K

K-seleksjon (fra K-leddet i den logistiske ligningen) - Naturlige seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer. Mange trær er K-strateger ved at de lever lenge, bruker lang tid før de setter frø og investerer relativt lite ressurser til reproduksjon. K-selekterte arter har relativ lav populasjonsvekst per capita , og befinner seg nær stedets bærekapasitet.

Cadheriner (kalsiumavhengig adhesjon) er en gruppe proteiner som deltar i sammenliming av celler i et adherenskoblingskompleks, samt feste av celler i det ekstracellulære matriks. Dette er transmembranproteiner som er avhengig av kalsium (Ca2+). Kadheriner kan inndeles i undergrupper: Protokaderiner hos pattedyr. Desmogleiner som danner desmosomer som fester celler sammen, hvor også desmokolliner deltar i samvirke med desmogleiner.

(Cd) er et giftig tungmetall i gruppe 12, zinkgruppen i periodesystemet, har atomnummer 48, med egenskaper som ligner på zink og kvikksølv. L. cadmia, henspiller på mineralblandingen zinkspat,  gr. kadmeia).  Oksidasjonstrinn +2 er det mest vanlige, Cd2+. Finnes som kadmiumsulfid (CdS) sammen med zinksulfid (ZnS) i zinkgruver og sammen med fosfat i apatitt.

Kadukus (l. caducus - falle av) - Ikke-varig. Når begerblad faller av når blomsten åpner seg, eller stipler faller av når blad folder seg ut.

Kaffein eller koffein er et metyl-xanthin alkaloid, et purin,  som man finner i frukten fra kaffebusken arabisk kaffe (Coffea arabica), som er den vanligste arten i produksjon av kaffe. Andre kaffesorter er  robustakaffe (Coffea canephora var. Robusta) og liberiakaffe (Coffea liberica). Det er bare Coffea arabica som er selvfertil. Man finner ofte kaffein sammen med alkaloidene thofyllin og theobromin, samt polyfenoler. Andre arter som inneholder kaffein er tebusken (Camellia sinensis); kolanøtt (Cola acuminata) fra et eviggrønt tropisk tre i Afrika; guaranafrukt (Paullinia cupana) fra en klatreplante i Såpebærfamilien (Sapindaceae) som vokser i S-Amerika; og Yerba maté (Ilex paraguariensis) i kristtornfamilien (Aquifoliaceae).

Kairomon (gr. kairos –oportunt, mulighet, fordel + hormone - impetus, impuls, stimulus, insentiv, jfr feromon) et kjemisk stoff sendt ut fra en organisme, men som ikke gir noen fordel for den som lager kairomonet, noen ganger er det en ulempe, men som gir en adaptiv fordel for en annen organisme som kan registrere det utskilte stoffet.  For eksempel et insekt som registrer et kjemisk stoff utskilt fra en plante og som stimulerer insektet til å legge egg på planten.

Kakao (Theobroma cacao)  er et tre og frukt i kattostfamilien (Malvaceae), orden Malvales, klad rosider, eng. cocoa.

Frukttrær fra arter i slekten Diospyros i Ibenholtfamilien (Ebenaceae) i lyngorden (Ericales) med opprinnelse SØ-Asia. Kaki (Diospyros kaki). Kalles også kakiplomme, persimon, daddelplomme, orientalsk persimon. Frukten minner i utseende litt om tomat, men har færre frø. Sharon eller sharon-frukt er handelsnavnet for en kaki med mindre garvestyre, som dyrkes i Israel, og som ikke inneholder frø. Frukten kaki innholder bl.a. triterpenoider som alfa-amyrin (finnes også i kaffe og påskelilje) og ursolinsyre (finnes også i epler, blåbær).

Kaktusfamilien (Cactaceae) i nellikordenen Caryophyllales, klad eudikote er sukkulente arter (stammesukkulenter, l. sucus - saft) med meget varierende form og størrelse, mer enn1700 arter, som vokser i ørkenstrøk og andre tørre habitater. De fleste kaktus har ikke blad, men hvor stammen utfører fotosyntese, samt saftfylte sukkulente stammer og greiner lagrer vann. Kaktus har CAM-fotosyntese og har en rekke morfologiske og fysiologiske trekk og egenskaper tilpasset lite vann og vannsparing (xerofytter, xeromorfi). Kaktus har ofte kort vekst- og blomstringssesong, og er mye i hviletilstand.

Kalium - Makronæringsstoff hos plantene. Kalium tas opp av røttene som kaliumkation (K+), et hydratisert enverdig kation. Kalium inngår til forskjell fra de andre makronæringsstoffene ikke i noen kjemiske strukturer, men er et viktig ion i opprettholdelsen av osmotisk trykk (turgortrykk) i cellen, finnes i høye konsentrasjoner (ca. 0.1 molar (M) = ca. 100 millimolar (mM))i cytoplasma,  og påvirker en rekke fysiologiske og biokjemiske prosesser i plantene. Flere enzymer i planter er avhengig av høye konsentrasjoner av kalium for å kunne virke optimalt.

Kalk - Basiske kalsiumforbindelser som bl.a. brukes til å heve pH i jord eller vann: Kalksteinsmel (CaCO3), brent kalk (CaO), hydratkalk (Ca(OH)2), dolomittkalk (inneholder også Mg2+). Ved for mye kalking kan planter få vanskeligheter med å ta opp jern og mangan.

Kalkflagellater - Coccolithoforider (gr. kokkos - bær; lithos - stein). Kokkolitter. Marine mikroalger med flagell (svingtråd), og som er omgitt av kalkplater  med kalsiumkarbonat (CaCO3) (coccolither) dannet ved biomineralisering. Inneholder to brunfargete kloroplaster. Inngår som en del av planteplankton. Hører systematisk med til divisjonen haptofytter (Haptophyta) og klassen svepeflagellater Prymnesiophyceae (Coccolithophyceae, Coccolithaceae). Med økt forsuring av havet grunnet bidrag fra antropogent CO2, er innvirkningen av dette på dannelse av kalkskallet av spesiell interesse. Coccolitter (kokkolitter) er hovedingrediensen i kritt og the White Cliffs of Dover.

Kalkogener (gr. khalkos – kobber, messing; genes – skape, produsere) er grunnstoffene i gruppe 16 i periodesystemet. Omfatter oksygen (O), svovel (S), selen (Se), tellurium (Te) og radioaktivt polonium (Po). Disse har til felles 6 valenselektroner og finnes vanligst i oksidasjonstrinnene -2, +2, +4 og +6. Svovel forekommer i mange allotroper.

Kallose (l. callus - hard, hornaktig) - Polysakkarid med glukose i ß-1-3-bindinger som tetter til silplatene i silrør midlertidig ved avslutning av vekstsesong eller permanent. Kallose har til oppgave å forsegle nærliggende celler ved å blokkere plasmodesmata eller silporer.

Kallus (l. callum - hard hud; callos - hardt skinn) - En masse av cellevev med tynnveggede udifferensierte parenkymceller. Udifferensiert cellevev som utvikler seg rundt skadete områder på planten (såringsvev, sårkallus).

Kalori (L. calere - å være varm) - Mengden varme som trengs for å heve temperaturen på 1 g vann med en grad Celsius. Gammel måleenhet som bør erstattes med joule (J). 1 kalori=4.187 J. Energibehovet for et menneske per dag i vanlig aktivitet er ca. 3000 kilokalorier= ca. 12.6 MJ (megajoule). Vær oppmerksom på forskjellen mellom liten kalori og kilokalori . En kilokalori tilsvarer 1000 kalorier.

Kalsifug (l. calx – kalk; fugere – flykte). Planter som vanligvis ikke vokser på jord med mye kalsium (Ca2+), e.g. kalsiumkarbonat. Kalsifobe. Surjordsplanter som mistrives i jord med høy pH, og foretrekker lav pH. For eksemplel lyngplanter som røsslyng,  blåbær og tyttebær. Forskjellig fra kalsikole.

Kalsikol (l. calx - kalk; colere - bo, holde til) - Calcicol. Kalsifil (gr. philos - elske). Kalsifytt (gr. phyton - plante). Planter som trives best på kalkrik jord. Planter som vanligvis finnes på jord med høyt innhold av kalsium (Ca2+).  Motsatt av kalsifug (calcifug).

Kalsium - Et nødvendig makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent kalsiumkation (Ca2+). Kalsiumkonsentrasjonen i cytoplasma i celler er som en sekundær budbringer et viktig styringssignal i metabolismen,  samt deltar i overføring nerveimpulser (aksjonspotensialer), sammentrekning av muskler, og levring av blod. Hos dyr er kalsium en viktig komponent i bein sammen med fosfor.

Kalyks (gr. kalyx - hette, kopp) - Begerblad. Den ytre grønne ringen av blomsterblader som beskytter og omgir de indre blomsterdelene i knoppstadiet.

Kalyptra (gr. kalyptra - deksel) - Vev fra forstørret arkegonievegg hos mange moser og som danner en helt eller delvis dekkende hette over sporekapselen.

Kan også bety det samme som rothette.

Kalypterogen (gr. genesis - tilblivelse) - Meristem som lager rothette.

En oppstående utvekst eller forhøyning  (eng. crest eller comb).

Kambium (l. cambium - vekstlag) - Delingsvev som gir tykkelsesvekst. Et lateralt (sidestilt) meristem med initialceller som lager sekundært cellevev.

Bruk av farger, fargemønstre og former som gjør at et dyr går i mest mulig i ett med bakgrunnens omgivelser og ikke blir så lett oppdaget av en predator (rovdyr). Kamuflasje bryter kontrasten til omgivelsene. Rovdyr kan bruke kamuflasje i en jaktstrategi som gjør at byttedyr har vanskeligheter med å oppdage dem. Evolusjonen har utviklet spektakulære kamuflasjestrategier, og viser hvordan interaksjonen forsvar og angrep hos predator og byttedyr er en drivende kraft i evolusjonen. Kamuflasje anvendes innen alle dyregrupper. Bakterier og parasitter (protozooer) kan bruke kamuflasje for å skjule seg for immunsystemet til organismen de infekterer. 

Kanopi (gr. konopeion – gardinseng; eng. canopy) er det øverste og ytterste sjiktet med blader eller barnåler, kvister og greiner i på trær.

Kanteffekt -  Kanteffekt er spsielle fysiske betingelser i grenselag eller på kanten av habitater. For eksempel kanteffekt mellom skogkant og åpent landskap, skogkant og myr eller øyer. Forandringer i økologiske prosesser i et samfunn forårsaket av fysiske og biologiske faktorer i nabosamfunnet.

Kanvas eller kanavas (gml. canava; cannabis - hamp).Tettvevet duk av bomull, lin eller hamp som kan bli brukt bl.a. til malerlerret for oljemaling strukket over en treramme, seil, presenning, teltduk, sekker eller til brodering på en stramei. Perler på en stramei til bunad. Canvas er et læringsverktøyprogram brukt ved universiteter og høyskoler, hvor navnet henspiller kreativt arbeid jfr. malerlerret. Sandro Botticellis Venus fødsel (ca. 1486) som henger i Uffizi, Firenze, er et eksempel på tidlig bruk av kanvas, hvor man tidligere malte på treplater (panelmaling).

Kaosteori  omfatter studier av dynamiske systemer som er svært følsomme for startverdiene (initialverdiene), også kalt ”sommerfugleffekten”.  Navnet har det fått etter meteorologen Edward Lorenz ved MIT i en artikkel i 1972: Predictability: Does a flap of a butterfly wings in Brazil set off a tornado in Texas. Slag med sommerfuglvingene kan endre intitialbetingelsene. Lorenz oppdaget at avrundingsfeil fra seks siffer til tre siffer kunne gi store utslag i sluttresultatet  hvis det var mange iterasjonsprosesser utført i datamaskinen. Små endringer i initialbetingelsene gir over tid store utslag.

Kapillarkrefter (l. capillaris - hårlignende) - Bevegelse av væske (vann) langs overflater som resultat av en kombinasjon av adhesjon (vedhengskrefter) mellom vann og overflater; og kohesjon (sammenhengskrefter) mellom vannmolekyler.

Kapillart vann - Vann stiger kapillart i en pore pga. adhesjon (vedhengskrefter) (l. adhaerere - henge på) mellom vannmolekylene og polare grupper med ladninger i veggen i poren. De andre kraften som virker er overflatespenningen som skyldes adhesjon ved at vann binder seg til overflater og kohesjon (sammenhengskrefter) mellom vannmolekylene. Tyngdekraften som virker på vannet i en poren. Den kurveformede overflaten på vannet i poren kalles en menisk. De totale kreftene som løfter vannet i en pore er 2rpscosa, hvor r er radius til poren, s er overflatespenningen til vann (0.0728 N m-1, 20oC) og a er kontaktvinkelen. Kontaktvinkelen er vinkelen mellom overflaten og tangenten til væskens berøringspunkt til overflaten. For vegger som er godt fuktbare (avhenger av forholdet mellom adhesjon og kohesjon) settes kontaktvinkelen lik 0 (cos 0=1). Overflatespenningen virker langs hele omkretsen 2pr. Gravitasjonskreftene er motsatt rettet den løftende kraft og er lik pr2hrg, hvor g er tyngdens aksellerasjon, h er høyde og r er tettheten til vann. Kapillare rom finnes mellom cellulosemikrofibrillene i celleveggene, og mellom partikler i jord. Kreftene som trengs for å drenere vann ut av disse porene kan bli store og kan beregnes ut fra følgende formel:

Kapitillitium (gr. capillus - hår) fl.t. kapitillitia - Nettverk av trådformet fibre eller protoplasma som omleirer soppsporer i et sporangium (sporokarp).

Kapitulum (l. capitulum - lite hode; caput - hode) er liten knuteformet utvekst i enden av et organ. 

Kappedyr, også kalt tunikater (Tunicata/Urochordata/Acrania, l. tunica - kappe; gr. oura - hale; l. chorda - ryggstreng) er marine frittlevende ryggstrengdyr (kordadyr),  fastsittende usegmenterte deuterostome dyr delt i kropp og hale, men som mangler beinvev og hode.

Kapsel (l. capsula - en liten nøtt) - En tørr liten frukt, kort eller lang, og som spaltes og åpnes på forskjellig måte under modning (sprekk, porer, lokk). Utvikler seg fra to eller flere fruktblad, og  like mange rom som fruktblad, atskilt med skillevegger. Skulpe er en vanlig utbredt fruktform hos planter med synkarpe fruktknuter.

Kapsid - Den ytre proteinkappen på et virus (virion) som omgir og bskytter genmaterialet, nukleinsyrene DNA hos DNA-virus eller RNA hos RNA-virus. Kapsid og nukleinsyrene den omslutter kalles nukleokapsid. Flere typer protein (protomere) kan være koblet sammen i enheter kalt kapsomere. Viroider mangler proteinkappe og består bare av nakent RNA.

Kar - Gammel betegnelse på vedrørselementer som danner vedrør (ledningsrør for vann og oppløste næringssalter). Kar finnes i karstrenger. Karstrengene har en veddel innover mot sentrum av planten og en bastdel utover. Mellom disse er det et sevjelag.

Karakter  er en ytre synlig karakteristikk eller egenskap på planter eller plantedeler, men også brukt om synlige attributter på dyr.

Karakter brukt om indre personlige egenskaper som viser seg i ytre væremåte og atferd.

Karakter brukt som faglig bedømmelse av en prøve eller eksamen.

Karbohydrat (l. karbo - kull; hydro - vann) - Kjede eller ring av karbonatomer hvor det er festet hydrogen og oksygen i forholdet 2:1 (CH2O), dobbelt så mange hydrogen som oksygenatomer per molekyl. Opprinnelig trodde man feilaktig at karbohydratene var hydrater av karbon C6(H2O)6, men navnet er opprettholdt. Eksempler på karbohydrater er sukker, stivelse, fruktaner, cellulose, pektin, og hemicellulose. Karbohydrater finnes i alt levende og er organiske molekyler med en karbonyl- gruppe (aldehyd eller keton) og flere hydroksylgrupper.

Karbohydratomsetningsveier - Karbohydrater omsettes katabolsk via tre hovedomsetningsveier i levende organismer:1) Glykolyse (Embden-Meyerhof-Parnas-veien), 2) oksidativ pentosefosfatvei og 3) Entner-Doudoroffveien, den sistnevnte bare hos prokaryoter. I alle disse omsettes glukose til 3-fosfoglyceraldehyd på forskjellig måte, men fosfoglyceraldehyd omdannes til pyruvat (pyrodruesyre) likt for alle.

Karboksidotrofe bakterier  eller karboksydotrofe bakterier kan  bruker karbonmonoksid (CO) som energikilde eller karbonkilde ved å oksidere det til karbondioksid. Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase katalyserer oksidasjonen. Bakteriene kan også vokse kjemoorganotroft. Karboksidotrofe bakterier inngår i global karbonsyklus og kan omsette karbonmonoksid (CO) som er giftig for mennesker og dyr.

Binding av karbondioksid (CO2) eller hydrogenkarbonat (HCO3-) til et organisk molekyl slik at det dannes en karboksylgruppe, katalysert av enzymene karboksylaser. Karbon i organismene har sin opprinnelse fra en karboksylering, vesentlig fiksert via enzymet rubisko.

Karboksysomer - Krystallinsk polyhedrisk form av det CO2 fikserende enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko), omgitt av en proteinmembran og inneholder enzymet karbon anhydrase. Finnes i celler hos obligat kjemolitotrofe fotosyntetiserende bakterier. Siden karboksysomene er krystallinske bidrar de ikke til økt osmolaritet i cellen.

Karbon (l. carbo; fr. carbone - kull) - Karbon kommer inn i organiske forbindelser via assimilasjon av karbondioksid (CO2) i fotosyntesen. Det finnes også andre karboksyleringsreaksjoner. Karbon forekommer vanligst som de ikkeradioaktive stabile isotopene karbon-12 (12C) og karbon-13 (13C) og den radioaktive isotopen karbon-14  (14C). Organisk kjemi omfatter studiet av karbonforbindelser.

Enzym, også kalt karbonsyre anhydrase hos bakterier, sopp, planter, dyr og mennesker som katalyserer overgangen mellom de forskjellige formene av uorganisk karbon: karbondioksid (CO2), hydrogenkarbonat (HCO3-, bikarbonat) og karbonsyre (H2CO3). Eznymet inneholder zink (Zn2+) som prostetisk gruppe i det aktive sete. Enzymet er meget effektivt (opptil 106 reaksjoner per sekund) og har en viktig funksjon i fotosyntese og respirasjon, samt det deltar i syre-base likevekt og pH-regulering i cellene.

Karbon-syklus - Verdensomspennende (global) omsetning av karbonatomer (karbon) hvor karbonassimilasjon via plantenes fotosyntese, og cellerespirasjon med karbonfrigivelse hos planter, sopp, dyr og mikroorganismer spiller en dominerende rolle. Karbondioksid i atmosfæren, sammen med vanndamp og andre drivhusgasser, absorberer infrarød varmestråling og gir naturlig, samt forsterket drivhuseffekt.

Karbondioksid (CO2, O=C=O), er et lineært symmetrisk molekyl med avstand 116.3 pikometer mellom C og O. Ved atmosfæretemperatur en gass bestående av et karbonatom (C) kovalent bundet til to oksygenatomer (O). Karbondioksid finnes i atmosfæren med konsentrasjon ca. 0.041% (410 ppm, ppm= deler per million). CO2 løses i vann og inngår der i en pH-avhengig likevekt med hydrogenkarbonat (HCO3-) og karbonat (CO32-) (Bjerrumdiagram). Karbondioksid er karbonkilden i alt levende materiale på Jorden, uten CO2 intet liv, og CO2 inngår i karbonsyklus. CO2 er en drivhusgass som sammen med drivhusgassene vanndamp, metan, lystgass, og bakkenært ozon m.fl. gir temperaturøkning i atmosfæren. De største kildene til CO2 er brenning av fossilt karbon og biomasse,  cellerespirasjon hos alle levende organismer, samt vulkansk aktivitet. 

Karbondioksid kompensasjonspunkt - Når et blad lukkes inne i et kammer med en begrenset mengde karbondioksid og settes i lys vil fotosyntesen redusere CO2-mengden i kammeret til karbondioksidkompensasjonspunktet. Ved dette punktet er fotosyntesen og respirasjon og andre prosesser i balanse. Hos C4-planter er dette punktet ved ca. 0-5 ppm CO2 (5 mmol CO2 mol-1) og for C3 -planter ved ca. 50 ppm CO2 (50 mmol CO2 mol-1). Forskjellen skyldes at C4-plantene tilsynelatende ikke har fotorespirasjon.

Karbondioksidreduserende bakterier - Anaerobe bakterier som bruker karbondioksid som elektronakseptor. Omfatter metanogene bakterier som kan bruke hydrogen som elektronkilde. En annen gruppe karbondioksidreduserende bakterier er homoacetogene som lager acetat (eddiksyre) istedet for metan:

Karbonfiksering - Karbonassimilasjon. Binding av CO2 til organiske stoffer. Organismer som bruker karbondioksid som karbonkilde kalles autotrofe og metabolismeveiene for CO2-assimilasjon kalles autotrof CO2-fiksering. Det er 3 hovedveier for karbonfiksering:

Karbnmonoksid (CO), kalt kullos, er en uorganisk karbonforbindelse, en luktfri, brennbar og meget giftig gass. CO blir dannet ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale med for liten tilførsel av oksygen (O2) til å gi fullstendig oksidasjon til CO2. Det er alltid farlig å brenne materiale i lukkete rom med liten luftsirkulasjon, eksos fra bilmotorer, parafin-, etanol- eller propan-brennere, bensin- eller dieseldrevne strømaggregat, grillkull i en grill, vedovn med lukket spjeld, eller ulmebrann. Konsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca. 80 ppb og naturlig tilførsel av CO skjer ved vulkansk aktivitet, vegetasjonsbrann og ufullstendig brenning av biomasse eller fossilt brennstoff.

Karbonylforbindelser - Organiske molekyler som inneholder en karbonylgruppe (-C=O). Karbonyl (-C=O) er en funksjonell gruppe i et organisk molekyl, et karbonatom (C) med dobbeltbinding til oksygen (O). Karbonylforbindelsene inneholder en acylgruppe (R-C=O)-. Eksempler er aldehyder (R-CH=O), ketoner (R1R2C=O), karboksylsyrer (-COOH), estere (R1-C=O)-OR2), laktoner (sykliske estere), amider og laktamer (sykliske amider).

Karnivore  (l. caro – kjøtt; vorare – spise, fortære) er kjøttspisere hvorav de fleste er dyr (rovdyr), men noen planter er karnivore og fanger insekter og små edderkoppdyr og er insektivore. Noen karnivore sopp får sin næring fra insekter eller insektlarver. Noen arter planter er karnivore

Karnivore (kjøttspisende) planter som er tilpasset lysåpne olgigotrofe fuktige voksesteder og habitater med liten tilgang på nitrogen. Under evolusjonen har plantene utviklet fangstapparater som fanger insekter, maur, edderkopper og andre småkryp. Proteinene i smådyrene blir nedbrutt til aminosyrer som brukes som nitrogenkilde, og kompenserer det lave nitrogeninnholdet i jorda. Nitrogen virker som et sterkt selektivt signal, og via evolusjon og naturlig utvalg har det blitt utviklet avanserte og spektakulære fangstfeller.

Insektspisende planter som har fått det litt mer dramatiske navnet kjøttspisende. Muligens påvirket av John Wyndhams (synonym) apokalyptiske novelle The day of the Triffids ( I trifidenes dager) fra 1951, om biologen Bill Masen som arbeider med aggressive, høye,  giftige planter som kan bevege seg og kommunisere, og dette skjer i en verden hvor store deler av menneskeheten har blitt blinde.

Karoten (l. carota-gulrot; en - etterstavelse for å indikere en umettet hydrokarbonkjede) - Rødt, gult eller oransjefarget pigment i stoffgruppen karotenoider. Finnes i kloroplaster og kromoplaster. Gir beskyttelse mot mye lys og radikaler. Kan også fungere som aksesorisk pigment.

Karotenoider er gule, oransje eller røde fettløseligge pigmenter som blir laget i fotosyntetiserende organismer (planter, alger og fytoplankton), og fra disse kan karotenoidene bli overført til dyr som får farger med opprinnelse fra planteriket, for eksempel fargete fuglefjær, gul eggeplomme, fargete insekter, eller rødfargete muskler hos laksefisk. Karotenoidene danner to hovedgrupper: karotener og xantofyller

Karpel (gr. karpos - frukt) - Fruktblad. Frøblad. Omgir ett eller flere frøemner i gynøsiet i blomsten hos angiospermene. Danner en fruktknute, griffel og arr.

Karpogonium (gr. karpos - frukt; gonos - fødsel) - Hunnlig kjønnsorgan hos rødalgene. Består av en oppsvulmet basal del som inneholder egg og en lang trikogyn som mottar den hannlige gameten. Karposporer lages etter seksuell formering på karpogoniet.

Carrageenan også skrevet som karrageenan, eller karragenan er et polysakkarid og en blanding av polygalaktose fra rødalger (Chondrus (e.g. krusflik (Chondrus crispus), Gigartina, Eucheuma og Kappaphycus) som danner en gel på samme måte som agar. Karrageeenan finnes i celleveggen og i matriks mellom cellene hos rødalgene. Karragenan, sulfaterte galaktaner,  er  et lineært og spiralformet polysakkarid som finnes i forskjellige former avhengig av posisjon og antall sulfatgrupper som er festet til galaktose.

For å kunne stedfeste arter og annen biologisk relevant informasjon er biologene helt avhengig av digitale kart, høydedatabaser og posisjoneringssystemer (GPS). Blant annet brukt til informasjon om utbredelse av planter og dyr, samt migrasjonsveier for dyr. Kart brukt til å stedfeste objekter og lokaliteter i menneskeverden. 

Karunkel (l. caruncula- lite stykke kjøtt) er en klumpformet utvekst på frøskallet til frø, bl.a. fra ricinus (Ricinus communis). En strofiol (l. strophiolum – liten krans).

Karunkulus (l. caro - vorte) - Vorteaktig vedheng på frøskallet f.eks. hos frø av Ricinus. Fungerer som elaiosom.

Karyogami (gr. karyon - kjerne; gamos - ekteskap) - Sammensmelting av to haploide eukaryote celler fra to krysningstyper. Fusjon av cellemembran og cytoplasma (plasmogami). Deretter sammensmelting og bytte av kjernemateriale (rekombinasjon). Finnes hos haploide sopp (gjær) e.g. Saccharomyces og alger e.g. den encellete grønnalgen Chlamydomonas.

Karyopse (l. caryon - nøtt; opsis - likhet) - Skallfrukt, hvor fruktvegg og frøvegg er vokst sammen. Tørr frukt hvor perikarpen er sterkt bundet til frøet og atskilles ikke under modning. Korn og grasfrø er karyopser. Frukt av nøtt-typen hos gress med oversittende fruktknute karakterisert ved at frøskall og fruktvegg er vokst sammen.  Hos bygg er fruktveggen også vokst sammen med inneragne og forblad. Aleuronlaget består av 1-4 lag med levende proteinrike celler som omgir endospermen (frøhviten). Frøskall, aleuronlag og embryo selges som kli og fjernes fra endospermen når det skal lages hvitt mel (polering).

Katabolisme (gr. kata - nedad; bole - kast) - Metabolske reaksjoner som resulterer i nedbrytning av mer komplekse molekyler til enklere stoffer. Resulteter ofte i frigivelse av energi og avfallesstoffer, men og kan også danne grunnleggende kjemiske bestanddeler til oppbygging av organismen (anabolisme).

Katadrom (gr. kata - ned; dramein - løpe nedover). Katadromi. Organisme som beveger seg fra ferskvann til saltvann i reproduksjonsøyemed. Europeisk ål (Anguilla anguilla L. 1758) i ålefamilien (Anguillidae) er en katadrom fisk som vandrer fra ferskvann til saltvann for å gyte.

Motsatt av anadrom (gr. ana - opp; dramein - vandre) organismer som beveger seg fra saltvann til ferskvann for å gyte, for eksempel atlanterhavslaks (Salmo salar). Skifte i saltholdighet krever fysiologisk tilpasning til endrete osmotiske forhold og elektrolyttkonsentrasjon.

Katafyll (gr. kata - nedover; phyllon - blad) - Blad som sitter nederst på planten f.eks. skjellformede blad på en jordstengel. Brukes også som navn på knoppskjell som beskytter vinterknoppene hos busker og trær. I motsetning til hypsofyll (gr. hypsos - høyde) som er bladene høyest på planten, ofte blomsterbladene.

Kataklysme (gr. kata – ned; klyzō – bølge, skylle over)  er en plutselig verdensomspennende og voldsom katastrofe som skyldes naturlige årsaker som utbrudd fra  en supervulkan, ekstremt jordskjelv, stort meteorittnedslag, en pandemi med 95% dødelighet, verdensomspennende atomkrig, megaflommer, megabranner eller ekstrem partikkelstråling fra Sola.  En kataklysme kan resultere i en slags «dommedag» for menneskelige sivilisasjoner på Jorden. Tilsvarende Ragnarok fra norrøn mytologi i volvens spådom i eddadiktet Voluspå, eller  messianisme (syvende-dagers adventkirke) og  endetid inspirert av katastroferomantikere, hvor noen forbereder seg på den store katastrofen ved å preppe.   

Katalysator - (gr. kata - ned; lysis - løsne) - En uorganiske eller organisk kjemisk forbindelse som øker hastigheten til en kjemisk reaksjon ved å senke aktiveringsenergien for reaksjonen. Katalysatoren blir selv ikke forbrukt i reaksjonen, derfor trengs det bare små mengder katalysator. Enzymer er biologiske katalysatorer.

Katalyse (gr. katalysis – løse opp) er å øke hastigheten på en kjemisk reaksjon ved tilsetning av en katalysator En katalysator kan være i form av uorganiske molekyler (zeolitter (aluminiumsilikater) eller transisjonsmetaller), organiske molekyler(organokatalyse) eller enzymer (biokatalystorer). En eller flere kjemiske reaktanter blir omdannet til ett eller flere produkter, men katalysatoren forblir intakt under katalysen og endrer seg i liten grad.

Katastrofeteori omhandler bifurkasjoner i dynamiske systemer. Bifurkasjoner (gaffeldeling) vil si at små endringer i utgangsbetingelser (kritisk punkt, vippepunkt, transisjonspunkt) gir raske og dramatiske endringer i systemet, det blir ustabilt og kan vippe til den ene eller andre siden i gaffeldelingspunktet. . Den franske matematikern René Thom og den britiske topologen Christopher Zeeman har vært viktige bidragsytere til katastrofeteorien.

Kation (gr. katienai - å gå ned) - Positivt ladet ion. Hvis et atom eller molekyl har like mange elektroner og protoner er det elektrisk nøytralt. Er det et annet antall elektroner enn protoner kalles det et ion. Grunnstoffer kan avgi et eller flere elektroner og blir derved kationer, eller motta et eller flere ekstra elektroner blir det elektronoverskudd, kalt anioner. Et ion med positiv ladning og inneholder flere protoner enn elektroner. Kationer blir dannet når et atom eller molekyl avgir ett eller flere elektroner. Alkalimetaller og jordalkalimetaller og transisjonsmetaller kan danne kationer

Kationbytterkapasitet - CEC - "Cation exchange capacity". Antall kationbindende seter i jord eller cellevegger. Total mengde negativt ladete utbytningssteder. I jord øker CEC med økende innhold av leire og organisk materiale. % av bindingsseter for andre kationer enn protoner (H+) kalles % basmetning. Sur jord med mye utbyttbart H+ har lav basmetning.

En elektrode i en elektrokjemisk celle hvor det skjer en reduksjon med avgivelse av elektroner. Den negative elektroden i et gassutladningsrør (katodestrålerør). Positivt ladete kationer vil bevege seg mot katoden. Anoden er eelektroden mottar elektroner. Elektroner har negativ elektrisk ladning, men ved konvensjon bestemmes strømmretningen av hvilken vei positive ladninger beveger seg, altså motsatt av den veien elektornene beveger seg.

Kaulescent (l. caulis - stengel) - Plante med blad tydelig atskilt av internodier. I motsetning til en bladrosett.

Kauliflor (l. caulis - stengel) - Blomster som er festet direkte på eldre tykke bladløse greiner og stammer. Vanlig på undervegetasjonen i tropisk regnskog f.eks. kakaotreet og papaya.

Kavitering (l. cavus - hule, grop) - Kavitering oppstår ved raske trykkendringer i vann og hvor det blir laget vakuum som resulterer i implosjon med kraftige sjokkbølger og ekspanderende bobler fylt med vanndamp. Små bobler med gass (nitrogen, oksygen, vanndamp, karbondioksid etc.) som ekspanderer og lager luftbobler i vedrør og trakeider i xylem (vedvev) kraftig transpirasjon ved meget lavt vannpotensial i lufta. Større luftbobler stenger for vanntransporten i xylem og lager en embolisme (gr. embolus - stopper, propp). Det antas at gasser har en tendens til å komme ut av løsning når vannsøylene i trakeider og vedrørselementer utsettes for høy tensjon ved kraftig transpirasjon fra bladene og tensjonskreftene er sterkere enn kohesjonskreftene som holder vannmolekylene sammen og det skjer en implosjon. 

Sulfaterte alfa-hydroksyfettsyrer (sulfoksyfettsyrer) som finnes i spyttet fra insekter som gresshopper, og som aktiverer immunresponsen i planter og kan gi flyktige nedbrytningsprodukter.

Keeling-kurven viser CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fra 1958 og fram til idag. Charles David Keeling (1928-2005) arbeidet ved Scripps Institution of Oceanograph  og startet i mars 1958 måling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ved Mauna Loa observatorium på Hawaii driftet av NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration). Med et instrument basert på infrarød gassanalyse kalibrert med manometerteknikk  kunne Keeling måle nøyaktig kontinuerlig CO2-konsentrasjonen i luften. Måleinstrumentet Keeling brukte baserer seg på at karbondioksid (CO2) absorberer varmestråling.  Kurven for CO2-konsentrasjon viste både naturlige svingninger og effekten av menneskelig aktivitet, spesielt ved brenning av fossilt drivstoff.

Aceton, acetoacetat og β-hydroksybutyrat er ketonlegemer laget fra acetyl-CoA i β-oksidasjon av fettsyrer i lever hos pattedyr. Hjernen er avhengig av glukose som energikilde, men kan bruke ketonlegemer ved sult, hvor acetoacetat og β-hydroksybutyrat kan krysse blod-hjernebarriæren. Ved sult og omsetning av fettreservene i kroppen, eller ved ubehandlet diabetes kan man kjenne lukten av aceton fra utåndingsluften. Ved alvorlig sult øker innholdet av ketonlegemer i blod og urin, og kan medføre ketose og/eller acidose. Ketose er overskudd av ketonlegemer. Ketonlegemer er syrer, og kan inferere med karbonatbuffersystemet i blodet. Ketose kan også skje hos kuer etter kalving, men også hos sau og geit.

Kile ved å berøre følsomme områder på kroppen. Det er to typer berøringskiling: knismesis og gargalesis.

Kimrot - Frørot, embryorot, grorot, smårot. Kimrota er den første rota som kommer ut av frøet ved frøspiring. Kimrota kommer fra et hvilende rotmeristem i embryo, slik at rotanlegget finnes allerede ferdig i frøet. Hos korn er kimrota dekket av en beskyttende koleorhiza. Kimrota produsererer  rothår. Hos de enfrøbladete plantene dør kimrota og erstattes av knipperøtter (adventivrøtter) som utvikles fra den nedre delen av stengelen. Hos tofrøbladete planter er kimrota varig og utvikles til en pelerot.

Kimtube - Germtube. Kort hyfelignende utvekst fra en spore. En spore kan også spire ved å lage en sekundær spore.

Kimær (l. chimaera - uhyre, fabeldyr satt sammen av løve, geit og drage) - En plante som består av cellevev med forskjellig genetisk sammensetning for eksempel grønn- og hvitfarget bladmosaikk hos Pelargonium zonale og Chlorophyton. Planter som har lag eller sektorer i skuddmeristemet med celler med forskjellig genetisk opprinnelse.

Kinase - Et enzym som overfører fosfatgruppen fra ATP til et annet molekyl. Protein kinaser overfører fosfatgruppen til spesielle proteiner som er med å regulerer cellemetabolismen.

Kinesisk leverikte (Clonorchis sinensis) er en flatorm som  lever i galleganger og galleblære og ernæres av galle i lever. Livssyklus omfatter tre stadier. Ferskvannssnegl erførste vert, ferskvannsfisk andre vert og tredje vert er pattedyr, inkludert mennesker. Kinesisk leverikte er vanlig i Asia (Kina, Russland, Korea og Vietnam). Spres med maten fra dårlig varmebehandlet fisk.

Kinetin (gr. kinein - bevege) - 6-furfuryl-aminopurin. Et syntetisk cytokinin.

Kinetisk teori - Teori om at alle atomer, ioner og molekyler er i konstant bevegelse ved temperaturer over det absolutte nullpunkt (-273.16 oC, 0K). Gjennomsnittshastigheten øker når temperaturen øker.

Kinetokor (gr. kinetikos - å sette i bevegelse; chora - plass, sted) - Plateformet proteinstruktur i centromeren hvor spindelfibrene fester seg under mitose eller reduksjonsdeling (meiose). Bevegelsessentrum for kromosomene.

Kinetoplast (gr. kinein - bevege; plasma - formet) - er ansamlinger av sirkulære DNA i et stort modifisert mitokondrium som  og henger sammen med kinetosomer hos bl.a. trypanosomer.  Finnes  taksonomisk i supergruppen  Excavata i klassen Kinetoplastida. Ofte plassert i tilknytning til basallegemet til en flagell og er i tilknytning til cytoskjelettet.

Kinetosom (gr. kinein - bevege; soma - kropp) - Organelle ved basis av flageller og deltar i bevegelse av disse blant annet hos zooflagellater. I tverrsnitt av kinetosomet sees en ring av ni tripletter med mikrotubuli. kinetosomet virker som ankerpunkt for mikrotubuli som inngår i aksoneme (gr. axon – akse; neme – tråd), aksialfilament i en flagell. 

Kinintre (kinabarktre, febertre)Cinchona officinalis, Cinchona ledgeriana og andre Cinchona-arter  i maurefamilien (Rubiaceae), orden Gentianales, klad Asterider, har bark (cortex chinae) som inneholder indolalkaloider kinin, kinidin og cinchonidin. Feberbark er barken fra febertre oppslemmet i vann brukt som antimalariamiddel mot parasitten Plasmodium falciparum som gir malaria. Har sin opprinnelse fra Peru, Bolivia og Ecuador, og kunnskapen ble brakt til Eurpa med spanierne. 

Kinolinsyre (pyridin-2,3-dikarboksylsyre) er et intermediat i biosyntesen av NAD fra aminosyren tryptofan. Kinolinsyre kan også virke som NMDA-reseptor agonist. Kynureninomsetningsveien deltar i oksidasjon av tryptofan hvor kinolinsyre er et melomprodukt. Kinolinsyre kan virke som et eksitotoksin og nevrotoksin.

Kinon - Quinon.Oksiderte difenoler (med hydroksylgruppe i orto- og para-stilling) som gir gule, oransje eller rødfargete diketoner. Finnes f.eks. som antrakinoner (antrakinoner), naftokinoner, benzokinoner.Noen kinoner brukes som fettløselige elektrontransportører i mitokondrier og kloroplaster. 

Plastokinon er et dimetylbenzokinon festet til tylakoidmembranen i kloroplastene med en fytolhale, og deltar i fotosyntesens elektrontransportkjede.

Kinorhyncher (Kinorhyncha/Echinodera, gr. kinein - bevege; rhynchos - nebb) er mikroskopiske, ca. 1 mm, utvendig segmenterte (13 ledd) ormformete pseudocoelemate dyr som lever marint nedgravet i slam eller silt fra grunt til dypt vann, ca. 100 arter.

Kisel (l. silicium, silex - kiselstein) - Kisel = silisium er ikke et nødvendig grunnstoff for planter, men finnes i større mengder hos sneller, gras, bregner og kiselalger. Hos enfrøbladete planter finnes kisel i epidermis i stive grasblad eller som opalfytolitter (kisellegemer). Hos tofrøbladete kan kisel finnes i vakuoler og intercellularrom.

Kitin (gr. chiton - tunika) - Et motstandsdyktig polysakkarid som inneholder nitrogen i form av N-acetyl-D-glukosamin og danner det harde ytre eksoskjelettet på leddyr (insekter, krepsdyr) og i fiskeskjell. Kitin er det nest vanligste polysakkaridet på Jorden, etter cellulose, og blir ikke nedbrutt av fordøyelsesenzymer. Kitin finnes også i celleveggen hos hyfene i sopp, At sopp inneholder kitin er et av flere bevis for at sopp står i nærmere slektskap med dyrene enn plantene, som ikke inneholder kitin. 

Kjeldahl metode - Metode for å bestemme nitrogeninnholdet i en prøve. Starter med å oppløse prøven i konsentrert svovelsyre i nærvær av en katalysator. Nitrogenet i proteinet omdannes til ammoniakk og destilleres over til en standardsyre som deretter titreres.

Kjemiosmotisk hypotese - Kjemiosmotisk teori som forklarer hvordan kjemisk energi i form av ATP lages i mitokondrier (oksidativ fosforylering) og kloroplaster  (fotofosforylering) via pumping av protoner over henholdsvis mitokondriemembranen eller tylakoidmembranen, og som gir en proton- og ladningsgradient. Når protonene går tilbake over membranene gjennom kanaler (ATP-syntase-kompleks) lages ATP. Hypotese fremsatt i 1961 av Peter Mitchell (1920-1992) (nobelpris i kjemi i 1978 «for hans bidrag i forståelsen av biologisk energioverføring ved å formulere en kjemiosmotisk teori») som kobler elektron- og protontransport til syntese av ATP i biologiske membraner

Kjemisk potensial - Det kjemiske potensial  for stoffet j er mengden fri energi for stoffet j som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Det kjemiske potensial er et relativt mål dvs. det må uttrykkes relativt til et referansenivå. Målenheten er energi (joule) per mol, og er et mål på evnen et system har til å utføre arbeid, jfr. Gibbs fri energi.

Kjemoautotrof - En autotrof bakterie som bruker kjemisk energi fra oksidasjon av uorganiske substrater f.eks. oksidasjon av hydrogensulfid til svovel. En kjemotrof organisme får energi fra kjemiske oksidasjonsreaksjoner av uorganiske eller organiske stoffer uavhengig av lys.

Kjemolitotrofe - (gr. lithos - stein, trophe - fø, ernære) - Organismer som bruker uorganiske stoffer som elektronkilde og energikilde (kjemosyntese). De fleste kjemolitotrofe kan bruke CO2 som karbonkilde og er derved kjemoautotrofe. ATP syntese er koblet til oksidasjon av en elektrondonor. Reduksjonskraft fås direkte fra det uorganiske stoffet hvis det har lavt nok reduksjonspotensial eller fra revers elektrontransport. F.eks. er hydrogen et vanlig reaksjonsprodukt fra metabolismen hos bakterier og flere kjemolitotrofe bakterier kan bruke hydrogen som elektron- og energikilde. Potensialforskjellen mellom redoksparet H+/H2 og 1/2O2/H2O er -1.23 V, som tilsvarer en fri energi -237 kJ mol-1. For redoksparet H+/H2 og NO3-/NO2- er potensialforskjellen -0.84 V som tilsvarer -163 kJ mol-1. Dette er i begge tilfeller et stort nok potensialsprang til å kunne lage ATP (-31.8 kJ mol-1).

Kjemonasti - Kjemiske stoffer som resulterer i ikke retningsbestemte vekstbevegelser i planteorganer.

Kjemoorganotrofe (gr. chemeia - transmutere, omforme; trophe - ernære).  Organismer,vanligvis mikroorganismer. som bruker organiske stoffer (sukker, fett, protein o.a.) som elektronkilde og energikilde.  Oksidasjon av reduserte organiske stoffer gir energi ved å fungere som elektronkilde, hvor elektroner fraktes via en elektrontransportkjede til en elektronakseptor. De organiske stoffene inneholder dessuten karbon og andre grunnleggende bestanddeler som de kjemoorganotrofe bruker til å bygge opp sine egne celler.

Kjemostat - Utstyr for kontinuerlig kultur av organismer (alger, bakterier, gjær). Veksten er styrt av begrenset tilførsel av næringsstoffer og fortynningshastighet. Ved likevekt er vekstraten lik gjennomstrømningen av næringsmedium. I en turbidostat er ikke veksten næringsbegrenset, men maksimal veksthastighet opprettholdes ved å måle en konstant biomasse ved å se på absorbanse av lys. Når en satt grenseverdi for biomasse overstiges tilføres mer næring og overskuddet tappes av. I en synkronkultur deler cellepopulasjonen seg omtrent samtidig. Kan styres ved daglengde, lys eller temperatur.

Kjemotaksis (gr. chemeia - forvandle; taxis - ordning) - Kroppsceller (somatiske celler), bakterier og andre enkeltcellede organismer, samt flercellede organismer eller celler som beveger seg mot ønskede kjemikalier eller vekk fra uønskede stoffer i omgivelsene. Ved kjemotaksis registrer bakteriene kjemikaliegradienten ved å svømme og tumle seg forover med hjelp av sine flageller. Kjemikaliene reagerer med kjemoreceptorer på bakterienes membran. Kemokiner er cytokiner som gir kjemotaksis og forflytning av celler i immunsystemet.

Kjemotropisme - Tropisme hvor stimuli er en gradient i konsentrasjon av et kjemisk stoff.

Et stykke av en tynn stamme eller tykk grein eller kvist brukt til å støtte seg på eller slå med.

Kjernelamina (l. lamina - tynn plate). Lamin. Nett av protein som opprettholder formen av cellekjernen. Kjernelaminer er et fibrillært nettverk i cellekjernen bestående av intermediære filamenter med proteiner kalt laminer festet til kjernemembranproteiner.  Kjernelaminer står i kontakt med den indre kjernemembranen og kjerneporekomplekser. Gir mekanisk støtte i form skjelettnetverk (karyoskjelett), organiserer kromatinet, samt  deltar i celledeling og DNA-replikasjon.

Kjernemembran - Dobbeltmembran som omgir cellekjernen og avgrenser den fra cytoplasma. Den ytre kjernemembranen henger sammen med endoplasmatisk retikulum i cytosol. Kjernemembranen er gjennomhullet av en rekke kjerneporer som danner et kjerneporekompleks. Det er en kobling (link) mellom kjerneskjelett og cytoskjelett bestående av KASH-domene membranproteiner på den ytre kjernemembranen og SUN-domene proteiner i den indre kjernemembranen.

Kjernereaksjon - Et grunnstoff som omdannes til et annet grunnstoff.

Kjerneved er den innerste delen av en stamme og som har en annen farge enn den yngre ytterste delen av trestammen. Kjerneved finnes hos furu, einer, barlind, eik, selje ,lerk og syrin. Gran, osp, lind og bjerk har ikke kjerneved (al).Kjerneved, også kaltmalme eller al, er vanligvis mørkere farget ved som ikke lenger deltar i vanntransporten, men har mekanisk støttefunksjon. Den innerste delen av veden i en stamme. I motsetning til den ytre vannledende delen med lysere farget ved (splint, yte, geite, geitved). Den mørke fargen i kjerneved skyldes impregnering av veden med garvestoffer (tanniner), harpikser, kvae og fenol-forbindelser som gjør den mer resistent mot nedbrytning av sopp. Xylem (vedvev) i kjerneved er ofte blokkert av tylose.

Kjertel - Et lite organ som utskiller stoffer fra primær- eller sekundærmetabolismen. Kjertelhår, nektarier, hydathoder, eller sekresjon til indre hulrom og kanaler.

Kjeveløse fisk (Agnatha, gr. a - uten; gnathos - kjeve; eng. jawless vertebrates) omfatter åleformete slimåler og niøyer med munn uten kjever i form av sugemunn med horntenner.

Kjuker er poresopp  i poresoppfamilien(Polyporaceae) hos stilksporesopp (Basidiomycota) hvor fruktlegemet vokser på ved fra levende eller døde stammer eller greiner, og bryter ned veden via hvitråte eller brunråte. Vedboende sopp med ustilket fruktlegeme. Sporene er plassert i porer. Flerårige eller ettårige arter. Fruktlegeme er harde og seige.

Kjøleskader (eng. chilling) oppstår hos planter, trær og frukt (for eksempel bananer, agurker),  med tropisk og subtropisk utbredelse når temperaturen blir lavere enn 10-12oC, i motsetning til frostskader som skjer når temperaturen er 0oC og lavere. Kjøleskader når en banan legges i kjøleskapet. 

Kjønnet formering er  hannkjønn og hunnkjønn eller krysningstyper som deltar i kjønnet reproduksjon. Hvert kjønn lager haploide kjønnsceller (gameter) i en reduksjonsdeling (meiose) som via befruktningen smelter sammen til i en diploid zygote,  i en generasjonsveksling og livssyklus.  Vanlige celledelinger (mitose) i zygoten lager et embryo som etter hvert med celledelinger danner avkommet i en ontogeni fra de to kjønnene.  Hunnkjønn produserer få og store gameter, eggceller, med mye protein. Hannkjønn lager mange små gameter, spermceller, i stort antall.

I tilknytning til sex og reproduksjon kan det være flere typer kjønnssykdommer. For nye seksuelle forbindelser anbefales kondom. Har man mistanke om å pådratt seg en seksuell overførbar sykdom ta kontakt med helsevesenet og for de fleste av dem finnes det gode behandlingsmidler.

er muskelfibre fra dyr fra organisert i muskelpakker omgitt av bindevev med mer eller mindre mengde fettvev. Kjøtt består vesentlig av proteiner, men inneholder også glykogen, kreatinvitaminer og mineraler. Bindevevet i skjelettmusklene har blågrå litt skinnende farge. Fettet er hvitfarget eller gulhvit hvis det inneholder karotener.  Animalsk kjøtt fra storfe (kalv, kvige, ku, okse), sau, geit og gris (svin) omtales som «rødt kjøtt». Kjøtt fra fjørfe (kylling, høns, kalkun) kalles «hvitt kjøtt». Fargeforskjellen skyldes mengden av det rødfargete oksygentransporterende proteinet myoglobin. Kjøtt har avhengig av dyreart forskjellig tekstur, konsistens, farge, lukt og saftighet

Kjøttfulle frukter - Fruktveggen differensieres til bløtt parenkymatisk vev.

En klad (gr. klados – grein) er en samling med arter som omfatter en felles forfeder og alle etterkommerne, både nålevende og utdødde. En klad kan bestå av fra titalls til tusenvis av arter. En klad bli nøstet i andre klad og dannet et nøstet hierarki. Alle encellete eller flercellete organismer har nedarvet egenskaper fra sine forfedre, og jo mer i slektskap desto flere like egenskaper. Klad kan også bli brukt om taksonomisk klassifisering av virus, ikke-levende parasitter som kan infektere alle typer celler, og utnytte cellene synteseapparat til sin egen formering. 

Kladistikk (gr. klados - grein, skudd) - Kladistikk er klassifikasjon av arter basert på en eller flere karakteristiske og unike egenskaper med opprinnelse fra det siste felles opphav og felles monofyletiske evolusjonshistorie. Egenskapene er ytre form og oppbygning (morfologi), indre oppbygning (antaomi), biokjemi, samt sekvenseringsdata fra gener og aminosyresekvenser i protein. Overgang fra opprinnelig (primitiv) til avledet er basert på færrest mulig endringer (parsimoni).

Kladofyll (gr. klados - grein, kvist; phyllon - blad) - Kladode. Grønn flat stengel som av utseende ligner et blad, og kan utføre fotosyntese. F.eks. fikenkaktus (Optunia ficus-indica) og Ruscus.

Kladogram - En grafisk fremstilling av et fylogenetisk tre (kladogram) som viser slektsskapsforhold mellom taksa. Forgreiningspunktene i evolusjonstreet tilsvarer ny artsdannelse. Treet greiner seg ut i endestilte taxa som tilsvarer nålevende arter. Greiningsmønsteret kalles topologi og treet starter med en rot. Hvilken rot som velges får stor betydning for evolusjonstreets utforming.

Klamydosporer (gr. chlamys - kappe) - En aseksuell hvilespore med tykk vegg som lages ved endring av en sopphyfecelle.

Klappe er og klapping så slå handflatene sammen og lage en lyd som ikke kommer fra stemmeapparatet. Lydstyrken avhenger av hvor hardt og kraftig man slår handflatene sammen eller svakere klapping ved mest å bruke fingrene mot hverandre. Klapping har vært brukt i jakt, til å produsere rytmer innen musikk og til å hedre og hylle noen eller noe ved å applaudere, gi applaus (applaudere), som vil si å klappe.

Klase - Stilkete blomster i en blomsterstand på en ugreinet akse. Monopodial blomsterstand. Har en hovedakse med stilkede blomster, med de yngste i spissen. En sammensatt klase består av flere enkeltklaser. En topp forgreiner seg som en klase, men hvor de nederste blomsterstilkene er de lengste.

Klasse - Kategori i klassifisering mellom divisjon og orden. En klasse inneholder en eller flere ordner. Klasser får endelsen -opsida. Underklasser får -idae.

Klassifikasjon er en del av fagområdet taksonomi. Taksonomi navngir, beskriver og klassifiserer organismene. Klassifikasjon er å ordne organismene i grupper basert på like evolusjonære utviklingslinjer. Systematikk omhandler studiet av diversitet og evolusjonær sammenheng mellom arter. Økologien beskriver de evolusjonære tilpasningene til levemiljø og habitat. Molekylærbiologi og PCR har gjort det mulig å gi alle organismer en strekkode (DNA-strekkode). Det er utviklet en rekke nye teknikker anvendt innen klassifikasjon siden dette ble skrevet. 

Planter som vokser opp i høyden ved å feste seg til andre objekter eller planter. Feste kan skje via slyngtråder, krokhår, torner, bladstilken eller hefteskiver. Slyngplanter er en undergruppe klatreplanter som bruker stengelen sin til å klatre. Klengeplanter klenger seg mot andre planter. I tropiske strøk forvedete lianer.

Klatriner (chlatriner, l. clatratus - gitter) er proteiner som settes sammen i partikler som dekker overflaten av vesikler fra endocytose i transport av vesikler til/fra plasmamembranen. Klatrinavhengig endocytose.

Klebrige ender - En kort entrådet nukleotidsekvens på et stykke med dobbelttråd laget via en restriksjonsendonuklease. Klebrige ender gjør at DNA-tråder kan skjøtes med enzymet DNA-ligase.

Kleibers lov er en skaleringslov som gir sammenheng mellom metabolsk aktivitet og kroppsmasse. Det er en allometrisk skaleringslov (gr. allos - andre; metron - mål) som angir forandring i form og proporsjoner med økende kroppsstørrelse.

Kleistogam blomst (gr. kleistos - lukket; gamos - ekteskap) - Blomst som ikke åpner seg og blir derfor selvpollinert og gir selvbefruktning. Kleistogame blomster er vanligvis små og er grønnfargete. Finnes bl.a. hos fioler (Viola) og gjøkesyre (Oxalis). Motsatt av chasmogami

Kleistothecium (gr. kleistos - lukket; theke - eske, boks) - En lukket ascokarp (fruktlegemet hos sekksporesopp (ascomyceter).

Plante som vokser opp i høyden ved å klange seg mot andre planter ved bruk av krokhår eller torner. For eksempel klengemaure. En type klatreplante.

Klenow fragment - Et stykke av DNA polymerase I (Kornbergenzymet) som inneholder DNA polymeraseaktivitet og 3´ til 5´exonuklease aktivitet, men mangler 5´ til 3´ exonuklease aktiviteten til det intakte enzymet.

Kleptoplastide (gr. klapenai - stjele; plastos - formet) - Kloroplast som midlertidig er blitt tatt opp av heterotrofe protozoer og snegler, men som ikke er en integrert del av vertscellen, men kan utføre fotosyntese.

Kleptpoparasittisme (gr.  klepto – stjele)   er å stjele bytte eller mat skaffet av andre, en stjeleatferd.  Interspesifikk kleptoparasittisme er stjeling fra andre arter, mens intraspesifikk kleptoparasittisme er stjeling av mat fra andre individer av samme art, Kleptoparasittisme er en evolusjonær stabil strategi hvor arter tar mat fra hverandre fordi stjeling er generelt mindre energikrevende enn å måtte  fange og drepe bytte eller å skaffe maten selv og gir således en selektiv fordel. Blant kleptoparasitttene finnes både kleptoopportunister som benytter anledningen til å ta mat fra andre hvis anledningen byr seg eller kleptospesialister som har perfeksjonert stjelingen og er hovedstrategien for å finne mat. Kleptoparasitter finner man blant leddyr, krepsdyr, fugler og pattedyr. Hos fugler er keltpparasittisme vanlig hos arter i jofamilien (Stercoraridae), måkefamilien (Laridae) og fregattfuglfamilien (Fregatidae).

Kli (bran) fra korn består av den indre delen frøskallet, embryo (kimen) og aleuronlaget og inneholder således de mest næringsmessige gunstige delene av kornet som kostfiber fra celleveggene (cellulose, hemicellulose, ferulinsyre), protein, fett og vitaminer (thiamin, niacin, riboflavin, alfa-tokoferol (vitamin E) og mineraler lagret i fytat. Kli fjernes fra kornet før mølling og maling av endospermen (kjernen, frøhviten) til hvitt mel (siktet mel). I fullkornmel (sammalt mel) blir alle delene av kornet malt opp til mel, både endospermen og de delene som inngår i kli. Sammalt mel får derved et bedre næringsinnhold enn siktet mel som består vesentlig av stivelse. 

Klima er mønsteret i temperatur, nedbør, vind, solstråling, luftfuktighet, evaporasjon og lufttrykk  målt over lengre tidsperioder. Klima er det dominerende værmønsteret på et gitt område. Klima er forskjellig fra vær som er korttidsmålinger av de samme klimaparametrene nevnt over. Klima blir bestemt av breddegrad; solhøyde; høyde over havet; havstrømmer (termohaline strømmer); avstand til land, hav og fjell;  biosfæren; vulkansk aktivitet; atmosfæren og og litosfæren.

Klimaksfase (gr. klimax - trappetrinn) - Det endelige suksesjonsstadiet bestemt ut fra klima og vekstbetingelser

Klimaksvegetasjon - Vegetasjonstype som man ender opp med under kulminasjonen av en økologisk suksesjon.

Klimakterisk respirasjon - Sterk økning i respirasjon hos visse typer klimakterisk frukt som eple, pære, banan, tomat, avokado, kiwi, mango, fersken, paasjonsfrukt, papaya, guava, aprikos og persimonn Den perioden av fruktutviklingen hvor frukten er mest moden, og har mest attraktiv lukt, smak og farge.

Et stadium i utviklingen med økt respirasjon ved modning av frukt samtidig med økt produksjon av plantehormonet etylen. Klimakterisk frukt. Også økt respirasjon ved aldringsprosesser av blad og blomsterblad.

I Holocen var forholdsvis små klimaskifter bortsett fra den lille istid i perioden 1200 – 1700. Holocen er den yngste epoken i Kvartær,  var en epoke med forholdsvis mildt klima på hele Jordkloden. Holocen omfatter de siste 11700 år, det vil si tiden etter siste istid fram til dag. Studer av pollendiagram med forseling av pllen og sporer fra vegetasjonen (palynologi) blir brukt til å  beskrive klimaperiodene. 

Klimasoner - Ut fra klimatiske forhold kan jorda deles inn i klimasoner. Fra ekvator og nord eller sydover: tropisk sone, subtropisk sone, temperert sone og polar sone. Med global oppvarming skjer det endringer i økosystemene i de forskjellige klimasonene. 

Klin (gr. klino - bøye) - Kontinuerlig endring i form i en populasjon av arter korrelert med geografisk eller økologisk fordeling. En trend i romlig variasjon for en populasjon eller serie med populasjoner. Økoklin er en serie biotyper som er arvlig tilpasset et kontinuerlig varierende miljø og danner glidende overganger mellom ulike ekstremtyper.

Klinostat (gr. klino - helle, bøye; statos - stående, innstilt) - Et instrument som roterer med konstant hastighet i en vinkel på tyngdekraften. Gjennom rotasjonen blir den ensidige virkningen av tyngdekraften opphevet.

Klon (gr. klon - grein) - Identiske etterkommere etter en organisme laget avsnøring av deler fra organismen. Hos planter ved vegetativ formering eller via apomiksis. Alle individene i en klon er genetisk like, de tilhører samme individ. En klon kan også være en linje av celler som har oppstått fra samme celle. En koloni med bakterier på en agarskål som har utviklet seg fra en enkelt bakterie danner en klon.  Monoklonale antistoffer er identiske antistoffer. Rekombinant DNA som alle er bærere av samme innsatte gen eller nukleotidsekvens er en kloning.

Kloning - Oppformering av genetiske like individer, celler eller proteiner. Eksempler på kloning er vegetativ formering av planter ved stiklinger, stiklingsformering fra stengelbiter med blad, blad og bladbiter, eller podekvister. Potet som er en stengelknoll formeres ved kloning.

Molekylær kloning av enzymgener brukes for å lage store mengder av et enzym eller protein som cellen vanligvis lager lite av.

Klorenkym - Parenkymceller som inneholder kloroplaster og kan utføre fotosyntese.

Klorering av vann - I Norge er det vanlig å bruke klor for å desinfisere drikkevann. Klorgass (Cl2) disproporsjonerer til klorid (Cl-) og hypokloritt (OCl-). Hypokloritt virker oksiderende. Klorforbindelser kan sammen med humusstoffer danne giftige og kreftfremkallende stoffer. Imidertid er en protozoo Cryptosporidium parvum meget tolerant mot klor og overlever klorering sammen med den klortolerante protozooen Giardia lamblia. Cryptosporidium kan forårsake alvorlig tarminfeksjon kalt cryptosporidiose. Modne protozoocellene (trofozoiter, gr. trophe - ernære; zoon - dyr) fra Giardia lager cyster som spirer i tarmen og gir tarmsykdommen giardiasis.

Klorid (gr. chlorine - lysegrønn) - Tas opp av røttene som kloridion (Cl-) et anion. Klorid trengs i fotosyntesen sammen med mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Klorid er et viktig motion som sikrer elektrisk nøytralitet i planten. Det blir sjelden mangel på klorid og ionet er lett flyttbart innen planten.

I dyr er klorid et vanlig anion som forekommer sammen med kationene natrium (Na+) og kalium (K+) i cytoplasma og ekstracellulær væske hvor det har en rekke fundamentale fysiologiske funksjoner innen ionebalanse, osmotisk trykk, syre-base likevekt, cellevolumregulering og regulering av membranpotensial og overf.ring av nerveimpulser. Det er egne ionekanaler fra frakt av klorid.   

Klorofyll (gr. chloros - grønn; phyllon - blad) - Grønt pigment som er nødvendig for å kunne utføre fotosyntese.

Klorofyll som absorberer lys blir eksitert. Eksitert klorofyll blir deeksitert når det inngår i fotokjemi i fotosyntesen. Deeksiteringen kan også skje ved utsendelse av rødt lys som fluorescens eller i form av varme (ikke-fotokjemisk quenching). I noen tilfeller kan eksitert klorofyll danne eksitert triplett klorofyll som deltar i dannelsen av skadelig singlett oksygen.

Samvirke mellom klorofyll og lys hvor lysenergi i kvantiserte mengder (kvanter/fotoner) blir overført til elektroner i klorofyll i fotosyntesen. Lys er er bølger i et elektromagnetisk felt eller partikler. Ifølge Grotthuss-Drapers lov er det bare absorbert lysenergi som kan gi kjemisk forandring. For at lys skal kunne gi en effekt må det bli absorbert. Stark-Einsteins lov sier at et absorbert foton påvirker bare ett molekyl. Ett molekyl absorberer bare ett lysfoton, og det er antall absorberte fotoner per sekund som er avgjørende, og ikke hvilken energi de har. All energien til lyskvantet (fotonet) blir overført til et elektron i et lavere orbital, som derved blir eksitert til et høyere energinivåorbital. Den eksiterte tilstanden har meget kort levetid. Ved eksitering av et elektron må elektronet få tilført en spesifikk mengde energi som tilsvarer neste tillatte energitilstand.

I livssyklus hos planter er det stadier hvor det skjer en rask nedbrytning av klorofyll. Dette skjer periodisk om høsten ved aldring av blad hos ettårige planter, eller hos løvfellende flerårige trær og busker, men hvor karotenoidene beholdes i tidlig stadium av bladaldringen. Or (Alnus) er eksempel på en art som feller bladene grønne og hvor klorofyll ikke blir nedbrutt. Det skjer også nedbrytning av klorofyll ved modning av frukt. Når tomater eller bananer modnes omdannes grønne kloroplaster til kromoplaster (kromoplastider) med karotenoider. Klorofyll kan også nedbrytes ved normal omsetning av klorofyll i grønne blad. Klorofyllnedbrytning kan også skje ved biotiske stress (sopp- og insektsangrep) eller ved abiotiske stress (tørke, mangel på mineralnæring i jorda, bl.a. nitrogen eller fosfor). 

Kloroplast gr. chloros- mørkegrønn, gul, blek; plastos - dannet, formet) - Tidligere kalt bladgrøntkorn. Ovalformet organelle omgitt av en dobbelt membran (to bilipidmembraner). Inne i kloroplasten er det et nettverk av membraner, tylakoidmembraner, som inneholder pigmenter (klorofyll a og b og karotenoider (karotener og xanthofyller)), samt elektron- og protontransportører som deltar i fotosyntesens lysreaksjon. Disse er organisert i to fotosystemer, fotosystem II, hvor vannspaltingen skjer og oksygen utskilles, samt fotosystem I hvor man får dannet redusert NADPH2. Thylakoidmembraner organisert i diskosformede stabler kalles granum (fl.t grana) med fotosystem II, og disse er forbundet med intergranalameller (stromalameller) med fotosystem I og ATP syntase. Inne i thylakoidmembranene er det hulrom kalt lumen. I stroma mellom tylakoidmembranene finnes enzymene som deltar i assimilasjonen av karbondioksid (Calvin-syklus). Antallet kloroplaster i en mesofyllcelle i blad  varierer fra 20 til 60, men i encellete alger er det ofte bare en kloroplast i en celle.

Kloroplastene i et blad kan endre posisjon i de fotosyntetiserende cellene i bladet avhengig av lysforholdene. Ved lite og svakt lys blir kloroplastene plassert parallelt med bladoverflaten. Ved for mye lys blir kloroplastene flyttet langs sideveggene for å hindre fotoskade. I mørke ligger kloroplastene i bunnen av cellene.

Kloroplastgenom - Kloroplasten inneholder et sirkulært dobbelttrådet DNA uten histoner i størrelse fra 57 til 195 kb (kilobaser). Kloroplastgenomet har to store inverterte repeterte sekvenser som er atskilt av en liten og stor enkeltkopi region. Genomet koder for proteiner i proteinsyntesen for alle tRNA, rRNA og mer enn 80 forskjellige proteiner som bl.a. inngår i fotosyntesen. Kloroplastgenomet er polyploid med fra 10 - 200 kopier i en kloroplast.

Klorose (gr. chloros - gul, blek) - Redusert mengde klorofyll som derved gir gulfarge på planten som under normale forhold skulle være grønn. Kan skyldes næringsmangel, høy alder, for mye eller for lite vann, sykdom eller for lite lys.

Klorosomer - Pølseformede sekker hos grønne fotosyntetiske bakterier laget av en ikke-enhetsmembran. Inneholder bakterieklorofyll og ligger like under cytoplasmamembranen og er festet til denne. Det dannes flere klorosomer når det er lite lys sammenlignet med mye.

Klorparafiner  er hydrokarboner med kloratomer og forskjellig kloreringsgrad. Som andre polyklorerte forbindelser er de resistente mot nedbrytning og akkumuleres i næringskjedene. Klorparafiner er allestedsnærværende i  kunststoffer, klær, tekstiler, i fugemasse, fettløsingsmidler i lær og skinnproduksjon, flammebeskyttelse i tekstiler, i papir og gummi, i lakk og maling, smørevæsker i metallbearbeiding , mykgjører i PVC-plast, kabelfester og gulvbelegg. Som flammehemmere blir det avspaltet saltsyre (HCl) ved høy temperatur. Klorparafiner har erstattet polyklorerte bifenyler (PCB), men har de samme skadelige miljøeffekter som andre hydrokarboner bundet til halogenene klor, flor eller brom. Klorparafiner har høy persistens, høy grad av bioakkumulering, blir langdistansetransportert og anrikes i fettvev. Klorparafiner er toksisk for akvatiske organismer, noen kan være kreftfremkallende.

I middelalderen var urtehage og hagebruk en del av virksomheten tilknyttet klosteret. Med klosterhagene skjedde det innførsel av mange prydplanter krydder- farge- og legeplanter.

Kluyver-effekt - Manglende evne hos noen gjær til å fermentere andre glykosider enn glukose. Kan derfor f.eks. ikke bruke disakkarider.

Klyngeanalyse (kløsteranalyse) er en statistisk metode for å organisere en gruppe objekter på en slik måte at objekter i samme klynge er mest mulig lik hverandre, sammenlignet med objekter i andre klynger. Baserer seg på at objekter som er nær hverandre er mer like enn de som befinner seg lenger unna. Det finnes vanligvis ingen korrekt eller objektiv fasit på objektenes tilhørighet i gruppen.   En klassifiserings- og typeanalyse.  Klyngeanalyse blir benyttet innen mønstergjenkjenning og bioinformatikk.

Km - En parameter som bestemmer affiniteten som et enzym har til substrat(ene) og er lik den substratkonsentrasjonen som gir halvparten av maksimal reaksjonshastighet til enzymet. Kalles også Michaelis konstanten.

Knast - Fremspringende knuter der hvor greiner går ut fra stammen. Årringene får et uregelmessig forløp rundt knasten. Knastene gjør at veden blir vanskelig å kløyve.

Knipperot - Rotsystem vanlig hos enfrøbladete. Like tykke røtter i et knippe uten noen egentlig hovedrot. Forskjellig fra  pelerot.

Knopp - Veggetativ knopp inneholder meristem og bladanlegg vanligvis omgitt og beskyttet av knoppskjell. Reproduktiv knopp inneholder anlegg for dannelse av en blomst. Kimknopp (plumula) er knoppen på en frøplante. Apikalknopp er knoppen i spissen av et vegetativt skudd. Sideknopp (lateralknopp) er en knopp som finnes på siden av et skudd, vanligvis i et bladhjørne, og kan utvikle seg til sideskudd. Sideknopper dannes i axilen (vinkelen mellom bladstilk og stengel) og kalles også akselknopp. Knopper som dannes på andre planteorganer enn en stengel, f.eks. rot eller blad, kalles adventivknopper. Vinterknopper er knopper som overvintrer og kan inneholde isolerende materiale som beskytter bladanleggene (bladprimordiene) mot lav temperatur. Størrelsen av vinterknoppen påvirkes av temperatur. Noen vinterknopper er om våren dekket av et klebrig materiale f.eks. hestekastanje.

Kobber - Mikronæringsstoff hos planter og et livsnødvendig sporstoff hos dyr. Tas opp av røttene som divalent kobberkation (Cu2+). Kobber deltar i fotosyntesens elektrontransport i form av kobberproteinet plastocyanin som befinner seg løselig bundet til det indre av tylakoidmembranen hvor det frakter elektroner mellom fotosystem II og fotosystem I. Kobber i større konsentrasjoner er giftig for både dyr og planter.

Koblete blad - Vanligvis tre, fem eller syv småblad festet til samme punkt.

Koblete gener - Gener som arves sammen fordi de er plassert på samme kromosom.

Koplingssopp eller koblingssopp - Zygomycota (gr. zygon - koble sammen). Zygomyceter. Zygomycetales. Muggsopp. Kalles også for sukkersopp fordi soppen lett omsettter enkle karbohydrater, for eksempel frukt eller brød, men har mer vanskeligheter med polysakkarider. Koplingsstopp er saprofytter i terrestre økosystemer hvor de bryter ned organisk materiale fra planter eller dyr. Noen er parasitter eller kommensaler på planter eller dyr. Ialt ca. 1000 arter.

Kobolt - Planten trenger ikke grunnstoffet kobolt (Co2+) for å vokse. Mikroorganismer bruker kobolt for å lage koenzymet kobalamin (vitamin B12), et vitamin som er nødvendig hos dyr. Kobolt er mikronæringsstoff hos bakterier, alger og sopp. Indirekte trenger plantene kobolt via nitrogenfikserende prokaryoter. Hos nitrogenfikserende bakterier trengs kobolt av enzymene metionin syntase, ribonukleotid reduktase (katalyserer reduksjon av ribonukleotider til deoksyribonukleotider) og metylmalonyl-koenzymA mutase (deltar i syntesen av hem i bakteroider og således i dannelsen av leghemoglobin). Transkarboksylase er et koboltenzym hos propionsyrebakterier.

Kochs regler - Om sykdomsfremmkallende organismer (patogener, gr. pathos - lidelse; genesis - skape). Anvendt på planter blir disse:

Kodende region - Et stykke av DNA som koder for en aminosyresekvens i et protein. Den kodende region er forskjellig fra en reguleringsregion og ikke-transkriberte og ikke-translaterte områder av genet som introns og "spacere".

Kodon (l. codon - kode) - Enheten ("bokstaven") i den gentiske kode. Flertall kodoner. Sekvens av tre nukleotider i DNA eller mRNA som koder for en spesifikke aminosyrer i biosyntesen av proteiner. Kalles også en triplett. Aminosyren som tilsvarer et kodon er omtrent den samme i alle organismer og samlingen av alle kodoner kalles den genetiske kode.

Koenocytisk (gr. koinos - felles; cyto - som omhandler cellen; kytos - boks) - Coenocytisk. Mange cellekjerner i en celle uten atskillelse av cellevegger. Resultat av kjernedelinger uten celledelinger (cytokinese). Coenocytiske hyfer er store flerkjernete celler hos sopp.

Koenzym (l. co - sammen; gr. en - i; zyme - gjennomsyre, surdeig) - Et organisk relativt varmestabilt molekyl som som er nødvendig i enzymkatalyserte reaksjoner og aktiverer enzymer. Et koenzym er relativt løst bundet og dissosierer lett vekk fra enzymet.

Koenzym A - CoA. CoA-SH. Pantethein bestående av panthotensyre og cysteamin bundet til adenosindifosfat-3-monofosfat. CoA inngår i enzymet pyruvat dehydrogenase, i overgang mellom glykolyse og sitronsyresyklus,  som dekarboksylerer pyruvat oksidativt og danner acetyl-CoA. acetyl-CoA er en viktig metabolitt for å kunne overføre 2-karbonenheter.

Koevolusjon (l. ko - sammen; e - ut; volvere - å fylle). Samevolusjon -Samtidig utvikling av tilpasning mellom to eller flere populasjoner, arter eller kategorier, på en slik måte at det virker som en sterk selektiv kraft på begge. Koevolusjon mellom to arter skjer innen seksuelle reproduksjon, sykdomsbekjempelse, predator-byttedyr- eller parasitt-vert-relasjon, eller konkurranse mellom arter. Koevolusjon kan også skje mellom flere enn to arter. 

Et hjelpemolekyl som er bundet til et enzym og som er nødvendig for at enzymet kan virke som katalysator i biologiske reaksjoner. En kofaktor er ikke selv et protein, men er en bestanddel i enzymet i form av et metallion som er fast bundet til enzymet. Er hjelpemolekylet bare løst bundet til enzymet kalles den et koenzym, slik som vitaminer.

kognisjon (l. cognitio – viteerkjennelse, tenking, oppmerksomhet) er tenkning, hukommelse, resonnement, oppmerksomhet, problemløsing, sensorisk persepsjon, språk og verbalkommunikasjon i formulering av tanker og idéer. Kognisjon og kognitive prosesser omfatter kunnskap, hukommelse og forståelse, læring,  erfaring, tallbruk, tallforståelse, regning og estimering, samt informasjonsbehandling med tilhørende tolking.  Kognisjon har en viktig biologisk og kulturell funksjon. Det er skille mellom emosjoner (Daniel Kahnemans system 1 tenking) og rasjonell analytisk  tenkning (system 2 tenking).

Kohesjon (l. cohaerere - henge sammen) - Den gjensidige tiltrekning mellom molekyler av samme stoff. Brukes for å beskrive at vannmolekylene henger sammen med hydrogenbindinger. Dette er en nødvendig egenskap for at vann skal komme opp i planter og trær (kohesjonsteori). Kohesjonskrefter kalles sammenhengskrefter. Tensjon som er sterkere enn kohesjonskreftene kan gi kavitering

Kohesjonsteori - Teori som forklarer hvordan vann kommer opp i planter og trær ved en kombinasjon av kohesjon mellom vannmolekylene, adhesjon mellom vannmolekylene og veggen i vedvevet (xylemet) og tensjon i vannet forårsaket av transpirasjon fra bladene. Vannet følger en sammenhengende gradient i vannpotensial fra høyt potensial i jorda til sterkt negativt vannpotensial i ikke vannmettet luft omkring og utenfor planten.

Kohort (l. cohors - lukket sammen, et romersk soldatkompani) - En gruppe individer av en organismer med lik alder, som kan identifiseres i en populasjon, betraktet over tid. En gruppe sammenhengende familier eller individer.

Kokain er et tropan-ester alkaloid isolert fra bladene til kokabusken,  fra to arter som vokser i de nordlige Andesfjellene i Peru og Bolivia i Sør-Amerika, Erythroxylum coca og  Erythroxylum novogranatense i kokafamilien (Erythroxylaceae), klad rosider. Kokain er det aktive stoffet i kokaplanten, et stoff som blokkerer reopptak av dopamin i nervesynapser i nervesystemet. Både kokain og amfetamin øker synaptiske konsentrasjoner av dopamin.   Bruk av kokain skaper ekstrem avhengighet, gir store mentale helse- og nerveskader, sykdom i hjertekarsystemet, redusert sexlyst, dysfori, hallusinasjoner og angst.  I tillegg til helseskadene og avehengigheten blir man ved å kjøpe og bruke kokain en del av den internasjonale kriminelle narkotikahandelen med voldskriminalitet, kidnappinger, brutal mafiavirksomhet og svart økonomi. Kokain er svært kostbart. Det kan være med å ødelegge livet ditt og familien din. 

Kokedama er en japansk dyrkningsteknikk for små planter, preget av stil og formfull eleganse. En ballformet struktur med en plante satt jord omgitt av mose formet som en rund moseball.

Koksalt er rent og krystallisert natriumklorid (NaCl), også kalt bordsalt eller husholdningssalt.  Natrium i form av natriumkationet Na+ som lager saltsmaken er et nødvendig makronæringsstoff for mennesker og dyr og tilføres via maten som natriumklorid. Små saltkrystaller og saltflak løser seg raskt i vann eller spytt og gir raskt saltsmak.

Kolbe - Blomsterstand med enhetsblomster tett samlet på en oppsvulmet hovedakse. På siden av kolben kan det sitte et hylsterblad.

Koleoptile ( gr. koleos - sverdslire; ptilon - fjær) - Kimskjede. Beskyttende skjede rundt det første bladet i frøplanter i grasfamilien. Det første bladet vokser etterhvert gjennom koleoptilen. Koleoptiler har vært mye brukt i studiet av fototropisme, og ble brukt i oppdagelsen av plantehormonet auxin

Koleorhiza (gr. koleos - skjede, slire; ptilon - fjær, vinge) - Skjede som beskytter den unge kimroten (frøroten) hos frøplanter i grasfamilien.

Kolesterol er et sterol som har flere viktige funksjoner hos dyr. Kolesterol inngår og stabiliserer cellemembraner og brukes som utgangsmateriale for å lage steroidhormoner (kjønnshormoner (testosteron og estradiol) og kortikosteroider (kortisol og aldosteron)). Kolesterol brukes dessuten i biosyntesen av polare gallesyrer som brukes i fordøyelsesvæsken utskiltfra galleblæren, og anvendes som detergent i emulgering av fett i mat, slik at fettet lettere kan nedbrytes av enzymet lipase.  

Kolin er nødvendig næringsstoff i mennesker og dyr og blir brukt til å lage nevrotransmittoren acetylkolin i dyr, osmoregulatoren trimetylglycin (betain) og fosfatidylkolin som inngår fosfolipider i cellemembraner, samt sfingolipidet sfingomyelin. Kolin kan virke som et signalstoff i metabolismen. Kolin er en kvartær ammoniumforbindelse satt sammen av etanolamin med tre metylgrupper. Det er variasjoner i den biokjemiske omsetningen av kolin hos bakterier, planter og dyr.  Kolin blir tilført kroppen ved å spise mat fra planter og dyr som inneholder fosfolipider av typen fosfatidylkolin. Kolin finnes i kjøtt, egg, melkeprodukter kålvekster, bønner, erter, poteter, nøtter, hvetekim og planteoljer. 

 

Forhøyning i terrenget bestående av grunnfjell som er avrundet på støtsiden der hvor innlandsisen traff berggrunnen og i andre enden med en bratt kant, bergskrent eller skråning med frostsprengte stein og steinblokker som isen har tatt med seg. På koller er jordsmonnet skrint og vegetasjonen består av furu, bjerk og lyngarter. Koller ligger ofte i lysåpne områder med utsikt til alle kanter. Furukolle med furu.

Kolle (ku, elg, hjort).

 

Kollenkym (gr. kolla - lim; en - i; chymein - helle) - Levende langstrakte styrkevevceller med ujevnt fortykkede vegger som gir mekanisk støtte. Inneholder mye pektin. Det primære styrkevevet i stengler og blad hos tofrøbladete planter. Siden kollenkym består av levende celler kan det til en viss grad følge med i strekningsveksten.

Kolleter (gr. kolla - lim) - Flercellete utvekster på knoppskjell og unge blad som utskiller klebrig slim. Danner en kost- eller trådformet struktur som skilles ut fra epidermis, men er forskjellig fra trikomer. F.eks. klebrige knoppskjell hos hestekastanje (Aesculus hippocastanum) før løvsprett om våren.

Kolligativ (l. colligatus - bundet sammen). Kolligative egenskaper er hvordan oppløste stoffer (soluter) i vann påvirker osmotisk trykk, vanndamptrykk, samt kokepunkt og frysepunkt for vannet. Skyldes forholdet mellom antall oppløste molekyler og antall molekyler av løsningsmiddelet, og ikke de kjemiske egenskapene til de oppløste stoffene som sådan.

Kollisjonsteori - Teori som kan forklare kjemisk reaksjonskinetikk basert kollisjoner mellom molekyler. En annen forklaringsmodell er basert på transisjonsstadier i en reaksjon. Tidsaksen for hvordan reaksjonen skrider frem kan plottes mot fri energi. Man ser da bort fra kollisjoner og ser bare på energinivåene til reaktantene på grunnivå, transisjonsstadium og intermediatstadium og den termodynamiske likevekten mellom disse stadiene. I transisjonsstadiet skapes og brytes kjemiske bindinger mellom reaktantene.

Kolloid (gr. kolla - lim; eides - lignende) - Fordelingstilstand av partikler med størrelse fra 1-1000 nanometer (nm). Innår i kolloidale løsninger, suspensjoner, emulsjoner og aerosoler.

En blanding eller suspensjon av spredte uløselige partikler som er jevnt og homogent fordelt i en væske eller gass. Partiklene er små, med diameter fra 0.01 - 10 mikrometer (µm) 1 µm = 10-6 meter, det vil si at de er større enn atomer og molekyler, og skiller seg derfor fra en løsning,  men allikevel så små at vi ikke kan se dem ved vanlig syn, men må benytte et mikroskop.  En kolloidal blanding består av to faser: partiklene og dispergeringsmiddelet.

Koloniorganismer består av mange uavhengige enkeltindivider, ofte klonformert (klon), men som henger fysisk sammen. Enkeltindividene kan være enkeltceller som hos algen Volvox som danner et coenobium, bakteriekolonier eller flercellet slik som hos nesledyr (koraller, sjøanemoner) og mosdyr (bryozooer). Hos modulære koloni dyr danner hvert individ en modul dannet aseksuelt, mens hele kolonien som sådan kan formere seg seksuelt.

Kolonseringshypotese om frøspredning hos planter hvor tanken er at det gir fordeler for planter å spre seg til andre leveområder (habitater) siden det nødvendigvis ikke er de beste vekstområdene der hvor foreldreplantene befinner seg.  I en tropisk regnskog er det mange former for frøspredning. Anvendt også for invasive arter som inntar nye leveområder og fortrenger naturlig vegetasjon. Flykt- og koloniserhypotesen gir redusert intraspesifikk konkurranse, predasjon eller sykdom.  Frø som faller ned i større mengder under mortreet har mindre sannsynlighet til å spire og vokse opp enn frø som blir spredd og lander lengder unna mortreet hvor vekstbetingelsene lys, plass og næring kan være mer optimale.

En form for grunnleggerhypotese som når bakterier koloniserer overflater i en næring-nisjehypotese.

Kolporat (gr. kolpos - fure; poros - fure) - Fure på pollen med en pore i midten.

Kolumella (l. clumna - søyle) - En søyle av celler som finnes i rothetta hos gymnospermer og angiospermer.

Sentral steril del i mosekapselen hos bladmoser.

Sentral søyle i skjelettet hos noen koraller

Kolumella i spissen av nesen. 

 

Kommensalisme (l. cum - sammen; mensa - bord, liste) - Et forhold hvor et individ (kommensal) lever nær, ved eller på et annet individ som ikke tar skade av det. En form for symbiose.

Kompartment (l. compartire -oppdele; eng. "compartment" , fr. compartiment)- Et atskilt reaksjonsrom eller del av en struktur i en eukaryot celle som er omgitt av en biomembran (en dobbelt lipidmembran). Hvert enkelt kompartment er atskilt fra de andre via en membran som beskytter innholdet, men kan også gi signal om hvor den skal transporteres. Membranene til kompartmenter er satt sammen av forskjellige typer membranlipider og membranproteiner.  

Kompetente celler - Celler, vanligvis bakterier, som er behandlet kunstig slik at de kan ta opp nakent ekstracellulært DNA. Dette kan gjøres f.eks. ved kjemisk transformasjon eller elektroporering. Bakterier kan også ha naturlig kompetanse dvs. på naturlig vis ta opp fremmed DNA og innleire dette i sitt eget genom ved rekombinasjon.

Kompetitiv hemmer - En kjemisk forbindelse som har struktur som ligner på det naturlige substrat for et enzym og derved bindes til det aktive setet på et enzym og hemmer enzymaktiviteten.

Kompitum (l. kon - sammen med; puteus - hull) - Den delen av griffelen hvor cellekanalene som leder pollenslangene går sammen og pollenslangen kan velge hvilken av frøemnene den skal vokse mot.

Komplekse systemer består av mange enkeltsystemer og komponenter som samvirker i en kollektiv atferd. Eksempler på komplekse adaptive systemer innen biologi er et dyr, levende celler (transport, anabolske og katabolske omsetningsveier, genregulering), signalveier i en organisme, fra gener til organisme biogeokjemiske sykluser, økosystemer, immunsystemet, menneskehjernen og nervesystemet, samt atmosfæren og havet. I samfunnsvitenskap energi-, transport- og kommunikasjonssystemer, økonomi og finans (aksjemarked, produksjon, salg), samt Jordens klima.  

Komplekse tall er av typen a + bi hvor a og b er relle tall og den imaginære enheten i er slik at i2 =-1. Komplekse tall uttrykkes med a på en reell akse og b på en imaginær akse. 

Komplement (l. complere – fylle opp) er noe som bidrar til ekstra egenskaper og forbedring. En mengde av noe som gjør et ukomplett system til et eller mer fullstendig og komplett, en komplettering. Ufyllende eller etterfylling. Komplementarisk.

Komplementasjon - Samvirkning i en diploid organisme mellom to alleler fra samme cistron som gir en fenotyp som er lik, men ikke identisk med villtype (inter-allel, inter-cistron). Inter cistron komplementasjon er effekten av to homologe kromosomer av hver mutant som er defekte, men i forskjellige cistroner, og når de bringes sammen i den diploid organisme eller heterokaryon erstatter de hverandres mangler og gir en fenotyp som er svært lik eller identisk med villtypen.

Genetisk metode (komplementeringstest) hvor man har to recessive mutasjoner i samme celle eller i stammer av samme organisme, for å se om de påvirker samme genfunksjon dvs. om de er alleler i samme gen. Hvis fenotypen påvirkes er de alleler, men hvis fenotypen er en villtype er de ikke alleler. Komplementering skjer bare hvis mutasjonene er i forskjellige gener.

Komplementær - Henspiller på to nukleinsyresekvenser som kan danne basepar med hverandre og danne en perfekt dobbeltheliks. Kan også brukes til å beskrive den nøyaktige tilpasningen mellom substratmolekyl og det aktive bindingssete. Komplementær DNA (cDNA) laget fra RNA med enzymet revers transkriptase. 

Komplementær DNA (cDNA) - DNA-kopi laget med enzymet revers transkriptase med RNA som mal (templat). cDNA mangler introner som finnes i genomisk DNA. cDNA er et nødvendig intermediat for reproduksjon av retrovirus. Er også et nødvendig verktøy i genteknologi hvor man isolerer budbringer-RNA (mRNA) og bruker dette til å lage komplementær DNA (cDNA) uten introner. Kan inngå i et cDNA-bibliotek. Revers transkiptase kan også benyttes for å omdanne RNA fra RNA-virus til DNA. 

Kompost - Organisk materiale (biomasse) som omsettes av en mikroflora og mikrofauna. Mikroorganismene (bakterier, aktinobakterier og sopp) er jordas søppelkontrollører og omsetter store mengder organiske stoffer, fungerer derved i en form for opprenskning og gir resirkulering av stoffer som kan bli benyttet til ny vekst.

Kondensasjon - Når gass går over til tilstandsformen væske.

Kondrocytter (gr. chondros – busk; kytos – hul) er celler i levende bruskvevsom lager brusk og deltar i utvikling av bein.  Brusk består av kollagen og proteoglykaner.

Kondrocytter omgitt av og bundet til ektracellulært matriks med integriner  lager bindevev i virvler og bein i lemmer hos virveldyr.

Konduksjon - Varmeledning. Overføring av varme ved termiske kollisjoner mellom molekyler langs en temperaturgradient. F.eks. overføring av varme fra solside til skyggeside på en trestamme.

Konformasjon - Den presise tredimensjonale form til et makromolekyl som resultat av den romlige plasseringen av atomer i molekylet. Små endringer i konformasjonen til proteiner kan gi endring i katalytisk aktivitet. Konformasjonen til proteiner kan undersøkes med røntgenkrystallografi. Konformasjon er forskjellig fra konfigurasjon. Forandring i konfigurasjon krever brudd i en kovalent binding, mens en konfirmasjonsendring kan skje ved at et molekyl bare roterer omkring en enkelt binding.

Kongenital (l. cum; gignere – avle). Medfødt, tilstede fra fødsel. Er arvbar eller resultat av påvirkning under graviditet eller fødsel. Kan være en indirekte effekt av sosioøkonomiske forhold, infeksjonssykdommer, ernæring, forurensninger eller demografi.  Kongenital sykdom er en medfødt sykdom som er arvelig eller den har oppstått ved fødselen. 

Kongle (frøkongle) er hunnblomsterstanden hos bartrær (nåletrær, koniferer), og som under modning og frøsetting utvikler en vedaktig hard struktur.  Hos or (Alnus) betegnes den harde strukturen med frø for en orekongle.

Konglepalmer - Cycadéer ,  Cycadididae. Rekken Cycadophyta hos de nakenfrøete plantene (gymnospermene). Palmeformede planter som i toppen av en ugreinetog kort stamme har en rosett eller krans av finnete blad. Særbu (dioike) med egne hann- og hunnplanter. Nålevende slekt er Cycas. Mikro- og makrosporangier samlet i strobuli (kongler). Sporofyll bladformet med mange sporangier.

Konidium (gr. konis - støv) - En aseksuell soppspore laget i enden av en konidiofor.

Konjugasjon (l. conjugare - feste sammen) - To celler (bakterier eller sopp) som ligger nær inntil hverandre og utbytter genetisk materiale med hverandre.

Konkatamer - Et lineært DNA-molekyl som er skjøtt sammen av flere lineære enkeltmolekyler.

Konkurranse er en interaksjon mellom individer av samme art (intraspesifikk konkurranse)  eller mellom individer fra forskjellig arter (interspesifikk konkurranse) og som bruker og anvender de samme ressursene (ressurskonkurranse) som finnes i en begrenset mengde i leveområdet, eller hvor individer eller arter skader hverandre i søket etter de samme ressursene (interferenskonkurranse) .  For dyr kan ressursene kan være næring (mat, vann), territorier (revirer) eller parringspartnere. For planter er det konkurranse om lys, vann og næringsstoffer i jordsmonnet og plass.

Konneksiner (connexiner) er transmembranproteiner som lager kanaler i gapkoblinger mellom celler hos virveldyr (vertebrater). Hos invertebrater danner inneksiner gapkoblinger. Gapkoblinger består av to kanaler (konneksoner). Seks konneksiner danner en hemikanal. Gapkobliner i hjertemuskelatur deltar i synkronisert depolarisering av membranpotensial. Gapkoblinger er viktige i embryoutviklingen.   

Konnektiv (l. connectere - sammenbinde) - Vev som binder sammen pollensekkene i et pollenblad.

Konsensus sekvens (l. consensus - enighet) - Korte strekninger med DNA som viser tilsynelatende liten variasjon i mange forskjellige gener. Sekvensen av nukleotider eller aminosyrer som er vanlig å finne på et bestemt sted sammenlignet med tilsvarende DNA, RNA eller protein fra andre organismer.

Konsortium (l. consors - bror, søster) - Flere arter av prokaryoter som lever intimt sammen i en form for symbiose. En fototrof partner kalles epibiont (gr. epi - på; bios - liv).

Konstitutiv (l. constituere - å etablere) - Cellulær produksjon av et molekyl med konstant hastighet og som ikke reguleres av indre og ytre stimuli.

Konstitutivt enzym - Et enzym som finnes i cellen i konstant mengde uansett hvordan vekstbetingelsene er og hva cellen inneholder.

Konstitutivt forsvar er alltid (kontinuerlig) tilstede og samvirker med et induktivt forsvar i beskyttelse mot sykdomsfremkallende organismer og predatorer. Konstitutivt forsvar hos planter kan være i form av barrierer i form av epidermis dekket av voks og kutikula, cellevegger, bark, korkhud (periderm), torner, trikomer som beskytter mot inntrengere. Omfatter også kjemisk forsvar med permanente giftstoffer. I immunsystemet er det et medfødt konstitutivt forsvar.

Konstitutivt gen (l. constituere - å etablere) - Et gen hvis aktivitet bare avhenger av hvordan promoteren til genet binder RNA polymerase.

Kontaminere (l. contaminare – blande sammen) vil si forurensning, urenhet eller uønsket fremmedstoff eller bestanddel i en prøve, og som spolerer, ødelegger eller infekterer og gjør et materiale eller prøve uren og uegnet til sitt påtenkte formål. Et arbeidsmiljø eller naturmiljø kan bli kontaminert av en forurensning for eksempel radioaktive isotoper.

Kontinuerlig attraktor nettverkteori (CAN) eller kontinuerlig attraktor nevralt nettverk (CANN) teori foreslår at det skjer en dynamisk selvorganisering i nevrale nettverk med spesifikke sammenkobling av nerveceller kombinert med mottak av motoriske og sensoriskesignaler e.g. via romlige synsceller som lokaliserer objekter i synsfeltet og lagrer dem i episodisk hukommelse,  eller sensoriske signaler via det vestibulare system. Nervenettverket består av samlinger av (kvasi-) kontinerlige attraktorer i et faserom i form av ikke-lineært dynamisk system. Punktene i de periodiske banene i attraktoren kan være en oscillator eller underlig attraktor.

Kontraktiv vakuole - Vakuole som pumper overskudd av vann ut av celler hos ferkvannsprotister.

Konveksjon (l. veho - bære) - Varmestrømning. Overføring av varme som skyldes turbulente bevegelser i en luft eller væskestrøm. Fri konveksjon oppstår når varme fra et blad får luften utenfor bladet til å utvide seg slik at den stiger tilværs og ny kaldere luft kommer inn fra siden og gir avkjøling av bladet. Påtvunget konveksjon forårsakes av vind. Påtvunget konveksjon sammen med transpirasjon er den meste effektive måten å fjerne varme fra en plante.

Konvergens (l. convergere - å helle mot hverandre, samle), motsatt av divergens (spredning). Fra forskjellig morfologiske og anatomiske utgangspunkt har mange planter og dyr gjennom evolusjonen fått like indre og ytre bygningstrekk selv om de ikke er nær beslektet og opprinnelig så ulike ut. Konvergens skyldes tilpasning til livsmiljøet organismen lever i , og er bestemt av de fysiske,  kjemiske og biologiske naturlover. Organismene vet ingenting om fysikk eller kjemi , men evolusjonen anvender prinsippene (konvergent evolusjon).

Konvergent evolusjon ( l. convergere - gå sammen, møtes, helle mot hverandre) - Uavhengig utvikling av like strukturer og former i organismer som ikke er i slekt. Finnes ofte hos organismer som lever i samme type miljø, for eksempel strømlinjeformet kropp i vann hos fisk, hai, delfiner og pingviner. Analoge strukturer blir laget ved konvergent evolusjon (parallell evolusjon), hvor de får samme form og utseende tilpasset det ytre fysiske miljø, men de har ikke felles evolusjonært opphav. Organismer som deler samme økologiske nisje utvikler samme praktiske løsninger som gir størst mulig tilpasning til levemiljøet. Naturlig utvalg kan resultere i felles løsninger eller ulike løsninger på samme miljøutfordring.

Kooperativ . Kooperativitet. Egenskap som finnes hos proteiner med multiple bindingsseter for ligander (substrater, inhibitorer). Kooperativitet gir sigmoidformete (S-formete) reaksjonskurver og kinetikk.  

Antall naboatomer som er festet til et sentralatom i et ion eller molekyl. Koordinajonstallet for metallionekomplekser angir antall atomer som er festet  til metallionet. Hvor mange ligander (funksjonelle grupper) som er festet til sentralatomet .

Kopi-DNA (cDNA)- Komplementær DNA. DNA kopiert fra mRNA ved hjelp av enzymet revers transkriptase (et enzym isolert fra virus). Se komplementær DNA.

Koracidium (gr. korax – kråke)  klekket ffra bendelormegg er et embryo omgitt av cilier og finnes hos noen arter bendelorm (Cestoda), rekke flatormer (Platyhelminthes). For eksempel  remorm (Ligula intestinalis) som i et frittsvømmende stadium utvikler seg til en prokerkoide / halecerkoide (gr. pro – først; kerkos – hale) i mellomverten hoppekreps. I fisken videreutvikler prokerkoide (procerkoide) seg til et stadium kalt plerocerkoid (plerokerkoid,  pleres – full; kerkos – hale, eidos – form)).   Plerocerkoider er lange ormlignende larver.

Korallrev - Produktive eller næringsfattige havområder med rent klart vann hvor koraller lever i symbiose med dinoflagellater (zooxanthellae). Kan være formet som atoll (ringformet øy av koraller, koralløy), barriererev (rev atskilt fra land i kystnære strøk av en stille dyp lagune) eller kantrev langs fastland. Koralldyrene er nesledyr som lever av zooplankton. 

Korepressor - En lavmolekylære forbindelse som binder seg til et protein (repressor) og derved hindrer transkripsjon av et repressert (undertrykt) operon hos prokaryoter.

Korgplantefamilien (Asteraceae, syn. Compositae, gr. aster – stjerne, jfr. stjerneformet blomst), kurvplantefamilien, korgplanteordenen (Asterales) i klad asterider er vanligvis ettårige eller flerårige urter, men kan også være busker eller klatreplanter, og har korg som blomsterstand. Inulin er opplagsnæring i rotknoller og røtter, i stedet for stivelse.

Kork (l. cortex - bark) - Kork er en del av barken på treet (fellem) utenfor korkkambiet. Beskyttende sekundærvev laget av et korkkambium. Består av flate luftfylte døde celler når de er ferdig utviklet og veggene er innsatt og impregnert med suberin som er et voks- og fettaktig materiale som hindrer passasje av gasser og vanndamp. I noen tilfeller dannes etasjekork via perikline delinger av celler i primærbarken. Kork kommer kommersielt fra korkeik (Querqus suber). Korkeik er et eviggrønt tre og det har nok bark til å høstes første gang når treet er ca. 25 år gammelt. Den første jomfrukorken anses for å være mindreverdig. Deretter kan kork høstes ca. hvert tiende år. Kork er vanntett og lufttett, bortsett fra gjennom korkporene. Brukes til flaskekork, får fiskegarn til å flyte, dupp ved fiske, skosåler, gulvbelegg o.l.

Hult metallrør nederst med en skarp skjærekant og øverst et håntak . Brukes til å stikke hull i korker (korkeik, gummi, silikon), eller for å skjære ut sylindere av plantevev. For eksempel poteter brukt til eksperimenter for å bestemme vannpotensial i plantevev. Skjærekanten kan kvesses med en korkborskjerper. Korkbor har forskjellig diameter.

Korkkambium (fellogen) er at lateralt sekundært meristem som blir dannet på utsiden av cortex i stengel eller rot. Korkkambiet danner ytterbarken på busker og trær, men kan også danne ytterhuden på potet og gulrot. Korkkambiet  sylindrisk skjede av delingsaktive celler som lager et beskyttende  sekundært hudvev kalt korkhud (periderm). Korkkambiet (fellogen) er plassert i den ytre del av stengelcortex eller i pericykel i eldre flerårige røtter. Initialceller i korkkambiet avsetter kork utover (fellem) og parenkymceller innover (felloderm).

Korm (gr. kormos - stamme) - Kormus. Vegetativt formeringsorgan dannes ved oppsvulming av stengelbasis. Inneholder opplagsnæring og bærer knopper i aksiler fra skjelllignende rester av blad fra fjorårets sesong, for eksempel krokus og Gladiolus. Kormus ligner en løk, men atskiller seg fra denne ved at den består vesentlig bare av stengelen dekket av papiraktige blad på utsiden og har adventigrøtter ved basis.

 

Kormofytt (gr. kormos - kloss, stubbe, kropp; phyton - plante), fl.t. kormofytter, Planter som har en kormus, det vil si skuddakse (stengel) med blad og rot. Stengelplante. Embryofytter, planter hvor det dannes et emryo etter befruktning. Kormofyttene deles i hovedgruppene moser (Bryophyta) og karplanter (Tracheophyta) som omfatter karsporeplanter og frøplanter. Motsatt av thallofytt (tallofytt) som bare har thallus, et enkelt konstruert ofte flatt plantelegeme. 

Korn, også kalt cerealer, er en tørr, hard frølignende frukt fra dyrkete arter i grasfamilien med høyt innhold av stivelse som opplagsnæring. Korn er en karyopse (gr. karyon – nøtt; opsis – ser ut som), en skallfrukt hvor frøskall har vokst sammen med fruktveggen (perikarp). For alle kornslagene finnes det mange sorter, kultivarer eller varieteter.

Korn (matkorn) er den viktigste matkilden for mennesker, og blir også brukt som kraftfôr (f ôrkorn) til husdyr og fjørfe. Kornet blir laget etter pollinering og dobbel befruktning av grasblomsten, hvor flaggbladet har en viktig oppgave i fyllingen av kornet. Kornplanten gjennomgår flere utviklingsstadier beskrevet av e.g. Zadoks skala.

Kornband eller kornbånd, er en samling med strå med kornaks fra kornåkeren (bygg, rug eller havre) bundet sammen på midten i en bunt med bruk av lang halm som et bånd med knute på for å holde stråbunten sammen. Hos de gamle landsortene av korn var halmen lang og egnet seg til å knyte med. Kornbåndet skulle være så stort at halmen rakk rundt neket, for så å slå en knute på halmen.

Kornellfamilien (Cornaceae) i kornellorden (Cornales), klad asterider, vanligvis trær eller busker, men noen er urter. Motsatt stilte, hele og helrandete blad, hvor bladnervaturen går i bue og samles mot bladspissen.

Korolla (l. corolla - liten krone)- Samlebegrep for kronbladene i en blomst.

Koropletkart (gr. khora – område, region; plethos – mange) tematisk kart som anvender forskjeller og gradienter i farge eller gråtoner som gjennomsnittsmål for en en bestemt mengde av noe målbart, lokalisert til faste bestemte områder, for eksempel verdensdeler, regioner, stater, fylker, kommuner.

Korridor - Spredningsvei som tillater flytting av de fleste taxa fra en region til en annen.

Korsblomstfamilien (krossblomfamilien) (Brassicaceae), orden Brassicales, klad rosider, er ett- to- eller flerårige urter (sjelden dvergbusker) med radiærsymmetrisk blomst med fire korsstilte (diagonalstilte) gule eller hvite kronblad, alternerende med fire begerblad. Fruktbladet er sammensatt av to fruktblad. Vanligvis seks frie pollenblad, de to ytre er korte mens de fire indre er lange og står parvis.  Frukten er en skulpe. Bladene sitter spredt, alternerende og mangler akselblad (stipuler). Meget stor familie med mange slekter (>370) og arter (>4000). Mange er ettårige eller toårige er viktig innen landbruk og hagebruk. Inneholder sennepsoljeglykosider (glukosinolater).

Kortisol er et steroid og stresshormon laget i situasjoner hvor man ikke har kontroll og det er mange bekymringer, frykt, angst og stresstankegang, det vi si en kropp i alarmtilstand Kortisol regulerer stressresponser og metabolisme.  Signalaksen hypotalamus → hypofyse →binyrer er med å styre produksjon og sekresjon av kortisol. Mengden kortisol øker ved skader, infeksjon og påkjenninger. Kontinuerlig stress gjør at tilbakekoblingsmekanismene som skal styre konsentrasjonen av kortisol blir mindre virksomme. Kroppen er kontinuerlig påvirket av indre og ytre stresstilstander, og kroppen gjør en trusselvurdering og egnet bruk av virkemiddel. Det autonome nervesystemet består av det parasympatiske og sympatiske nervesystemet, og det sistnevnte responderer på stress og deltar i flykt eller kjemp respons. Amygdala tolker frykten, sender signal til hypotalamus og videre til det sympatiske nervesystemet. Først vil frigivelse av adrenalin gir ødt hjerterytme og pustefrekvens. Forsetter faresignalet aktiveres signalveien hypotalamus → hypofyse →binyrer. Kortisol blir utskilt fra binyrebarken og kroppen står i alarmposisjon.

Kortkjedete fettsyrer er fettsyrer med færre enn fem karbonatomer og omfatter eddiksyre (acetat), propionsyre (propionat), smørsyre (butyrat), isobutyrat, valerat og isovalerat. Mange av de kortkjedete fettsyrene blir laget av bakterier i tykktarmen eller i vomma hos drøvtyggere når disse bakteriene fermenterer tungt nedbrytbare stoffer, blant annet kostfiber, som ikke er blitt tatt opp i tynntarmen. Kortkjedete fettsyrer spiller en viktig rolle i metabolismen og helsetilstanden for mage-tarmsystemet.

Kortskudd - Meget kort grein med korte internodier hvor det kan være festet bladkranser. Motsatt av langskudd.

Koryneform (gr. koryne - klubbeformet) - Stav med en forykket ende. Brukt om Gram+ bakterier bl.a. Corynebacterium.

Kosmid - Cosmid. Kloningsvektor som brukes til å klone store DNA-fragementer.

Kostal (l. costa - ribbe) - De delene av et blad som ligger over og under ledningsstrengene. Interkostalt (l. inter - mellom) kalles det bladvevet som ligger mellom ledningsstrengene også kalt intervenia (l. inter - mellom; vena - blodåre).

Materiale fra cellevegger i planter som ikke blir spaltet av enzymer i mage-tarmsystemet hos mennesker. Kostfiber er det strukturelle materiale i alle planter og består av cellulose, hemicellulose, lignin, pektiner og andre  hydrokolloider, resistent stivelse,  og fruktaner. Dette er store polymere molekyler bygget opp av monomere.  

Kostfiber binder vann, gir strukturelt ikke-nedbrytbart materiale som øker volumet i tarminnholdet. Fibermaterialet gir dessuten raskere elting, knaing og peristaltisk transport av ufordøyde materiale gjennom mage-tarmsystemet.

Kosuppresjon - "Gene silencing". I transgene planter hvor man setter inn et gen for f.eks. genet for enzymet polygalakturonase som bryter ned pektin satt inn i tomatplanten skulle man forvente økt produksjon av genprodukter fra det innsatte genet, det vil si økt nedbrytning av pektin. Imidlertid skjer det motsatte (kosuppresjon) ved at proteinmengden fra det innsatte genet minker. Det skjer transkripsjon av det innsatte genet, men mRNA degraderes før det translateres til protein. Kan være resultat av en mekanisme for immunitet organismen har til å bekjempe virusinfeksjon.

Kotransport, samtransport. Transport av ioner eller små molekyler via transportproteiner over en membran mot en konsentrasjonsgradient og hvor transporten er koblet til transport av et annet molekyl med en konsentrasjonsgradient. Se symport og antiport.

Kotyledon ( gr. kotyledon - fordypning, kopp) - Frøblad (kimblad) som enten lagrer eller suger opp opplagsnæring.

Koumariner  (coumariner, koumarin, kumarin) er laktoner av o-hydroksycinnamat. De vanlige koumarinene er 7-hydroksykoumariner (e.g. umbelliferon) og de forekommer som glykosider. Andre koumariner er hydroksykoumariner, furanokoumariner, psoralener (lineære furanokoumariner) eller pyranokoumariner.

Krakelering (l. crettare – sprekke, crettatura , fr. craquelé- sprekkdannelse) er et tettpakket mønster med sprekker på overflater. Sprekkene kan komme fra alder, uttørking eller mekanisk fra trykkendringer på overflaten eller temperaturforskjeller mellom forskjellige sjikt. Formene (rektangler, firkanter, og tykkelsen på sprekkene, tykkelsen på sprekkfilmen og dens adhesjon til underlaget varierer. Sprekker i ledd og bein. Krakelering av leirjord ved uttørking.

Kransalger - i orden Charales., divisjon Charophyta, klasse Charophyceae vokser i kalkrike sjøer. Mangler rot og ledningsvev, men har festeorganer. Har opprett thallus med nodier og internodier, kan forveksles med planter. Kransalger har ingen generasjonsveksling. Alle er haplonter. Zygote og knolldannelse fungerer som overvintringsorgan. Etter hvilen går zygoten inn i reduksjonsdeling (meiose) og danner en encellet sporofytt. 

Krassere (Acanthocephala, gr. akantha - torn; kephale - hode; eng. spiny-headed worms), ca. 1000 arter. Krassere er endoparasitter i tarmkanalen hos fugl, fisk og pattedyr.

Krassinucellat (l. crassus - tykk) - Frøanlegg med stor velutviklet nucellus. Motsatt av tenuinucellat (l. tenuis - tynn) hvor nucellus er lite utviklet.

Tett vegetasjon av sammenfiltrede småbusker (buskas)  på fuktig jord, langs bekkefar eller på myr, et buskas med et omtrent for mennesker ugjennomtrengelig sammenvokst nettverk av greiner, med gras, halvgras og urter i bunnvegetasjonen, for eksempel vierkratt  og bjerkekratt.  Krattvegetasjon er en viktig biotop for fugl og andre dyr. I krattskog danner kratt busksjiktet (underskog) i en skog. Skogsnar. Krattskog kan danne overgang til snaufjellet. Mindre kratt kalles kjerr. 

Kreatin (gr. kreas-kjøtt) er en nitrogenforbindelse som sammen med fosfokreatin inngår i energimetabolismen i skjelettmuskler hos virveldyr (vertebrater) og deltar i resirkulering av kjemisk energi i form av adenosin trifosfat (ATP). Kreatin virker også som en buffer. Kreatin fraktes med blodet og tas opp i cellevev med stort energibehov. 

Kreft (gr. karkinos-, l. cancer - krabbe krepsdyr) er ukontrollerte celledelinger som vanligvis skyldes flere mutasjoner i gener som inngår i signalveier som regulerer celledeling og vekst av celler. For eksempel mutasjoner i tumorsupressorgener (p53, BRCA1, BRCA2 m.fl.) som koder for tumorsupressorproteiner som deltar i reparasjon av skadet DNA og fjerner celler med feil via apoptose. Kreft kan også utvikle seg fra protoonkogener, eller feil i kontrollsystemene i cellesyklus, samt mutasjoner i gener i metabolismen. Fysisk aktivitering av skjelettmuskler gir utskillese av myokiner , en type cytokiner som har positiv effekt på helsetilstanden, både fysisk og mentalt.  

Krekling (krekebær) er lave krypende dvergbusker i kreklingfamilien (Empetraceae) på næringsfattig grunn i furuskog, lynghei eller myr. Lyskrevende. Frukten er en glinsende svartfarget  steinfrukt (drupe) med flere steiner og som ligner på et bær. Bladene (erikoide blad) er flerårige og vintergrønne.

Krepsdyr (Crustacea, l. crusta - skall/skorpe; eng. crustaceans) omfatter en rekke dyregrupper (krepsdyrenes systematikk). De fleste er marine, noen i ferskvann og noen få terrestrisk. Stor variasjon i størrelse. Mikroskopiske krepsdyr (isopoder og copepoder) utgjør en stor del av marint  zooplankton.

Kritisk daglengde/nattlengde - Daglengde/nattlengde i antall timer som må overstiges for å få eller ikke få blomstring hos kortdags- og langdagsplanter.

Krom - Krom (Cr) er ikke et nødvendig grunnstoff for vekst av planter eller mikroorganismer. Finnes i oksidasjonstrinn 2 (II, divalent), 2 (III, trivalent og 6 (VI, heksavalent). Cr(VI) er lettløselig, et kraftig oksidasjonsmiddel,  giftig og sykdomsfremkallende og mer skadelige enn Cr(III) som tas opp i mindre grad i kroppen.

Kromaffine (l. affinis – nært knyttet til) celler blir farget av kromsater av grunnstoffet krom som gir oksidering og polymerisering  av adrenalin  som resulterer i brun farge, også kalt feokromocytter (gr. phaios – brun, mørk; chroma – farge; brunpigmenterte celler) ). Kromaffinne celler  er nerveceller uten dendritter og aksoner i det sympatiske nervesystemet og endokrine kromaffine celleganglier i binyremargen (adrenal medulla, l. ad- til; renes - nyrer; medulla- marg)  som produserer katekolaminene og stresshormonene adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin) som blir skilt ut i blodstrømmen ved eksocytose. Er en respons på frykt, stress eller konflikter, også kalt flykt- eller kjemprespons. Regulerer blodtrykk, metabolisme og hjerterytme i samvirke med histamin kortikosteroider, angiotensin, cytokiner, nevropeptidet PACAP og spenningsregulerte kalsiumkanaler. Nevropeptidet PACAP (pituitarisk (hypofyse)  adenylat syklase aktiverende polypeptid)  gir økt utskillelse av svette fra eksokrine svettekjertler.

Kromatid (gr. chroma - farge; l. -id - datter av) - En av de to dattertrådene (søsterkromatidene) i et duplisert kromosom festet sammen i en centomer. Kromatidene atskilles og blir datterkromosom i anafasen i mitosen eller i anafasen i andre meiotiske deling.

Kromatisk adapsjon (gr. chroma - farge; l. adaptatus - tilpasset) - Planter og alger som tilpasser seg spektralfordelingen av lyset ved å endre sitt innhold og forhold mellom pigmenter som absorberer lys.

Kromatoforer (gr. chroma - farge; phoros - bære) er pigmentceller hos insekter, fisk, amfibier, blekksprut, krepsdyr og krypdyr,  som inneholder pigmenter eller lysreflekterende stoffer som danner farger og fargemønster på overflaten av dyrene. Avhengig av fargestoff og virkemekanisme inndeles kromatoforene i undergrupper som iridoforer som reflekterer lys, svarte og brune melanoforer, gule xantoforer og røde erytroforer. Andre undergrupper er blå cyanoforer og hvite leukoforer.  Hos pattedyr, fugl og krypdyrer det melanocytter som gir brune og svarte farger på hud, hår, pels eller fjær, samt øyefarge, men melanocyttene har forskjellig opprinnelsested og stamceller.

Kromatografering (gr. chroma - farge; graphein - skrive) - Teknikk for å atskille stoffer med forskjellige kjemiske egenskaper. Baserer seg på stoffers forskjellige evne til å løse og binde seg i en stasjonær og en mobil fase (væske eller gass). Bindingen kan basere seg på ladninger (ionebytterkromatografi), grad av polaritet (hydrofob interaksjonskromatografi), og evne til å binde spesifikt til grupper som er festet kovalent til et matriks (affinitetskromatografi). Gelfiltrering skiller molekyler med forskjellige størrelse.

Kromofor (gr. chroma - farge; pherein - bære) er et fargestoff (pigmentmolekyl) som absorberer lys, og er vanligvis kovalent bundet til et protein kalt apoprotein (gr. apo - vekk fra).

Kromoplast - En grynformet plastide som inneholder gule, røde eller oransje karotenoider. Gir farge på blomster og frukt (f.eks. gulrot, tomat). Varierer i form og størrelse. Kan også finnes i røtter. Kloroplaster kan omdannes til kromoplaster.

Kromosomer i cellekjernen utgjør kjernegenomet. Kromosomene hos eukaryotene er satt sammen av tett pakket heterokromatin med inaktive gener,  og mindre tett pakket eukromatin med gener som blir aktivt transkribert, og begge danner atskilte områder i cellekjernenC-verdi er mengden DNA for et sett med kromosomer. Kjernegenomet inneholder mye repetert DNA, tandemrepetert og spredt. Informasjon om organismen (genomet )  ligger lagret i DNA i kromosomene.

Kromosombrudd - Brudd i dobbelttråd DNA forårsaket av radioaktiv stråling eller kjemikalier som metylmetansulfonat og bleomycin, også kalt klastogene stoffer (gr. klastos - bryte i stykker; genos - type, avkom, slag). Kromosombrudd kan også skje ved endogene enzymer og fri radikaler. DNA-dobbelttrådbrudd som ikke blir reparert medfører celledød (apoptose).

Kromosomforandringer  er endringer i kromosomstrukturen ved duplikasjoner (duplisering av et kromosomsegment) , delesjoner (tap av et kromosomsegment), inversjoner (endring i sekvens av gener) og translokasjoner (en- eller toveis flytting av et kromosomsegment fra et kromosom til et annet ved brudd og skjøting). Duplikasjon vil si at et kromosomsegment forekommer to ganger. Hvis duplikasjonen er nær hverandre er det en tandemduplikasjon, men hvis det andre segmentet er lenger unna kalles det forskjøvet duplikasjon. Kromosomtallet kan variere i form av euploidi hvor antallet kromosomsett varierer (polyploidi) eller aneuploidi hvor et spesielt kromosom mangler eller er tilført som et ekstra eksemplar.

Kromosomkart - Genkart. Diagram som viser rekkefølgen av gener på et kromosom. Kromosomkart kan lages ved studier av frekvensen av overkrysning mellom to gener. Jo høyere overkrysningsfrekvens mellom gener desto lenger avstand mellom dem.

Kromosomspasering - "Chromosome walking". En teknikk for sekvensiell identifisering og isolering av DNA-kloner som er større enn den opprinnelige og ligger nær ved et gitt DNA-område. Et spesifikt gen som har blitt klonet brukes som probe for å screene et genbibliotek for alle DNA-fragmenter som inneholder markørgenet. Fragmentet som inneholder markørgenets nukleotidsekvens og som er lengst borte fra markørgenet klones. Dette er første spasertrinn. Prosedyren gjentas ved å bruke det nye fragmentet som ny probe. Trinn for trinn blir derved nukleotidsekvensen lenger og lenger vekk fra det opprinnelige markørgenet identifisert og isolert.

Kronblad - Den indre kretsen av blomsterdekkblad som danner krone i blomsten. Kronbladene er ofte fargerike for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomsten. Kronbladene kan være frie eller sammenvokst som en trakt eller klokke. Spore med nektar kan komme fra utposning på et kronblad. En fullstendig blomst har både krone og beger.

Krongalle - Galleaktig utvekst (svulst) som utvikler seg på stengler og røtter på planter etter infeksjon av jordbakterien Agrobacterium tumefasciens, som setter seg fast i såret ved en gjenkjennelsesprosess basert på pektin i planten og b-glukaner i lipopolysakkaridveggen hos bakterien. Agrobacterium rhizogenes gir massevekst av røtter fra infeksjonsstedet, kalt hårete røtter. A. tumefasciens har et stort Ti-plasmid (tumorinduserende plasmid), A. rhizogenes har et Ri-plasmid. Et stykke av Ti-plasmidet, T-DNA (transport-DNA) overføres til planten og settes inn i plantecellens genom. T-DNA blir også brukt til å transformere tofrøbladete planter med genteknologiske metoder.

Kropp (l. corpus- kropp, flt. corpora, gr. soma - kropp) er en homogen struktur som danner en del av et organ eller er et organ (gr. organon – verktøy, instrument). Kropp blir også brukt om hele samlingen av organer som danner et individ hos dyr (dyrekropp, menneskekropp) eller planter (plantekropp). Cellekropp brukt som betegnelse om en del av en  nervecelle.

Mennesket er den eneste arten som bruker klær. Kroppsmål er fundamentet i den globale konfeksjonsindustrien. Innen all biologi er det variasjon, også når det gjelder kroppsmål. Vi er alle forskjellige.

Visuell ikke-verbal kommunikasjon som overfører budskap og signaler til artsfrender ved å bruke fysisk plassering av kroppsdeler, ansiktsuttrykk og kroppspositur som informasjonsbærer. Kroppsspråk blir anvendt av alle virveldyr og noen virvelløse dyr (invertebrater). Kroppsspråk er spesielt utbredt og finslipt hos dyr som lever i sosiale grupper.  Kroppsspråk blir også brukt i parringsritualer og partnervalg.

Kroppsvæske er den vannholdige flytende fasen i mennesker, dyr og planter. Kroppsvæsker finnes i reaksjonsrom (kompartementer) i kroppen til organismen. Væske i en vannfase finnes både intracellulært i form av cytosol og ekstracellulært som interstitiell væske i ekstracellulær matriks.  Kroppen hos mennesker og dyr består for det meste av vann, ca. 50-60% av kroppsmassen er vann hos voksne mennesker. I grønt urteaktig plantemateriale kan vanninnholdet utgjøre opptil 90% av massen. Vann danner en kontinuerlig fase gjennom hele organismen. De viktigste faktorene som bestemmer hvilken vei vann i væskefasen vil forflytte seg i en organisme er oppløste stoffer, overflater, trykk og høydeforskjeller forklart i begrepet vannpotensial. Vann vil alltid bevege seg til stedet med lavest vannpotensial.  I en organisme er det nøye kontroll over vannbevegelse (vannfluks). Det stedet for en organisme som har lavest vannpotensial er tørr luft i omgivelsene. Derfor er alle terrestre  organismer utstyrt med mekanismer for å holde kontroll med vanntapet til atmosfæren.   

Krydder - Ikke botanisk, men kulinarisk betegnelse. Det er ikke noe skarpt skille mellom krydder fra tropiske strøk og urter fra den tempererte sone. Krydder og urter gir smak og aroma som skyldes eteriske oljer og organiske substanser fra plantenes sekundærmetabolisme.

Kryofytter (gr. kryos - frost) - Organismer som vokser på is og snø. Vanligst er kryofile alger f.eks.  grønnalgen Chlamydomonas nivalis hvor rødfargete aplanosporer (skyldes karotenoidet astaxanthin) gir "rød snø". Bakterier, sopp, diatomeer, eller moser. 

Krypdyr (Reptilia, l. repere - krype; eng. reptiles), ca. 7.000 arter hvorav halvparten er øgler. Krypdyrene var en dominerende dyregruppe for 280-65 millioner år siden.

 

Kryptobiose (gr. kryptos – skjult; bios- liv) er et stadium i livssyklus hos noen organismer hvor stoffskiftet (metabolismen) er helt eller delvis avstengt. Kryptobiose er en tilpasning som gir overlevelse i en periode ellers årstid med et ekstremt ytre livsmiljø (frost, tørke, høy temperatur, høyt saltinnhold, oksygenmangel, næringsmangel), men hvor organismen kan gjenoppta livsfunksjonene når leveforholdene igjen blir gunstige.

Kryptokrom er flavoproteiner som virker som blåttlysreseptorer. I planter deltar kryptokrom i lysregulert styring av vekst og utvikling. Hos dyr deltar kryptokrom i cirkadiske rytmer (lysregulerte biorytmer). Kryptokrom har strukturlikhet med enzymet fotolyase, flavoproteiner som bruker blått lys til å reparere skader av DNA.

Kryssbefruktning - Fusjon av gameter dannet fra forskjellige individer, vanligvis en hann og en hunn eller krysningstyper pluss (+) og minus (-). Det motsatte er selvbefruktning.

Kryssbeskyttelse - Planter eller plantevev som er infektert med en stamme av virus beskyttes mot infeksjon av en annen mer skadelig form av samme virus.

Krysspollinering - Pollinering av en plante med med overføring av pollen fra en annen plante fra samme eller en annen art. Krysspollinering og kryssbefruktning gir rekombinasjon og økt genetisk variasjon (økt heterozygositet) hvorfra evolusjonen kan selektere de individene som er best tilpasset. Kryssing mellom to homozygote foreldrelinjer gir F1-hybrider med hybridstyrke (heterose) og forbedrete egenskaper.    I mosetning til selvpollinering som gir økt homozygoti og innavlsdepresjon.  

Kråkefotplanter - Lycopodiopsida. Lycopodiatae. Lycophyta. Lycofytter er en monofyletisk gruppe innen karsporeplantene.  Alle de nålevende er relativt små planter med stengel, rot, og små skjellformede blad kalt mikrofyll. Sporangier er plassert i bladhjørner (sporofyll), og kan være endestilt i form av strobili (entall strobilus). 

Kultivar (eng. cultural variety) - En varietet av en plante som er brukt i landbruk eller hagebruk. Forkortelse cv.

 Kultur (l. cultura – behandle; bearbeide, vekst fra l. colere -vende) er kultivering og vekst av mikroorganismer (bakteriekultur, soppkultur, algekultur), celler (cellekultur) eller  cellevev(vevskultur) i et fast eller flytende næringsmedium som inneholder alle grunnleggende bestanddeler, betingelser og dyrkningsforhold som gir celledeling og vekst. Kulturene kan inngå i større kultursamlinger med mange forskjellige arter, celletyper eller cellelinjer.

Naturlig landskap og naturmiljø påvirket og omformet via menneskelig aktivitet med gamle driftsformer i landbruket. Utmarksbeite (geit, sau, kuer), utmarksslått, tømmer- og vedhogst, lauving, skjæring av torv, grøfting, brenning, korndyrking, potetdyrking, høy og hesjer på innmarka, hest som trekkdyr på gård og i skog, husdyr på innmarksbeite (kuer, griser, høns), samt setring og seterdrift. I kulturlandskapet var det lite bruk av kunstgjødsel.

Kulturmedium - Vannholdig sterilt medium med alle uorganiske og organiske næringsstoffer som er nødvendig for vekst av mikroorganismer i en kultur. Kulturmediet kan tilsettes agar og helles i sterile petriskåler. Vekst av celler på agarskålene danner kolonier.

Kunstgress (kunstgras) har utseende som minner om naturlig grønt gras. Det første syntetiske graset fra 1964 ble kalt «kjemigras», med et fundament av modifisert asfalt og oppmalte bildekk dekket av graslignende fibre med plasttypene polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyetylentereftalat (PET) eller polyamid (PA6). Både gummigranulater og syntetisk fibre kan lekke ut i miljøet gi fragmenter med mikroplast og naoplast. Kunstgras består av et overflatelag, et mellom lag  ognederst et bunn- og sammenbindingssubstrat, alle med forskjellig kjemisk sammensetning.Kunstgress og gummibelegg anvendes på lekeplasser, fotballbaner, landhockeybaner, tennisbaner, golfbaner, balkonger og terrasser, og på lekeplasser under lekeapparater.

Kunstig seleksjon - Formering av utvalgte organismer med formål å produsere etterkommere med spesielt gode eller ønskede egenskaper. Kunstig seleksjon hvis mennesker foretar utvalg av selekterte egenskaper, i motsetning til naturlig seleksjon hvor de best tilpassete miljøbetingelsene overlever og reproduserer seg,  Kunstig seleksjon gir domestisering, som fundament i landbruket. 

Kupula (l. cupula - liten bøtte) - Hette- eller skålformet beholder som er festet på toppen av nøtter hos eik og bøk.

Kurv - Korg. Blomsterstanden i kurv(korg)plantefamilien. Ser ut som en blomst, men består av mange tettsittende blomster uten stilk på et blomsterleie. Blomsterleie er omgitt av et svøp bestående av grønne dekkblad (kurvdekke) som sitter tett sammen under kurven (omdannete høyblad). Midt i kurvskiven sitter enkeltblomster med rørkroner (skivekroner) ved hvert sitt støtteblad. Pollenknappene er sammenvokst til et rør. Kantblomstene på kurven kan ha velutviklede tungekroner (randkroner).

Kuspidat (l. cuspidare - tilspisset) - Ende i ett punkt.

Kutikula (l. cutis - hud; cuticula -lite skinn, hud) - Kutin på yttersiden av epidermis. Et sammenhengende voks- og fettaktig ikke-cellulært lag på utsiden av epidermis på blad, stengel og frukt, bare avbrutt av spalteåpninger eller korkporer. Spesielt velutviklet på tørketålende planter. Består av en polyester av lange hydroksyfettsyrer (kutin). Kutikulastriper er tynne striper, forhøyninger og folder i kutikula.

Kutin (l. cutis - hud) - Voksaktige fettstoffer som kutikula er bygget opp av. Kutin er en polyester av hydroksyfettsyrer og har komplisert kjemisk struktur. Kutin finnes på ytterveggen av epidermisceller som et eget lag, kutikula, og dette laget er spesielt godt utviklet på planter som vokser i tørre områder.

Kutinolyttisk - Enzym (kutinase) som kan degradere og bryte ned kutin.

Kvae - Harpiks. Vanlig hos bartrær, men ikke hos einer. Utskilles fra harpikskanaler som går gjennom treet og finnes både i røtter, stamme, greiner og nåler, og skilles ut når planten eller treet skades. Harpiks er ikke løselig i vann og hindrer soppinfeksjon. Harpiksen er en komplisert kjemisk blanding av mange stoffer bl.a. terpener (monoterpener, diterpener og triterpener).  Flere typer kvae inngår i røkelse og myrra. Mastik. Terpentin lages ved destillasjon eller ekstraksjon av furu (Pinus) og inneholder vesenlig monoterpener (alfa-pinen, beta-pinen, limonen, kamfen m.fl).

Kvantemekanikk anvendt innen biologi for eksempel lyshøsting i fotosyntesen som en kvantemekanisk prosess. Kvantebiologi og kvantekjemi er egentlig bare kvantefysikk anvendt på biologiske problemstillinger. Lysabsorbsjon og eksitasjon av π-elektroner i konjugerte karbon-karbon dobbeltbindinger i klorofyll, Frenkel eksiton og effektiv overføring av eksitasjonsenergi fra lyshøstende klorofyll (Förster resonansenergioverføring) til et reaksjonssenterklorofyll med ladningsseparasjon. Frenkel eksiton navn etter den russiske fysikeren Yakov Frenkel (1894-1952).   

Fysikk som omhandler lover og teorier for materie, lys og energi i størrelsesorden atomær og subatomær skala beskrevet matematisk som partikler, oscillasjoner, bølger og statistisk sannsynlighet (kvantefysikk). Innen biologi og biologisk kjemi (biokjemi) er det nødvendig å ha noe innsikt i kvantemekanikk for å kunne forstå delprosesser (kvantebiologi).

En kvantetunnel er en kvantemekanisk hendelse hvor en partikkel går i tunnel gjennom en barriære. Ifølge klassiske fysiske lover kan partikkelen bare passere over barriæren, ikke gjennom den,  og partikkelen må derfor ha nok energi til å komme over. Den potensielle barriæren er høyere enn den kinetiske energien til partikkelen, men ved å benytte en kvantetunnel kan partikkelen passere barriæren uten å gå over den, men går istedet tvers igjennom den. .

Kvanteutbytte - Kvanteeffektivitet. Uttrykker effektiviteten til en lysdrevet prosess som forholdet mellom mengde produkt og antall fotoner absorbert. Kvanteutbytte for fotosyntesen blir forholdet mellom mol CO2 tatt opp (mol O2 utskilt) og mol absorbert lys. Kvanteutbytte hos C3-planter er ca. 0.083 (kvantekrav 12) og for C4-planter 0.053-0.065. Kvantekrav er den inverse verdien av kvanteutbytte (1/kvanteutbytte).

Kvantitative arveegenskaper - Et område på et kromosom som har effekt på kvantitative egenskaper. QTL - "quantitative trait locus". For mange arvelige egenskaper kjenner man ikke alle genene som påvirker en spesiell egenskap. Dette kan være fenotypegenskaper som f.eks. høyde, biomasseproduksjon, eller lengde av aks hos planter. Det er likevel mulig å identifisere loci som har stor effekt på fenotypegenskapen. Kvantitative arveegenskaper har en kontinuerlig variasjon i populasjonen, de skyldes mange gener (polygenisk) og de påvirkes i varierende grad av ytre miljøbetingelser.

Kvast - Blomsterstand hvor hovedaksen i blomsterskuddet ender i en toppblomst, men hvor sidegreiner lenger ned i blomsterstanden har fortsatt lengdevekst. Bare en sidegrein og denne utvikles til siden kalles ensidig kvast (sigd, vifte, skruekvast). Hvis den ensidige forgreiningen er slik at den er vekselvis mot den ene eller andre siden kalles det en sikksakkvast (svikkel). Gaffelkvast er en sympodial blomsterstand og har et stort antall dobbel forgreininger under toppblomsten (dobbelkvast, dichasium) f.eks. vassarve. Se blomsterstand.

Kvede (Cydonia oblonga) (eng. quince) er en varmekjær busk eller lite tre i rosefamilien med opprinnelse fra Asia. Frukten er gulfarget, hard, syrlig, aromatisk,  og pære- eller eple-formet. Frukten, som ble mer anvendt i tidligere tider,  må kokes eller varmebehandles før den blir anvendt til marmelade, gele eller syltetøy.

Kvikksølv - Hg. Giftig metall i væskeform ved romtemperatur. Kvikksølv har høyt damptrykk slik at det fordamper lett og går over i atmosfæren. Kvikksølv kan alkyleres og går derved over til organisk fase og lett inn i næringskjedene. Både uorganiske og organiske kvikksølvforbindelser er miljøgifter som gir et stort globalt forurensningsproblem

Kvist (kvister)er tynne greiner fra busker, trestemmer og trær. Sidegreiner blir dannet fra knopper i bladhjørner i aksilen mellom bladstilk og stengel/grein med akselmeristemer som gir sideskudd. Etter hvert som stammen vokser i tykkelse blir starten på kvisten liggende inne i veden. Kvist inne i veden viser seg kvist eller grein på utsiden av stammen.

Kypsela (cypsela, gr. kypselē – hult rør, boks) er frukten i korgplantefamilien (Asteraceae = Compositae). Ligner den tørre frukten akene, men er egentlig en kypsela  dannet fra en undersittende fruktknute med to fruktblad og ett hulrom (lokul; loculus – kompartement, hulrom).

Den tyske klimatologen Wladimir Köppen (1846-1940)  laget i 1884 et klimabasert klassifikasjonssystem med fem klimahovedgruppe basert på mønster i nedbør og temperatur. Det er en nær sammenheng mellom nedbør, temperatur og vegetasjon. Første bokstav i koden A (Tropisk, ekvatorial sone), B (Tørr), C (Temperert, mild temperatur), D( Kontinental) og E (Polar) og for hver av disse er det undergrupper beskrevet av en tobokstavkode.

Kål (Brassica oleracea) i korsblomstfamilien (Brassicaceae, tidligere Cruciferae)  er en to- eller flerårig plante, og finnes i en rekke forskjellige  domestiserte varieteter (var.) som grønnsakplanter.  Kål er et godt eksempel på Darwin-Wallace evolusjonsteori hvor kunstig seleksjon på kort tid frembringer en rekke forskjellige former av en art. Kål inneholder svovelforbindelser i form av sennepsoljeglykosider (glukosinolater) som kan gi karakteristisk lukt og smak. Formering fra frø, ofte i form av småplanter fra forkultur som plantes ut. Flere gamle sorter og nye F1-hybrider. Kan fryses etter forvelling. 

Kåte - (fl.t. kåter). Klumpaktig utvekst på stammen hos forskjellige typer trær bl.a. bjerk og furu. Veden blir hard fordi vedvevet snos og infiltres i hverandre og egner seg derfor til treskjærerarbeid, knivskaft, trebolle, eller kopp.