Klorid i planter
Plantene tar opp klor i form av klorid (Cl-). Klorid virker som motion for kationer, danner lettløselige salter, og noen enzymer trenger klorid for å kunne fungere optimalt. Klorid deltar i vannspaltingen i fotosystem II i fotosyntesen. Klorid inngår relativt sjelden i naturlige organiske forbindelser hos landplanter, men det finnes klorindolauxiner. Klorid deltar i celledeling i skudd og røtter. Det er sjelden kloridmangel under naturlige forhold. De fleste planter absorberer mer klorid enn det som er nødvendig for optimal vekst. Toksiske virkninger av natriumklorid kan komme fra saltsprutpåvirkning fra hav, eller ved vintersalting av veier.
I alger og planter som vokser i havet forekommer det organiske forbindelser som inneholder halogener som bromid, klorid og jodid. Hos pattedyr finnes jodid i hormonet thyroxin. Antropogene organiske klorforbindelser er stabile, ofte giftige og skaper miljøproblemer.
Klorid i dyr
Den vanligste kilden til klorid hos mennesker er koksalt. Planter inneholder generelt lite natrium, bortsatt fra saltplanter og noen vannplanter, og grasetere oppsøker gjerne beite med høyere saltinnhold eventuelt saltslikkestein. For mye salt kan gi salttoksikose hvis dyret lhar ite tilgang til drikkevann. Vann følger gradienter i vannpotensial i kroppen. Kloridkanaler finnes både i plasmamembranen og i membranen til intracellulære organeller. Feil i kloridkanaler og transepiteltransport av klorid kan gi sykdomstilstander som cystisk fibrose (ClC-2 kloridkanaler) og Bartters syndrom, eller ved Dents syndrom. Nevrotransmittorene GABA og glycin deltar i ligandstyrte kloridkanaler, samt kloridkanaler cystisk fibrose transmembran konduktanseregulator (CFTR) og ClC-5 i regulering av H+-ATPase og elektrogen transport. I tillegg er det spenningsregulerrte kloridkanaler og kalsium (Ca2+)- regulerte kloridkanaler.