Mikrogametogenese

Produksjon av hannlige gameter.

Den hannlige gametofytten (pollenkorn) hos angiospermene blir laget i pollenknappene i blomsten som inneholder fire mikrosporangier. Tverrsnitt av en pollenknapp viser fire mikrosporangier. Cellelagene i pollenknappen er fra ytterst og innover: Epidermis (L1), etterfulgt av endotekium, midtlaget (L3) og tapetlaget. Innenfor tapetlaget ligger pollenmorceller (mikrosporocytter). Hulrommet med arkesporceller kalles en lokul. Mikrosporene  dannet i mikrosporogenesen utvider seg og får nye cellevegg, den polariseres ved at cellekjernen beveger seg mot celleveggen. I pollenmitose I skjer det en asymmetrisk celledeling som gir en stor vegetativ celle (tubecelle) og en liten hannlig generativ celle, et bicellulært pollen. Celleveggen rundt spermkjernen inneholder først kallose. Kallosen blir brutt ned og det dannes en ny cellevegg. Det bilcellulære pollenkornet inneholder en generativ celle inne i en annen celle. Pollenkornet akkumulerer opplagsnæring. Tapetlaget med sekretorisk funksjon i pollenknappen kan forbli som cellelag, eller danne amøboide celler som beveger seg inn imellom mikrosporene. Tapetlaget er viktig for å opprettholde levedyktigheten (viabiliteten) til pollenkornet, og gjennomgår til slutt programmert kontrollert celledød. I pollenmitose II deler den generative cellen seg og det blir laget to spermceller med hver sin spermkjerne, et tricellulært pollen, altså tre celler. Pollenmitose II kan skje like etter pollenmitose I, men kan også hos noen arter skje etter at pollenkornet har havnet på arret i blomsten, dvs. pollenkornet er en umoden gametofytt før pollenmitose II er gjennomført.

Pollenkornveggen

Veggen i pollenkornet er meget bestandig og komplekst bygget opp med mønster og hulrom. Ytterst er en eksine delt inn i ytterst en sexine (tektum+kolumella) og innenfor dette nexine I og nexine II. Innerst er det en intine som ligger inn mot plasmamembranen. Eksine innholder sporopollenin (fenoler og komplekse fettsyrer, ligner på suberin og kutin) , og pollenkornet har soner med spalter (aperturer) hvor eksine er tynnere og pollenslangen vokser ut. Tektat pollen har tektum, semitektat her delvis tektum, og intektat mangler tektum.

Vindpollinerte arter som løvtrær og gras har glatt overflate. Gran og furu har pollen med vindsekker. Pollen som blir spredt med insekter, fugl eller flaggermus har pollen med skulpturert overflate dekket med kroker og utvekster som fester seg lett til pollinatoren. Hos pollen som lander på tørre arr vil tapetlaget dekke pollenkornet med en klebrig tryfine som dekker eksine, og består av protein, fettsyrer og voks.  

Publisert 29. apr. 2016 09:39 - Sist endret 29. apr. 2016 09:39