N

Naftokinoner - Gul-røde fargestoffer i planter f.eks. vitamin K1 (fyllokinon). Flere virker antimikrobielt, og noen er giftige (plumbagin, chimaphilin). Lawson er en viktig bestanddel i fargestoffet henna. Lapachol brukes til å farge bomull og alkannin er et fargestoff fra røttene til Alkanna tinctoria.

Nano (l. nanus - dverg) - En milliarddel. 10-9

Nastier (gr. nastos - sammentrykt ) - Ikke retningsbestemt bevegelse av et planteorgan. Skjer via forandring i turgortrykket i spesielle celler, reversibel svelling og skrumping av celler og cellevev. hvor hydratisering og dehydratiseringen er drivkraften. Skjer bl.a. i spesielle hengsleceller (pulvinus) ved basis av blad og blomsterblad.

Nativ (l. natus - født) - Naturlig tilstand.

Natrium - Na+. Ikke nødvendig for vekst av planter unntatt noen saltplanter (halofytter) som får økt vekst. Na+ og kalium (K+) har mange like fysiokjemiske egenskaper slik at innholdet av natrium i plantecellene må holdes lavt. Natrium har liten eller ingen betydning for plantenes normale metabolisme. Herbivore dyr får lite natrium via plantene og oppsøker derfor ofte andre saltkilder som saltstein. I motsetning til planter spiller natrium en viktig metabolsk rolle hos dyr. Natrium kan forsårsake saltskader på planter, både som sjørokkskade og ved salting av veier.

Naturfiber er naturlige fiber isolert fra planter eller dyr som kan kares og spinnes til tau, eller tråd som kan veves til tøy. Tekstiler er en viktig forutsetning for mennesket kulturelle utvikling.  Eksempler på plantefibre er frø- eller fruktfibre (bomull og kapok (Ceiba pentandra), bastfibre isolert fra floem i stengelen (lin (Linum usitatissimum), ramie (kinagras, Boehmeria nivea i neslefamilien), jute, kenaf (Hibiscus cannabinus), hamp (Cannabis sativa), brennesle, rattan (diverse palmearter, rotting), bladfibre (sisal, banan), eller fruktfiber (kokosnøtt).

Naturfilosofi er studiet av naturen og universet som ble gjort i perioden før den moderne vitenskapen etablerte seg. Naturfilosofi omfatter fysikk, astronomi og kosmologi inkludert mekanikk og bevegelse. Newton var professor i naturfilosofi. Vi ville ha sagt at han var professor i fysikk. Naturfilosofi er omtrent det samme som naturvitenskap.  Naturfilosofien er kvantitativ og tar for seg årsaker, virkninger og forklaringer. Naturfilosofien er mer eksperimentell enn naturhistorien som er observasjonell.

Naturhistorie (historia naturalis) er beskrivende og kvalitativ. Naturhistorie er observasjoner og systematiske studier av organismene, som planter, sopp og dyr. Naturhistorie starter med Aristoteles.

 

Naturlig seleksjon - Forskjellig reproduksjon av genotyper forårsaket av faktorer i miljøet og som leder til evolusjonær forandring. Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter. Darwin 1859.

Sekksporesopp (ascomycet) som lever som lever på greiner og busker og kan ødelegge barken. Eksempler på arter er løvtrekreft (Nectria ditissima), rødvorte (Nectria cinnabarina) med rødfarge vorteaktige utvekster på greiner, frukttrekreft (Nectria galligena). Har flere stadier for eksempel ble tidligere konidiestadiet (anamorfen) til rødvorte kalt Tubercularia vulgaris.

Nedstrøms - For et gen angir det retningen som RNA polymerase beveger seg under transkripsjonen og ribosomene beveger seg gjennom translasjon. Den første transkriberte neukleotid har posisjon +1. Neste nukleotid nedstrøms har posisjon +2 osv. Se oppstrøms.

Nekrose (gr. nekros - død) - Døde og ofte brunfargete plantedeler.

Nektar (gr. nektar - gudedrikk) - Blomsterhonning. Sukkerblanding i nektarplanter som tiltrekker seg insekter og andre pollinatorer. Nektar er en flytende blanding av sukker (glukose, fruktose og sukrose) som også kan inneholde proteinaminosyrer. Nektar lages i nektarier (honningkjertler) som er kjertelvev som skiller ut en sukkerblanding i blomsten, også kalt florale nektarier. Ekstraflorale nektarier lages utenfor blomsten. Nektarmarkør er et merke med kontrastfarge eller form som leder pollinerende individer til nektariene i en blomst.

Nematode (gr. nema - tråd; eidos - form) - Mikroskopiske ormformet dyr som lever saprofyttisk i jord og kan parasittere på planter. Rundorm. Rotknutenematoder omdanner parenkymceller i planten til kjempeceller. Rotcystenematoder lager flerkjernete fødeceller (syncytium) i ledningsvevet i planter og hjelper nematoden med oppsuging av næring. Begge disse eksemplene er endoparasitter. Nematoder finnes også som ektoparasitter.

De fleste planter bruker blått lys absorbert av fototropin til å bøye seg mot eller vekk fra lyset (fototropisme), til å flytte kloroplastene i plantecellene slik at de får optimalt med lys, samt til åpning av spalteåpningene. Mange bregner, moser og alger som vokser ved lite lys har under evolusjonen koblet sammen rødtlysreseptoren fytokrom med  blåttlysreseptoren fototropin og laget en kimær fotoreseptor, neokrom (gr. neos – ung; chroma - farge), slik at de også kan benytte både rødt og blått lys i fototropisme og kloroplastbevegelse. Det kimære proteinet er kodet av genene PHY3, NEOCHROM1 og NEOCHROM2. Skyggetålende kryptogamer kan også måle retningen hvor lyset kommer fra. Neokromer har utviklet seg uavhengig i alger og bregner. Grønnalgen Mougeotia som har en stor kloroplast som reagerer på rødt, mørkerødt og polarisert lys har to neokromer og to fototropiner. Neokrom og fototropin deltar i bevegelse av kloroplasten.

Neolittisk (gr. neos - ung; lithos - stein) - Yngre steinalder. En del av menneskets utviklingshistorie som startet for ca. 10000 år siden med landbruk og husdyr. Etterfulgte den palaeolittiske (gr. palaios - gammel; lithos - stein) perioden som startet for ca. 500000 år siden hvor enkle redskaper ble produsert, og mat ble samlet fra ville planter og ved jakt og fiske.

Neoteni (gr. neos - ung; tenein - strekke) - Moden egenskap i ungt stadium f.eks. kjønnsmodning før voksent stadium.

Neotype (gr. neos - ny; typos - mønster) - Artstype valgt som typeeksemplar etter den opprinnelige beskrivelsen hvor primæretypen er ødelagt.

Neritisk sone (gr. nerites - en musling) - Grunt kystvann. Motsatt av oseanisk vann.

Nernstligningen er et matematisk uttrykk som definerer elektrisk potensial over en membran og som er proporsjonal med logaritmen til forholdet mellom konsentrasjonene av et ion på hver side av membranen og omvendt proporsjonal med valensen til ionet. Brukes for å kunne si noe om det skjer aktiv transport av et ion over en membran eller ikke. En likevektstilstand som viser hvordan indre og ytre konsentrasjoner (aktiviteter) av ioner på hver sin side av en membran henger sammen med den elektriske potensialforskjellen over membranen.

Nervatur - Gammel botanisk betegnelse for hvordan ledningsstrengene (bladnervene) er plassert i bladet. Vanlig i et tofrøbladet blad er en dominerende midtnerve med finnete laterale nerver som går ut fra denne og ut til bladkanten (kraspedodrom nervatur gr. kraspedon - kant, egg). Hvis forløpet av de laterale sidenervene ikke går helt ut til kanten, men ender i en serie buer langs kanten kalles nervaturen kamptodrom (gr. kamptos - fleksibel; dromos - bane, vei, kurs) eller brochiodrom nervatur (gr. brochos - løkke, rennesnare).

Neuston (gr. nestos - flyte) - Organismer som lever på eller svømmer på overflatehinnen til vann.

Newtons lover - 1. lov: Et legeme forblir i ro inntil det påvirkes av en kraft.

Nikkel - Mikronæringsstoff hos planter. Røttene tar lett opp nikkel (Ni2+). Nikkel inngår i enzymet urease som spalter urea til ammonium og karbondioksid. Urease spiller en viktig rolle ved ornithin-syklus i planten under frøspiring hvor arginin er en viktig aminosyre som inneholder mye nitrogen. Ved nitrogenfiksering hos erteplanter dannes ureider (allantoin, allantoinsyre) som spaltes til urea og som deretter omsettes katalysert av urease. Ni finnes i bakterieenzymene hydrogenase, karbonmonoksid dehydrogenase og koenzym F430 hos metanogene bakterier..

Nikotin er et giftig alkaloid som man bl.a. finner i tobakksplanten (Nicotiana tabacum) i søtvierfamilien (Solanaceae), en familie med mange giftplanter. Nikotin-konsentrasjonen i bladene er sortsavhengig og varierer fra 0.5 til 7 %, og 90% av alkaloidene utgjøres av nikotin. Andre planter i søtvierfamilien som tomat (Lycopersicon esculentum),  potet (Solanum tuberosum) og aubergin (Solanum melongena var. esculenta) kan inneholde lave konsentrasjoner nikotin. Plantene bruker alkaloidene i beskyttelse mot insektangrep sammen med klebrige kjertelhår.

Nikotinamid adenin dinukleotid (fosfat) - NAD(P)+ (oksidert form). De to viktigste redoksintermediatene i metabolismen er NAD+ og NADP+ (bruker pluss fordi molekylet har en positiv ladning). Stoffer som kan avgi eller motta elektroner og protoner og den reduserte formen har 2 elektroner og ett proton mer enn den oksiderte formen. Forskjellen på NAD+ og NADP+ er at NADP har en fosfatgruppe forestret til C-2´-karbonet i adenylat ribose. NAD(P)+ er den oksiderte formen og NAD(P)H er den reduserte formen av NAD(P)+. Reduksjon og oksidasjon kan lett måles ved å se på absorbansen ved 340 nm. NAD(P)H gir metabolisk reduksjonskraft i cellen. NADPH gir elektroner og protoner til biosyntesereaksjoner. NADPH lages i fotosyntesen. NADH som lages i mitokondriene og cytoplasma har en viktig funksjon ved å frakte elektroner til elektrontransportkjeden i respirasjonen. Noen ganger skriver vi NAD(P)H + H+ for å indikere at NAD(P)+ kan motta to elektroner, men bare ett proton. Det andre H+ frigis. Nikotinsyre og nikotinamid virker som vitaminer hos mennesker.

Nitratreduksjon - Assimilatorisk nitratreduksjon. Nitrat reduseres først i cytoplasma i plantene til nitritt katalysert av nitrat reduktase, et enzymkompleks som inneholder FAD, molybden og cytokrom b, og i planter NADH som elektronkilde, (NADPH i sopp og bakterier). Nitrat aktiverer genet for nitrat reduktase (enzyminduksjon). Nitritt omdannes i kloroplaster eller plastider i røttene til ammonium katalysert av enzymet nitritt reduktase. Elektronkilden i denne reaksjonen i planter er redusert ferredoksin (NADPH i sopp og bakterier).

Nitrifikasjon - Ammoniumoksidasjon via.  Biologisk omdanning av ammonium til nitrat i jorda via ammoniumoksiderende bakterier. Ammonium oksideres først til nitritt vha. bakterier fra slektene Nitrosomonas og Nitrococcus. Nitritt oksideres videre til nitrat vha. bakterier i slekten Nitrobacter og Nitrospira Nitrifiserende bakterier er kjemoautotrofe dvs. de får energi ved å oksidere uorganiske stoffer som brukes til å omdanne karbondioksid til organisk karbon. Begge bakteriegruppene kalles også litotrofe fordi de får energi ved å oksidere uorganiske forbindelser.

Nitrifiserende bakterier - Aerobe kjemolitotrofe bakterier som kan bruke redusert uorganisk nitrogen som elektronkilde og bikarbonat som karbonkilde. Utfører nitrifikasjon i jord og havvann (oksidasjon av ammonium til nitrat). Omfatter ammoniumoksiderende bakterier (Nitrosomonas, Nitrosococcus, Nitrosospira, Nitrosolobus, Nitrosovibrio) og nitrittoksiderende bakterier (Nitrobacter, Nitrococcus, Nitrospira). Nitrobacter kan vokse kjemoorganotroft med med acetat eller pyruvat som karbonkilde og elektronkilde.

Nitril - Organisk stoff som inneholder en funksjonell cyanidgruppe (-CN) f.eks. i plantene ikke-protein aminosyren beta-cyanoalanin. Ved enzymatisk nedbrytning av cyanogene glykosider kan det dannes nitriler som mellomprodukter.

Nitrofile arter - Nitrogenkrevende arter. Planter som vokser på steder med høyt nitratinnhold i jorda. F.eks. nesle, geitrams, mjødurt, vassarv, vrangdå og hundekjeks.

Nitrogen (nitrogène - salpeterdanner) - Makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som uorganisk nitrat (NO3-) og/eller ammonium (NH4+ / NH3). Plantene vokser best hvis begge disse nitrogenformene er tilstede samtidig. Siden nitrogenopptaket skjer ved ionebytting blir rotsonen mer basisk når plantene tar opp nitrat  i samtranport med H+ (H+-nitrat symport) koblet til H+ATPase. Rotsonen blir mer sur ved opptak av ammonium, antiport med H+, dvs. skiller ut H+ når røttene tar opp ammonium. I plantene må nitrat først reduseres til ammonium før det kan assimileres inn i aminosyrer, protein og andre nitrogenholdige organiske stoffer. Selv om lufta inneholder ca. 80 % nitrogen er det bare prokaryoter, frittlevende eller i symbiose med planter, som kan utnytte luftas nitrogen ved nitrogenfiksering. Valensen for nitrogen er fra +5 for nitrat (NO3-) til – 2 for ammoniakk (NH3)

Nitrogenase - Stort enzymkompleks hos prokaryoter som utfører nitrogenfiksering. Enzymet må beskyttes mot oksygen. Består av kompleks av jernprotein og jernmolybdenprotein. Kobolt er også nødvendig. Noen nitrogenfikserende bakterier kan ved molybdenmangel lage flere enn en nitrogenase, alternative nitrogenaser, som ikke inneholder molybden, men istedet vanadium og jern eller bare jern. Trippelbindingen i nitrogen er svært stabil og nitrogenfiksering er derfor en meget energikrevende prosess. Elektroner fra substratet fraktes med ferredoksin eller flavodoksin. Enzymet katalyserer reaksjonen:

Nitrogenfiksering - Biologisk nitrogenfiksering. Inkorporering av nitrogen fra atmosfæren inn i organiske forbindelser. Trippelbindingen i nitrogen er svært stabil slik at det trengs store mengder fri energi for å kunne utføre reaksjonen angitt nedenfor (støkiometri ikke helt kjent):

Nitrogensyklus - Global sirkulering og utnyttelse av nitrogen ved metabolske prosesser i levende organismer. De viktigste nitrogenforbindelsene er (strukturformel og oksidasjonstall i parentes): Nitrat (NO3-; +5), nitritt (NO2-; +3), ammoniakk (NH3; -4) i pH likevekt med ammonium (NH4+); atmosfærisk nitrogen (N2; 0), og organisk nitrogen.

NMR - Kjernemagnetisk resonans spektroskopi. Kjernemagnetisk moment i atomkjernen påvirkes av et ytre magnetfelt, men denne påvirkningen kan fjernes ved å tilføre et annet magnetfelt i form av en radiobølge. Atomkjernen kan absorbere elektromagnetisk energi ved en karakteristisk resonansfrekvens og på denne måten gi et "fingeravtrykk" av organiske molekyler. To kjernemagnetiske momenter kan også være koblet ved vekselvirkning når de er svært nær hverandre, kalt Overhauser nukleær effekt.

NO - Nitrogenmonoksid.  NO er et viktig stoff i intracellulær signaloverføring, og virker som et redokssignal. Siden NO er et radikal får det kort levetid i cellen.

Bakterielle signalmolekyler som blir laget av rhizobier, og som deltar i signalkaskaden som induserer nitrogenfikserende knoller på røttene til erteplanter.

Nodium fl. nodi (l. nodus - knute) - Nodus. Bladfeste. Del av en stengel hvor et eller flere blad er festet.

Noduler (l. nodus - knopp) - Forstørrelse og svelling av røttene hos erteplanter som lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

Nomenklatur (l. nomen - navn; calare - kalle) - Et system for å gi navn til arter f.eks. binomial nomenklatur. For nomenklaturen gjelder et sett med nomenklaturregler.

Nondisjunksjon (l. disiunctus - atskilt) - Feil som gjør at søsterkromatidene ikke kan atskilles i mitose eller meiose II, eller feil som gjør at homologe kromosomer ikke kan atskilles i meiose I. Resulterer i aneuploidi.

Nonius (l. nonus - 9.) - Hjelpeskala på vekt eller skyvelær som gjør at man kan lese av med et ekstra siffers nøyaktighet. 9 delt i 10. Første to sammenfallende streker gir neste siffer

Nonsens kodon (l. nonsens - meningsløs) - Et kodon som ikke koder for noen aminosyre.

Nucellus (l. nucella - liten nøtt) - Vev som utgjør den største delen den unge frøanlegg hvor embryosekken utvikler seg, likt et megasporangium. Frøkropp. Nucellus lages fra en arkesporcelle. Hvis arkesporcellen virker som sporemorcelle kalles frøanlegget tenuinucellat (l. tenuis - tynn, slank) og er vanlig hos tofrøbladete planter. Nucellus i et tenuinucellat frøanlegg består da av få celler og er ett cellelag tykk. Hvis arkesporcellen deler seg i en indre sporemorcelle og en ytre parietalcelle består nucellus av flere cellelag (crassinucellat frøanlegg, l. crassus - tykk, tung). Flerlaget nucellus ved perikline delinger kalles pseudocrassinucellat frøanlegg og er vanlig hos enfrøbladete planter.

Nuklease - Enzym som kan bryte fosfodiesterbinding i DNA eller RNA. Det er egne nukleaser som virker på henholdsvis DNA og RNA og de er spesifikke om de er istand til å kutte enkelttrådet eller dobbelttrådet nukleinsyre. Endonuklease kan kutte inne i nukleinsyremolekylet, eksonuklease kutter fra enden av molekylet. Restriksjonsendonukleaser kutter DNA ved en bestemt og spesifikk basesekvens. SI nuklease fra soppen Aspergillus oryzae kutter enkelttrådet DNA eller RNA. Se restriksjonsendonukleaser.

Nukleinsyre - Lang polymer med nukleotider. Polynukleotid. Danner DNA eller RNA.

Nukleofil substitusjon - Et kjemisk utbytningsreaksjon hvor en elektronrik nukleofil gruppe bytter plass med en annen nukleofil gruppe. Deles i SN1 og SN2 reaksjoner. S-adenosylmetionin med et positivt sulfonium ion overfører sin metylgruppe til andre stoffer i plantene ved nukleofil substitusjon.

Nukleoid - Samling av DNA i en prokaryot celle.

Nukleolus fl. nukleoli (l. nukleolus - liten kjerne) - Spesielt område i kjernen hvor det lages ribosomalt RNA og subenhetene i ribosomene settes sammen. Kjernelegeme. Forsvinner under mitosen.

Nukleolus organiserende region - Et spesielt område på bestemte kromosomer som er assosiert med dannelsen av nukleolus. Stedet for gener som koder for ribosomalt RNA.

Nukleosid - Et molekyl som består av et purin eller pyrimidin som er bundet til en pentose, enten ribose som i RNA eller 2´-deoksyribose i DNA f.eks. nukleosider i RNA er adenosin, guanosin, cytidin og uridin. Bindingen mellom basene og sukker er en glykosid (glykosyl-)bindining. Nukleosider i DNA er deoksynukleotidene deoksyadenosin, deoksyguanosin, deoksycytidin og deoksythymidin. Nukleosidmonofosfater kan ha forskjellige navn. F.eks. adenosinmonofosfat kalles også adenylsyre.

Nukleosom (l. nucleus - kjerne; soma - kropp) - Pakkeenheten i det eukaryote kromosom. Består ball- eller diskosformede kjerner av histonproteiner som DNA tvinnes rundt. Kromatin består av lange tråder av nukleosomer som "perler på en snor". "Snoren" er DNA og "perlene" er nukleosomer. Nukleosomene kan foldes ytterligere in vitro og danner hule spoleformede strukturer (solenoid, gr. solen - pipe, rør). Diamteren til en solenoid er ca. 30 nm. Solenoidene foldes videre i løkker til superkveiler med diameter ca. 700 nm, og minner om spaghetti. Selve kjernen i superkveilen består av ikke-histon proteiner og danner et indre fleksibelt stillas for kveilen.

Nukleotid - Et nukleosid som har festet til seg en, to eller tre fosfatgrupper via en esterbinding til sukkermolekylet. DNA og RNA er en polymer av nukleotider. Base + sukker + fosfat = nukleotid. Nukleosid-5´-trifosfater (NTP eller dNTP) er byggeblokkene i RNA og DNA. Ved nøytral pH vil fosfatgruppen ha en negativ ladning og derfor kalles nukleinsyrene for syrer.

Nukleotidsekvens - Basene i DNA og RNA skrevet i en sekvens med deres forbokstaver med start i 5´-enden. Basene er Adenin, Guanin, Cytosin, Uracil (finnes bare i RNA) og Thymin (finnes bare i DNA).

Nunatak - Et fjellområde i en isbre som ikke er dekket av iskappen. Kan danne et refugium.

Nykanthos (gr. nyktos - natt; anthos - blomst) - Blomstrer om natten.

Nyktinasti (gr. nyktos - natt) - Sovebevegelser. Cirkadiske rytmer som gjennom veksling mellom dag og natt gir synkroniserte bladbevegelser (også i blomster) slik at disse får karakteristiske posisjoner gjennom døgnet. F.eks. blomster som lukker seg eller blader som folder seg sammen om natten.

Frukten hos nyperoser (Rosa sp.) som inneholder innvendig lodne harde akener  i en saftig krukkeformet blomsterbunn (underbeger) dannet fra et hypanthium.

Næringskjede - Matkjede. En kjede av organismer som det fraktes energi gjennom. Hvert trinn i næringskjeden får energi fra trinnet foran. Vanlig er tre eller fire trinn i kjeden siden ca. 90% av energien tapes ved hvert trinn. Starten på kjeden er grønne planter eller andre fotosyntetiserende organismer. Organismene kan deles inn i forskjellige trofiske nivåer (energinivåer, gr. trophe - føde, næring) hvor plantene eller algene som primærproduksenter med trofisk nivå T1. De herbivore blir primære konsumenter (T2); og T3 og T4 blir større og større karnivore. Bakterier, sopp og protozooer kan virke som nedbrytere på alle de trofiske nivåene.

Næringsnett - Organismer som lager et nettverk av trofiske kjeder (se næringskjeder). Næringsnett og mikrobielle løkker blir mer kompliserte enn en enkel næringskjede hvor planter spises av herbivore dyr (primær konsument, sekundær produsent), som deretter spises av karnivore dyr (sekundær konsumenter). I næringsnett kan det inngå bakterier, nanoflagellater, planteplankton, zooplankton, ciliater, protozooer osv.

Nødvendig grunnstoff - Et grunnstoff som plantene trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Grunnstoffet skal inngå som en nødvendig bestanddel av planten eller plantens metabolisme og skal ikke kunne erstattes av noe annet grunnstoff.

Nøtt (gr. nux - nøtt) - Frukt hvor perikarpen er hard og vedaktig og ikke åpner seg. Den modne frukten inneholder oftest ett frø. Hasselnøtt har en hams rundt nøttene. Beholderen som sitter på toppen tett inntil eikenøtten kalles kupula (l. cupula - liten bøtte). Hos alm har nøtten en papirtynn vinge.