Makroalger i strandsonen

Makroalger i strandsonen - Makroalger, ofte kalt tang og tare, og perifyton (alger som vokser på andre alger) vokser i strandsonen og gir høy primærproduksjon av biomasse. Som for plantene på landjorda er det konkurranse om lys og plass i strandsonen. Den periodiske endringen av tidevannet gir en tidevannssone (fjæresone, littoralsone, eulittoralsone l. litus - havstrand) avgrenset av normal flo og fjære sjø. Strandsonen blir beskyttet eller eksponert avhengig av mengden vind, bølger og brenninger. Strøm og bølger gjør at grenselaget langs overflaten av algene blir tynn og dette øker næringsopptak og vekst. Algene i fjæresonen må kunne tåle stress som tidvis uttørking, endring i saltholdighet, høye lysflukser og UV-lys. Høy lysfluks kan gi redusert fotosyntese (fotoinhibering). Vinterstid må alger i littorlsonen kunne tåle frost og is. Øverst i littoralsonen kan krepsdyret rur (Balanus balanoides) vokse og forskjellige strandsnegl (Littorina) og blåskjell (Mytilus edulis). Brunalger som er vanlig i littoralsonen er spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (Fucus vesiculosus) og grisetang (Ascophyllum nodosum). Grønnalgene tarmgrønske (Enteromorpha), grønndusk (Cladophora) og havsalat (Ulva). Rødalgene krusflik (Chondrus crispus) og vanlig rekeklo (Ceramium rubrum). Supralittoralsonen (l. supra - over), også kalt sprøytesonen, ligger over littoralsonen. I supralittoralsonen vokser det tørketålende blågrønnbakterier bl.a. Calothrix og en svartfarget sone skyldes en lav kalt marbek (Verrucaria maura). Over sprøytesonen kan det på berg og klipper vokse gulfarget messinglav (Xanthoria parietina), fjørekoll (Armeria maritima) og strandsmelle (Silene maritima). Sublittoralsonen (sjøsonen) er stort sett alltid oversvømt og er begrenset ytterst av der hvor de dypestvoksende algene slutter å vokse. I sublittoralsonen kan det vokse sagtang (Fucus serratus), og tareskoger med fingertare (Laminaria digitata), sukkertare (Laminaria saccharina) og stortare (Laminaria hyperborea). Det kan dannes vannbassenger i littoralsonen og supralittoralsonen hvor vannet blir skiftet ut ved høyvann, sjøsprøyt, springflo eller regnvann. Algene er utsatt for beiting av hoppekreps (copepoder), sjøpiggsvin, strandsnegl og albuskjell (Patella vulgata). Algene kan produsere antibeitestoffer (terpenoider, alkaloider, fenoler). Sekundærmetabolitter hos alger kan i motsetning til landplanter inneholde brom. Brunalger kan inneholde phlorotanniner (garvestoffer) som er polymere av 1,3,5-trihydroksybenzosyre.

Publisert 4. feb. 2011 10:34