I livssyklus hos de fleste eukaryoter er alternering mellom haploid og diploid fase, en generasjonsveksling. Planter med seksuell reproduksjon skifter mellom en diploid sporofytt og en haploid gametofytt, begge er flercellete. Hos rødalger kan det være alternering mellom tre flercellete generasjoner i livshistorien. Overgang til haploide fase skjer i reduksjonsdelingen (meiose) og diploid fase ved syngami og sammensmelting av de to haploide gametene. I haploid livssyklus skjer det overkrysning og rekombinasjon som gir nye varianter og alleler.
Det er tre hovedtyper livssyklus: diplontisk, haplontisk eller haplodiplontisk avhengig av de vanlige celledelingene (mitose) og flercellet vekst skjer i diploid fase, haploid fase eller i både haploid og diploid fase.
Diplontisk livssyklus
Hos diplontiske e.g. menneske og pattedyr skjer kjønnsbestemmelsen i diploid fase og de haploide gametene danner ved meiose (gametisk). Celledelinger (mitose) i zygote gir en flercellet diploid organisme eller en samling med diploide celler. Noen av de diploide cellene gjennomgår meiose og danner haploide celler eller gameter. Hos noen gjær kan de haploide cellene gjennomgå mitose, men de haploide stadiet blir aldri dominerende i størrelse. Gametene fusjonerer, danner en zygote som vokser opp til en ny organisme. Finnes hos dyr, noen grønnalger og brunalger, noen sekksporesopp (ascomyceter).
Haplontisk livssyklus
Hos haplontiske skjer kjønnsbestemmelse i den flercellete haploid fase og den diploide fasen er encellet (zygote). Zygotisk meiose (reduksjonsdeling av zygoten) skjer umiddelbart etter fusjonering av de to kjønnscellene (karyogami) hvor det blir dannet haploide celler. Eksempler er grønnalgene Chlamydomonas og Zygnema, kransalger , stramenopiler (gullalger), apikomplekser (Apicomplexa med Plasmodium), supergruppen rhizarier (Rhizaria med euglyphider (Euglyphida), ascetosporider (Acetosporea)), alveolater (Alveolata) med dinoflagellater, parabasalider (Parabasalia) i supergruppen Excavata, ophistokonter (Ophistokonta med, koblingsssopp (zygomyceter), stilksporesopp (basidiomyceter), noen sekksporesopp (ascomyceter), amøbozooer (Dictyostelium).
Haplo-diplontisk livssyklus
Hos haplo-diplontiske skjer kjønnsbestemmelsen enten i diploid fase e.g. rød jonsokkblom (Silene latifolia) eller i haploid fase e.g. tvaremose (Marchantia polymorpha). Finnes hos landplanter, de fleste brunalger, og rødalger med to sporofyttgenerasjoner.
Noen dyr slik som bier og maur kalles haplodiploide, men dette må ikke forveksles med haplodiplontisk livssyklus.
Parasittisk livssyklus
Parasitter har en parasittisk livssyklus hvor de benytter en eller flere vertsorganismer.
Historie
Den tyske botanikeren Wilhelm Hofmeister (1824-1877) viste i 1851 at det var generasjonsveksling og seksuell formering hos planter, en sporofyttgenerasjon og en gametofyttgenerasjon. Fra mosene til plantene minsker gametofyttgenerasjonen i størrelse. Hos blomsterplantene er gametofyttene redusert til en embryosekk og pollenkorn, mens hos mosene er det gametofyttgenerasjonen som danner moseplanten.
Livsfaser hos planter
Hvilefase (frøhvile) indre faktorer i frøet eller manglende ytre vekstfaktorer som hindrer frøspiring.
Frøspiringsfase hvor frøet tar opp vann (imbibisjon), og opplagsnæringen i frøet blir nedbrutt og blir brukt til vekst av røtter, bladspirer og blad i den unge kimplanten.
Vegetativ fase med vekst, utvikling med videre vekst av røtter (rotvekst), stengler og blader (skuddvekst), samt biomasse- og stoffproduksjon.
Reproduktiv fase. En generativ fase med blomsterstand, blomster, pollinering, befruktning, frukt- og frøproduksjon. Transport av fotosynteseprodukter og mineralstoffer fra morplanten til frukt og frø.