L

Labellum (l. labellum - liten leppe) - Kronblad som atskiller seg morfologisk ved leppeformet og flat. F.eks. landingsplass for insekter i orkidéfamilien.

Lactam - Laktam. Ketoformen av et syklisk amid som inneholder gruppen -NH-C=O.

Lactifer (l. lac - melk; fero - jeg bærer) - Laktifer. Melkerør eller melkeceller.

Lacton - Lakton. En intramolekylær ester som dannes mellom en hydroksylgruppe og en syregruppe i molekylet ved fjerning av vann.

Lagringsproteiner - Er viktige for reproduksjon og overlevelse av frø. Kodes av gener (multigenfamilier) som er aktive i kimbladene eller endosperm bare en kort periode av plantens liv. Lagringsproteinene hos tofrøbladete kalles globuliner og disse er uløselig i vann, men løselig i saltløsninger. Hos gras og kornslagene kalles proteinene prolaminer. Disse er uløselige i vann og saltløsninger, men løselig i alkohol og med detergenter. Lagringsproteinene er rike på aminosyrene arginin, glutamin, glutamat og asparagin. Lages i kornet endoplasmatisk retikulum og lagres i proteinlegemer inne i endoplasmatisk retikulum. Lagringsproteiner glykosyleres i endoplasmatisk retikulum og modifiseres i Golgi-apparatet. Prolaminene i mais kalles zeiner. Globuliner fra soyabønne kalles glycinin.

Lakune (l. lacuna - hulrom, kavitet) - Et lite hulrom i vev.

Lamarckisme - En ikke lenger akseptert evolusjonsteori foreslått av den franske biologen Lamarck (1744-1829) i 1809. Ifølge denne forårsaker miljøet endringer i organismene, og disse ervervede egenskapene kan så overføres til avkommet. Læren om at nedarvede egenskaper kan gå i arv til avkommet ved at genene påvirkes av miljø. Læren om at tillærte egenskaper kan nedarves. Lamarck mente at organismene hadde en innebygget drivkraft til å utvikle seg til mer komplekse former. Lamarckisme var den alternative teorien til Darwinismen, men teorien ble først forkastet av den tyske biologen August Weismann (1834-1914). Weismann hevdet at avkommet arver ikke egenskaper fra kroppen (gr. soma - kropp) til foreldrene, men bare fra kjønnscellene eggcelle og spermcelle, og kjønnscellene kan ikke endres og påvirkes av kroppen. Det neste gjennombruddet kom med oppdagelsen av at kromosomene i en zygote, det befruktede egget, kommer i likt antall fra begge foreldrekjernene og gir grunnlag for overføring av genetiske egenskaper. Dette syn førte seinere fram til det sentrale dogme i biologien om at informasjon overføres fra DNA til DNA og fra DNA til protein via et RNA intermediat, men informasjonsflyt skjer ikke fra protein til DNA. RNA-virus har imidlertid mulighet for å overføre informasjon fra RNA til DNA katalysert av revers transkriptase. Det er mulig at en ytre miljøfaktor kan påvirke antall kopier av en gensekvens og at dette kan nedarves, men påvirkningen gir ingen nye gensekvenser. Som S. Gould uttrykker det kan vi si at det nærmeste vi kommer Lamarchisme er at menneskets ervervede egenskaper overføres til avkommet via bøker (kulturell arv).

Lambda kloningsvektor (gr. lambda - bokstaven lambda) - En lambda fag som er endret slik at den kan motta fremmed DNA og brukes til vektor i rekombinant DNA-eksperimenter. Dette innebærer oppklipping av fag-DNA med restriksjonsenzymer, innsetting av fremmed DNA og sammenspleising katalysert av en ligase. Fag kan deretter overføres til bakterien E. coli.

Lameller (l. lamella - liten plate) - En tynn membran eller platelignende struktur. I kloroplasten membranene som inneholder klorofyll og hvor lysreaksjonen foregår.

Lamina (l. lamina - plate, blad) - Bladplate.

Laminær strøm - Strøm av gass eller væske uten at det dannes virvler. Turbulent strøm er virvelbevegelser.

Landplanter - Landplantene har utviklet seg fra grønnalger. Algene baserer seg på at vannet omkring dem holder dem fuktige, sørger for å bringe næringssalter fram til algen og gir støtte. Vannet gir jevn temperatur og er et medium hvor gametene kan svømme og avkommet spres. De første plantene som koloniserte land måtte:

Landskapsøkologi - Del av økologien som tar for seg hvordan fordeling (mosaikk) av relativt homogene landskapselementer (skog, grassletter, vassdrag, veier, landbruksområder og urbane strøk) endres, og hvordan dette påvirker leveforhold, interaksjon og spredning av organismer. Landskapselementene danner lapper (øyer) i et lappeteppe. Noen av landskapselementene er opprinnelig og noen er oppstått relativt nylig, sistnevnte vanligvis pga. av menneskelig aktivitet. Leveområdene (habitatene) blir fragmentert i økende grad. Store vegetasjonslapper har større artsrikdom enn små. Noen arter trives i sentrum av en lapp og arten kan forsvinne hvis habitatfragmenteringen øker, mens arter som ikke setter krav til areal kan øke i antall. Kantvegetasjonen mellom lappene er mer eller mindre skarp og danner en overgangssone kalt økoton. I transisjonssonen forekommer det ofte individer fra tilgrensende lapper (øyer). I kantsamfunnene mellom åpent lende og skog kan det være skarpe gradienter i lys, temperatur, vind og fuktighet (kanteffekter). Korridorer er striper med vegetasjon som kobler sammen lapper i landskapet. Korridorene fungerer som spredningsveier, men kan også virke som filtere og hindre spredning av organismer (filtereffekt). Effekten på landskapet avhenger av størrelsen av arealene som er påvirket. Skogbrann, stormfellinger, vannkraftutbygging, bryting av nytt jordbruksland og tømmerhogst kan gi betydelige endringer i landskapet med tilhørende endring av økosystemene.

Langdagsplante - Plante som trenger en daglengde som er lenger enn en viss kritisk lengde for å blomstre. Kortnattsplante.

Lappeklampteknikk (eng. Patch clamp) - Teknikk for å isolere små lapper/biter av cellemembranen for å bruke disse til å studere ionekanaler og ionebevegelser gjennom membraner med elektrofysiologiske teknikker.

Lappet blad - Blad hvor innskjæringene ikke går lenger inn enn halvveis mot midten. Går innskjæringene lenger er det et fliket blad.

Lateks (l. lac - melk) - Latex. Melkesaft og som karakteristisk tyter ut gjennom snitt eller sår i overflaten av planten f.eks. løvetann, svaleurt og julestjerne. Lateksen blir laget i spesielle melkerørceller. Lateksen inneholder en rekke stoffer som protein, sukker, alkaloider, fenoler etc. og koagulerer ofte under påvirkning av oksygen. Lateks som tappes fra gummitreet brukes til å lage naturgummi. Lateks fra opiumsvalumen brukes til å utvinne morfin. Se lactifer og laticifer.

Latensområde (l. latens - gjemt) - Område av rotmeristemet i planter hvor celledelingene skjer relativt sjeldent sammenlignet med områder omkring.

Laterale meristemer (l. latus - side; gr. meros - del; meristos -delt) - Meristemer på siden og langsetter et planteorgan. Det samme som kambier (sidestilte meristemer). Delingsvev (meristem) som gir opphav til sekundært vev. Vaskulært kambium lager sekundært ledningsvev og korkkambium laer sekundært hudvev (periderm).

Laterittjord (l. later - murstein) - Næringsfattig jord rik på uløselig jern og aluminium og får derved en rustrød farge, men inneholder lite organisk materiale.

Lathyrisme - En sykdom forårsaket av å spise erter fra slekten Lathyrus bl.a. Lathyrus sativus og Lathyrus odoratus (blomsterert). En type, neurolathyrisme, angriper nervesystemet. En annen utgave, osteolathyrisme, angriper beinvevet ved at enzymet lysyl oksidase som starter reaksjonene med kryssbinding av kollagenmolekylene hemmes Forårsakes av giftige aminosyrer i ertene f.eks. beta-aminopropionitril.

Laticifer (l. latex - væske; ferre - å bære) - Spesialiserte celler som danner rør eller nettverk og skiller ut harpiks eller lateks.

Lav - Symbiose mellom en sopp (mykobiont) og en alge (fykobiont) eller cyanobakterie (mikrobiont). Soppen tåler bedre uttørking enn algene og beskytter disse mot uttørking. Soppen er vanligvis en ascomycet (klassen Ascolichenes), eller mer sjeldent en basidiomycet (klassen Basidiolichenes). Algen kan være en grønnalge (Trebouxia, Coccomyxa, Cystococcus, Chlorella, Trentepohlia eller en blågrønnbakterie (Chroococcus, Nostoc, Scytonema, Gloecapsa). Lav vokser sakte, er følsomme for luftforurensninger og er ofte pionérplanter som danner grobunn for vekst av moser og andre planter. Xeromorfe lav tåler tørke i flere måneder og lav i fuktig klima har luftehull (cypheller, gr. kyphella - ørehull) på undersiden av thallus.

Lavblad - Små blad som er forskjellig fra løvbladene og er plassert lavere ned på stengelen enn disse. Motsatt av høyblad som er forskjellig fra løvbladene, men sitter over disse.

Lavsyrer - Spesielle syrer i lav. Depsid- og depsidonforbindelser f.eks. orcin- og dibenzofuranforbindelser. Komplekse organiske forbindelser som skilles ut av soppen og som er med å løse opp underlaget og chelaterer næringsstoffer.

LD50 - Letaldose 50. Dosen av et kjemisk stoff som dreper 50 % av populasjonen.

Le Chateliers prinsipp - Et system i likevekt reagerer på en ytre påvirkning ved å lage en ny likevekt som motvirker den ytre påvirkning. F.eks. hvis et system utsettes for forandring i trykk, volum, konsentrasjon eller temperatur vil likevekten forflyttes i den retning som motvirker forandringen. Navn etter den franske kjemikeren Henry Louis Le Chatelier (1850-1936). Opprinnelig tenkte man seg loven brukt på kjemisk likevekt, men loven kan også anvendes innen økonomi og biologi. Innen biologi benytter man også begrepet homeostase. Spesielt hos dyr hvor det opprettholdes et konstant indre miljø, begreper som ble innført av fysiologene Walter Bradford Cannon og Claude Bernard. Også innen økosystemer kan man observere hvordan likevekt opprettholdes. Fra fedmeepidemien ser man hvordan kroppen etter slanking har en egen evne til å vende tilbake til vekten som var i utgangspunktet. Le Chateliers prinsipp er et av de biologiske grunnprinsippene.

Leddfrukt - Flere frø i frukten som spaltes i enfrøete delfrukter på tvers av fruktbladet. F.eks. leddskulpe, leddbelg.

Ledefossil - Indeksfossil. Karakteristisk fossil som brukes til å aldersdatere sedimenter.

Ledersekvens - En sekvens av aminosyrer i den N-terminale enden av et nylaget proteinet som angir hvor proteinet skal plasseres i cellen.

Ledertråden - Den dattertråden som lages kontinuerlig under DNA replikasjonen, i motsetning til den som lages diskontinuerlig i Okazaki-fragmenter og må skjøtes med en ligase.

Ledningsstreng - En streng celler i bunter som inneholder xylem og floem, og ofte omgitt av en skjede av parenkymceller. En enkel ledningsstreng inneholder enten bare xylem eller floem. Av de sammensatte ledningsstrenger som inneholder både xylem og floem er det flere typer:

Ledningsstrengslireceller (eng. bundle sheath cell) - Et lag parenkymceller som omgir ledningsstrengen. Hos C4-planter inneholder disse slirecellene kloroplaster. Denne spesielle anatomien hos C4-planter kalles kransanatomi.

Leghemoglobin (l. legumen - belgfrukt; gr. haima - blod; l. globus - kule) - Et rødt pigment i nitrogenfikserende rotnoduler på planter i erteblomstfamilien. Et hemprotein som ligner hemoglobin både strukturelt og funksjonelt, og det sørger for lav oksygentilgang til det nitrogenfikserende enzymet nitrogenase som ellers vil ta skade av oksygen.

Legnon (gr. legnon - en (farget) kant) - F.eks. galleformet innrulling av bladkant.

Lektin (l. legere, lectus - utløse, utvelge) - En gruppe proteiner og som binder seg spesifikt til oligosakkarider på overflaten til celler. Kan få cellene til å agglutinere. Det finnes også lektiner som er giftige for dyr og mennesker f.eks. fra Ricinus communis og abrin fra Abrus precatorius som hemmer proteinsyntese ved å hemme binding av aminoactyl-tRNA til ribosomer .

Lektotype (gr. lektos - valgt; typos - mønster) - Et eksemplar i en serie av en art som velges til ny typeart for arten etter den opprinnelige beskrivelse av den.

Måling av lengde gjøres med en lineal delt inn i målestreker for hver millimeter,  centimeter eller meter avhengig av størrelsen på objektet som måles. Avlesingen av lengden er avhengig av hvor godt man ser og hvor nøyaktig man er, samt enhver måling er beheftet med en usikkerhet.

Lenket- ikke uavhengig segregasjon - Tendens til at to eller flere gener segrerer sammen i en krysning som resultatet av at de er lokalisert på samme kromosom.

Lenticell (l. lenticula - liten linse, lenticella - lite vindu) - Korkpore (barkpore) i peridermen (korkhuden) som lager gjennomluftingskanaler inn til det indre vevet i greiner, stammer og røtter. Svampet linseformet gruppe av celler med løs struktur i peridermen som ofte står litt opp fra overflaten, og sørger for gassutveksling gjennom peridermen mellom det indre av stammen og lufta omkring. Kan observeres som artsspesifikke streker eller prikker i ytterbarken. Levende celler i stammen og greiner som er avhengig av oksygentilførsel er margstråler, sekundært floem (silvev), samt vaskulært kambium og korkkambium.

Lentisk (l. lentus - sakte) - Stå i vann. Leve i dam eller stille vann. Motsatt av lotisk (l. lotum - flomme over) som lever i rennende vann, elv eller bekk.

Leppekrone - Sambladet uregelmessig blomst hvor nederste del er et kronrør med fire til fem fliker hvorav 3 blir til underleppe og en eller to blir overleppe. Blomst i leppeblomstfamilien.

Leptom (gr. leptos – slank, finfordelt) er ledningsvev i marine alger, bjørnemose og planter som deltar i transport av fotosynteseprodukter. Tilsvarer silvev (floem). Leptofloem er lite utviklet floem- eller bastvev.

Leptoten (gr. lepton - tynn, fin; tainia - hodebånd, bind) - Stadium i celledelingen hvor kromosomene synes som tynne tråder med kulelignende strukturer (kromomerer) bortetter.

Leseramme - En uavbrutt sekvens av kodoner som starter fra en spesifikk translasjonsstartkodon i mRNA og stopper med et stoppkodon. Noen mRNA kan translaterer til forskjellige polypeptider ved å lese i to forskjellige leserammer.

Leserammeskiftmutasjon - En mutasjon forårsaket av fjerning eller tilføring av en enkelt base i DNA sekvensen til et gen. mRNA transkriberes normalt helt til man kommer til punktmutasjonen, men herfra skape feil leseramme for triplettkoden.

Letalt gen (l. letalis - dødelig; Lethe - underjordisk elv) - Gen som dreper individet som er bærer av det.

Leucin-zipper - Protein med leucin som hver 7. aminosyre og danner på denne måten en leucin-glidelås. Bindes ikke direkte til DNA, men holder andre proteiner i rett posisjon. Domene på proteiner som fungerer som transkripsjonsfaktorer og som kjenner igjen spesielle sekvenser av DNA f.eks. TGACTCA som de binder seg til og derved påvirker transkripsjonen av gener. Proteinet har 4-5 leucinmolekyler med regulære intervaller i en alfa-helix slik at de kommer på samme side og lager en hydrofob stripe langs proteinet som gjør at det kan binde seg til et annet protein også med en leucinglidelås slik at proteinet danner en dimer.

Leukocin - Polysakkarid som tjener som opplagsnæring hos gulbrunalger (klassen Chrysophyceae i divisjonen Chrysophyta.

Leukofytt - Fargeløs, ikke-fotosyntetiserende alge. Kan frembringes eksperimentelt og gir støtte for en hypotese om at protozooer har utviklet seg fra alger.

Leukoplast (gr. leukos - hvit; kytos - hult rør) - Fargeløs plastide som kan inneholde stivelse (amyloplast) eller fett (elaioplast).

Levermoser - Marchantiopsida. Hepaticae. Deles inn i 1) Marchantiales (tvaremoser), 2) Jungermaniales og 3) Anthocerotales (nålkapselmoser). Polyploidi er vanlig.

Lewis syre - Et stoff som kan motta et elektronpar. Lewis basen avgir et elektronpar. Vann med to ledige elektroner på oksygen som kan avgis er en Lewis base og blir til H3O+. H+ er en Lewis syre.

Lianer (l. ligare - binde; Fr. liane) - Lange, klatrende planter i tropisk regnskog, ofte med vedaktig stamme. Lianer kan også brukes mer generelt som navn på klatrende planter som villvin (Parthenocissus quinquefolius), bergflette (Hedera helix), humle (Humulus lupulus) og vivendel (Lonicera periclymenum).

Liebigs minimumslov innen landbruksvitenskap som sier veksten hos planter er begrenset av det næringsstoffet det er minst av, den begrensende faktor, og ikke av den totale næringstilgangen. det viste seg at økt tilførsel av plantenæring ikke nødvendigvis gir økt vekst. Økt vekst får man først når det ble tilført et makro- eller mikronæringsstoff som det er mangel på.

Ligand (l. ligare - binde) - Stoff eller grunnstoff sombinder seg til en annen forbindelse.

Ligase (l. ligare - sammenbinde) - Enzym som brukes til å skjøte sammen (ligere) fragmenter med DNA som har komplementære utstikkende (overhengende) ender eller rette ender. Enzymet som lager en fosfodiesterbinding ved avspalting av difosfat, f.eks. binding mellom nukleotider hvor 3´- enden i en nukleinsyretråd kobles sammen med 5´-enden i en annen. DNA ligase forener Okazaki- fragmenter i den tråden som lages diskontinuerlig og som må skjøtes under DNA replikasjon. I genteknologi brukes DNA ligase til å spleise sammen stykker med DNA.

Lignan - To fenylpropanmolekyler som er koblet sammen i sidekjedene. De aromatiske ringene er alltid oksygenert. Vanlig forekommende hos planter og foreligger vanligvis som glykosider. Neolignan er også to fenylpropanmolekyler, men de er istedet koblet sammen i hode og hale.

Lignifisering - Fortykkelse av celleveggen ved innsetting med lignin f.eks. i xylem og sklerenkym.

Lignin (l. lignum - ved, treverk) - Kompleks kjemisk substans bestående av fenylpropanoider. Polymer av fenylpropanoider f.eks. coniferyl- og sinapylalkohol. Finnes hos landplanter og er en forutsetning for plantenes liv på land. Mangler hos vannplanter. Vanlig forekommende i sekundærvegger og virker som betongen i celleveggen i styrkevev og ledningsvev. Monomeren som brukes til å lage lignin kalles monolignol. Enzymet peroksidase deltar i dannelse av monolignolradikaler som polymeriseres til lignin. Lignin og langkjedete alifatiske hydrokarboner er noen av de få biologiske stoffene som ikke kan fermenteres. I en oksygenatmosfære brytes de imidlertid ned av mikroorganismer.

Lignose (l. lignum - ved) - Samlenavn for busker og trær.

Ligula (l. ligula - liten tunge) - Utvekst ved overgang mellom bladplate og bladstilk. Tungeformet utvekst på oversiden av blad hos dverjamne og brasmegras.

Dyrket lin (Linum usitatissimum L.) har stiv stengel og blå blomster, og er ettårig.

Lind (Tilia cordáta L.) er et varmekjært løvtre.

Lineom (l. linea - loddsnor, linje) - En annen betegnelse på bakteriekromosomet.

Linkage (eng.) - Lenking. Sammenheng mellom to eller flere alleler slik at de overføres som en enhet fra generasjon til generasjon uten å atskilles. Jo nærmere allelene er hverandre dessto mindre sannsynlig er det at de skal skille lag ved overkrysning.

Linolensyre - Umettet fettsyre med 18 karbonatomer og 3 dobbeltbindinger (C18:3) som er forestret til glycerol i lipider (fett). P.g.a. dobbeltbindingene er fettsyren flytende ved romtemperatur (planteolje). Linolensyre kan omdannes til hydroperoksylinolensyre katalysert av lipoksygenase. Hydroperoksylinolensyre er utgangsmateriale for syntese av plantehormonet jasmonat og et såringshormon kalt thaumatinsyre. Hydroperoksylinolensyre er utgangspunkt for flere stoffer som defineres som "grønn lukt" (hexenal, hexanal etc.) katalalysert av hydroperoksidlyaser. I nærvær av Fe2+ og Cu+ kan linolensyre omdannes til et alkoksyradikal som videre gir etan, pentan og malondialdehyd. Etan som skilles ut når plantevev knuses lages på denne måten.

Linsepore (eng. bordered pit) : Pore i trakeider i xylem (vedvev) hvor sekundærveggen lager en hvelving med en sentralt plassert poreåpning. I midten av linseporen er det et fortykket sentralt parti av poremembranen (torus) som lager en form for linse. Torus kan ved trykkforskjeller mellom to nabotrakeider forflytte seg og stenge for poreåpningen avhengig av trykkforskjeller.

Lipase (gr. lipos - fett; ase - enzym) - Et enzym som hydrolyserer fett og frigir fettsyrene fra glycerol. Fosfolipase deles i hovedklassene A1, A2, C og D avhengig av hvor i fosfolipidmolekylet de spalter.

Lipid (gr. lipos - fett) - Et upolart organisk molekyl som består av et upolart hydrofobt molekyl som ikke løser seg i vann. Omfatter oljer, voks, steroider, sulfolipider, galaktolipider og fosfolipider.

Lipoksygenase - En gruppe enzymer som katalyser oksygenering av umettede fettsyrer med oksygen og gir hydroperoksid av fettsyren. En dioksygenase. Lipoksygenase kan omdanne linolensyre til 13-hydroperoksylinolensyre eller 9-hydroperoksylinolensyre. Se oksygenase.

Liposom - Kuleformet fosfolipid med en indre vannfase. Kan lages in vitro fra fosfolipider.

Litoral (l. litus - havstrand) - Vokser på bunnen av hav, sjø eller vann nær kyst eller strand.

Litosfæren (gr. lithos - fjell; sphaira - ball) - Fjellkomponenten av jordas overflatelag. Den faste mineraldelen av jorda.

Litotrofe bakterier - Steinspisere. Bakterier som kan skaffe seg reduksjonskraft ved å oksidere uorganiske forbindelser f.eks. ammoniakk, sulfat, nitritt, karbonmonooksid, hydrogengass, svovel og jern. Denne form for energiproduksjon kalles kjemosyntese. Noen er autotrofe og bruker oksygen som endelig elektronakseptor, noen er fakultativt anaerobe og bruker nitrat og nitritt som elektronakseptor når oksygen ikke er tilstede. Andre er obligat anaerobe og bruker sulfat eller karbondioksid som elektronakseptor. De fleste er autotrofe, hvilket vil si at karbondioksid er den eneste eller hovedkarbonkilden for vekst. De kalles derfor kjemoautotrofe eller kjemolitotrofe. Noen er heterotrofe f.eks. hydrogenoksiderende bakterier (H+/H2 Eo´=-0.41 V) som er kjemolitoheterotrofe. Hydrogen kan komme som biprodukt fra nirogenfiksering eller anaerobt fra fermentering. Hydrogenoksiderende bakterier som kan bruke karbonmonoksid som karbon og elektronkilde med oksygen eller nitrat (denitrifiserende) som elektronakspetor kalles karboksydobakterier (CO2/CO Eo´=-0.54 V). Andre eksempler på litotrofe bakterier er

Livsformer - Plantenes livsformer kan inndeles på forskjellig måte. Inndelingen kan skje avhengig av bygningen av skuddet i trær, busker, halvbusker og urtaktige planter. Den kan også skje på grunnlag av hvordan knopper og skuddspisser beskyttes om vinteren utarbeidet av C. Raunkiær. Han delte plantene inn i luftplanter (fanerofytter); jordflateplanter (chamæfytter); jordskorpeplanter (hemikryptofytter); jord-, sump- og vannplanter (kryptofytter); jordplanter (geofytter); sumpplanter (helofytter), vannplanter som lever i vann og på våte steder (hydrofytter) og ettårige planter (therofytter).

Livshistorie - Stadiene som et individ gjennomgår i løpet av livet.

Livssyklus - Sekvensen av alle faser i vekst og utvikling i løpet av livet for en organisme fra zygote til den på nytt lager gameter. En ny syklus starter når en identisk rekke med utviklingstrinn begynner. Syklus starter vanligvis ved fusjonering av kjønnsceller.

Livstabell - En tabell som viser for en gruppe like gamle individer andelen som fremdeles lever ved forskjellig tid i fremtiden og antall avkom de produserer ved hvert tidsintervall.

Locus (fl. loci) (l. loci - plass) - Lokalisering av et gen på et kromosom. Et spesifikt sete til et gen på et kromosom. Alle allelene til et spesielt gen sitter på samme locus.

Lodikula (l. lodix - teppe) - To utvekster ved basis av fruktknuten hos gress og som er med å åpne blomsten ved å øke i størrelse og er med på å eksponere arr og pollenbærere.

Logistisk vekst - Vekst av en organisme eller antall organismer i en populasjon som begrenses jevnt mot en maksimal størrelse. I motsetning til eksponensiell vekst.

Lokk-kapsel - Åpnes med klaff som har form av et lokk . Finnes hos kjempe, bulmeurt og nonsblom.

Lokul (l. loculus - rom) - Hulrom i pollensekk eller fruktknute i en blomst.

Lokulicid (l. loculus - hulrom; caedere - å kutte) - Beskriver åpning av flerrommet kapsel ved longitudinell splitting langs ryggsømmen av kapslen.

Lomentum (l. lomentum - bønnemel) - Belgfrukt som avsnøres mellom frøene og som brytes av i enfrødeler ved modning.

Longevitet (l. longaevus - langlevet) - Lengden av livet. Levetid.

Lorika (l. lorica - brynje) - Ytre beskyttende lag som atskiller seg i form og sammensetning fra den vanlige celleveggen. Finnes bl.a. hos encellete grønnalger (flagellater).

Lufttopp - I gasskromatografering en topp som lages når små mengder luft injiseres i kolonnen.

Lukkeceller - Leppeceller. Et par spesialiserte celler som danner spalteåpning (stoma, gr. stoma - munn, fl.t. stomata) i blad og sørger for gassutveksling mellom de indre av bladet og atmosfæren utenfor. Sammen med nabocellene danner lukkecellene et spalteåpningsapparat.  Når lukkecellene er turgide er spalten åpen, når de ikke-turgide er spalten lukket. Hos blad fra tofrøbladete planter ligger bønneformete lukkeceller tilfeldig spredt på bladoverflaten. Vanligvis er det flest spalteåninger på undersiden av bladet. Hos blad fra enfrøbladete planter ligger manualformete lukkeceller på lange rekker. Flyteblad som nøkkerose har spalteåpninger bare på oversiden av bladet.

Luminiserende bakterier - Gram-negative stavformede bakterier med flageller i enden som kan sende ut lys (luminiscens). De fleste lever i marine miljøer ofte i forbindelse med fisk. For å kunne sende ut lys trenger bakterien enzymet luciferase, et langkjedet alifatisk aldehyd, flavin mononukleotid (FMN) og oksygen. Primære elektrondonor er NADH som gir elektroner via FMN til luciferase. Enzymet luciferase lages ved autoinduksjon når tettheten av bakterier blir stor nok.

Lyofilisering (gr. lyein - tape; philos - elske) - Frysetørking. Fjerne vann fra biologisk materiale ved først å fryse det ned og deretter fjerne vannet under vakuum. Bruker til å bevare biologiske prøver eller til å konsentrere løsninger.

Lyotrof serie (gr. lyein - løsne; trope - snu) - Rekkefølgen av kationer ordnet etter mminskende evne til å binde seg til kationbytterseter:

Lys - Er elektromagnetisk stråling. Lys har en dualisme og kan betraktes enten som en bølge eller en partikkel (foton, lyskvant) og det er ingen motsetninger i disse betraktningsmåtene.Følgende fenomener kan beskrives som bølgenaturen til lys:

Lysabsorbsjon - Bare lys som absorberes kan være aktivt i en fotokjemisk prosess (Gotthaus- Draper prinsippet). Dette gjelder også for fotobiologiske fenomener hvor det trengs et molekyl som kan absorbere lys - et pigment. Plantene inneholer en rekke pigmenter med for oss karakterisitiske farger.

Lyshøstende klorofyllkompleks - Lyshøstende klorofyllkompleks bestående av klorofyll og proteiner lokalisert til fotosystem II (LHKII- lyshøstende klorofyll i fotosystem II) og fotosystem I (LHKI). Plantene kan tilpasse seg endringer i lysfluks via reversibel fosforylering/defosforylering av proteiner i LHKII katalysert av protein kinaser/fosfataser. Ved fosforyleringen atskilles LHKII fra fotosystem II og hindrer at for mye lys kommer inn i fotosystemene. For mye lys i fotosyntesen i forhold til det som trengs til å redusere karbondioksid og lage ATP og NADPH, registreres ved at det skjer en økning i innholdet av redusert plastokinon. Fosforylert LHKII kan også flytte seg i membranen og tilføre lysenergi til fotosystem I. Dette gir en dynamisk tilpasning til skiftende lysforhold.

Lysimeter - Utstyr til å måle evapotranspirasjon (summen av transpirasjon fra plantene og evaporasjon fra jorda). Man kan måle vanntapet fra en enkelt plante, men i et større feltlysimeter brukes en stor beholder fylt med jord og mange planter, hvor man kan redegjøre for all vannbevegelse, opptak og avrenning i systemet.

Lysin - Aminosyre som kan lages av planter, sopp og bakterier, men ikke i dyr, mennesker og protozooer. Ved ensidig kost på planteprotein fra kornslagene kan det bli mangel på lysin, en av de essensielle aminosyrene. Plantene lager lysin med alfa-epsilon-diaminopimelat (DAP-biosynteseveien) som mellomprodukt. Sopp bruker alfa-aminoadipinsyre (AAA-biosynteseveien) som mellomprodukt.

Lysis (gr. lysis - løsne) - Brudd i plasmamembranen og ødeleggelse av cellen.

Lyskilder - Utenom sollys finnes det en rekke kunstige lyskilder: Glødelampe er en glassbeholder med en inert gass f.eks. nitrogen eller argon med en glødende wolframtråd. Halogenpære inneholder et halogen f.eks. jod som gjør at glødetråden tåler høyere temperatur. Et lysstoffrør er et lukket glassrør med to elektroder som inneholder kvikksølvdamp. Når elektroner treffer kvikksølvmolekylene sendes det ut ultrafiolett lys som treffer et fluorescerende belegg på innsiden av røret. Sendes elektrisk strøm gjennom et rør med neon lyser det rødt (neonrør). Andre typer lamper er kvikksølvdamplamper og natriumdamplamper

Lyskompensasjonspunkt - Den lysfluks hvor det ikke er noe netto opptak av karbon i fotosyntesen, fordi respirasjon og fotosyntese er like store. Lyskompensasjonspunktet er lavere hos skyggeplanter enn hos solplanter.

Lysmåling - Det som er avgjørende for plantene er lysmengden (kvantiteten) og spektralfordelingen (kvaliteten). Lysemengden kan angis som fotonfluensen angitt i mol fotoner m-2. Fluensen er totalt antall fotoner som treffer en kuleformert detektor dividert på tverrsnittet av kulen. Hvis vi angir mengden i energienheter istedet for mol blir energifluensen angitt i J m-2. Vanligere er det å angi fotonfluksen, irradiansen, som sier noe om hvor mange fotoner som treffer en flat detektor per arealenhet og tidsenhet, angitt i mol m-2 s-1. Radiometrisk måling av lys gir energienheter J m-2 s-1 eller W m-2. Fotonfluens og fotonfluks er altså to forskjellige begrep. En flat irradiansedetektor er lettere å lage enn en kuleformet (sfærisk), men den flate må cosinus-korrigeres for å redusere feilen en flat detektor viser når lyset kommer inn i skrå vinkel på detektoren (Lamberts cosinus-lov).

Lysogen - En ikke-virulent (temperat) bakteriofag som ikke lager lysis av bakterien, men setter istedet sitt genmateriale inn i bakteriens DNA og reproduserer seg derved når bakterien deler seg. Viruset blir derved overført fra en bakteriegenerasjon til den neste. Bakteriofagen kalles da en profag eller provirus. Profag er en integrert del av bakteriekromosomet. Bakterier som bærer med seg profag sies å være lysogene (viruset ødelegger ikke vertscellen). I motsetning til lytisk virus som dreper vertscellen.

Lysosom - Submikroskopisk partikkel omgitt av en membran og som inneholder hydrolyttiske enzymer som degraderer makromolekyler i et surt miljø. Finnes i stort antall i dyreceller, men det er usikkert om lysosomer finnes i planter. Plantenes vakuoler kan fungere som lysosomer.

Lysozym - Gruppe enzymer som ødelegger eller skader veggen hos bakterier. Bryter glykosidbindingen mellom N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre i peptidoglukaner i bakterieveggen. Gir lysis av bakterien. Finnes bl.a. i spytt og tårer.

Lysreaksjon - Fotosyntesens lysreaksjon. Første trinnet i fotosyntesen. En serie fysiske og kjemiske reaksjoner hvor lysenergi omdannes til kjemisk energi ved hjelp av klorofyll og vann. Produktene i reaksjonen er ATP (kjemisk energi), NADPH (metabolsk reduksjonskraft) og oksygen. Absorbsjon av et foton i klorofyll gir et eksitert klorofyllmolekyl, og eksitert klorofyll er en kraftig elektrondonor. Når eksitert klorofyll har avgitt sitt elektron får det straks tilbake et elektron som kommer fra vann. Transport av elektroner sammen med protoner gjennom en elektrontransportkjede hvor det samtidig lages en proton- og ladningsgradient over thylakoidmembranene i kloroplasten brukes til kjemiosmotisk syntese av ATP og reduksjon av NADP+.

Lysregulerte gener - Aktiviteten til flere gener reguleres av lys. Dette gjelder bl.a. genet som koder for det klorofyll a/b-bindende protein i fotosystem II (cab), den lille subenheten til ribulose- 1,5-bisfosfat karboksylase (rbcS) i fotosyntesen og chalcon synthase (chs) i syntesen av flavonoider.

Løk - Knopplignende skudd på en redusert jordstengel. En løkkake eller løkskive består av en kort, bred stengel som bærer kjøttfulle skjellblad (løkskjell) som inneholder opplagsnæring. Bladslirene kan også svulme opp og inneholde opplagsnæring avhengig av planteart. De ytterste løkskjellene er papirtynne, bygget opp av sklereider og beskytter løken mot uttørking og gir en mekanisk beskyttelse. Nye løk kan utvikles fra sideknopper mellom løkskjellene.

Løvetann (Taraxacum vulgaris) i korgplantefamilien (Asteraceae) har en ugreinet pelerot og 1-10 stengler, opprett eller liggende. Purpurfarge på stengelen. Blomstrer på den vakreste tiden om våren. Engelsk navn ”dandelion” kommer fra fransk ”dent de lion”, og henspiller på bladene formet som løvetenner.