L

Labellum (l. labellum - liten leppe) - Kronblad som atskiller seg morfologisk ved leppeformet og flat. F.eks. landingsplass for insekter i orkidéfamilien.

Lactam - Laktam. Ketoformen av et syklisk amid som inneholder gruppen -NH-C=O.

Lactifer (l. lac - melk; fero - jeg bærer) - Laktifer. Melkerør eller melkeceller.

Lacton - Lakton. En intramolekylær ester som dannes mellom en hydroksylgruppe og en syregruppe i molekylet ved fjerning av vann.

Ladderaner er en type lipider (fett) som inneholder to eller flere ringer med syklobutan i enden av fettsyrene, og finnes i membraner til anaerobe ammoniumoksiderende bakterier (anammoksbakterier). Syklobutaner danner fikantede ringer og navnet kommer fra stigetrinnene i en aluminiumsstige (eng.- ladder) som danner firkanter. Ringene med syklobutan gjør at fettet danner en usedvanlig tettpakket diffusjonstett barriære som er en viktig bestanddel i membranen til anammoksomer i  en divisjon med bakterier kalt planktomyceter (Planctomycetes) i gruppen planktobakterier.

Planter skal leve fra år til år og må ha en form for opplagsnæring. Opplagsnæringen kan ligge i frø, men også i en krypende jordstengel for eksempel  kveke og hvitveis. Knoppene på trær og busker har for liten plass til å lagre større mengder opplagsnæring ("niste"), så i dette tilfellet er det stamme, rot og greiner som fungerer som  "spiskammer".

Lagringsproteiner - Er viktige for reproduksjon og overlevelse av frø og flereårige plantedeler. I frø er frølagringsproteiner kodet av gener (multigenfamilier) som er aktive i kimbladene (frøbladene)  eller endosperm bare en kort periode av plantens liv. Frølagringsproteinene (frøprotein) hos tofrøbladete kalles globuliner og disse er uløselig i vann, men løselig i saltløsninger. Hos gras og kornslagene kalles proteinene prolaminer. Disse er uløselige i vann og saltløsninger, men løselig i alkohol og med detergenter.

Melkesyre (laktat) er en organiske syre (CH3CH(OH)COOH), en alfa-hydroksysyre som  blir laget ved anaerob respirasjon (melkesyrefermentering). Laktat blir laget ved normal metabolisme i pattedyr, og spesielt under anoksis og hypoksis. Hos mennesker kan laktat virke som energimetabolitt blant annet i hjernen og signalmolekyl

Lakune (l. lacuna - hulrom, kavitet) - Et lite hulrom i vev.

Lamarckisme - I lang tid en ikke akseptert evolusjonsteori foreslått av den franske biologen Lamarck (1744-1829) i 1809. Ifølge denne forårsaker miljøet endringer i organismene, og disse ervervede egenskapene kan så overføres til avkommet. Læren om at nedarvede egenskaper kan gå i arv til avkommet ved at genene påvirkes av miljø. Læren om at tillærte egenskaper kan nedarves. Seinere har det vist seg at epigenetikk kan ha tilknytning til lamarchisme. 

Lambda kloningsvektor (gr. lambda - bokstaven lambda) - En lambda fag som er endret slik at den kan motta fremmed DNA og brukes til vektor i rekombinant DNA-eksperimenter. Dette innebærer oppklipping av fag-DNA med restriksjonsenzymer, innsetting av fremmed DNA og sammenspleising katalysert av en ligase. Fag (bakteriofag) kan deretter overføres til bakterien E. coli.

Lameller (l. lamella - liten plate) - En tynn membran eller platelignende struktur. I kloroplasten membranene som inneholder klorofyll og hvor lysreaksjonen foregår.

Lamina (l. lamina – tynt lag, dekke eller skal) er en tynne plate eller sjikt . Laminar vil vil si å bestå  plater eller tynne lag. Bladplate på planter, algethallus hos makroalger og bladmoser.

Laminær strøm - Strøm av gass eller væske uten at det dannes virvler. Turbulent strøm er virvelbevegelser.

Landbruk er bruk av landareal til å produsere  biomasse i form av planter som gir mat til  mennesker eller husdyr. Planteproduktene fra landbruket er korn og andre frø (åkerbruk), grønnsaker, frukt, bær og blomster (hagebruk, veksthusproduksjon), beite- og fórplanter til husdyrbruk, eller skogstrær  til skogbruk.  Grunnlaget for landbruket er fotosyntesen (frø, vann, egnet temperatur, gjødsel, maskiner) og  domestiserte planter og dyr. Plantene er de autotrofe  primærprodusentene som gir primærproduksjon med energi og grunnleggende kjemiske bestanddeler,  som deretter gir livsgrunnlag for de heterotrofe konsumentene (dyr og mennesker). Husdyrbruk med domestiserte arter og bruk av kraftfôr.

Landskapsøkologi - Landskapsøkologi er studiet av betydningen av store romlig mønstre  i landskapstyper og habitater på økologiske prosesser. Del av økologien som tar for seg romlig fordeling av habitater, og hvordan fordeling (mosaikk) av relativt homogene landskapselementer (skog, grassletter, vassdrag, veier, landbruksområder og urbane strøk) endres, og hvordan dette påvirker leveforhold, interaksjon og spredning av organismer. Romlig tesselering av leveområder i det terrestre landskapet og vannlandskapet. 

Landsorter er nytteplanter brukt i tidligere tiders landbruk, men flere av dem har fått en renessanse i vår tid hvor man observer at de kan ha bevart noen gunstige egenskaper, sammen med et ønske om å ta vare på gamle genressurser.  Landsortene har et opprinnelig genmateriale med stor genetisk variasjon mellom plantene og som i vår tider blitt brukt i krysning, seleksjon og foredling av nyere mer høytytende sorter. Landsortene er ofte tilpasset et lokalt klima og vekstforhold, men har ofte en heterogen genetisk sammensetning. I noen tilfeller er de heller ikke rene sorter og sortslinjer. Denne genetiske heterogeniteten gir en fordel når bonden gjennom århundrer valgte ut såkorn fra egen avling. Det finnes også gamle landsorter av frukttrær og bærbusker.

Langdagsplante - Plante som trenger en daglengde som er lenger enn en viss kritisk lengde for å blomstre. Kortnattsplante.

Lange ikke-kodende RNA (lange ncRNA, lncRNA, nc- "non coding")) er RNA-transkripter som ikke blir translatert til protein (men dette er omdiskutert), og som er lenger enn 200 nukleotider, til forskjell fra små interfererende RNA (siRNA) og mikro-RNA (mi-RNA). Også kalt ikke-proteinkodende RNA (npcRNA). RNA-sekvensering (RNAseq) har gitt oppdagelse av mange lncRNA. Hos planter deltar lange ikke-kodende RNA i regulering av vekst og utvikling

Langmuir sirkulasjon  er et småskala sirkulasjonsmønster i vann med en rekke med langstomt roterende strømvirvler på vannoverflaten i vindretningen  i  forårsaket av vindhastigheter 3-13 meter per sekund. Kan observeres  som parallelle langsgående hvitfargete  radmønstre på vannoverflaten langs vindretningen. Vindrader med linjer av bobler og rusk og rask på vannet som angir konvergenslinjene mellom strømvirvlene. Avstanden mellom radlinjene varierer fra 5-300 meter.   

Lansettfisker (Cephalochordata, Acrania, gr. kephale - hode; l. chorda - streng; eng. lancelets) omfatter ca. 25 arter deterostome dyr. Lansettfisker er frittlevende fiskelignende gjennomsiktige ryggstrengdyr, ofte nedgravd i sand på grunt vann, men kan svømme. Ligner fisk, men mangler parvise finner, kjever, velutviklete sanseorganer, hjerte og veldefinert hode med hjerne,

Lappeklampteknikk (eng. Patch clamp) - Teknikk for å isolere små lapper/biter av cellemembranen for å bruke disse til å studere ionekanaler og ionebevegelser gjennom membraner med elektrofysiologiske teknikker.

Lappet blad - Blad hvor innskjæringene ikke går lenger inn enn halvveis mot midten. Går innskjæringene lenger er det et fliket blad.

Lateks (l. lac - melk) - Latex. Melkesaft og som karakteristisk tyter ut gjennom snitt eller sår i overflaten av planten, for eksempel løvetann, svaleurt og julestjerne. Lateksen blir laget i spesielle melkerørceller, enkeltceller eller sammenkobling av flere celler til latekskanaler.  Lateks, et polyisoprenoid, som tappes fra gummitreet brukes til å lage naturgummi (kautsjuk). Lateks fra opiumsvalumen brukes til å utvinne morfin. Lactifer og laticifer.

Latensområde (l. latens - gjemt) - Område av rotmeristemet i planter hvor celledelingene skjer relativt sjeldent sammenlignet med områder omkring.

Laterittjord (l. later - murstein) - Næringsfattig jord rik på uløselig jern og aluminium og får derved en rustrød farge, men inneholder lite organisk materiale.

Lathyrisme - En sykdom forårsaket av å spise erter fra slekten Lathyrus bl.a. Lathyrus sativus og Lathyrus odoratus (blomsterert). En type, neurolathyrisme, angriper nervesystemet. En annen utgave, osteolathyrisme, angriper beinvevet ved at enzymet lysyl oksidase som starter reaksjonene med kryssbinding av kollagenmolekylene hemmes Forårsakes av giftige aminosyrer i ertene f.eks. beta-aminopropionitril.

Laticifer (l. latex - væske; ferre - å bære) - Spesialiserte celler som danner rør eller nettverk og skiller ut harpiks eller lateks.

Lav - Symbiose mellom en sopp (mykobiont) og en fotosyntetiserende (fotobiont) i form av en encellet alge (fykobiont, gr. phykos - alge) eller cyanobakterie (mikrobiont, gr. mikros - liten). Soppen tåler bedre uttørking enn algene og beskytter disse mot uttørking. Soppen er vanligvis en ascomycet (klassen Ascolichenes), eller mer sjelden en basidiomycet (klassen Basidiolichenes).

Lavblad - Små blad som er forskjellig fra løvbladene og er plassert lavere ned på stengelen enn disse. Motsatt av høyblad som er forskjellig fra løvbladene, men sitter over disse.

Lavsyrer - Spesielle syrer i lav. Depsid- og depsidonforbindelser f.eks. orcin- og dibenzofuranforbindelser. Komplekse organiske forbindelser som skilles ut av soppen og som er med å løse opp underlaget og chelaterer næringsstoffer.

LD50 - Letaldose 50. Dosen av et kjemisk stoff som dreper 50 % av populasjonen.

Le Chateliers prinsipp - Likevektsloven.  Et system i likevekt reagerer på en ytre påvirkning ved å lage en ny likevekt som motvirker den ytre påvirkning. For eksempel hvis et system utsettes for forandring i trykk, volum, konsentrasjon eller temperatur så vil likevekten forflyttes i den retning som motvirker forandringen. Navn etter den franske kjemikeren Henry Louis Le Chatelier (1850-1936).

Leddfrukt - Flere frø i frukten som spaltes i enfrøete delfrukter på tvers av fruktbladet. F.eks. leddskulpe, leddbelg.

Leddormer eller annelider (Annelida, l. annulus - liten ring; eng. annelid worms) omfatter Ca. 15.000 arter. De fleste leddormer lever i havet, unntatt igler i ferskvann og meitemark som er utbredt i jord.

Ledefossil - Indeksfossil. Karakteristisk fossil som brukes til å aldersdatere sedimenter.

Ledersekvens - En sekvens av aminosyrer i den N-terminale enden av et nylaget proteinet som angir hvor proteinet skal plasseres i cellen.

Ledertråden - Den dattertråden som lages kontinuerlig under DNA replikasjonen, i motsetning til den som lages diskontinuerlig i Okazaki-fragmenter og må skjøtes med en ligase.

Ledningsstreng - En streng celler i bunter i stengelen hos urtaktige planter og som inneholder vedvev (xylem) og silvev (floem), og ofte omgitt av en skjede av parenkymceller og styrkevev (sklerenkym). En enkel ledningsstreng inneholder enten bare xylem eller floem. Av de sammensatte ledningsstrenger som inneholder både xylem og floem er det flere typer. Ledningsstrenger som danner et mer eller mindre greinet transportsystem i blader kalles «bladnerver».

Ledningsstrengslireceller (eng. bundle sheath cell) - Et lag parenkymceller som omgir ledningsstrengen. Hos C4-planter inneholder disse slirecellene kloroplaster. Denne spesielle anatomien hos C4-planter kalles kransanatomi.

Leghemoglobin (l. legumen - belgfrukt; gr. haima - blod; l. globus - kule) - Et rødt pigment i nitrogenfikserende rotnoduler på planter i erteblomstfamilien. Et hemprotein som ligner hemoglobin både strukturelt og funksjonelt, og det sørger for lav oksygentilgang til det nitrogenfikserende enzymet nitrogenase som ellers vil ta skade av oksygen.

Legnon (gr. legnon - en (farget) kant) - F.eks. galleformet innrulling av bladkant.

Leire er finkornete jordpartikler bestående av leirmineraler (aluminiumsilikater), tynne plater bundet sammen med oksygen og hydroksylgrupper. Leire kan være fast, semifast, plastisk og formbar i våt form, og kan være flytende. Ved tørke blir hard, sprekker opp og herdes og som danner et fraktalt sprekkmønster.  Sprekkmønsteret vannbevegelse nedover i jorden ved nedbør, og har også betydning for vekst av planterøtter.

Leishmania er en slekt med encellete protozooer (Protozoa) og obligate parasitter (hemoflagelleter) som ved zoonose blir spredd med insektbitt fra sandfluer, og gir  sykdommen leishmaniasis.Arten Leishmania donovani  kan gi både hudsykdommen kutan eishamaniasis eller den alvorlige visceral leishmaniasis ( Kala azar)  som infekterer lever, milt og beinmarg.  Leishamania  har en flagell og  inneholder en kinetoplast bestående et nettverk med sirkulære DNA. Basallegemet til flagellen er festet til cytoskjelettet. Den mastigote formen lever intracellulært og i makrofager hos virveldyr (vertebrater) og deler seg binært  vedfisjon . Den promastigot former i insektvektoren sandfluer. 

Lekeatferd og lek er vanlig hos pattedyr, spesielt hos rovdyr og primater. Straks ungene er store nok gjør de akrobatiske sprett, nysgjerrige utforskende undersøkelser og sosialisering med de andre ungene og voksne. De gymnastiske kroppsbevegelsene består av hopp, løp, vri, rulle, sprang, kast, snike, brå endringer i kurs, lekeslåssing, fange, gjemme seg, flykte, og jakte. Leken gir øving i ferdigheter og tilpasning til voksenliv. Lek har en viktig funksjon som forberedelse til overgang fra juvenilt til voksent (adult) stadium. Leken i ung alder gir seleksjon og evolusjonær tilpasning til leveområder, artsfrender og oppvekstmiljø. Bidrar derved til økt overlevelse og reproduksjon med avkom. Et avkom som med tiden selv er i stand til å reprodusere seg.

Lektin (l. legere, lectus - utløse, utvelge), fl.t. lektiner. En gruppe proteiner og som binder seg spesifikt til oligosakkarider på overflaten til celler.  Lektiner har et domene som gjenkjenner korte kjeder med karbohydrater (oligosakkarider) festet til glykoproteiner eller glykolipider. i glykokalyks. Kan få celler til å agglutinere, oppdaget via den agglutinerende effekten på røde blodlegemer (erytrocytter). Virus, bakterier, protozooer, sopp og planter inneholder sukkerbindende proteiner. Adhesiner og agglutininer på overflaten til mikroorganismer er lektiner som kan binde seg til sukkerreseptorer på celleoverflater til vertsorganismer. Flere mikrobielle lektiner deltar i binding av sykdomsfremkallende organismer. Noen lektiner er giftige og virker som toksiner. 

Lektotype (gr. lektos - valgt; typos - mønster) - Et eksemplar i en serie av en art som velges til ny typeart for arten etter den opprinnelige beskrivelse av den.

Leloir-omsetningsveien er en metabolsk omsetningsvei  med fire enzymer som deltar i nedbrytningen (katabolisme) av sukkermolekylet D-galaktose til glukose-1-fosfat.

Måling av lengde gjøres med en lineal delt inn i målestreker for hver millimeter,  centimeter eller meter avhengig av størrelsen på objektet som måles. Avlesingen av lengden er avhengig av hvor godt man ser og hvor nøyaktig man er, samt enhver måling er beheftet med en usikkerhet.

Lenket- ikke uavhengig segregasjon - Tendens til at to eller flere gener segrerer sammen i en krysning som resultatet av at de er lokalisert på samme kromosom.

Lenticell (l. lenticula - liten linse, lenticella - lite vindu) - Korkpore, barkpore fl.t. korkporer, lenticeller.  Barkporer i peridermen (korkhuden) som lager gjennomluftingskanaler inn til det indre vevet i greiner, stammer og røtter. Svampet linseformet gruppe av celler med løs struktur i peridermen som ofte står litt opp fra overflaten, og sørger for gassutveksling gjennom barken (peridemen) mellom det indre av stammen og lufta omkring.

Lentisk (l. lentus - sakte) - Stå i vann. Leve i dam eller stille vann. Ferskvannshabitat med stillestående vann i en dam eller innsjø.

Forskjellig fra lotisk (l. lotum - flomme over) som lever i rennende vann, elv eller bekk.

Leppeblomstfamilien (Lamiaceae, Labiatae, lepeblomstfamilien, l. labia - leppe), leppeblomstorden (Lamiales), klad asterider (eudicoter),  omfatter urter og små busker (halvbusker) (>230 slekter, >7000 arter, kosmopolitter) med motsatt stilte blad (dekussat) i rett vinkel med hverandre, uten akselblad, plassert på en firkantet stengel.

Leppefisk er piggfinnefisk i familien Labridae med mer enn 600 arter og 80 slekter med små fisk som lever i saltvann i tropiske og tempererte strøk. Mange er fargerike med fargekjønnsdimorfi, og flere lever i tilknytning til korallrev.  Leppefisk er karnivore og spiser små invertebrater.  Flere leppefisk lever som pussefisk (rensefisk) ved å fjerne ektoparasitter på huden eller gjeller til andre fisk. Leppefisk har liten munn med tykke lepper, tilknyttet hver sine kjevebein.

Leppekrone - Sambladet uregelmessig blomst hvor nederste del er et kronrør med fire til fem fliker hvorav 3 blir til underleppe og en eller to blir overleppe. Blomst i leppeblomstfamilien.

Leptom (gr. leptos – slank, finfordelt) er ledningsvev i marine alger, bjørnemose og planter som deltar i transport av fotosynteseprodukter. Tilsvarer silvev (floem). Leptofloem er lite utviklet floem- eller bastvev.

Leptoten (gr. lepton - tynn, fin; tainia - hodebånd, bind) - Stadium i celledelingen hvor kromosomene synes som tynne tråder med kulelignende strukturer (kromomerer) bortetter.

Leseramme - En uavbrutt ikke-overlappende sekvens av kodoner (tripletter) som starter fra en spesifikk translasjonsstartkodon i mRNA og stopper med et stoppkodon. Noen mRNA kan translaterer til forskjellige polypeptider ved å lese i to forskjellige leserammer.

Leserammeskiftmutasjon - En mutasjon forårsaket av fjerning eller tilføring av en enkelt base i DNA sekvensen til et gen. mRNA transkriberes normalt helt til man kommer til punktmutasjonen, men herfra skape feil leseramme for triplettkoden.

Leslie-matriser anvendes innen demografi i beregning og estimering av utvikling av populasjonsstørrelser og aldersklasser (aldersstruktur). Leslie-matriser er populasjonsprojeksjonsmatriser, Patrick H. Leslie 1945 . Leslie matrisemodeller deler opp livssyklus i en rekke stadier, og kan forutsi og fremskrive aldersstruktur og populasjonsstørrelse i framtiden. Matrisen består av aldersspesifikk reproduksjon og overgangssannsynlighet for en aldersgruppe til den neste, en transisjonsmatrise eller overgangsmatrise.  Nåværende aldersstruktur ganger projeksjonsmatrise sier noe om fremtidig aldersstruktur i populasjonen.

Letal (l. letalis –dødelig) forårsaker død. En letal mutasjon gjør at organismen dør mye raskere enn den ville ha gjort uten den letale mutasjonen.  Et letalt allel, også kalt letalt gen, lager en homozygot recessiv genotype som dødelig for organismen som er bærer av det letale allelet. Et letalt allel blokkerer prosesser som er livsnødvendig for vekst og utvikling.  For et dominant letalt allel her det nok at bare et av allelene er tilstede for å gi fatalt utfall. Letale gener kan forårsake død på forskjellige utviklingsstadier

Letalitet (mortalitet) er dødelighet som et sykdomsfremkallende virus, bakterie eller parasitt forårsaker. En dødelig parasitt som forårsaker død hos vertsorganismen.

Letalt gen (l. letalis - dødelig; Lethe - underjordisk elv) - Gen som dreper individet som er bærer av det.

Leucin-zipper - Protein med leucin som hver 7. aminosyre og danner på denne måten en leucin-glidelås. Bindes ikke direkte til DNA, men holder andre proteiner i rett posisjon. Domene på proteiner som fungerer som transkripsjonsfaktorer og som kjenner igjen spesielle sekvenser av DNA f.eks. TGACTCA som de binder seg til og derved påvirker transkripsjonen av gener. Proteinet har 4-5 leucinmolekyler med regulære intervaller i en alfa-helix slik at de kommer på samme side og lager en hydrofob stripe langs proteinet som gjør at det kan binde seg til et annet protein også med en leucinglidelås slik at proteinet danner en dimer.

Leukocin - Polysakkarid som tjener som opplagsnæring hos gulbrunalger (klassen Chrysophyceae i divisjonen Chrysophyta.

Leukofytt - Fargeløs, ikke-fotosyntetiserende alge. Kan frembringes eksperimentelt og gir støtte for en hypotese om at protozooer har utviklet seg fra alger.

Leukoplast (gr. leukos - hvit; kytos - hult rør) - Fargeløs plastide som kan inneholde stivelse (amyloplast) eller fett (elaioplast), men kan også produsere terpener avhengig av type. 

Den gjennomsnittlige levetiden fra fødsel til død for et individ av en art med seksuell reproduksjon, og med en usikkerhet i tidsangivelsen bestemt ut fra en statistisk sannsynlighetsfordeling. Tiden fra et individ klekkes eller kommer ut av en fødselskanal og til det dør. Levealder påvirkes av livsbetingelser, vekstforhold og kjønn. For arter med vegetativ formering blir det vanskeligheter med å definere alder. 

Leveren (hepar) er en stor rødbrun kjertel med flere funksjoner hos virveldyr,  deltar i fordøyelse av mat og har en sentral funksjon i å omsette, regulere og fordele næringsstoffer (fett, karbohydrater og ketonlegemer) i kroppen fraktet via blodstrømmen. Den omsetter overskudd av nitrogen fra protein og nukleinsyrer til urea og skiller ut gallefargestoffer. Leveren lager steroidhormoner og gallesyrer fra kolesterol, deltar i immunforsvaret, og har en sentral funksjon i omsetning  og avgiftning av metabolitter og fremmedstoffer. Leveren lager blodkoaguleringsfaktorer og plasmaprotein (albumin).

Levermoser (divisjon Hepatophyta, eller klasse Marchantiopsida) er ikke-vaskulære landplanter, moser,  som omfatter ca. 9000 arter. Levermoser kan ha etflatt  bladløst thallus  (thalloide levermoser) eller enkle overlappende blad i rekker hvorav den midterste har en noe annen form (bladlevermoser). Undersiden av stengelen kan bladskjell (bukblad). Rottrådene (rhizoidene) som fester mosen til substratet er encellet. Mosene har bare en initialcelle i meristemet, det samme som hos bregnene. Polyploidi er vanlig. Gametofytten fotosyntetiserende og utgjør det dominerende stadiet i livssyklus.  Sporofytten er vanligvis kortlivet. Tynn kutikula uten spalteåpninger. Celler med oljelegemer. Har trigoner der tre celler møtes og veggen er mer velutviklet. 

Lewis syre, lewissyre - Et stoff som har ledig orbital og kan motta et elektronpar og danne en kovalent binding. Lewis basen avgir et elektronpar. En Lewisbase (nukleofil) er et stoff som har fylte orbitaler med et elektronpar. Lewissyren er en elektrofil.  

Lianer (l. ligare - binde; Fr. liane) - Lange, klatrende planter i tropisk regnskog, ofte med vedaktig stamme. Lianer kan også brukes mer generelt som navn på klatrende planter som villvin (Parthenocissus quinquefolius), bergflette (Hedera helix), humle (Humulus lupulus) og vivendel (Lonicera periclymenum).

Lidar («light» og «radar»,  «Light detection and ranging», «Laser imaging, detection and ranging»)  er et fjernanalyseinstrument brukt til å registrere fysiske lokalisering av  objekter og måle avstander, også kalt laserskanning eller 3D-skanning. Lidar blir anvendt for å lage tredimensjonale bilder av byggverk, installasjoner, topografi (vegetasjon, is), høyoppløselige kart eller digitale terrengmodeller av et landområde, kystlinje, sjø- eller havbunn. Brukt innen geologi, geografi, meteorologi, arkeologi, militære, og økologi (arealbruk og ressursovervåkning).   

Liebigs minimumslov innen landbruksvitenskap som sier veksten hos planter er begrenset av det næringsstoffet det er minst av, den begrensende faktor, og ikke av den totale næringstilgangen. det viste seg at økt tilførsel av plantenæring ikke nødvendigvis gir økt vekst. Økt vekst får man først når det ble tilført et makro- eller mikronæringsstoff som det er mangel på.

Ligand (l. ligare - binde, ligandum - binding) fl.t. ligander. Molekyl, funksjonell kjemisk gruppe eller grunnstoff (ion)  som binder seg til en annen kjemisk forbindelse som virker som et mottakermolekyl (reseptor). Når liganden binder seg til reseptormolekylet blir det ofte overført et signal., e.g. ligandstyrte ionekanaler , elicitor. En ligand kan også være er et molekyl eller protein som kan binde seg reversibelt til et annet protein.  

Ligase (l. ligare - sammenbinde) - Enzym som brukes til å skjøte sammen (ligere) fragmenter med DNA som har komplementære utstikkende (overhengende) ender eller rette ender. Enzymet som lager en fosfodiesterbinding ved avspalting av difosfat, f.eks. binding mellom nukleotider hvor 3´- enden i en nukleinsyretråd kobles sammen med 5´-enden i en annen. DNA ligase forener Okazaki- fragmenter i den tråden som lages diskontinuerlig og som må skjøtes under DNA replikasjon. I genteknologi brukes DNA ligase til å spleise sammen stykker med DNA.

Lignan - To fenylpropanmolekyler som er koblet sammen i sidekjedene. De aromatiske ringene er alltid oksygenert. Vanlig forekommende hos planter og foreligger vanligvis som glykosider. Neolignan er også to fenylpropanmolekyler, men de er istedet koblet sammen i hode og hale.

Lignifisering - Fortykkelse av celleveggen ved innsetting med lignin f.eks. i xylem og sklerenkym.

Lignin (l. lignum - ved, treverk) er en polymer i sekundærveggen hos planter som gir mekanisk støtte i hudvev og i vanntransportsystemet i planter (xylem) .  Sekundærveggen i styrkevevet sklerlenkym er insatt med lignin. Lignin gir også beskyttelse mot sykdomsfremkallende sopp, bakterier og virus. Lignin virker som "betong" i celleveggen hvor cellulose og hemicellulose danner "armeringsjernet". Lignin er et stort og meget komplekst makromolekyl bygget opp av 3 forskjellige fenylpropanoider (C6-C3): koniferylalkohol, sinapylalkohol og 4-koumarylalkohol. Alle disse  er vanlig i lignin fra angiospermer. Lignin fra gymnospermer inneholder mest koniferylalkohol og mindre mengder 4-koumarylalkohol.

Ligula (l. ligula - liten tunge) - Utvekst ved overgang mellom bladplate og bladstilk. Tunge- eller skjellformet utvekst på oversiden av blad ved bladbasis hos dverjamne (Selaginella) og vannplanten brasmegras (Isoetes).

Det limbiske system (paleomammalsk cortex) er en dyptliggende evolusjonsmessig gammel del av hjernen og nervesystemet som belønner atferd som er fundamental for overlevelse og reproduksjon hos et pattedyr. Disse hjernestrukturene ligger på begge sider av talamus i hjernen. Det limbiske system inneholder dype hjernefunksjoner og kjerner for følelser, motivasjon, humør, redsel, smerte, lyst, lukt, koblet til instinkter for mat og spiseatferd (vann og drikke), samt drift for seksuell reproduksjon.  

Triterpenoider, en gruppe terpenoider,  er polysykliske sekundære stoffskifteprodukter i planter, og finnes hos arter i appelsinfamilien (Rutaceae) og mahognifamilien (Meliaceae). Den kjemiske strukturen er et furanolakton bestånde av 4 ringer med seks karbonatomer og en furan-ring, i binding med mange oksygenmolekyler. Limonin, nomilin og citrusin er et bitterstoffer i fruktskall og frø hos citrusfrukter. Azadiraktin fra Neem-treet (Azadirachta indica) er et limonoid som virker som et insektisid.  

Amøbocytter (blodceller)  fra hesteskokrabben / dolkhalen Limulus polyphemus brukt til å påvise endotoksiner fra  Gram-negative bakterier. Amøbocyttene skiller ut koaguleringsfaktorer reagerer med endotoksin og  lipopolysakkarider membranene til Gram- bakteriene og danner en gel. Brukt i farmasøytisk industri for kontroll at medisiner eller vaksiner ikke er infisert med bakterier. 

Dyrket lin (Linum usitatissimum L.) har stiv stengel og blå blomster, og er ettårig.

Vanlig lind (Tilia cordata L.) er et varmekjært løvtre i kattostfamilien (Malvaceae), kattostorden (Malvales), klad rosider. Blomstre på forsommeren når løvet har kommet på trærne. Lindeblomstene er velduftende, produserer nektar og pollineres av insekter. Lind tåler godt beskjæring. 

Lineom (l. linea - loddsnor, linje) - En annen betegnelse på bakteriekromosomet.

Rett linje eller mer eller mindre bøyd, buet eller krøllet linje. Opprinnelig var den geometriske linjen definert som en smal og tynn rett linje mellom to punkter. Ifølge Euklids geometri kunne ikke to parallelle linjer skjære hverandre (parallellaksiomet). En geometrisk linje har seinere fått en utvidet definisjon.  

Linkage (eng.) - Lenking. Sammenheng mellom to eller flere alleler slik at de overføres som en enhet fra generasjon til generasjon uten å atskilles. Jo nærmere allelene er hverandre dessto mindre sannsynlig er det at de skal skille lag ved overkrysning.

Linolensyre - Umettet fettsyre med 18 karbonatomer og 3 dobbeltbindinger (C18:3) som er forestret til glycerol i lipider (fett). P.g.a. dobbeltbindingene er fettsyren flytende ved romtemperatur (planteolje). Linolensyre kan omdannes til hydroperoksylinolensyre katalysert av lipoksygenase. Hydroperoksylinolensyre er utgangsmateriale for syntese av plantehormonet jasmonat og et såringshormon kalt thaumatinsyre. Hydroperoksylinolensyre er utgangspunkt for flere stoffer som defineres som "grønn lukt" (hexenal, hexanal etc.) katalalysert av hydroperoksidlyaser. I nærvær av Fe2+ og Cu+ kan linolensyre omdannes til et alkoksyradikal som videre gir etan, pentan og malondialdehyd. Etan som skilles ut når plantevev knuses lages på denne måten.

Linsepore (eng. bordered pit) : Pore i trakeider i xylem (vedvev) hos gymnospermer hvor sekundærveggen lager en hvelving med en sentralt plassert poreåpning. I midten av linseporen er det et fortykket sentralt parti av poremembranen (torus) som lager en form for linse. Torus kan ved trykkforskjeller mellom to nabotrakeider forflytte seg og stenge for poreåpningen avhengig av trykkforskjeller.

Lipase (gr. lipos - fett; ase - enzym) - Et enzym som hydrolyserer fett (triacylglycerol) og frigir fettsyrene fra glycerol. Fosfolipase er en type lipase som spalter fosfolipider og deles i hovedklassene A1, A2, C og D avhengig av hvor i fosfolipidmolekylet de spalter. Lipoprotein lipase er en type lipase som spalter fett til glycerol og fettsyrer i lipoproteinpartikler som fraktes med blodet til og fra forskjellige kroppsorganer.

Lipid (gr. lipos - fett) - Et upolart organisk molekyl som består av et upolart hydrofobt molekyl som ikke løser seg i vann. Omfatter oljer, voks, steroider, sulfolipider, galaktolipider og fosfolipider.

Lipid transfeksjon (l. transversus – krysse; inficere - infeksjon), lipofeksjon, er bruk av en kompleks blanding av lipider og fettløselige molkyler som innpakkingsmetode i liposomer eller nanovesikler for å få overført og avlevert DNA eller RNA inn i eukaryote celler. Et trinn i lipofeksjon er festing av liposomer med innhold (cargo) til plasmamembranen på mottakercellene for deretter å bli tatt opp ved fusjonering eller endocytose.

Lipofuscin (gr. lipos – fett; l. fuscus –mørkefarget) er gulbrune pigmentkorn (lipokromer)  som inneholder rester av delvis nedbrutte lipider og proteiner fra lysosomer og mitokondrier og som inngår i stabilie i krysskoblinger sammen med fettsyrer, lipoproteiner, kolesterol, karbohydrater og metallioner  (magnesium (Mg2+) ,zink (Zn2+), kalsium (Ca2+),  kobber (Cu+),  aluminium (Al3+). Lipidene er oksidasjonsprodukter fra peroksiderte umettede fettsyrer (reaktive aldehyder, lipidradikaler, malondialdehyd),  og haren funksjon i cellulær aldring.

Lipokaliner (lipocaliner) er en familie med små proteiner (ca. 20 kDa) som kan binde og frakte små hydrofobe molekyler (ligander). Finnes hos fisk, amifibier og pattedyr i plasma og andre kroppsvæsker. Deltar i pigmentering og skjulefarging (kryptisk farging) hos virvelløse dyr (invertebrater) for eksempel karotenoproteinet crustacyanin hos krepsdyr.

Lipoksygenase - En gruppe enzymer som katalyser dioksygenering av umettede fettsyrer med oksygen og gir hydroperoksid (-OOH) av fettsyren. En dioksygenase. Finnes hos alle eukaryoter (planter, sopp, dyr og protister). Lipoksygenase kan omdanne linolensyre til 13-hydroperoksylinolensyre eller 9-hydroperoksylinolensyre. Se oksygenase.

Lipoproteiner er proteiner som inneholder en komponent med fett (lipider). Noen lipoproteiner er en integrert del av membraner. Lipoproteiner er transmemranproteiner og går gjennom hele membranen.

En annen gruppe lipoproteiner finnes i blodserum og deltar i transport av fettstoffer. Eksempler denne type av lipoproteiner hos mennesker er kylomikroner, samt lipoproteiner med forskjellig tetthet (HDL (høy tetthet), LDL(lav tetthet), VLDL (meget lavtetthet).

Lipoproteiner kan virke som adhesiner som fester celler til andre celler, men kan også være utformet som toksiner og fungere som antigener og gi immunreaksjon.

Liposom - Kuleformet fosfolipid med en indre vannfase. Kan lages in vitro fra fosfolipider.

Litchi eller  kinaplomma (Litchi chinensis syn Nephelium litchi) er en frukt og et tre i  såpebærfamilien (Sapindaceae), orden Sapindales, klad rosider, eng. litchi, lychee

Litium (gr. lithos – stein) er et grunnstoff i gruppe 1, periode 2, blokk s i periodesystemet. I metallform et sølvfarget alakalimetall (Li) med atomnummer 3. Litium har ett valenselektron som det lett avgir og danner det enverdige litiumkationet (Li+) på lignende vis som de andre alkalimetallene. Litium blir brukt i litium metallbatterier, litium-ionbatterier (elektrokjemi), varmestabilt glass (pyrokeramer), keramikk og litiumfett,  Litium kan bli brukt som antidepressiva i behandling bipolar lidelse. 

Litoral (l. litus - havstrand) - Vokser på bunnen av hav, sjø eller vann nær kyst eller strand.

Litosfæren (gr. lithos - fjell; sfaira - kule, sfære) - Fjellkomponenten av Jordens overflatelag, den faste mineraldelen av Jorden. Litosfære er det ytterste fjell- og steinlaget på jordskorpen bestående av kontinentalplater (kontinental litosfære) og havbunnsplater (oseanisk litosfære) med overgang til den øvre del av jordmantel. Under litosfæren ligger astenosfæren (gr. a uten; stenos – smal), og over terrestrisk litosfære ligger pedosfæren- Over oseanisk litosfære ligger hydrosfæren.    

Litotrofe bakterier - Steinspisere. Bakterier som kan skaffe seg reduksjonskraft ved å oksidere uorganiske forbindelser f.eks. ammoniakk, sulfat, nitritt, karbonmonooksid, hydrogengass, svovel og jern. Denne form for energiproduksjon kalles kjemosyntese. Noen er autotrofe og bruker oksygen som endelig elektronakseptor, noen er fakultativt anaerobe og bruker nitrat og nitritt som elektronakseptor når oksygen ikke er tilstede. Andre er obligat anaerobe og bruker sulfat eller karbondioksid som elektronakseptor. De fleste er autotrofe, hvilket vil si at karbondioksid er den eneste eller hovedkarbonkilden for vekst. De kalles derfor kjemoautotrofe eller kjemolitotrofe. Noen er heterotrofe f.eks. hydrogenoksiderende bakterier (H+/H2 Eo´=-0.41 V) som er kjemolitoheterotrofe. Hydrogen kan komme som biprodukt fra nirogenfiksering eller anaerobt fra fermentering. Hydrogenoksiderende bakterier som kan bruke karbonmonoksid som karbon og elektronkilde med oksygen eller nitrat (denitrifiserende) som elektronakspetor kalles karboksydobakterier (CO2/CO Eo´=-0.54 V). Andre eksempler på litotrofe bakterier er

Livsformer - Plantenes livsformer kan inndeles på forskjellig måte. Inndelingen kan skje avhengig av bygningen av skuddet i trær, busker, halvbusker og urtaktige planter. Den kan også skje på grunnlag av hvordan knopper og skuddspisser beskyttes om vinteren utarbeidet av C. Raunkiær. Han delte plantene inn i luftplanter (fanerofytter); jordflateplanter (chamæfytter); jordskorpeplanter (hemikryptofytter); jord-, sump- og vannplanter (kryptofytter); jordplanter (geofytter); sumpplanter (helofytter), vannplanter som lever i vann og på våte steder (hydrofytter) og ettårige planter (therofytter).

Livshistoriestrategi er hvordan organismer kan øke sin tilpasning ved å anvende kombinasjoner av livshistorie som resulterer i økt egnethet og fitness. Omgivelsesfaktorer er viktige for valg av livshistoriestrategi. Livshistorie er mønster for overlevelse og reproduksjon gjennom livsløpet for en organisme. Spesialister er arter er adaptert til å leve i habitater med liten nisjebredde har strenge krav til miljøbetingelsene. Generalister er har stor nisjebredde og kan utnytte og kolonisere mange typer forskjellige habitater og ressurser.

Livssyklus - Sekvensen av alle faser i vekst og utvikling i løpet av livet for en organisme fra zygote til den på nytt lager gameter. En ny syklus starter når en identisk rekke med utviklingstrinn begynner. Syklus starter vanligvis ved fusjonering av kjønnsceller.

Også brukt som betegnelse på haploid og diploid livssyklus. 

Livstabell - En tabell som viser for en gruppe like gamle individer andelen som fremdeles lever ved forskjellig tid i fremtiden og antall avkom de produserer ved hvert tidsintervall.

Livsvitenskap er et fagområde som omhandler de levende organismene og livsprosessene, en oversettelse av «Life science».  Vitenskap om livet, tilsvarende biologi (gr bios – liv; logos – læren om) eller biovitenskap. Omhandler biologi inkludert biologisk medisin og faglig støttet av kjemi (organisk kjemi), farmasi, fysikk, statistikk, informatikk og matematikk. Organismene omfatter alt liv: bakterier, arkebakterier, sopp, alger, planter og dyr inkludert menneske, samt virus, viroider og prioner som er tilknyttet levende celler.

Lobe (gr. lobus – lapp; lobe) (fl.t. lober) er en avrundet avgrenset utvekst av et organ.

Locus (flt. loci) (l. loci - plass) Lokus fl.t loki. Lokalisering av et gen på et kromosom. Et spesifikt sete til et gen på et kromosom. Alle allelene til et spesielt gen sitter på samme locus på to homologe kromosomer.

Lodikula (l. lodix - teppe) - To utvekster ved basis av fruktknuten hos gress og som er med å åpne blomsten ved å øke i størrelse og er med på å eksponere arr og pollenbærere.

Lokk-kapsel - Åpnes med klaff som har form av et lokk . Finnes hos kjempe, bulmeurt og nonsblom.

Lokul (l. loculus - rom) - Hulrom i pollensekk eller fruktknute i en blomst.

Lokulicid (l. loculus - hulrom; caedere - å kutte) - Beskriver åpning av flerrommet kapsel ved longitudinell splitting langs ryggsømmen av kapslen.

Lomentum (l. lomentum - bønnemel) - Belgfrukt som avsnøres mellom frøene og som brytes av i enfrødeler ved modning.

Longevitet (l. longaevus - langlevet) - Lengden av livet. Levetid.

Lophoforater (Lophophorata, Tentaculata,  gr. lophos - kam/krone; pherein - bære) er marine dyr som omfatter mosdyr (Ectoprocta), armføttinger/brachiopoder (Brachiopoda), og hesteskoormer/phoronider (Phoronida).  

Loquat (Eriobotrya japonica) er en frukt og frukt- og prydtre i rosefamilien (Rosaceae), orden Rosales, klad rosider, eng. loquat, Japanese medlar

Lorika (l. lorica - brynje) - Ytre beskyttende lag som atskiller seg i form og sammensetning fra den vanlige celleveggen. Finnes bl.a. hos encellete grønnalger (flagellater).

Llotisk (l. lotum – flyte over) vil si å leve leve i rennende vann. Lotiske økosystemer er elver, bekker, rennende kilder og kanaler med vannstrøm.

Lufttopp - I gasskromatografering en topp som lages når små mengder luft injiseres i kolonnen.

Lukkeceller - Leppeceller. Et par spesialiserte celler som danner spalteåpning (stoma, gr. stoma - munn, fl.t. stomata) i blad og sørger for gassutveksling mellom de indre av bladet og atmosfæren utenfor. Sammen med nabocellene danner lukkecellene et spalteåpningsapparat.  Når lukkecellene er turgide er spalten åpen, når de ikke-turgide er spalten lukket. Hos blad fra tofrøbladete planter ligger bønneformete lukkeceller tilfeldig spredt på bladoverflaten. Vanligvis er det flest spalteåninger på undersiden av bladet. Hos blad fra enfrøbladete planter ligger manualformete lukkeceller på lange rekker. Flyteblad som nøkkerose har spalteåpninger bare på oversiden av bladet.

Luktesansen hos dyr og mennesker gir via kjemiske sansereseptorer i et luktapparat (nese) informasjon om luktmolekyler (odoranter) i omgivelsene. Mange pattedyr bruker luktstoffer fra duftkjertler eller urin som markering av revir og territorium. Hos mennesker er smakssansen nær knytte til luktsans og gir signaler om god eller dårlig mat. Parfyme er basert på luktstoffer som virker tiltrekkende og behangelig. Osmikk er fagområdet som omhandler luktesans, og registrering av luktmolekyler. Osmikk er vitenskapen om lukt og luktstoffer.

Lumen (l. lumen – en åpning, lys) er et væske- eller luftfylt hulrom inne i cellevev, celle, organelle, rørsystem eller annen struktur omgitt av en lipidmembran. Anvendt både innen cellebiologi og anatomi.

Luminiserende bakterier - Gram-negative stavformede bakterier med flageller i enden som kan sende ut lys (luminiscens). De fleste lever i marine miljøer ofte i forbindelse med fisk. For å kunne sende ut lys trenger bakterien enzymet luciferase, et langkjedet alifatisk aldehyd, flavin mononukleotid (FMN) og oksygen. Primære elektrondonor er NADH som gir elektroner via FMN til luciferase. Enzymet luciferase lages ved autoinduksjon når tettheten av bakterier blir stor nok.

Hydroksider av kalium eller natrium som virker sterke baser (alkalisk, høy pH) og er sterkt etsende, i form av kaliumhydroksid (KOH) kalt kalilut eller kaliumlut. samt natriumhydroksid (NaOH) kalt natriumlut, natronlut eller kaustisk soda. Lut gir nedbrytning av proteiner og kan gi alvorlige kjemiske brannskader på hud, øyne og innvoller. En tynn lutløsning i vann føles glatt på huden ved hudkontakt, noe som skyldes at lut forsåper fett i huden hvor esterbindingen mellom glycerol og fettsyrer blir brutt.

Lyd er trykkforskjeller i luft, vann eller fast stoff registrert av et hørselorgan hos et dyr koblet til en hjerne som tolker lydsignalet. Trykkforskjellene gir bølger som beveger seg i medium luft, vann eller fast stoff. I vakuum finnes ikke lyd. Evolusjon av hørsel kunne gi et dyr informasjon om omgivelsene (bioakustikk).

Lyngfamilien (Ericaceae) i lyngordenen (Ericales), klad asterider (eudikote) inneholder urter, ris, dvergbusker, busker, og trær (>125 slekter og >4200 arter) som vokser på sur og næringsfattig jord (råhumus, podsol) på myrer, myrkanter, moer og heder. Bladene er helrandete, ofte eviggrønne, tykke, læraktige og tørketilpasset (xeromorfi).

Lyofilisering (gr. lyein - tape; philos - elske) - Frysetørking. Fjerne vann fra biologisk materiale ved først å fryse det ned og deretter fjerne vannet under vakuum. Bruker til å bevare biologiske prøver eller til å konsentrere løsninger.

Lyotrof serie (gr. lyein - løsne; trope - snu) - Rekkefølgen av kationer ordnet etter mminskende evne til å binde seg til kationbytterseter:

Synlig lys er elektromagnetisk stråling med en oscillerende elektrisk og magnetisk vektor (felt) vinkelrett påhverandre i bevegelsesretningen. Lys har en dualisme og kan betraktes enten som en bølge eller en partikkel (foton, lyskvant) i et elektromagnetisk felt, og det er ingen motsetninger i disse betraktningsmåtene.

Lysabsorbsjon - Bare lys som absorberes kan være aktivt i en fotokjemisk prosess (Gotthaus- Draper prinsippet). Dette gjelder også for fotobiologiske fenomener hvor det trengs et molekyl som kan absorbere lys - et pigment. Plantene inneholer en rekke pigmenter med for oss observert med karakterisitiske farger.

Lys fra menneskeskapte lyskilder i byer, tettsteder og distrikter (veilys, lys fra og i leiligheter, hus og hytter, industri, butikker,  veitrafikk, kollektivtrafikk, blinkende lys fra vindmølleparker som gir stroboskopeffekt,  lysløyper, slalombakker, samt TV. dataskjermer og mobiltelefoner) som kan forstyrre naturlige døgnsyklus (cirkadiske rytmer) og årstidssyklus (fotoperiodisitet)  hos planter, mennesker og andre dyr.

Lyshøstende klorofyllkompleks - Lyshøstende klorofyllkompleks bestående av klorofyll og proteiner lokalisert til fotosystem II (LHKII- lyshøstende klorofyll i fotosystem II) og fotosystem I (LHKI). Plantene kan tilpasse seg endringer i lysfluks via reversibel fosforylering/defosforylering av proteiner i LHKII katalysert av protein kinaser/fosfataser. Ved fosforyleringen atskilles LHKII fra fotosystem II og hindrer at for mye lys kommer inn i fotosystemene. For mye lys i fotosyntesen i forhold til det som trengs til å redusere karbondioksid og lage ATP og NADPH, registreres ved at det skjer en økning i innholdet av redusert plastokinon. Fosforylert LHKII kan også flytte seg i membranen og tilføre lysenergi til fotosystem I. Dette gir en dynamisk tilpasning til skiftende lysforhold.

Lysimeter - Utstyr til å måle evapotranspirasjon (summen av transpirasjon fra plantene og evaporasjon fra jorda). Man kan måle vanntapet fra en enkelt plante, men i et større feltlysimeter brukes en stor beholder fylt med jord og mange planter, hvor man kan redegjøre for all vannbevegelse, opptak og avrenning i systemet.

Lysin - Aminosyre som kan lages av planter, sopp og bakterier, men ikke i dyr, mennesker og protozooer. Ved ensidig kost på planteprotein fra kornslagene kan det bli mangel på lysin, en av de essensielle aminosyrene. Plantene lager lysin med alfa-epsilon-diaminopimelat (DAP-biosynteseveien) som mellomprodukt. Sopp bruker alfa-aminoadipinsyre (AAA-biosynteseveien) som mellomprodukt.

Lysis (gr. lysis - løsne) - Brudd i plasmamembranen og ødeleggelse av cellen. Lysis kan skje enzymer, osmotisk sjokk eller virus. Cellevæsken fra en celle som har gjennomgått lysis kalles lysat. Lysozym (muramidase) er et antimikrobielt enzym (glykosid hydrolase) som kan gi lysis av bakterier. Lysozym er forskjellig fra lysosomer

Lyskilder - Utenom sollys finnes det en rekke kunstige lyskilder: Glødelampe er en glassbeholder med en inert gass f.eks. nitrogen eller argon med en glødende wolframtråd. Halogenpære inneholder et halogen f.eks. jod som gjør at glødetråden tåler høyere temperatur. Et lysstoffrør er et lukket glassrør med to elektroder som inneholder kvikksølvdamp. Når elektroner treffer kvikksølvmolekylene sendes det ut ultrafiolett lys som treffer et fluorescerende belegg på innsiden av røret. Sendes elektrisk strøm gjennom et rør med neon lyser det rødt (neonrør). Andre typer lamper er kvikksølvdamplamper og natriumdamplamper

Lyskompensasjonspunkt - Den lysfluks hvor det ikke er noe netto opptak av karbon i fotosyntesen, fordi respirasjon og fotosyntese er like store. Lyskompensasjonspunktet er lavere hos skyggeplanter enn hos solplanter.

Lysmåling - Det som er avgjørende for plantene er lysmengden (kvantiteten) og spektralfordelingen (kvaliteten).  Lys kan måles 1) radiometrisk, 2) som  fotosyntetisk aktiv stråling, 3) fotometrisk eller 4) spektroradiometrisk.

 

Lysogen - En ikke-virulent (temperat) bakteriofag som ikke lager lysis av bakterien, men setter istedet sitt genmateriale inn i bakteriens DNA og reproduserer seg derved når bakterien deler seg. Viruset blir derved overført fra en bakteriegenerasjon til den neste. Bakteriofagen kalles da en profag eller provirus. Profag er en integrert del av bakteriekromosomet. Bakterier som bærer med seg profag sies å være lysogene (viruset ødelegger ikke vertscellen). I motsetning til lytisk virus som dreper vertscellen.

Retrovirus kan sette en kopi av sitt genom inn i vertsorgansimens kjerne-DNA. 

Lysosom - fl.t. lysosomer. Submikroskopisk cytoplasma partikkel i  omgitt av en membran og som inneholder hydrolyttiske enzymer, hydrolaser,  som degraderer (katabolisme) makromolekyler i et surt miljø. Finnes i stort antall i dyreceller, men det er usikkert om lysosomer finnes i planter. Plantenes vakuoler kan fungere som lysosomer.

Lysozym - Gruppe enzymer som ødelegger eller skader veggen hos bakterier. Bryter glykosidbindingen mellom N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre i peptidoglukaner i bakterieveggen. Gir lysis av bakterien. Finnes bl.a. i spytt, tårer, epitelslim og morsmelk, samt i makrofager og neutrofiler (granulocytter en type hvite blodlegemer ) i immunsystemet hos pattedyr. Lysozym finnes også i eggehvite i egg. 

Lysreaksjon - Fotosyntesens lysreaksjon. Første trinnet i fotosyntesen. En serie fysiske og kjemiske reaksjoner hvor lysenergi omdannes til kjemisk energi ved hjelp av klorofyll og vann. Produktene i reaksjonen er ATP (kjemisk energi), NADPH (metabolsk reduksjonskraft) og oksygen. Absorbsjon av et foton i klorofyll gir et eksitert klorofyllmolekyl, og eksitert klorofyll er en kraftig elektrondonor. Når eksitert klorofyll har avgitt sitt elektron får det straks tilbake et elektron som kommer fra vann. Transport av elektroner sammen med protoner gjennom en elektrontransportkjede hvor det samtidig lages en proton- og ladningsgradient over thylakoidmembranene i kloroplasten brukes til kjemiosmotisk syntese av ATP og reduksjon av NADP+.

Lysregulerte gener - Aktiviteten til flere gener reguleres av lys. Dette gjelder bl.a. genet som koder for det klorofyll a/b-bindende protein i fotosystem II (cab), den lille subenheten til ribulose- 1,5-bisfosfat karboksylase (rbcS) i fotosyntesen og chalcon synthase (chs) i syntesen av flavonoider.

Læring er tilegnet erfaring som kan påvirke og endre atferd. Det er alltid et spørsmål om det er instinkt og/eller læring som gir grunnlaget for atferden. Noen ganger er det et instinktivt nedarvet læreprogram. Læring har et evolusjonært grunnlag. Evnen til atferd og læring er utviklet ved naturlig seleksjon og har basis i hjernens og sentralnervesystemets struktur, og nervevevets evne til å lære ved å koble sammen nerveceller. Atferd er aktivitet styrt av nervesystemets struktur og det endokrine system.

Lære ved prøving, feiling og erfaring. Lære ved berøring. Læring ved forståelse og innsikt. Læring er tilegnet erfaring som kan påvirke og endre atferden. Det er alltid et spørsmål om det er instinkt og/eller læring som gir grunnlaget for atferden. Læring har et evolusjonært grunnlag.

Løgnatferd og lureatferd har til hensikt å villede og påvirke andre til å tro at tingene eller tilstanden er annerledes enn det den virkelig er. Utgi seg for å være noe annet. Det er en flytende og uklart skille mellom løgn og det å lure. Motsatt av ærlig og oppriktig.

Løk - Knopplignende skudd på en redusert jordstengel. En løkkake eller løkskive består av en kort, bred stengel som bærer kjøttfulle skjellblad (løkskjell) som inneholder opplagsnæring. Bladslirene kan også svulme opp og inneholde opplagsnæring avhengig av planteart. De ytterste løkskjellene er papirtynne, bygget opp av sklereider og beskytter løken mot uttørking og gir en mekanisk beskyttelse. Nye løk kan utvikles fra sideknopper mellom løkskjellene. Til den korte underjordiske stengelen som løkskjellene er festet til har adventivfrøtter. Løk er et overvintringsorgan.

Løselighet av gasser i væske er avhengig av fire faktorer: 1)  Trykket til gassen og løseligheten øker med økende trykk. 2)  Temperaturen på løsningsmiddelet. Løseligheten minsker med økende temperatur. 3)  Hvor mye salt det er løst i væsken. Løseligheten minsker med økende saltinnhold. 4)  Absorbsjonskoeffisienten til gassen.

Løvblad. Flate og tynne blad fra løvtrær og busker,  brukt i snevrere forstand enn det generelle begrepet blad som også omfatter blad fra urter og forskjellige typer omdannete blad.  Høstløv. Rake løv. Bjerkeløv om våren. Vissent løv brukt i kompost.  Løvskog.

Løvetann (Taraxacum vulgaris) i korgplantefamilien (Asteraceae) har en ugreinet pelerot og 1-10 stengler, opprett eller liggende. Purpurfarge på stengelen. Blomstrer på den vakreste tiden om våren. Engelsk navn ”dandelion” kommer fra fransk ”dent de lion”, og henspiller på bladene formet som løvetenner.