M

MADS-boks gener - Regulatorgener med et gjennom evolusjonen vel bevart MADS-boks domene. Dette domene har blitt funnet i en transkripsjonsfaktor i gjær (mcm1), i gener som deltar i blomsterdannelse hos vårskrinneblom (Arabidopsis) (ap3) og løvemunn (Anthirrinum) (defA), samt et gen hos menneske (srf). Alle regulatorproteinene som kodes av MADS-boksgenene har det til felles at de overfører signaler fra organismenes omgivelser til cellene. A, B og C genene for utvikling av bladene i blomsten (ABC-modellen) er MADS-boksgener og genproduktene for MADS-boksgener koder for proteiner med et motif i enden, kalt MADS-boks, som trengs for DNA-binding. MADS-boks homeotiske gener er konserverte.

 

Magnesium - Makronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene som divalent magnesiumkation (Mg2+). Plantene trenger relativt store mengder magnesium og det kan bli mangel for planter som vokser på sur sandholdig jord. Magnesium inngår som chelat i tetrapyrollringen i klorofyll. Det stabiliserer strukturen til ribosomer og er en aktivator for flere enzymer bl.a. ribulosebisfosfatkarboksylase og fosfoenolpyruvat karboksylase. I reaksjoner hvor ATP inngår er det oftest MgATP-komplekset som er substrat. Magnesiummangel vises som klorose mellom ledningsstrengene i bladet og ofte med nekrotiske flekker. Magnesium er relativt lett flyttbart internt i planten slik at det er de eldste delene som viser mangelsymptomer hvis det blir for lite.

Magnetosom - Partikler (krystaller) med magnetitt (Fe3O4) i cytoplasma i magnetotaktiske bakterier. Magnetosomene omgitt av en membran gir bakteriene en magnetisk dipol som gjør at cellene kan orientere seg i et magnetfelt. Fenomenet kalles magnetotaksis. Celler på den nordlige halvkule har nordsøkende pol på magnetosomet forover i forhold til flagellen og beveger seg i nordlig retning. Omvendt på sydlig halvkule. Magnetotaktiske bakterier kan også inneholde jern- svovelmineralet greigit (Fe3S4).

Maillardreaksjoner - Reaksjoner mellom karbohydrater og aminosyrer/protein som gir brunfargete produkter. Kan observeres når man smører egg eller melk på boller før de settes i ovnen, noe som gir ekstra brunfarging. Maillardreaksjoner kan muligens være involvert i dannelsen av akrylamid som oppstår når plantemateriale som inneholder karbohydrater og protein/aminosyrer stekes.

Mais (Zea mays) et kornslag med stengel bestående av internodier og bladslirer som utvider seg til blad. Mais har sin opprinnelse fra en ettårige buskaktige teosinte som vokser i Mellom-Amerika. Planten vokser fra interkalære meristemer plassert i nodier på stengelen. En ca. 2.5 meter høy plante med C4-fotosyntese og kransanatomi i bladene.

Maki - Maquis. Tørketilpasset kratt- og buskvegetasjon i middelhavsområdet. På korsikansk navnet på arter av Cistus. Ved større beiteskader på tørre, næringsfattige og solrike områder med åpne flater med jord og stein og kalles vegetasjonstypen garigue etter det franske navnet på kermeseik. Rik blomstring tidlig på våren. Fynbosh.

Makrandri (gr. makros - stor; aner - hann) - Anteridier lages på store algefilamenter, i motsetning til nannandri (gr. nanos - dverg) hvor de lages på små filamenter. Finnes bl.a. hos grønnalger i ordenen Oedogoniales.

Makroevolusjon - Evolusjonære forandringer som skjer over lange tidsperioder og som involverer mange arvelige egenskaper. I motsetning til mikroevolusjon.

Makrofibrill (gr. makros - stor; l. fibrilla - fiber) - Fiberlignende struktur i celleveggen bestående av cellulose og hemicellulose, tverrsnitt ca. 0.5 mikrometer, som det er mulig å observere i et lysmikroskop .

Makromolekyl (gr. makros - stor; l. moleculus - liten masse) - Et meget stort molekyl med høy molekylvekt. Vanligvis refereres det til proteiner, nukleinsyrer, eller polysakkarider.

Makronæringsstoff (gr. makros - stor; nutrire - å ernære) - Uorganisk grunnstoff som trengs i store mengder for at planten skal vokse, slik som nitrogen, kalium, kalsium, fosfor, magnesium og svovel. Hydrogen, karbon og oksygen hører også med til makronæringsstoffene, ialt 9 stykker. Finnes vanligvis i større mengder enn 10 mmol per kg tørrvekt i planten. I tillegg trenger plantene en rekke mikronæringsstoffer for å kunne vokse og utvikle seg normalt.

Makrosporogenese - Dannelse av eggceller i planter.

Makrosyklisk (gr. makros - stor; kyklos - sirkel) - Fullstendig eller lang livssyklus f.eks. brukt om rustsopp med to primære sporestadier aecidiesporer (skålrustsporer) og teliosporer (overvintringssporer). I motsetning til mikrosyklisk hvor et stadium i livssyklus mangler f.eks. skålruststadiet.

Sixs mimums-maksimumstemperatur ble konstruert av James Six i 1780 og måler nåværende, samt laveste og høyeste temperatur i en tidsperiode.

Malakofyll (gr. malakos - bløt; phyllon - blad) - Bløte og myke, ofte sterkt hårete blad.

Mallee - Buskvegetasjon i Syd-Australia med stort innslag av Eucalyptus.

Mangan - Mikronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene som Mn2+. Mangan inngår som kofaktor i enzymer f.eks. dekarboksylase og dehydrogenase. Kan erstatte magnesium i reaksjoner med ATP og danner istedet et MnATP-kompleks. I fotosystem II i fotosyntesen deltar mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Mn-superoksiddismutase er et enzym som finnes i mitokondriene og omdanner superoksidanionradikaler til hydrogenperoksid og vann. Mangan kan har forskjellige oksidasjonstrinn med det er toverdig (Mn2+) og fireverdig (Mn4+) som er de mest stabile og som er biologisk relevante.

Mangelsymptomer - Plantene trenger en rekke grunnstoffer (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer) som har spesifikke funksjoner i metabolismen. Når det er for lite av ett av disse grunnstoffene i forhold til de andre viser planten karakteristiske mangelsymptomer. Symptomene varierer fra art til art. Mangelsymptomene kan vise seg på de eldste eller yngste delene avhengig av om grunnstoffene kan retransporteres via floemet fra de eldste til de yngste delene av planten eller ikke. Mangelsymptomene på stengel og blad kan vises som døde områder på bladene (nekrose), mer eller mindre gulfarge (klorose) eller som rødfarge (vannløselige anthocyaniner).

Mannitol - Sukkeralkohol i planter. Kan lages kommersielt ved reduksjon av mannose. Manna fra mannaask (Fraxinus ornus) inneholder opptil 50 % mannitol.

Marchantiner - Kjemisk stoffgruppe hos levermoser bygget opp av fire ringstrukturer hektet sammen med eter- eller etylbroer. Minst en av ringene er catechol og stoffene har antioksidantvirkning.

Marehalm (Ammophila arenaria) er et langt gras, også kalt sandrøyr,  som vokser på sandstrender. Fargen er blågrågrønn grunnet lysbrytning i vokskrystaller på kutikula. Bladene er stive og kan bli rullet sammen for å redusere vanntap (tørketilpasning).

Marg - Det sentrale plantevev innenfor ledningsvev i stengel eller stamme. Består vanligvis av parenkymceller. Ødelegges ofte når stamme eller stengel får økt tykkelsesvekst (marghule). Grunnvev (parenkymvev) som finnes i sentrum av stengel og rot.

Margskjede - Betegnelse på den ytre sonen av marg hos planter hvis den ser forskjellig ut fra den indre.

Parenkymceller i stammen på trær som deltar i horisontal transport.

Margstråler - Radialt orienterte rekker av levende parenkymceller som frakter materialer på tvers av veden i stamme og røtter. De danner ofte kontinuerlige rekker med korte celler innover i stammen over det vaskulære kambiet mellom xylem og floem. Margstråler som ligger i det sekundære flomet kalles floemstråler. Trakeidale margstråler inneholder trakeider som går på tvers av lengderetningen av treet og finnes hos gran, furu og lerk.

Marsklandskap - Store strandbukter hvor det er relativt liten vannbevegelse slik at det er bare leirpartikler (silt) som kommer inn mot land og akkumuleres og avleires på mudderflater (akkumulasjonsstrand). Har salttålende vegetasjon med arter (halofytter) som f.eks. salturt og fjæresaltgras.

Maskekrone - Uregelmessig sambladet blomst hvor kronen har overleppe og underleppe f.eks. i maskeblomstfamilien. Uunderleppen har en hul pukkelformet utvekst som sperrer for inngangen til blomsten f.eks. lintorskemunn.

Massestrøm - Trykk- eller gravitasjonsdrevet transport av stoff og materialer. E. Münch foreslo i 1930 at transporten av sukker i floem (silvev) i planter skjer via masse- eller trykkstrøm. Hypotesen baserer seg på at sukker lastes inn i silrør eller silceller ved et produksjonssted (fotosyntese i blad) og lastes ut ved et forbrukssted (lagringsorganer, rot, skuddspiss, unge blad).

Massevirkningsloven - Sier at ved en gitt temperatur er hastigheten på en kjemisk reaksjon direkte proporsjonal med den aktive massen av reaktanter.

Mastik (l. masticare - tygge) - Mastiks. Harpiks fra innerbarken til mastikstre Pistacia lentiscus i sumakfamilien (Anacardiaceae) som vokser bl.a. på mastiksøya Chios.

Mastikering (l. masticare - tygge) - Tygge plantemateriale slik at det reduseres til mindre stykker eller en tett masse.

Maternal arv (l. mater - mor) - Cytoplasmatisk ikke-Mendelsk arv. Arv av en egenskaper som følger moren og skjer via mitokondrier eller kloroplaster i cytoplasma på den hunnlige gameten. Cytoplasmatisk hannsterilitet er et eksempel på maternal arv.

Maternal effekt - Fenotypen til avkommet bestemmes delvis av fenotypen til moren i tillegg til hennes genotype.

Matorral - Tørketålende sklerofyllbuskvegetasjon på den Iberiske halvøy og i Chile på områder med middelhavsklima.

Matriks (l. mater - mor) - Grunnsubstans. I mitokondrier det indre av løsningen som omgir cristae og inneholder enzymer og molekyler som deltar i den oksidative respirasjonen.

Mazering (l. macerare - bløte opp) - Atskillelse av celler i et plantevev via oppløsning av pektin i celleveggen med en blanding av kaliumklorat og salpetersyre. Mazering av plantevev kan også skje enzymatisk ved angrep av plantepatogene sopp

Medisinplanter -Idag får vi medisiner som tabletter med ett virksomt stoff, syntetisert av et legemiddelfirma, forskriftmessig foreskrevet på en resept av en lege og utlevert av en farmasøyt på et apotek. Mange av legemidlene er basert på rensing av et aktivt stoff fra en plante. Det aktive stoff kan igjen brukes som utgangspunkt for nye stofferer, strukturanaloger, som i form og virkning ligner på det aktive naturlige forekommende stoff. Ofte har de medisinsk virksomme stoffene så komplisert kjemisk struktur at det ikke er kostnadssvarende å syntetisere disse kjemisk, men de lages halvsyntetisk ved at karbonskjelettene hentes og isoleres fra planteriket. Morfin for smertelindring isoleres fra opiumsvalmuen og digoxin for å behandle hjertefeil isoleres fra revebjelle. Det har i de seinere år skjedd et oppsving i alternativ ortodoks medisin drevet av en grønn urtebølge. Imidlertid kan slik urtemedisin inneholde gifte stoffer fra planteriket som kan gi helseskader.

Medulla (l. medulla - marg). Et cellelag ved nodiene som atskiller marghulrom i stengelen kalt nodulært diafragma (l. nodus - knute; gr. phreasein - sperre) f.eks. hos skjermplanter. Angir også den sentrale delen av et planteorgan som f.eks. midten av et rot hvis cellene i sentrum utvikles til parenkym istedet for xylem.

Megafyll - Blad som har et greinet system av ledningsstrenger ("bladnerver"). Stengelen har bladspor assosiert med et eller flere bladgap i stelen. Assosiert med sifonostele. Karakteristisk for bregner og blomsterplanter. I motsetning til mikrofyll som har en ugreinet ledningsstreng og mangler bladspor i stengelen.

Megagametofytt (gr. megas - stor; gamos - ekteskap; phyton -plante) - I heterospore planter den hunnlige gametofytten lokalisert i frøanlegg i frøplanten.

Megasporangium - fl.t. megasporangia. Et sporangium hos heterospore planter hvor det lages megasporer.

Megaspore (gr. megas - stor; sporos - frø) - I heterospore planter en haploid (n) spore som utvikler seg til en hunnlig gametofytt.

Megasporemorcelle - En diploid celle som lager megasporer ved meiose.

Megasporogenese - Prosessen som fører til dannelse av megasporer. Frøanlegget er ytterst omgitt av ett eller to integumenter og innenfor dette finnes nucellus og innerst arkesporceller. Archesporcellene (2n) omdannes ved mitose til megasporemorceller, enten direkte, eller indirekte ved at det etter første deling dannes en parietalcelle (som gir sterilt parietalvev som er med å skyve embryosekken nedover) og en megasporemorcelle. Hver megesporemorcelle gir ved reduksjonsdeling (meiose) en dyade og deretter fire haploide (lineær tetrade) makrosporer (n), hvorav tre degenerer og forsvinner. Den fjerde danner en vakuole og ved tre påfølgende mitoser (megagametogenese) dannes det 8 haploide kjerner. Etterhvert dannes det cellevegg omkring kjernene. Dette er kjernene som befinner seg i embryosekken (megagametofytten) i form av en eggcelle (n) og to synergider (n) i den ene enden av sekken og som tilsammen utgjør "eggapparatet". Dessuten i midten av embryosekken en polkjerne (n) og en sentralkjerne (n), og i motsatt ende tre antipoder (n). Dette er den normale typen embryosekk med 8 kjerner. Det finnes variasjoner av hvor mange kjerner embryosekken inneholder (4, 8 eller 16).

Meldugg - Soppsykdom på planter hvor mycelet og sporene sees på overflaten til bladene som hvitaktig mel.

Melkesyrebakterier - Oksygentolerante anaerobe, Gram-positive, vanligvis ubevegelige ikke-sporulerende bakterier som lager melkesyre som hovedprodukt under fermentering av sukker (homofermentive). Noen arter lager i tillegg etanol og karbondioksid (CO2) (heterofermentative). Bakteriene mangler cytokromer og porfyriner og har derfor ikke fosforylering koblet til elektrontransport, men bruker substratnivå fosforylering. Lactobacillus delbrueckii brukes til å lage yoghurt. Lactobacillus acidophilus brukes til å lage surkål, ved ensilering og forskjellige former for pickles. Melkesyrebakterier er også viktige ved ensilering av gras- og engvekster ved produksjon av dyrefor.

Melzers reagens - Jodreagens (I2/KI, giftig) som farger soppsporer blå (amyloide) eller brune (dextrinoide) hvis de inneholder stivelse.

Membraner - Membraner har flere oppgaver i planten.

Membranpotensial - Forskjellen i elektrisk ladning mellom innside og utside av en celle, som skyldes forskjeller i fordeling av ioner og ladninger på innsiden og utsiden. Vanligvis er membranpotensialet i planteceller fra - 50 til - 200 mV dvs. flere negative ioner på innsiden enn på utsiden. Potensialet måles med mikroelektroder som lages av tynne glasskapillarrør. Med hjelp av et mikroskop plasseres elektroden i vakuolen i cellen og en referanseelektrode plasseres i det omgivende medium. Sammenhengen mellom membranpotensial og fordeling av ioner over membranen kan uttrykkes ved Nernstligningen. Ved å måle ionekonsentrasjonen for et ion på innsiden og utsiden av membranen og membranpotensialet kan man ved avvik i ionekonsentrasjoner som Nernstligningen forutsier, si noe om et ion tas aktivt opp eller blir aktivt holdt ute. Størrelsen på membranpotensialet avhenger av kapasitansen (elektrisk kapasitet) til membranen, som kan betraktes som en kondensator med atskilte ladninger. Sammenhengen mellom ladning som akkumulerer på en side av kondensatoren og spenningen over kondensatorplatene er V=Q/C hvor V er spenning, Q er ladning i coulomb og C er en proporsjonalitetsfaktor kalt kapasitanse.

Membranprotein - Protein i membran med den hydrofobe delen av proteinet inne i membranen og den hydrofile delen mot cytoplasmasiden. Membranproteiner virker som enzymer og proteinkanaler og deltar i transport, signaloverføring, celle-celle gjenkjennelse, ekstracellulært matriks, og feste for cytoskjelett.

Mendels andre prinsipp - Prinsippet (loven) om uavhengig sortering. Arv av en alternativ karakter (allel, genutgave) skjer uavhengig og samtidig med arv av en annen karakter og de sorteres uavhengig av hverandre. Ulenkede gener sorteres uavhengige av hverandre.

Mendels erter - De arveegenskapene Mendel studerte hos erteplanter (Pisum sativum) (kromosomlokalisering angitt i parentes) som basis for Mendels arvelover. Erter har 7 kromosomer, d- dominant, r - recessivt allel

Mendels første prinsipp - Prinsippet (loven) om allelsegregasjon. Kalles ikke lov siden det finnes unntak. F.eks. vil heterozygoter lage likt antall med gameter som har to forskjellige alleler.

Merikarp (gr. meris - del; karpos - frukt) - Enfrøet del av en spaltefrukt (shizokarp, gr. shizo - delt, spaltet; karpos - frukt).

Merikloning (gr. meris - del; klon - grein) - Formering av planter ved kunstig dyrking og deling av skuddmeristem.

Meristele (gr. meris - del; stele - søyle) - En atskilt del av en hovedstele som går ut i et blad.

Meristem (gr. meristos, meristes,merizein - delt,dele) - Cellevev hvor det foregår aktiv celledeling. Område hvor udifferensierte celler deler seg. Udifferensiert plantevev som gir opphav til nye planteceller. Skuddmeristem gir opphav til blad og stengler hos angiospermer og er lagdelt med en ytre tunika bestående av to cellelag (L1 og L2) hvor cellene deler seg antiklint og et dypere lag (L3), kalt korpus, hvor cellene deler seg periklint.

Mesofyll (gr. mesos - i midten; phyllon - blad) - Det fotosyntetisk aktive cellevev i et blad. "Bladkjøtt". Det fotosyntetiserende partenkym i et blad lokalisert mellom epidermis på oversiden og undersiden. Ledningsvevet (bladnervene) går igjennom mesofyll. I et dorsiventralt blad består mesofyll av lange parenkymceller med kloroplaster like under epidermis i ett eller to lag kalt, pallisadevev eller pallisadeparenkym. Under pallisadevevet i bladet ligger svampmesofyll (svampvev) som består av mer irregulære og løselig sammenbundet parenkymceller med færre kloroplaster. Gjennom hele bladet går det et luftkanalsystem av intercellularrom.

Mesokarp (gr. mesos - i midten; karpos - frukt) - Den midterste delen av fruktveggen og som ligger mellom eksokarp og endokarp.

Mesokotyle (gr. mesos - i midten; kotyle - liten knopp) - Stengeldel mellom skutellum og koleoptile hos gress. Mesokotylen strekker seg og blir lang hvis planten vokser i mørke. Lys hemmer strekning av mesokotylen via fytokromsystemet.

Metabolisme (gr. metabole - forandre) - Stoffveksling. Stoffskifte. Stoffomsetning. Kjemiske prosesser som skjer i levende organismer. Summen av kjemiske prosesser som skjer i en levende celle eller organisme. Metabolismen kan deles i prosesser som har med oppbygning og syntese av molekyler (anabolisme) og nedbrytning av komplekse organiske molekyler til enklere stoffer (katabolisme), men disse to typer metabolisme er sterkt koblet til hverandre.

Metabolismeregulering - Metabolismen (anabolisme og katabolisme) reguleres på flere nivåer. Deler av metabolismen kan være lokalisert til atskilte rom (kompartement) f.eks. cellevegg, vakuole, membransystemet, kloroplaster, mitokondrier, kjerne, og peroksysomer/glyoksysomer. Aktiviteten til enzymene kan reguleres ved endeprodukthemming (-inhibering) eller aktivering av nøkkelenzymer. Enzymene kan aktiveres eller inaktiveres ved hjelp av andre enzymer f.eks. fosforylering/defosforylering. Mengden enzym kan reguleres ved uttrykk av gener (genekspresjon).

Metabolitt (gr. metabole - forandre) - En kjemisk forbindelse som inngår i metabolismen. De fleste metabolittene er laget som en del av organismens metabolisme, men metabolittene som organisme ikke kan lage selv tas opp fra omgivelsene.

Metabolske veier - Metabolismeveier. Biosynteseveier. I levende organismer en sekvens av enzymkatalyserte reaksjoner hvor produktet i en reaksjon er startsubstans for den neste. Aktiviteten til enzymene i starten av metabolismeveien og ved greiningspunktene reguleres ved tilbakekobling (feedback). Vanligvis er katabolske metabolismeveier forskjellig fra anabolske, siden det ofte er minste ett irreversibelt trinn i katabolismen.

Metafase (gr. meta - midten; phasis - form, skifte) - Stadium i mitose eller meiose hvor mikrotubuli blir organisert til spindelapparat og kromosomene ligger i cellens ekvatorialplan.

Metafloem (gr. meta - etter; phloios - innbark) - Primært floem (silvev) som er dannet sist. Primært floem som er dannet først kalles protofloem. Analogt metaxylem, det primære xylem (vedvev) som er dannet sist, og protoxylem dannet først.

Metallthionein (gr. theion - svovel; metallon - gruve) - Protein med høyt innehold av svovel (aminosyren cystein) som kan binde tungmetaller. Beskytter mot tungmetallskader.

Metan - CH4. Brannbar gass og drivhusgass som lages av metanogene bakterier under anaerobe forhold. Metanotrofe bakterier kan oksidere metan til karbondioksid og bruke metan som elektronkilde og karbonkilde. I vomma på drøvtyggere er det mange bakterier som fermenterer cellulose og produktene blir fettsyrer f.eks. smørsyre (butyrat) og propionsyre som tas opp gjennom tarmveggen og gir dyret næring. Et av biproduktene er metan som skilles ut som flatulens.

Metanogene archaebakterier - Metanproduserende bakterier fra domenet Archaea. Omfatter bl.a. slektene Methanobacterium, Methanococcus, Methanomicrobium, Methanosarcina og Methanopyrus. Kromosomet (1.66 Mb) til Methanococcus jannaschii er sekvensert og inneholder ca. 1700 gener.

Metanogene bakterier - En gruppe anaerobe bakterier i Archaea som skaffer seg energi ved å redusere karbondioksid til metan. Er ansvarlig for biogen produksjon av metan i anaerobe miljøer (myr, oversvømt jord, marine sedimenter og tarmsystemet hos dyr). Bakterier i riket Bacteria er ikke metanogene. Metanogene bakterier bruker CO2 som elektronakseptor og reduseres til metan. Karbonkilden kan være organiske stoffer som format, metanol eller acetat. Elektronkilde kan f.eks. være eddiksyre (acetat) eller hydrogen (H2). F.eks.

Metanotrofe bakterier - Aerobe bakterier som bruker metan og andre enkarbonforbindelser som elektronkilde og oksygen som elektronakseptor. Finnes vanlig i jord og vann. Metan oksideres til karbondioksid og vann og energi frigis (770 kJ mol-1) som kan brukes i metabolismen. Metan fungerer også som karbonkilde. Organismer som bare kan vokse på enkarbonkilder (metanol, maursyre, metan) kalles metylotrofe. Metylotrofe organismer er imidlertid ikke nødvendigvis metanotrofe. Bakterier som oksiderer metan inneholder enzymet metan monooksygenase som katalyserer innføring av et oksygenmolekyl i metan, noe som leder til metanol (CH3OH). Metan monooksygenase kan også bruke ammonium som substrat, men ammonium er vanligvis toksisk for de metanotrofe bakteriene som foretrekker nitrat som nitrogenkilde. Elektroner til oksidasjonen fra metan til metanol kommer fra NADH via cytokrom c. Metanol oksideres videre til formaldehyd (CH2O), format (HCOO-) og deretter til CO2 samtidig som elektroner brukes til å lage redusert NADH. Via kinoner lages det en protongradient som kan brukes til å lage ATP. Karbon til metabolismen kommer fra formaldehyd. Både metanotrofe og metylotrofe bakterier har til felles med de autotrofe at de bruker en enkarbonforbindelse, CO2, uten karbon-karbon-binding, men de metylotrofe trenger en mer redusert form enn CO2. Metanoksiderende bakterier inneholder store mengder steroler. Ut fra biokjemiske metabolismeveier for assimilasjon av karbon kan de metanotrofe bakteriene deles inn i to hovedgrupper:

Metaplasi (gr. meta - etter, forandring av; plasis - støpeform) - Forandring av cellevev eller organ som skyldes overutvikling.

Metylering - Overføring av en metylgruppe til en kjemisk forbindelse. Metylgruppen kommer ofte fra S-adenosylmethionin, som kan overføre sin metylgruppe til karbon-, oksygen- nitrogen- eller svovelatomer, katalysert av metyltransferase. I tillegg kan tetrahydrofolinsyre (et pteridin-derivat) binde et en-karbon som har forskjellig oksidasjonsgrad, og fungerer derved som et koenzym som overfører enkarbonforbindelser. Slike kan være hydroksymetylgrupper (aktivert formaldehyd), formylgrupper (aktivert maursyre) eller metylgrupper (aktivert metanol). Metylering av cytosin i DNA eller histoner er med på å regulere uttrykk av gener (epigenetikk). Metylerte gener er ofte inaktive. Sulfonamider hemmer folinsyntesen hos bakterier.

Metylotrofe bakterier (gr. trophos - spise) - Bakterier som kan vokse på enkarbonforbindelser. Enkarbonforbindelser inneholder ingen karbon-karbonbinding f.eks. metan, metanol, metylamin, dimetylamin, format (maursyre), formamid, karbonmonoksid, dimetylsulfid og dimetylsulfoksid. Det er forskjell på metanotrofe bakterier og metylotrofe bakterier.

Mevalonsyrebiosyntesevei - Mevalonsyre som består av 5 karbonatomer lages fra 3 molekyler acetyl-CoA og brukes til å lage terpenter. Mevalonsyre brukes til å lage isopentenylpyrofosfat og videre geranylpyrofosfat ( til monoterpener), farnesylpyrofosfat ( til sesquiterpener), geranylgeranylpyrofosfat (til diterpener). To ganger farnesylpyrofosfat gir triterpener og steroider, og to ganger geranylgeranylpyrofosfat gir fytoen og tetraterpener.

Micelle (l. mica - smuler, liten bit) - Molekylaggregat f.eks. av cellulosemolekyler.

Microbody - Engelsk betegnelse på submikroskopiske organeller som peroksisomer og glyoksysomer. Mikrolegemer.

Middagslukking - Middagsdepresjon. På solrike dager med høy transpirasjon fra bladene kan røttenes opptak av vann bli hengende på etterskudd. Dette kan resultere i at spalteåpningene midlertidig lukker seg og derved blir både transpirasjonen og fotosyntesen noe lavere midt på dagen.

Middelhavsklima - Områder hvor vinteren er regnfull og mild og sommeren er tørr og varm. Omfatter middelhavsområdet, S- og SV-Australia, vestsiden av N-Amerika, deler av Chile og Kapp-området i S-Afrika. Arter som kan dominere er kermeseik (Quercus coccifera), steineik (Quercus ilex), aleppofuru (Pinus halepensis), pinje (Pinus pinaster) og oliven (Olea europaea).

Midtlamell - Lag av pektinrikt materiale som sementerer cellene sammen ved å koble sammen celleveggene til naboceller. Delelinjen der celleveggene møtes når to celler ligger inntil hverandre. Når frukt og bær modner skyldes det delvis nedbrytning av pektin i midtlameller og cellevegger. Når poteter kokes ødelegges midtlamellen og cellene faller fra hverandre. Ved røting av lin for å isolere linfibre løses midtlamellene opp av mikroorganismer.

Migrasjon (l. migrare - overføre) - Skifte av habitat forårsaket av sesong, klima og mattilgang. Planter som flytter seg inn i et nytt leveområde. Bytte av individer mellom atskilte populasjoner. Kan deles i utvandring (emigrasjon) og innvandring (immigrasjon).

Mikro-RNA (miRNA) er korte interfererende RNA som skrur av gener, og deltar i flere utviklingsprosesser i plantene som embryogenese og overgang fra vegetativt til reproduktivt stadium.

Mikrobiell gruve - Jern(III)sulfid følger ofte kobbersulfid i gruver. Mikrobiell utlekking er spesielt fordelaktig i kobbergruper siden kobbersulfat som lages ved oksidasjon er meget vannløselig. Utlekkingsprosessen kan gjøres av mikroorganismer i følgende reaksjon:

Mikrobiota (gr. mikros - liten, bionai - leve) - Mikroflora og mikrofauna som består av mikroorganismer.

Mikroevolusjon (gr. mikros - liten; l. evolvere - rulle ut) - En liten evolusjonær forandring som skjer over en kort tidsperiode og involverer få genetiske forandringer.

Mikrofibriller (gr. mikros - liten; l. fibrilla - fiber) - Fiber av cellulosekjeder i celleveggen med tverrsnitt 10-30 nm og som er satt sammen av ca. 20 elementærfibriller.

Mikrofilamenter (gr. mikros - liten; l. filum - tråd; l. filamentum - trådverk) - Tynne proteintråder i cellen med diameter 5-7 nm og som består av aktin og myosin.

Mikrofyll (gr. mikros - liten; phyllon - blad) - Et primitivt blad som har en ugreinet ledningsstreng ikke assosiert med et bladgap. Enetasjon (l. enatus - vokse frem fra) kalles utvekster på primitive landplanter som f.eks. mikrofyll.

Mikrogametofytt (gr. mikros - liten; gamos - ekteskap; phyton - plante) - I heterospore planter den hunnlige gametofytten.

Produksjon av hannlige gameter.

Mikrolegeme - En cellulær organelle som er omgitt av en enkelt membran og inneholder flere spesielle biosynteseveier og enzymer. Omfatter peroksisomer og glyoksisomer. Har omtrent samme størrelse som et mitokondrium. Se microbody.

Mikronæringsstoffer (gr. mikros - liten; l. nutrire - å ernære) - Grunnstoffer som trengs i mindre konsentrasjoner for at en plante skal kunne vokse, utvikle og reprodusere seg. Slike grunnstoffer er jern, klorid, kopper, mangan, sink, molybden, nikkel og bor. I større konsentrasjoner er de giftig for plantene. Jern må ofte tilføres i større mengder fordi ved høy pH i jorda og oksygen tilstede i atmosfæren danner treverdig jern tungtløselig jernhydroksyder som er lite tilgjengelig for plantene.

Mikroorganismer - Omfatter organismer (bakterier, sopp, alger og protozooer (fargeløse, bevegelige eukaryoter uten cellevegg) som varierer i størrelse fra 1 - 5 mikrometer og er usynlig for øye. Mikroorganismene har raskt vekst og formering. Eukaryoter omfatter både makroorganismer og mikroorganismer, men det finnes ingen makroorganismer blant prokaryoter. Virus har ingen egen metabolisme, kan bare dele seg i en vertscelle og infekterer alle kjente organismer, men gir nødvendigvis ikke sykdom. Virus faller utenfor definisjonen av liv som sier at liv ikke eksisterer i noen mindre enhet enn en celle. Virus hører således ikke med til mikroorganismene.

Mikropropagering (l. propagare - utbre, forplante seg) - Kloningsformering av planter via kallusvev og embryovev. Høyt forhold mellom cytokinin og auxin gir skuddformering, og lavt forhold gir røtter.

Mikropyle (gr. mikros - liten; pyle - port) - Pore eller åpning mellom integumentene i et frøemne hvor pollenslangen kan vokse igjennom og komme ned til embryosekken eller arkegoniet. Kimmunn.

Mikrosatelitt - Korte tandemrepeterte sekvenser av nukleinsyrer (1-7 basepar repeteres). Finnes spredt over hele det eukaryote genom og viser ofte stor grad av polymorfi fordi det er variasjoner i antall repeterte enheter.

Mikroskopisnitt - Mikroskopiske preparater for lysmikroskopi. Tynt snitt av biologisk materiale, vanligvis innstøpt i plast eller parafin, kuttet med en mikrotom. Først må det biologiske vevet fikseres ved å drepe vevet slik at det ikke forandres ved videre metabolisme slik at strukturer ødelegges. Forskjellige kjemikalier som formaldehyd, glutaraldehyd, eller osmium tetroksid brukes til fiksering av vevet. Deretter må vann fjernes fra objektet og erstattes med 100 % etanol ved dehydrering. Klaring vil si å dyppe preparatet i xylen etter dehydrering slik at det blir gjennomsiktig og kan infiltreres med parafinvoks eller plast før det kuttes i mikrotom. Snittene har en tykkelse vanligvis mindre enn 18 mikrometer. Snittet fra objektet farges. Safranin, metylenblått og krystallfiolett er eksempler på kation-farger som binder seg til negative overflater på cellene. Det fargede snittet plasseres deretter i et tynt lag Canadabalsam eller mer moderne f.eks. Eukitt® mellom dekkglass og objektglass. Balsam tørker og gir en brytningsindeks lik det biologiske preparatet. Dekkglasset er meget tynt (1/5 mm) og dekker preparatet. Mikroskopisnitt til transmisjonselektronmikroskopi kuttes på en ultramikrotom og får en tykkelse vanligvis mindre enn 300 nm. Snittene legges deretter på små kobbernett dekket av en kunstig hinne f.eks. formvar. Farging kan skje med uranylacetat og blycitrat som absorberer elektroner.

Mikrosporangier - Et sted hvor det dannes mikrosporerer f.eks. pollensekk.

Mikrospore (gr. mikros - liten; sporos -frø) - Spore som utvikler seg til en hannlig gametofytt. Haploid tetraspore, som hos frøplantene utvikler seg til pollenkorn.

Mikrosporemorcelle - Diploid celle som lager mikrosporer ved meiose.

Mikrosporofyll - Blad med redusert størrelse hvor det lages mikrosporer.

Mikrosporogenese - Dannelse av hannlige gameter. Produksjon av frie mikrosporer i andrøsiet via reduksjonsdeling (meiose I + II) . Diploide arkesporceller i de fire mikrosporangiene i pollenknappen i blomsten hos blomsterplanter (angiospermer) differensieres til diploide pollenmorceller  (mikrosporocyter) som gjennomgår meiose I og II og danner en tetrade med fire haploide mikrosporer omgitt av kallose. Tapetlaget skiller ut enzymet kallase og celleveggnedbrytende enzymer som skiller mikrosporene i tetradene eller polyadene. Imidertid, hos insektpollinerende arter som røsslyng (Calluna vulgaris) bevares tetradene.

Mikrotom (gr. mikros - liten; tome - skjære, kutte) - Et instrument for å kutte tynne skiver av biologiske prøver vanligvis etter at vevet er dehydrert og støpt inn i parafin eller plast. I en kryomikrotom snittes fullhydratisert nedfrosset vev. For lysmikroskopi har snittene en tykkelse fra 1-20 mikrometer, for elektronmikroskopi 100 ganger tynnere. Se mikroskopisnitt.

Mikrotubuli (gr. mikros - liten; l. tubulus - liten pipe, rør) - Lange hule proteinsylindere ca. 25 nm i diameter og som består av proteinet tubulin. Deltar i dannelsen av formen på cellen via styring av retningen for påleiring av celleulosefibriller i veggen, og er med i bevegelse av kromosomer under celledeling. Mikrotubuli er også en bestanddel i flageller og cilier i bevegelige celler. Mikrotubuli danner sammen med aktinfilamenter en del av cytoskjelettet i cellen.

Miksotrof (gr. mixis - blande; trephein - å ernære) - En organisme som kan leve enten autotroft eller heterotroft som parasitt eller saprofytt. Et uorganisk stoff fungerer som elektronkilde (energikilde), mens et organisk stoff virker som karbonkilde.

Mimikry (gr. mimikos - imitere) - Etteraping hvor en organisme drar nytte av likheten til noe annet som har en annen oppgave eller funksjon. Mimikry (gr. mimetikos – imitere, mimesis). Beskyttelseslikhet, vernelikhet,  er likhet i utseende og form (morfologi), atferd, lyd eller lukt mellom arter som gir en eller flere av dem beskyttelse og forsvar mot predatorer. Alle organismer har minst en predator. Som resultat av biologisk evolusjon og rustningskappløp mellom predator og byttedyr kan en organisme få likhetstrekk med en annen gruppe organismer, hvor mottakeren av mimikrysignalet er en predator, og byttedyret får mindre sannsynlighet for å bli spist.

Mineral - Naturlig forekommende grunnstoff (er)(element(er)). Plantene tar opp mineraler fra jorda ved ionebytting (mineralnæring). Mineralene (grunnstoffene) er festet til kolloider.

Mikrobiell omvandling av organiske stoffer til uorganiske .

Minerer - Insekter som lager miner på blad. Mine (spisespor) er et hulrom i bladet. Avhengig av art spises palisade- og eller svampvev i et blad. Larven av ospminermøll spiser opp palisadevevet slik at det blir igjen en sølvskimrende epidermis over gnagegangen (bilde).

Minimalmedium - Kunstig vekstmedium som mangler en eller flere vekstfaktorer slik at auxotrofe mutanter ikke vil vokse, bare villtype.

Miniprep - Metode for å isolere en mindre mengde oppformert plasmid fra en bakterie f.eks. Escherichia coli. Isoleringen skjer ved basisk lysis (pH 12) hvor lineært kromosomalt DNA denatureres. Plasmidene med sirkulært lukket DNA påvirkes ikke og kan isoleres etter tilsetting av sur natriumacetat som feller ut kromosomalt DNA, RNA og protein i kompleks med den anioniske detergenten SDS (natriumdodecylsulfat). Skal man isolere større mengder plasmid kalles det maksiprep.

Minustrådnukleinsyre - RNA-tråd eller DNA-tråd som har motsatt sekvens (komplementær) til mRNA i et virus.

Missensmutasjon - En mutasjon som endrer et kodon for en aminosyre til et kodon for en helt annen aminosyre. I motsetning til leserammemutasjon og nonsensmutasjon.

Mitokondriegenom - Dobbelttrådet sirkulært DNA med varierende lengde fra 200 til 2500 kilobasepar (kb). De fleste av proteiner i mitokondriene kodes av kjerneDNA, lages i cytosol og fraktes inn i mitokondriene. Mitokondrie DNA koder for 26S og 18S ribosomalt RNA, alle tRNA og proteiner som trengs i respirasjonskjeden og ATP syntese (bl.a. cytokrom oksidase, cytokrom b, ATP syntase og NADH:CoQ reduktase). Det er imidlertid flere åpne leserammer som man ikke kjenner produktene fra. UGA som er stoppkodon i kjerneDNA koder for tryptofan i mitokondriene, og AUA som tilsvarer isoleucin i kjernen koder for methionin i mitokondriene. Dette skyldes sannsynligvis at mitokondriene inneholder bare ca. halvparten så mange tRNA som kjernen. Mitokondriegenomet inneholder også ikke-kodende DNA og ekstrakromosomale elementer. Cytoplasmatisk hannsterilitet er en egenskap som kodes av mitokondriegenomet.

Mitokondrium fl. mitokondria (gr. mitos - tråd; chondros - korn) - Cellenes "energifabrikk", omgitt av to enhetsmembraner. Organelle hos eukaryoter som inneholder enzymene til Krebs syklus (trikarboksylsyresyklus) og elektrontransportsystemet for aerob (oksidativ) respirasjon. Elektroner driver protontransporten i mitokondriemembranen slik at det kjemioosmotisk lages ATP. Diameteren til et mitokondrium er ca. 1 mikrometer. Mitokondrienes indre membransystem, cristae, kan deles i tre hovedformer: Skiveformede, plateformede og rørformede.

Mitose (gr. mitos - tråd) - Karyokinese. Deling av en kjerne som gir dublisering og atskillelse av kromosomer og to genetisk identiske datterceller. Kjernedeling hvor dattercellene får det samme antall kromosomer som morcellen. Celledelingen hvor kromatidene til kromosomene atskilles og to genetisk identiske celler lages. Mitosen kan deles i fire stadier: Profase, metafase, anafase og telofase. I profase som er starten på mitosen vises først kromosomene seg som tynne tråder som krølles sammen og blir kortere. Hvert kromosom har på dette stadiet allerede delt seg og har to søsterkromatider festet til hverandre i en centromer. I metafase løses kjernemembranen opp og kromosomene ligger i ekvatorialplaten med spindelapparatet festet til centromeren. Samlingen av spindelmikrotubuli skjer i en centrosom som virker som et mikrotubuliorganiserende senter. I anafase atskilles de to kromatidene i kromosomene og beveger seg mot cellens poler ved hjelp av spindelapparatet som er festet til centromeren. Søsterkromatidene kalles nå datterkromosomer. Mitotisk spindel fordeler kromosomene til to datterceller. I telofase har de nye parene med kromosomer nådd polene i cellen og kromosomene tvinner seg ut og forsvinner av syne. Celleplaten dannes og telofasen avsluttes med at de to cellene med hver sin kjerne atskilles med en ny cellevegg. I interfase lager centrosomet 2 centrosomer utenfor kjernen.

Mjele - Jordartsfraksjon med partikkeldiameter 0.002-0.02 mm eller jord der denne fraksjonen dominerer.

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante i rosefamilien (Rosaceae). Har gul hvite-kremfargete blomster i irregulært sympodium. Stive stengler. Søt aromatisk lukt fra hele planten. Mjødurt vokser på næringsrik fuktig jord. Nøttfrukt vridd i spiral og inneholder ett frø.

Modul - En del av et hele. F.eks. har skuddet i planten modulær vekst satt sammen av moduler bestående av internodium, nodium, blad og akselknopp. Røttene har ikke slik tydelig modulær vekst.

Mol (l. moles - masse) - Atomvekten til et stoff numerisk likt uttrykt i gram. Et mol er massen til 6.022 x10 opphøyd i 23 atomer (Avogadros tall). Antallet atomer i 22.4 liter gass (molvolumet) ved STP (standard trykk og temperatur, 0oC og atmosfæretrykk).

Molekyl (l. moliculus - liten masse) - Samling av to eller flere atomer som holdes sammen med kjemisk binding. En molekylformel angir antallet av de forskjellige atomene. Molekyler kan forekomme i fast form (solidus (s)), i væskeform (liquidus (l)) eller i gassform (g). Molekyler (og atomer) har forskjellige energinivåer. Grunntilstanden kalles det laveste energinivået og høyere energinivåer kalles eksiterte tilstander.

Molekylvekt - Summen av atomvektene for atomene som utgjør et molekyl.

Molekylære taksonomi - Taksonomi basert på sekvenser av aminosyrer eller nukleotider i makromolekyler. Innholdet av Guanin og Cytosin i nukleinsyrer, G+C-forholdet, kan også brukes til taksonomisk formål:

Molybden - Mikronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som molybdation (MoO42-). Enzymet nitrat reduktase, som reduserer nitrat til nitritt, og nitrogenase hos prokaryotene, som omdanner dinitrogen fra lufta til ammonium, er enzymer som inneholder molybden. Molybdenmangel kan gi symptomer som ved nitrogenmangel, men kan også gi vridde deformerte unge blad. På sur jord med mye jern kan mobyldationet bindes sterkt og bli lite tilgjengelig for plantene. Hos bakterier inneholder enzymene sulfitt oksidase, maursyre dehydrogenase og oksotransferase molybden.

Monofyletisk (gr. monos - alene; phylon - rase; phyle - stamme) - Et taxon som består av individer som er etterkommere fra en felles forfeder som hører til samme taxon. En monofyletisk gruppe kalles klade (gr. klados - grein). Polyfyletisk er en gruppe av arter som er klassifisert sammen, men som er etterkommere fra forfeder som har forskjellige evolusjonshistorie og ikke har felles forfeder. En polyfyletisk gruppe inneholder flere monofyletiske grupper. En polyfyletisk gruppe består av flere utviklingsveier og bør deles. En polyfyletisk gruppe henger ikke direkte sammen i et greindiagram (kladogram) som angir den evolusjonsmessige forgreining.

Monohybrid krysning (gr. monos - enkel; l. -hybrida - blandet, uekte; krysning mellom tamsau og villsvin) - Heterozygot (hybridavkom) etter foreldre som atskiller seg i en spesiell karakter. Krysning som involverer et genpar med forskjellige egenskaper hos foreldrene. Krysning hvor foreldrene atskiller seg i alleler for bare ett undersøkt locus. F.eks. krysning mellom erteplanter som er like bortsett fra den ene har runde og den andre har rynkete frø.

Monoik (gr. monos - en; oikos - hus) - Sambu. Planter som har enkjønnete hannblomster og enkjønnete hunnblomster, begge på samme plante. En plante som har pollenbærererblomster og fruktbladblomster atskilt, men på samme plante. Motsatt av dioik.

Monokarp (gr. monos - en; karpos - frukt) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv og deretter danner frukt og frø.

Hapaxantisk (gr. hapax – bare en gang; anthos – blomst). Semelpar.

I motsetning til polykarp, iteropar eller pollakantisk (gr. pollakis – mange ganger; anthos – blomst) som har flere sesonger eller perioder med blomstring og frøsetting.

Monokasium (gr. monos - enkel; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreining av skuddaksen hvor hovedskuddet innstiller veksten og en sideknopp overtar veksten.

Monoklonalt antistoff - Antistoff som produserer fra en enkelt B celle og som derved er et homogent protein som bare viser spesifisitet for et enkelt antigen. Monoklonale antistoffer lages med hybridomateknikk.

Monokotyledon (gr. monos - en; kotyledon - kopp) - Enfrøbladet plante. Plante med ett frøbald (kotyledon). I motsetning til en dikotyledon som har to frøblad.

Monomer (gr. monos - enkel, enslig; meros-del) - En enhet, et molekyl som er evne til å binde seg til like molekyler og lage en polymer.

Monopodial (gr. monos - en; podos - fot) - Forgreiningstype fra en hovedskuddakse hvor sideskuddenes vekst er delvis undertrykt av hovedskuddet. Monopodium er en enkel hovedakse som øker i lengde ved apikal vekst. Kan utvikle sidegreiner. Skjerm, korg og klase er eksempler på en monopodial blomsterstand.

Monosakkarid - Ett sukker med bare en "byggestein", f.eks. glukose og fruktose som ikke kan hydrolyseres til mindre molekyler. Monosakkarider kan deles i aldoser og ketoser. Endelsen -ose viser at det er et karbohydrat og aldo og keto står henholdsvis for om karbonylgruppen er et aldehyd eller keton. Antall karbonatomer i et monosakkarid indikeres ved tri- (3), tetr-(4), pent- (5), hex- (6) osv.

Monosomi (gr. monos - alene; soma - kropp) - Unormal kromosomsammensetning ved at et av kromosomene i diploide celler mangler. En form for aneuploidi

Monoterpen - Et isoprenoid med 10 karbonatomer. De kan deles i fire strukturkategorier: asykliske - (f.eks. geraniol, citronellol); syklopentanoide - (f.eks. iroider); syklohexanoide - (f.eks.(-)limonen, (-)carvon, mentol, alfa-pinen) og irregulære monoterpener. Skilles ut i harpikskanaler og fra kjertelhår. Monoterpener har antimikrobioell aktivitet, påvirker interaksjoner mellom planter og kan brukes som utgangsmateriale til feromoner hos insekter.

Former (gr. morphe - form). Forskjeller mellom individene (organismene) i en populasjon av en art. Fenotypeforskjeller som gir forskjeller i morfologi (ytre utseende) eller atferd, ofte koblet til reproduktiv atferd. Genotype polymorfier (gr. polys - mange) og fenotype polymorfier kan skyldes enkeltbasepolymorfier i spesielle loki. Morfene har stor betydning innen reproduktiv suksess, biodiversitet, genetisk variasjon og adapsjon. Morfer kan klassifiseres som varianter, varieteter, former eller kultivarer (hos domestiserte arter), samt biovarer og patovarer hos mikroorganismer. . Dimorf og trimorf heterostyli  er et eksempel på morfer hos planter. Kleistogame og chasmogame (gr. chasma - åpent; gamos - ekteskap) blomster er et annet eksempel.

Morfogen (gr. morphe - form; genos - skape) - Et kjemisk stoff som varierer i konsentrasjon og derved påvirker celler forskjellig og deltar i dannelse av mønster og form i en organisme.

Morfogenese (gr. morphe - form; genesis - tilblivelse, opprinnelse) - Formdannelse. Utvikling av form. Dannelse av den arktitektoniske konstruksjonen (formen) av en organisme. Dannelse av form i vev og organer.

Morfologi (gr. morphe - form; logos - samtale, fremføre) - Studium av form og utvikling. Omfatter cytologi (studiet av cellestrukturen), histologi (studiet av vevstruktur), og ytre anatomi. Læren om plantenes form og struktur. Mesomorfi (gr. mesos - i midten) er tørketålende bygningstrekk. Mesofytter er planter med mesomorfe preg (middelpregede) som må ha jevn tilførsel av vann. Tørketålende planter har xeromorfe preg. Fuktighetspregede planter har hygromorfe preg.

Morfologisk artsbegrep - Baserer seg på idéer fra Carl von Linné (1707-1778) og beskrivelse av likhet i ytre bygning. Selv om to arter ligner hverandre behøver de ikke være i slekt.

Mosaikk (l. mosaicus - flekkvis farget) - Grønne områder på planter avbrutt av lys grønne eller gule flekker. Ofte forårsaket av virussykdom eller næringsmangel. Mosaikkmønsteret følger ofte ledningsvevet.

Motif - Et område på et protein som har en spesiell tredimensjonal struktur og arkitektur som skyldes en spesiell funksjon Mange DNA-bindende proteiner inneholder DNA-bindende motif f.eks. transkripsjonsfaktorene leucin zipper (leucin glidelås) og zinkfinger

Motorprotein - Proteinkomplekser som beveger seg langs cytoskjelettfilamenter og deltar i 1) flytting av organeller i cellen; 2) celledeling og mitose, 3) bevegelse av cilier og 4) generelle kontraksjoner. Det er 3 hovedtyper av motorproteiner: myosiner som beveger seg langs aktin og kinesiner og dyneiner som beveger seg langs mikrotubuli. Energien til å flytte seg kommer fra hydrolyse av det energibærende molekylet ATP. F.eks. vil myosin-ATP ikke være bundet til aktin, mens myosin-ADP vil være bundet.

mRNA - Budbringer-RNA , budstikke-RNA, messenger-RNA . RNA som spesifiserer rekkefølgen av aminosyrer under proteinsyntesen. mRNA lages ved transkripsjon av DNA ved hjelp av RNA polymerase og mRNA er en enkelttrådet nukletidsekvens som danner basepar med en av trådene i DNA, komplementær til en DNA-tråd. På ribosomene translateres (oversettes) nukleotidsekvensen til protein. Hvert polypeptid (protein) som cellen lager krever sitt eget mRNA. 3´-enden på mRNA har en hale med adenin (poly-A hale) som hemmer degradering av mRNA og gir feste til ribosomene. I 5´-enden er det en 5´-cap med modifisert form av guanin. Også denne beskytter mRNA mot degradering og gir signal om at ribosomer kan festes her.

Mucigel (l. mucus - slim; gelare - størkne, stivne) - Rothetta i spissen av unge røtter skiller ut polysakkarid som danner et slimete matriks rundt rota. Dette letter gjennomtrengningen i jorda. Det er stor aktivitet av bakterier i mucigel.

Multigenfamilie - Samling av like eller tilnærmet like gener på et kromosom. De fleste av eukaryote gener er medlemmer av multigenfamilier. De 3 største ribosomale RNA (rRNA) molekylene kodes av en transkripsjonsenhet som er tandemrepetert 1000-vis av ganger.

Multikomponentvirus - En type virus hvor genomet som trengs for å gi fullstendig infeksjon er fordelt på to eller flere viruspartikler.

Multimer - Protein som inneholder flere polypeptidkjeder (subenheter).

Multiple alleler - Hvis man har en populasjon av en art vil det ofte være flere enn to alleler for et gen (multiple alleler) i populasjonen.

Mummy - Tørket innskrumpet frukt som er infektert av sopp f.eks. plomme, kirsebær, eple etc.

Mutagen (l. mutare - å forandre; gr. genaio - å produsere)- Et stoff som induserer forandring i DNA og forårsaker mutasjon. Omfatter stoffer og prosesser som skader DNA ved å forandre en eller flere av basene i DNA, eller lager brudd i DNA tråden.

Mutant (l. mutare - å forandre) - En mutert art. En organisme som er bærer av et gen som har mutert. Mutanter er utsatt for naturlig seleksjon. Et endret allel med forskjellig egenskap i forhold til villtype, vanligvis recessiv.

Mutasjon ( l. mutatio - forandring) - Arvelig forandring i et gen eller kromosom. Permanent forandring i cellens DNA ved forandring i nukleotidsekvens, posisjon av gener, gentap, genduplisering eller innsetting av fremmede nukleotidsekvenser. Mutasjoner i kjønnscellene overføres til neste generasjon. Mutasjoner i de vanlige somatiske cellene overføres ikke. Morfologiske mutasjoner gir en synlig ytre endring. Næringsmutasjoner gjør en organisme avhengig av et kjemisk stoff som villtypen ikke trenger. Letale mutasjoner er dødelige. Missens mutasjoner endrer betydningen av et kodon fra en aminosyre til en annen. Nonsens mutasjoner lager et stopp-kodon midt inne i et gen. En leseramme mutasjon forårsakes av at en eller flere baser fjernes eller innsettes i en kodende region slik at alle de etterfølgende kodonene endres. Mutasjon kan f.eks. skje ved deaminering av cytosin til uracil, men vanligvis kan uracil fjernes av enzymet uracil-DNA-glykosylase før det forårsaker noen skade.

Et mål på hvor mange mutasjoner i et genom som skjer over tid per generasjon.

Mutualisme (l. mutuus - lånt) - Når to eller flere organismer lever sammen i symbiose og hvor begge organismene har en fordel av det.

Mycel - Når en soppspore spirer dannes en hyfe. Et stykke bake hyfespissen starter forgreining og det kan dannes tverrvegger (septa). De forgreinede hyfene lager tilsammen et mycel som er selve soppindividet og som brer seg ut i en sirkel fra soppsporen. Et mycel kan være formet som hyfestrenger hvis soppen skal vokse gjennom en næringsfattig sone over til en rikere.

Mykobakteria - Bakterier uten cellevegg i slekten Mycobacterium. Er dekket av et lipid med mycolsyre i veggen som spesifikt kan farges med basisk fuchsin i fenol (Ziehl-Neelsen farge). Bakteriene kan lage gule karotenoider.

Mykologi (gr. mykes - sopp) - Læren om studiet av soppene. Sopprike kalles Mycota eller Fungi (l. fungus - sopp).

Mykoparasitt - En sopp som lever som parasitt på andre sopp.

Mykoplasma - Parasitterende og patogene bakterier uten cellevegg, men er omgitt av en kraftig og sterk cellemembran. Pleomorfe prokaryoter som mangler cellevegg. Små mikroorganismer og som ligner protoplaster, men de er relativt resistente mot osmotisk lysis. Membranen kan inneholder steroler, lipoglykaner og karotenoider. Katalase negative. Mykoplasmalignende organismer kalles fytoplasma. Spiroplasma har blitt isolert fra insekter som suger plantesaft og i ledningsvevet i planter. Gir forskjellige plantesykdommer som "citrus stubborn disease" og "corn stunt disease".

Mykorrhiza (gr. mykes - sopp; rhiza - rot) - Mycorrhiza En planterot infisert med ikke-patogen sopp. Mykorrhiza gir bedre opptak av næringssalter hos planter, ved at sopphyfene trenger gjennom et stort jordareal og utvider den sonen som røttene klarer å tømme for makro- og mikronæringsstoffer. Soppen skiller ut respiratorisk karbondioksid (CO2), organiske syrer og fosfataser som er med å letter opptaket av fosfat. Mykorrhiza beskytter også røttene mot patogener og tørke. Det er to hovedformer av mykorrhiza: ektotrof eller endotrof, med overgangsformer. Mykorrhiza forekom allerede Devon-tiden og er kjent fra opptil 80% av planteartene.

Mykose - Sykdom forårsaket av sopp. Kan deles i overflatemykose og systemisk mykose hvor soppen vokser inne i individet

Mykotoksiner (gr. mykes - sopp; toxikon - gift) - Soppgifter. Giftige stoffer laget av sopp som har infisert frø eller andre plantedeler og som gir sykdom hos mennesker som spiser soppinfisert plantemateriale. Giftstoffer produsert av bl.a. muggsopp f.eks. fra slektene Aspergillus (strålemugg), Penicillium (penselmugg), Fusarium og Paecilomyces. Problemet er størst i varmt og fuktig klima hvor muggsopp trives på levende, råtnende og lagret plantemateriale.

Mykotrof (gr. mykes - sopp; trophe - ernære) - Plante som har mykorrhiza.

myo-inositol er et polyol med seks hydroksyl-grupper (-OH) laget fra glukose-6-fosfat, og som har mange funksjoner i planter. Det inngår bl.a. som fosfatidyl-inositol i fosfolipider i membraner, samt som fytat (inositol heksafosfat) som binder fosfat i opplagsnæringen i frø, men kan også binde andre kationer som kalsium (Ca2+), jern (Fe2+) og magnesium (Mg2+) og lagre disse. Man har grublet på om fytater kan binde salter i kroppen vår når man spiser frø, og bidra til mineralmangel.

Myr - Område med torv og høy grunnvannstand med liten vanngjennomstrømning og hydrofil vegetasjon som selv kan lage torv. Det høye vanninnholdet gir redusert oksygentilgang og nedbrytningen av planterester går derved saktere enn oppbyggingen. Myrer har en viktig funksjon som et flomhindrende lager av vann.

Müsli - Blanding av kornprodukter, solsikkefrø, hasselnøtter, rosiner og honning utviklet av den tysk-sveitsiske legen M. Bircher-Benner.

Myxamøbe (gr. myxa - slim; amoibe - forandre) - Naken celle i vegetativ fase hos myxomyceter med amøboibe bevegelser.

Myxobacteria (gr. myxa - slim) - Bakterier, ofte farget av karotenoider, omgitt av slim og som beveger seg med glidende bevegelser. Hvileceller kalles myxosporer. Lager flercellete fruktlegemer og har komplisert livssyklus. Myxococcus, Mellitangium, Chondromyces og Stigmatella er eksempler på slekter. Se slimsopp.

Mørkereaksjon - En syklus av kjemiske reaksjoner hvor karbondioksid assimileres og reduseres ved hjelp av energi og reduksjonskraft fra fotosyntesens lysreaksjon, og hvor karbondioksidakseptoren ribulose 1,5-bisfosfat gjendannes samtidig med at det produseres sukker. Reaksjonen skjer i kloroplastenes stroma. Kalles også Calvin-syklus. Navnet er misvisende idet mørkereaksjonen skjer i lys og reguleres indirekte av lyset via bl.a. proteinet thioredoksin. Redusert thioredoksin reduserer inaktive enzymer i Calvin-syklus, som derved blir aktive. Flere av enzymene i Calvin-syklus er inaktive eller mindre aktive i mørke. Aktiviteten til følgende enzymer i Calvin-syklus reguleres av lyset: rubisko, 3-fosfoglyceraldehyd dehydrogenase, fruktose-1,6-bisfosfat fosfatase, seduheptulose-1,7-bisfosfat fosfatase,og ribulose 5-fosfat kinase. Rubisko aktiveres dessuten av Mg 2+ , og karbondioksid (som også er substrat for enzymet). Rubisko har også større aktivitet ved pH ca. 8, som er pH i stroma i lys, enn ved pH 7 i mørke. 2-karboksyarabinitol-1-fosfat hemmer rubisko i mørke