en villtype er de ikke alleler. Komplementering skjer bare hvis mutasjonene er i forskjellige gener.

Komplementær - Henspiller på to nukleinsyresekvenser som kan danne basepar med hverandre og danne en perfekt dobbeltheliks. Kan også brukes til å beskrive den nøyaktige tilpasningen mellom substratmolekyl og det aktive bindingssete.

Komplementær DNA (cDNA) - DNA-kopi laget med enzymet revers transkriptase med RNA som mal (templat). cDNA mangler introns som finnes i genomisk DNA. cDNA er et nødvendig intermediat for reproduksjon av retrovirus. Er også et nødvendig verktøy i genteknologi hvor man isolerer mRNA og bruker dette til å lage DNA (cDNA) uten introns.

Kompost - Organisk materiale som omsettes av en mikroflora og fauna. Mikroorganismene (bakterier, aktinobakterier og sopp) er jordas søppelkontrollører og omsetter store mengder organiske stoffer og fungerer derved i en form for opprenskning.

Kondensasjon - Når gass går over til tilstandsformen væske.

Konduksjon - Varmeledning. Overføring av varme ved termiske kollisjoner mellom molekyler langs en temperaturgradient. F.eks. overføring av varme fra solside til skyggeside på en trestamme.

Konformasjon - Den presise tredimensjonale form til et makromolekyl som resultat av den romlige plasseringen av atomer i molekylet. Små endringer i konformasjonen til proteiner kan gi endring i katalytisk aktivitet. Konformasjonen til proteiner kan undersøkes med røntgenkrystallografi. Konformasjon er forskjellig fra konfigurasjon. Forandring i konfigurasjon krever brudd i en kovalent binding, mens en konfirmasjonsendring kan skje ved at et molekyl bare roterer om en enkelt binding.

Konglepalmer - Cycadéer. Cycadididae. Rekken Cycadophyta hos de nakenfrøete (gymnospermene).Palmeformede planter som i toppen av en ugreinet stamme har en rosett eller krans av finnete blad. Særbu. Nålevende slekt er Cycas. Mikro- og makrosporangier samlet i strobuli (kongler). Sporofyll bladformet med mange sporangier.

Konidium (gr. konis - støv) - En aseksuell soppspore laget i enden av en konidiofor.

Konjugasjon (l. conjugare - feste sammen) - To celler (bakterier) som ligger nær inntil hverandre og utbytter genetisk materiale med hverandre. Små stykker av kromosom eller plasmid overføres via en konjugasjonsbro. En bakterie blir DNA-donor (hann) og en DNA-akseptor (hunn). Bakteriene kan danne sex-pili som fester bakteriene til hverandre. En fertilitetsfaktor (F-faktor) er en del av et bakteriekromosom eller plasmid.

Konkatamer - Et lineært DNA-molekyl som er skjøtt sammen av flere lineære enkeltmolekyler.

Konnektiv (l. connectere - sammenbinde) - Vev som binder sammen pollensekkene i et pollenblad.

Konsensus sekvens (l. consensus - enighet) - Korte strekninger med DNA som viser tilsynelatende liten variasjon i mange forskjellige gener. Sekvensen av nukleotider eller aminosyrer som er vanlig å finne på et bestemt sted sammenlignet med tilsvarende DNA, RNA eller protein fra andre organismer.

Konsortium (l. consors - bror, søster) - Flere arter av prokaryoter som lever intimt sammen i en form for symbiose. En fototrof partner kalles epibiont (gr. epi - på; bios - liv).

Konstitutiv (l. constituere - å etablere) - Cellulær produksjon av et molekyl med konstant hastighet og som ikke reguleres av indre og ytre stimuli.

Konstitutivt enzym - Et enzym som finnes i cellen i konstant mengde uansett hvordan vekstbetingelsene er og hva cellen inneholder.

Konstitutivt gen (l. constituere - å etablere) - Et gen hvis aktivitet bare avhenger av hvordan promoteren til genet binder RNA polymerase.

Kontraktiv vakuole - Vakuole som pumper overskudd av vann ut av celler hos ferkvannsprotister.

Konveksjon (l. veho - bære) - Varmestrømning. Overføring av varme som skyldes turbulente bevegelser i en luft eller væskestrøm. Fri konveksjon oppstår når varme fra et blad får luften utenfor bladet til å utvide seg slik at den stiger tilværs og ny kaldere luft kommer inn fra siden og gir avkjøling av bladet. Påtvunget konveksjon forårsakes av vind. Påtvunget konveksjon sammen med transpirasjon er den meste effektive måten å fjerne varme fra en plante. Ved lave vindhastigheter vil luftstrømmen rundt et blad være laminær og ved høy vil den være turbulent. Varmetapet ved konveksjon fra begge sider av et blad kan beregnes ut fra Fouriers lov for varmeoverføring:

Konvergens (l. convergere - å helle mot hverandre) - Fra forskjellig utgangspunkt har mange planter gjennom evolusjonen fått like bygningstrekk selv om de ikke er nær beslektet og opprinnelig så ulike ut. Skyldes tilpasning til et spesielt voksemiljø.

Konvergent evolusjon ( l. convergere - gå sammen, møtes, helle mot hverandre) - Uavhengig utvikling av like strukturer i organismer som ikke direkte henger sammen. Finnes ofte hos organismer som lever i samme type miljø. Et evolusjonsmønster hvor utviklingslinjene for to relativt nye arter møtes som resultat av uavhengig utvikling fra tidligere arter. Utvikling av to eller flere arter som har lik ytre karakter, men som kommer fra totalt forskjellige og urelaterte forfedre.

Kooperativ - Egenskap som finnes hos proteiner med multiple bindingsseter for ligander (substrater, inhibitorer). Hvis bindingen av en ligand øker bindingen av neste ligand har vi positiv kooperativitet. Hvis bindingen av en ligand gjør at neste ligand bindes dårligere har vi negativ kooperativitet. Kooperativ binding vil si binding av en ligand til et makromolekyl på en slik måte at binding av en ligand påvirker bindingen av påfølgende ligander til samme makromolekyl. Kooperativ binding av substrat eller inhibitor (hemmer) til et enzym gir sigmoid enzymkinetikk istedet for Michaelis-Menten kinetikk. Slike enzymer som ofte er viktige reguleringsenzymer kalles allosteriske (gr. allos - andre; stereos - fast, rom) fordi en aktivator eller inhibitor er sterisk forskjjelig fra substratet til enzymet og bindes således til et bindingssete forskjellig fra det aktive sete på enzymet. Monod, Wyman og Changeux, samt Koshland, Némethy og Filmer har laget modeller som kan forklare allosteriske interaksjoner i et enzym. Hill-konstanten i Hill-ligningen gir et mål på kooperativitet.

Kopi-DNA (cDNA)- Komplementær DNA. DNA kopiert fra mRNA ved hjelp av enzymet revers transkriptase (et enzym isolert fra virus). Se komplementær DNA.

Korallrev - Produktive havområder hvor koraller lever i symbiose med dinoflagellater. Kan være formet som atoll (ringformet øy av koraller), barriererev (rev atskilt fra land av en stille dyp lagune) eller kantrev langs fastland.

Korepressor - En lavmolekylære forbindelse som binder seg til et protein (repressor) og derved hindrer transkripsjon av et repressert (undertrykt) operon hos prokaryoter.

Kork (l. cortex - bark) - Kork er en del av barken på treet (fellem) utenfor korkkambiet. Beskyttende sekundærvev laget av et korkkambium. Består av flate luftfylte døde celler når de er ferdig utviklet og veggene er innsatt og impregnert med suberin som er et voks- og fettaktig materiale som hindrer passasje av gasser og vanndamp. I noen tilfeller dannes etasjekork via perikline delinger av celler i primærbarken. Kork kommer kommersielt fra korkeik (Querqus suber). Korkeik er et eviggrønt tre og det har nok bark til å høstes første gang når treet er ca. 25 år gammelt. Den første jomfrukorken anses for å være mindreverdig. Deretter kan kork høstes ca. hvert tiende år. Kork er vanntett og lufttett, bortsett fra gjennom korkporene. Brukes til flaskekork, får fiskegarn til å flyte, dupp ved fiske, skosåler, gulvbelegg o.l.

Korkkambium - En sylindrisk skjede av celler som gir sekundært hudvev (periderm). Korkkambiet lager kork (fellem) fra celler som avsettes utover fra korkkambiet (fellogen) og felloderm er celler som avsettes innover fra korkkambiet. Korkcellene har vegger innsatt med suberin.

Korm (gr. kormos - stamme) - Vegetativt formeringsorgan dannes ved oppsvulming av stengelbasis. Inneholder opplagsnæring og bærer knopper i axiler fra skjelllignende rester av blad fra fjorårets sesong f.eks. krokus og Gladiolus.

Kormofytt (gr. kormos - kloss, stubbe, kropp; phyton - plante) - Planter som har en kormus, dvs. skuddakse (stengel) med blad og rot. Stengelplante. Kormofyttene deles i hovedgruppene moser (Bryophyta) og karplanter (Tracheophyta). Motsatt av thallofytt som bare har thallus.

Korolla (l. corolla - liten krone)- Samlebegrep for kronbladene i en blomst.

Koropletkart (gr. khora – område, region; plethos – mange) tematisk kart som anvender forskjeller og gradienter i farge eller gråtoner som gjennomsnittsmål for en en bestemt mengde av noe målbart, lokalisert til faste bestemte områder, for eksempel verdensdeler, regioner, stater, fylker, kommuner.

Korridor - Spredningsvei som tillater flytting av de fleste taxa fra en region til en annen.

Kortdagsplante - Langnattsplante. Plante som blomstrer når dagen er kortere enn en viss kritisk lengde.

Kortskudd - Meget kort grein med korte internodier hvor det kan være festet bladkranser. Motsatt av langskudd.

Koryneform (gr. koryne - klubbeformet) - Stav med en forykket ende. Brukt om Gram+ bakterier bl.a. Corynebacterium.

Kosmid - Cosmid. Kloningsvektor som brukes til å klone store DNA-fragementer.

Kostal (l. costa - ribbe) - De delene av et blad som ligger over og under ledningsstrengene. Interkostalt (l. inter - mellom) kalles det bladvevet som ligger mellom ledningsstrengene også kalt intervenia (l. inter - mellom; vena - blodåre).

Kosuppresjon - "Gene silencing". I transgene planter hvor man setter inn et gen for f.eks. polygalakturonase skulle man forvente økt produksjon av genprodukter fra det innsatte genet. Imidlertid skjer det motsatte (kosuppresjon) ved at proteinmengden fra det innsatte genet minker. Det skjer transkripsjon av det innsatte genet, men mRNA degraderes før det translateres til protein. Kan være resultat av en mekanisme organismen har til å bekjempe virusinfeksjon.

Kotransport - Transport av ioner eller små molekyler via transportproteiner over en membran mot en konsentrasjonsgradient og hvor transporten er koblet til transport av et annet molekyl med en konsentrasjonsgradient. Se symport og antiport.

Kotyledon ( gr. kotyledon - fordypning, kopp) - Frøblad (kimblad) som enten lagrer eller suger opp opplagsnæring.

Koumariner - Coumariner. Lactoner av o-hydroksycinnamat. De vanlige koumarinene er 7-hydroksykoumariner (umbelliferon) og forekommer som glykosider. Kan finnes som furanokoumariner eller pyranokoumariner.

Kovalent binding (l. co - sammen; valere - være sterk) - Kjemisk binding mellom atomer som resulterer i deling av ett eller flere par med elektroner.

Kransalger - Charales. Vokser i kalkrike sjøer. Mangler rot og ledningsvev, men har festeorganer. Forveksles ofte med planter. Ingen generasjonsveksling. Alle er haplonter. Zygote og knolldannelse fungerer som overvintringsorgan. Mange kloroplaster i cellene. En celle vokser ut til et oogonium. Det dannes en anteridiestand av 8 celler som alle er delt i tre hvor den øverste blir et skjold, den midtre et "håndtak" (manubrium) og den nedre en primær hodecelle. Hodecellene deles i flere og fra hver av disse går det ut tråder. Hver tråd er oppdelt i mange celler og i hver av disse er det en skrueformet spermatozoid.

Krassinucellat (l. crassus - tykk) - Frøanlegg med stor velutviklet nucellus. Motsatt av tenuinucellat (l. tenuis - tynn) hvor nucellus er lite utviklet.

Krebssyklus - Et annet navn på sitronsyresyklus eller trikarboksylsyresyklus. Enzymkontrollert syklus i mitokondriene hvor pyrudruesyre aerobt brytes ned til karbondioksid og energi frigis i form av ATP. Se sitronsyresyklus.

Kritisk daglengde/nattlengde - Daglengde/nattlengde i antall timer som må overstiges for å få eller ikke få blomstring hos kortdags- og langdagsplanter.

Krom - Krom (Cr) er ikke et nødvendig grunnstoff for vekst av planter eller mikroorganismer. Pattedyr trenger små mengder krom i metabolisme av glukose.

Kromatid (gr. chroma - farge; l. -id - datter av) - En av de to dattertrådene i et duplisert kromosom festet sammen i en centomer. Kromatidene atskilles og blir datterkromosom i anafasen i mitosen eller i anafasen i andre meiotiske deling.

Kromatin (gr. chroma - farge) - Et kompleks av DNA og protein i kromosomene. Deles i eukromatin som er åpent tilgjengelig DNA som kan bli transkribert og heterokromatin som er kompakt og utilgjengelig DNA. DNase I hypersensitive områder av kromatin er spesielt følsomme for degradering av DNase I og ligger nær aktive gener, noe som henger sammen med at genet er skrudd på. Hvert kromosom består av to søsterkromatider med en midje ved centromeren. Ved celldeling går de to søsterkromatidene til hver sin cellekjerne.

Kromatisk adapsjon (gr. chroma - farge; l. adaptatus - tilpasset) - Planter og alger som tilpasser seg spektralfordelingen av lyset ved å endre sitt innhold og forhold mellom pigmenter som absorberer lys.

Kromatoforer (gr. chroma - farge; phoros - bære) - Plastider som inneholder pigmenter (fargestoffer). Noen er fotosyntetisk aktive som kloroplaster i grønne planter, pheoplaster i brunalger (Phaeophyta) og gullalger (Chrysophyta), og rhodoplaster i rødalger (Rhodophyta). Kromoplaster og leukoplaster er fotosyntetisk inaktive kromatoforer.

Kromatografering (gr. chroma - farge; graphein - skrive) - Teknikk for å atskille stoffer med forskjellige egenskaper. Baserer seg på stoffers forskjellige evne til å løse og binde seg i en stasjonær og en mobil fase (væske, gass). Bindingen kan basere seg på ladninger (ionebytterkromatografi), grad av polaritet (hydrofob interaksjonskromatografi), og evne til å binde spesifikt til grupper som er festet kovalent til et matriks (affinitetskromatografi). Gelfiltrering skiller molekyler med forskjellige størrelse. Det finnes en rekke kromatografiske teknikker: kolonnekromatografi, væskekromatografi, tynnsjiktkromatografi (TLC), gasskromatografi (GC), papirkromatografi, høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Elektroforese er også en kromatografisk teknikk.

Kromoplast - En grynformet plastide som inneholder gule, røde eller oransje karotenoider. Gir farge på blomster og frukt (f.eks. gulrot, tomat). Varierer i form og størrelse. Kan også finnes i røtter. Kloroplaster kan omdannes til kromoplaster.

Kromosomer er satt sammen av tett pakket heterokromatin med inaktive gener,  og mindre tett pakket eukromatin med gener som blir aktivt transkribert, og begge danner atskilte områder i cellekjernen. Omkring centromeren er det mer tettpakket heterokromatin. Eukaryot DNA er pakket i nukleosomer hvor DNA tråden er tvunnet rundt en histonproteiner, en histon-oktamer (8 histoner: 2 av hver av de følgende H2A, H2B, H3 og H4). Det er plass til ca. 147 basepar rundt et nukleosom. Epigenetiske endringer kan påvirke strukturen av kromatin (DNA-protein). Heterokromatin er ofte metylert.

Kromosombrudd - Brudd i dobbelttråd DNA forårsaket av radioaktiv stråling eller kjemikalier som metylmetansulfonat og bleomycin, også kalt klastogene stoffer (gr. klastos - bryte i stykker; genos - type, avkom, slag). Kromosombrudd kan også skje ved endogene enzymer og fri radikaler. Dobbelttrådbrudd som ikke blir reparert medfører celledød.

Kromosomforandringer - Det kan skje endringer i kromosomstrukturen ved duplikasjoner (duplisering av et kromosomsegment) , delesjoner (tap av et kromosomsegment), inversjoner (endring i sekvens av gener) og translokasjoner (en- eller toveis flytting av et kromosomsegment fra et kromosom til et annet ved brudd og skjøting). Duplikasjon vil si at et kromosomsegment forekommer to ganger. Hvis duplikasjonen er nær hverandre er det en tandemduplikasjon, men hvis det andre segmentet er lenger unna kalles det forskjøvet duplikasjon. Kromosomtallet kan variere i form av euploidi hvor antallet kromosomsett varierer (polyploidi) eller aneuploidi hvor et spesielt kromosom mangler eller er tilført som et ekstra eksemplar. Variasjon i frukten hos piggeple (Datura) er et eksempel på trisomi (et ekstra kromosom 2n+1) hvor det er trisomi for alle de tolv kromosomene. Andre tilfeller av trisomi kjent for ris, mais og hvete.

Kromosomkart - Genkart. Diagram som viser rekkefølgen av gener på et kromosom. Kromosomkart kan lages ved studier av frekvensen av overkrysning mellom to gener. Jo høyere overkrysningsfrekvens mellom gener desto lenger avstand mellom dem.

Kromosomspasering - "Chromosome walking". En teknikk for sekvensiell identifisering og isolering av DNA-kloner som er større enn den opprinnelige og ligger nær ved et gitt DNA-område. Et spesifikt gen som har blitt klonet brukes som probe for å screene et genbibliotek for alle DNA-fragmenter som inneholder markørgenet. Fragmentet som inneholder markørgenets nukleotidsekvens og som er lengst borte fra markørgenet klones. Dette er første spasertrinn. Prosedyren gjentas ved å bruke det nye fragmentet som ny probe. Trinn for trinn blir derved nukleotidsekvensen lenger og lenger vekk fra det opprinnelige markørgenet identifisert og isolert.

Kronblad - Den indre kretsen av blomsterdekkblad som danner krone i blomsten. Kronbladene er ofte fargerike for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomsten. Kronbladene kan være frie eller sammenvokst som en trakt eller klokke. Spore med nektar kan komme fra utposning på et kronblad. En fullstendig blomst har både krone og beger.

Krongalle - Galleaktig utvekst (svulst) som utvikler seg på stengler og røtter på planter etter infeksjon av jordbakterien Agrobacterium tumefasciens, som setter seg fast i såret ved en gjenkjennelsesprosess basert på pektin i planten og b-glukaner i lipopolysakkaridveggen hos bakterien. Agrobacterium rhizogenes gir massevekst av røtter fra infeksjonsstedet, kalt hårete røtter. A. tumefasciens har et stort Ti-plasmid (tumorinduserende plasmid), A. rhizogenes har et Ri-plasmid. Et stykke av Ti-plasmidet, T-DNA (transport-DNA) overføres til planten og settes inn i plantecellens genom. T-DNA blir også brukt til å transformere tofrøbladete planter med genteknologiske metoder.

Krydder - Ikke botanisk, men kulinarisk betegnelse. Det er ikke noe skarpt skille mellom krydder fra tropiske strøk og urter fra den tempererte sone. Krydder og urter gir smak og aroma som skyldes eteriske oljer og organiske substanser fra plantenes sekundærmetabolisme. Krydder og urter i maten har flere funksjoner: Gi mer spennende smak og hindre monotoni av ensidig kost. Dekke over uønsket smak. Virke antiseptisk og hindre vekst av mikroorganismer. Gi økt svetting som virker avkjølende. Mange krydder kommer fra øyene i Asia f.eks. Molukkene også kalt krydderøyene og Sri Lanka. Salt er et mineral og ikke et krydder. De vanligst brukte krydder er pepper, hvitløk, løk, chili, ingefær, koriander, kanel, persille, sitronsaft, nellik, laurbærblad, og muskat.

Kryofytter (gr. kryos - frost) - Organismer som vokser på is og snø. F.eks. grønnalgen Chlamydomonas nivalis hvor rødfargete aplanosporer (skyldes karotenoidet astaxanthin) gir "rød snø".

Kryptogamer (gr. krypto - skjult; gamos - ekteskap) - Karsporeplanter som formeres med sporer. Gametofyttene er små og lite synlige og kan vanskelig ses med det blotte øye.

Kryptokrom er flavoproteiner som virker som blåttlysreseptorer. I planter deltar kryptokrom i lysregulert styring av vekst og utvikling. Hos dyr deltar kryptokrom i cirkadiske rytmer (lysregulerte biorytmer). Kryptokrom har strukturlikhet med enzymet fotolyase, flavoproteiner som bruker blått lys til å reparere skader av DNA.

Kryssbefruktning - Fusjon av gameter dannet fra forskjellige individer. Det motsatte er selvbefruktning.

Kryssbeskyttelse - Planter eller plantevev som er infektert med en stamme av virus beskyttes mot infeksjon av en annen mer skadelig form av samme virus.

Krysspollinering - Pollinering av en plante med med overføring av pollen fra en annen plante fra samme eller en annen art. I mosetning til selvpollinering. Mekanismer som fremmer krysspollinering er:

Kråkefotplanter - Lycopodiopsida. Lycopodiatae. Lycophyta. Lycofytter. Alle de nålevende er relativt små planter med stengel, rot og små skjellformede blad. Bladene hos kråkefotplantene har en enkel ledningsstreng uten bladgap, kalles mikrofyll og har et tungelignende vedheng på oversiden ved basis (ligul). Sporangier finnes ved basis av blad eller samlet i strobuli (ent. strobilus). Kan deles i fire ordner:

Kultivar (eng. cultural variety) - En varietet av en plante som er brukt i landbruk eller hagebruk. Forkortelse cv.

Kultur - Vekst av en organisme i kultur på et kunstig medium.

Kulturmedium - Vannholdig sterilt medium med alle uorganiske og organiske næringsstoffer som er nødvendig for vekst av mikroorganismer. Kulturmediet kan tilsettes agar og helles i sterile petriskåler. Vekst av celler på agarskålene danner kolonier.

Kunstig seleksjon - Formering av utvalgte organismer med formål å produsere etterkommere med spesielt gode eller ønskede egenskaper.

Kupula (l. cupula - liten bøtte) - Hette- eller skålformet beholder som er festet på toppen av nøtter hos eik og bøk.

Kurv - Korg. Blomsterstanden i kurv(korg)plantefamilien. Ser ut som en blomst, men består av mange tettsittende blomster uten stilk på et blomsterleie. Blomsterleie er omgitt av et svøp bestående av grønne dekkblad (kurvdekke) som sitter tett sammen under kurven (omdannete høyblad). Midt i kurvskiven sitter enkeltblomster med rørkroner (skivekroner) ved hvert sitt støtteblad. Pollenknappene er sammenvokst til et rør. Kantblomstene på kurven kan ha velutviklede tungekroner (randkroner).

Kuspidat (l. cuspidare - tilspisset) - Ende i ett punkt.

Kutikula (l. cutis - hud; cuticula -lite skinn, hud) - Kutin på yttersiden av epidermis. Et sammenhengende voks- og fettaktig ikke-cellulært lag på utsiden av epidermis på blad, stengel og frukt, bare avbrutt av spalteåpninger eller korkporer. Spesielt velutviklet på tørketålende planter. Består av en polyester av lange hydroksyfettsyrer (kutin). Kutikulastriper er tynne striper, forhøyninger og folder i kutikula.

Kutin (l. cutis - hud) - Voksaktige fettstoffer som kutikula er bygget opp av. Kutin er en polyester av hydroksyfettsyrer og har komplisert kjemisk struktur. Kutin finnes på ytterveggen av epidermisceller som et eget lag, kutikula, og dette laget er spesielt godt utviklet på planter som vokser i tørre områder.

Kutinolyttisk - Enzym (kutinase) som kan degradere og bryte ned kutin.

Kvae - Harpiks. Vanlig hos bartrærUtskilles fra harpikskanaler som går gjennom planten og finnes både i røtter, stamme, greiner og nåler, og skilles ut når planten eller treet skades. Harpiks er ikke løselig i vann og hindrer soppinfeksjon. Harpiksen er en komplisert kjemisk blanding av mange stoffer bl.a. terpener (monoterpener, diterpener og triterpener).  Flere typer kvae inngår i røkelse og myrra. Mastik. Terpentin lages ved destillasjon eller ekstraksjon av furu (Pinus) og inneholder vesenlig monoterpener (alfa-pinen, beta-pinen, limonen, kamfen m.fl). Furu har, i motsetning til gran, kjerneved som blir innsatt med harpiks. Når ytterveden av furua råtner blir den indre kjerneveden stående igjen med høyt harpiksinnhold, kalt tyri, som er velegnet til opptenningsved, men soter mye når den brenner. Fururøtter i myrlendt strøk kan også danne tyri.

En kvantetunnel er en kvantemekanisk hendelse hvor en partikkel går i tunnel gjennom en barriære. Ifølge klassiske fysiske lover kan partikkelen bare passere over barriæren, ikke gjennom den,  og partikkelen må derfor ha nok energi til å komme over. Den potensielle barriæren er høyere enn den kinetiske energien til partikkelen.

Kvanteutbytte - Kvanteeffektivitet. Uttrykker effektiviteten til en lysdrevet prosess som forholdet mellom mengde produkt og antall fotoner absorbert. Kvanteutbytte for fotosyntesen blir forholdet mellom mol CO2 tatt opp (mol O2 utskilt) og mol absorbert lys. Kvanteutbytte hos C3-planter er ca. 0.083 (kvantekrav 12) og for C4-planter 0.053-0.065. Kvantekrav er den inverse verdien av kvanteutbytte (1/kvanteutbytte).

Kvantitative arveegenskaper - Et område på et kromosom som har effekt på kvantitative egenskaper. QTL - "quantitative trait locus". For mange arvelige egenskaper kjenner man ikke alle genene som påvirker en spesiell egenskap. Dette kan være fenotypegenskaper som f.eks. høyde, biomasseproduksjon, eller lengde av aks hos planter. Det er likevel mulig å identifisere loci som har stor effekt på fenotypegenskapen. Kvantitative arveegenskaper har en kontinuerlig variasjon i populasjonen, de skyldes mange gener (polygenisk) og de påvirkes i varierende grad av ytre miljøbetingelser.

Kvast - Blomsterstand hvor hovedaksen i blomsterskuddet ender i en toppblomst, men hvor sidegreiner lenger ned i blomsterstanden har fortsatt lengdevekst. Bare en sidegrein og denne utvikles til siden kalles ensidig kvast (sigd, vifte, skruekvast). Hvis den ensidige forgreiningen er slik at den er vekselvis mot den ene eller andre siden kalles det en sikksakkvast (svikkel). Gaffelkvast er en sympodial blomsterstand og har et stort antall dobbel forgreininger under toppblomsten (dobbelkvast, dichasium) f.eks. vassarve. Se blomsterstand.

Kvede (Cydonia oblonga) (eng. quince) er en varmekjær busk eller lite tre i rosefamilien med opprinnelse fra Asia. Frukten er gulfarget, hard, syrlig, aromatisk,  og pære- eller eple-formet. Frukten, som ble mer anvendt i tidligere tider,  må kokes eller varmebehandles før den blir anvendt til marmelade, gele eller syltetøy.

Kvikksølv - Hg. Giftig metall i væskeform ved romtemperatur. Har høyt damptrykk slik at det fordamper lett og går over i atmosfæren. Kvikksølv kan alkyleres og går derved over til organisk fase og lett inn i næringskjeden. Metallisk kvikksølv oksideres av hydrogenperoksid (H2O2) i atmosfæren til Hg2+. Atmosfærisk Hg2+ og CH3Hg er lett løselig i vann. Kvikksølv bindes sterkt til organiske og uorganiske partikler slik at Hg kan avsettes både som tørravsetninger og våtavsetninger (nedbør). Organiske syrer og humus reduserer abiotisk Hg2+ til Hg+. Hg+ disproporsjonerer og danner Hg0 og Hg2+. Hg metylerers abiotisk via transmetylering fra andre metaller f.eks. tinn. Metylering kan også skje enzymatisk via koenzymet metylcobalamin. Mikroorganismer kan redusere Hg2+ til Hg for å beskytte seg. Metylerte former av kvikksølv er fettløselige slik at det skjer en bioakkumulering i næringskjeden. Mange tungmetaller som As, Cd, Pb, Se, Sn, Te kan alkyleres i biologiske systemer. Metylering kan skje via metyldonorene N-metyltetrahydrofolat, S-adenosylmethionin eller metylkobalamin.

Kypsela (cypsela, gr. kypselē – hult rør, boks) er frukten i korgplantefamilien (Asteraceae = Compositae). Ligner den tørre frukten akene, men er egentlig en kypsela  dannet fra en undersittende fruktknute med to fruktblad og ett hulrom (lokul; loculus – kompartement, hulrom).

Kåte - Klumpaktig utvekst på forskjellige typer trær. Veden blir hard fordi vedvevet snos og infiltres i hverandre og egner seg derfor til treskjærerarbeid.