Landskapsøkologi

Landskapsøkologi - Landskapsøkologi er studiet av betydningen av store romlig mønstre  i landskapstyper og habitater på økologiske prosesser. Del av økologien som tar for seg romlig fordeling av habitater, og hvordan fordeling (mosaikk) av relativt homogene landskapselementer (skog, grassletter, vassdrag, veier, landbruksområder og urbane strøk) endres, og hvordan dette påvirker leveforhold, interaksjon og spredning av organismer. Romlig tesselering av leveområder i det terrestre landskapet og vannlandskapet. 

Landskapselementene danner lapper (øyer) i et lappeteppe. Noen av landskapselementene er opprinnelig og noen er oppstått relativt nylig, sistnevnte vanligvis pga. av menneskelig aktivitet. Leveområdene (habitatene) blir fragmentert i økende grad. Store vegetasjonslapper har større artsrikdom enn små. Noen arter trives i sentrum av en lapp og arten kan forsvinne hvis habitatfragmenteringen øker, mens arter som ikke setter krav til areal kan øke i antall. Kantvegetasjonen mellom lappene er mer eller mindre skarp og danner en overgangssone kalt økoton.

Kanteffekter

Det er kanteffekter i overgangssoner og grenser skog ⇔hogstfelt, skog⇔ åker og eng, myrkant ⇔skog, havstrand ⇔ strandklipper eller strandeng.I transisjonssonen (overgangssonen) forekommer det ofte individer fra tilgrensende lapper (øyer). I kantsamfunnene mellom åpent lende og skog kan det være skarpe gradienter i lys, temperatur, vind og fuktighet (kanteffekter).

Kanteffekter mot bekker, elver, innsjøter og tjern i vannlandskapet gir artsrike biotoper. 

Strandsonen re resultat av kanteffekter og  slatvannspåvirkning. 

Korridorer

Korridorer (habitatkorridorer) er striper med vegetasjon som kobler sammen lapper i landskapet. Korridorene fungerer som spredningsveier, men kan også virke som filtere og hindre spredning av organismer (filtereffekt). Effekten på landskapet avhenger av størrelsen av arealene som er påvirket. Skogbrann, stormfellinger, vannkraftutbygging, vindmølleparker, kraftlinjer, veibygging, hyttebyer,  bryting av nytt jordbruksland og tømmerhogst kan gi betydelige endringer i landskapet med tilhørende endring av økosystemene. i Vannlandskapet lager elver, kanaler og bekker korridorer med forflytning av vannlevende organismer.  

Vannlandskapsøkologi

Vannlandskapet består av ferskvann i innsjøer, tjern, dammer, elver, bekker, irrigasjonskanaler,  grunnvannskilder, isbreer, myrer og sump-og marsklandskap. Vannlandskapet er påvirket av vannkraftutbygging med vannkraftregulerende  dammer, rørgater og overføringstuneller. Menneskelagete kanaler er en del av vannlandskapet. Vann er forutsetning for alt liv og vannlandskapet danner egne limniske økosystemer. Ferskvannslandskapet møter det marine vannlandskapet ved elveutløp og deltaer ved fjorder med overgang fra ferskvann via brakkvann  til saltvann.  Saltvannlandskapet danner også en grense mot det terrestre landskapet. Vannlandskapet lager korridorer, kan dempe flom og assimilere store nedbørsmengder. 

Klimaendringer og uttørking av bekker og elveleier

Klimaendringer med tørke,  økende temperatur i luft og vann, og økt behov for  irrigasjonsvann kan gi uttørking av elver og elveløp som resulterer i store endringer i vannlandskapet. Vann danner basis for hydrogen-  og vannsyklus som er viktige for Jordens klimasystemer.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:32 - Sist endret 14. okt. 2023 17:07