N

Naftokinoner - Gul-røde fargestoffer i planter f.eks. vitamin K1 (fyllokinon). Flere virker antimikrobielt, og noen er giftige (plumbagin, chimaphilin). Lawson er en viktig bestanddel i fargestoffet henna. Lapachol brukes til å farge bomull og alkannin er et fargestoff fra røttene til Alkanna tinctoria.

Gymnospermer (nakenfrøete) omfatter rekkene konglepalmer (Cycadophyta), ginkgofytter (tempeltrær, Ginkgophyta), bartrær (Coniferophyta)  og gnetofytter (Gnetophyta). Trær og busker i 15 familier og ca. 820 arter med sekundær tykkelsesvekst. Trær som kan bli svært store f.eks. Sequoiadendron giganteum i California som kan bli over 100 m høye med diameter 10 meter. De nakenfrøete hører med til frøplantene. Den andre store gruppen frøplanter er de dekkfrøete plantene (angiospermene).

Nano (l. nanus - dverg) - En milliarddel. 10-9

Narkose er en reversibel inaktivering som gir nedsatt eller full utkobling av det som kalles bevisstnet. Narkose blir brukt til operasjoner og smertelindring og lager stopp i signalveier som overfører smertesignaler. Autonome nervesystemet kan registrere smertesignalene ved å øke puls eller blodtrykk men smertesignalene kommer ikke fram til bevisstheten. Narkose (kunstig koma) består vanligvis en kombinasjon av sovemedisin, smertelindring og muskelavslapning. Tapet av bevissthet ved narkose er biologisk interessant i forståelsen av hva er bevissthet eller oppmerksomhet. Det finnes både anestesifølsom og anestesiresistent hukommelse.

Nastier (gr. nastos - sammentrykt ) - Ikke retningsbestemt bevegelse av et planteorgan. Skjer via forandring i turgortrykket i spesielle celler, reversibel svelling og skrumping av celler og cellevev. hvor hydratisering og dehydratiseringen er drivkraften. Skjer bl.a. i spesielle hengsleceller (pulvinus) ved basis av blad og blomsterblad.

Nativ (l. natus - født) - Naturlig tilstand.

Natrium - Na+. Ikke nødvendig for vekst av planter, unntatt   saltplanter (halofytter) som kan få økt vekst. Både natrium (Na+) og kalium (K+) er vanlig forekommende monovalente kationer med mange like fysiokjemiske egenskaper. De er begge alkalimetaller i samme kolonne i periodesystemet.  De fleste planter trenger ikke natrium, men C4- og CAM-planter bruker natrium i fotosyntese og regenerering av fosfoenolpyruvat. I motsetning til planter spiller natrium en viktig metabolsk rolle hos dyr. Natrium som kation (Na+) et nødvendig grunnstoff i alle dyr. Natrium deltar i overføring av nerveimpulser via aksjonspotensialer, opprettholder den osmotiske væskebalansen og elektrolyttbalansen i kroppen. Koksalt, natriumklorid (NaCl), er den viktigste kilden til natrium hos mennesker.

Det skjer en kontinuerlig nedbygging av norsk natur via hus- og hyttebygging med veier som gngaer seg innover. Gruveanlegg og  lakseoppdrett langs fjordene. Myrene er ikke fredet. Vindmølleparker i tidligere urørte naturområder  med tilhørende kraftoverføringer. Tidligere ga vannkraftutbygging med overføringstunneller og demninger store endringer i vannføring i vann og vassdrag.  Såkalt tilrettelegging for turliv og bruk av naturen som treningsstudio gir stadig nye inngrep.

Naturfiber er naturlige fiber isolert fra planter eller dyr som kan kares og spinnes til tau, eller tråd som kan veves til tøy. Tekstiler er en viktig forutsetning for mennesket kulturelle utvikling.  Eksempler på plantefibre er frø- eller fruktfibre (bomull og kapok (Ceiba pentandra), bastfibre isolert fra floem i stengelen (lin (Linum usitatissimum), ramie (kinagras, Boehmeria nivea i neslefamilien), jute, kenaf (Hibiscus cannabinus), hamp (Cannabis sativa), brennesle, rattan (diverse palmearter, rotting), bladfibre (sisal, banan), eller fruktfiber (kokosnøtt).

Naturfilosofi er studiet av naturen og universet som ble gjort i perioden før den moderne vitenskapen etablerte seg. Naturfilosofi omfatter fysikk, astronomi og kosmologi inkludert mekanikk og bevegelse. Isaac Newton var professor i naturfilosofi, og utga i 1687 Philosophiae naturalis principia mathematica. Vi ville ha sagt at han var professor i fysikk. Naturfilosofi er omtrent det samme som naturvitenskap.  Naturfilosofien er kvantitativ og tar for seg årsaker, virkninger og  forklaringer. Naturfilosofien er mer eksperimentell enn naturhistorien som er observasjonell.

Naturlig seleksjon - Forskjellig reproduksjon av genotyper forårsaket av faktorer i miljøet og som leder til evolusjonær forandring. Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter. De best tilpassete har størst sannsynlighet for å få levedyktig avkom, og alleler som gir bedre tilpasning øker derved i populasjonen og gir endret allelfrekvens. En forutsetning for naturlig seleksjon er at det er arvbar variasjon i populasjonen. Genetisk variasjon er et resultat av rekombinasjon, sortering av kromosomer og mutasjoner.

Naturretten (l. ius naturale, lex naturalis, eng. natural law) en lover basert på menneskets natur. Naturrettens lover er «naturlige og selvinnlysende» hvor man mente at mennesket er naturgitt etisk, moralsk og rasjonelt vesen, og kan således fungere som basis for grunnleggende universelle rettsprinsipper. Tankegang om naturrett har opprinnelse fra Aristoteles om lovenes fornuftsbaserte moralske hensikter som resulterer i god atferd.  

Naturtyper er leveområder med karakteristiske egenskaper, omgivelser og flora, og som vanligvis inneholder spesialiserte tilpassete arter. Naturtypene kan ha større utbredelse i form av biomer eller danne mindre habitater eller nisjer.  Oppstykking av naturtyper skjer ved habitatfragmentering, og mange naturtyper forsvinner hvis de ikke blir vernet mot menneskelig påvirkning og inngrep.

Vern og beskyttelse av natur og de siste restene av leveområder for Jordens viltlevende organismer. Stoppe forbruket og destruksjon av vårt eget livsgrunnlag.  Hindre ytterligere habitatødeleggelser og forstyrrelser.   

Nebbmunner (Hemiptera) (gr. hemi - halv; pteron - vinge;) er en orden innen insekter med ca. 80000 arter og omfatter sikader, bladlus, skjoldlus, mellus, og teger. Nebbmunner er inndelt i underordner: sikader ( Auchenorrhyncha),  teger (Heteroptera),  og plantelus (Sternorrhyncha), samt Coleorrhyncha (Peloridiomorpha),

Munnen er omdannet til stikk- eller sugesnabel (rostrum) satt sammen av flere ledd. Nebbmunner er fytofage og suger næring av ledningsvevet i planter, noen kan suge kroppsvæske fra dyr. Nebbmunner har ufullstendig forvandling og går gjennom flere nymfestadier før voksen (adult).

Sekksporesopp (ascomycet) som lever som lever på greiner og busker og kan ødelegge barken. Eksempler på arter er løvtrekreft (Nectria ditissima), rødvorte (Nectria cinnabarina) med rødfarge vorteaktige utvekster på greiner, frukttrekreft (Nectria galligena). Har flere stadier for eksempel ble tidligere konidiestadiet (anamorfen) til rødvorte kalt Tubercularia vulgaris.

Nedstrøms - For et gen angir det retningen som RNA polymerase beveger seg under transkripsjonen og ribosomene beveger seg gjennom translasjon. Den første transkriberte neukleotid har posisjon +1. Neste nukleotid nedstrøms har posisjon +2 osv. Se oppstrøms.

Neisseria er en bakterieslekt i familien Neisseriaceaetaksonomisk i orden Neisseriales og klasse betaproteobakterier (Betaproteobacteria). Neisseria er Gram-negative bakterier hvorav 10 arter lever som kommensaler, mens to arter er patogene:  gonokokkbakterien Neisseria gonorrhoeae som gir kjønnssykdommen gonore og meningokokkbakterien Neisseria meningitidis som gir bakteriell hjernehinnebetennelse (meningitis). Disse to artene er katalasepositive og oksidasepositive og finnes i mange varianter.Har vått navn etter den tyske bakteriologen Albert Neisser (1855-1916) som oppdaget gonorebakterien i 1879.

Nekrose (gr. nekros , nékrōsis- død) -  Nekrose er celledød i cellevev og en irreversibel prosess hvor cytoplasma og organeller  sveller og organelle- og cellemembranen brister. Cellene desintegrerer ved autolyse. Hos planter døde, inntørkete og ofte brunfargete plantedeler.

Nektar (gr. nektar - gudedrikk) - Blomsterhonning. Sukkerblanding i nektarplanter som tiltrekker seg insekter og andre pollinatorer. Nektar er en flytende blanding av sukker (glukose, fruktose og sukrose) som også kan inneholde proteinaminosyrer.

Nekton (gr. nektos – svømmende) er organismer som svømmer fritt og aktivt i vannet også mot vannstrømmen. Eksempler på nekton er marine pattedyr og krypdyr, fisk, bruskfisk, blekksprut, krill, reker Flere typer nekton foretar vertikale vandringer mot vannoverflaten når lysstyrken minsker om kvelden og natten, og forflytter seg nedover i vannsøylen om dagen. Virker som en antipredasjonsstrategi. 

Nellikfamilien (Caryophyllaceae) i nellikordenen (Caryophyllales), klad eudikote, vanligvis ettårige, tårige eller flerårige urter med motsatt stilte, hele og enkle blad (>2600 arter og >80 slekter).

Nematoder (gr. nema - tråd; eidos - form) er mikroskopiske ormformete dyr, rundormer (rekke Nematoda) med >15000 arter som finnes i alle økosystemer, terrestrisk, limnisk og marint. Mange av dem er parasitter på dyr. Nematoder som lever saprofyttisk i jord og kan parasittere planter.  

Nemertiner eller slimormer (Rhynchocoela/ Nemertina/Nemertea, gr. Nemertes - en Nereide; rhynchos - nebb; koilos - hul; eng. ribbon worms; proboscis worms) er ca. 900 arter dyr. De fleste er nemertiner er marine former, men noen lever i ferskvann eller fuktig terrestrisk. Lever som kommensaler eller predatorer, og mange er glupske rovdyr (karnivore) som spiser små krepsdyr. Kan svømme eller grave seg ned.

Neodym (gr. neos – ny; didymos – tvilling) også kalt neodymium er et sølvfarget grunnstoff (Nd) med atomnummer 60, periode 6, blokk f  i periodesystemet, elektronkonfigurasjon [Xe]4f46s2. Neodym har fem stabile og to ustabile radioaktive isotoper. Hører med til sjeldne jordartsmetaller i lantanoidene. Neodym blir lett oksidert i sjikt som skaller av og må beskyttes mot dette.

De fleste planter bruker blått lys absorbert av fototropin til å bøye seg mot eller vekk fra lyset (fototropisme), til å flytte kloroplastene i plantecellene slik at de får optimalt med lys, samt til åpning av spalteåpningene. Mange bregner, moser og alger som vokser ved lite lys har under evolusjonen koblet sammen rødtlysreseptoren fytokrom med  blåttlysreseptoren fototropin og laget en kimær fotoreseptor, neokrom (gr. neos – ung; chroma - farge), slik at de også kan benytte både rødt og blått lys i fototropisme og kloroplastbevegelse.

Neolittisk (gr. neos - ung; lithos - stein) - Yngre steinalder. En del av menneskets utviklingshistorie som startet for ca. 10000 år siden med landbruk og husdyr. Etterfulgte den palaeolittiske (gr. palaios - gammel; lithos - stein) perioden som startet for ca. 500000 år siden hvor enkle redskaper ble produsert, og mat ble samlet fra ville planter og ved jakt og fiske.

Neonikotinoider (nye nikotinlignende insektisider) er en gruppe sprøytemidler utviklet på 1990-tallet med kjemisk strukturlikhet med alkaloidet nikotin.  Neonikotinoider er vannløselige kan tilføres jorda og for deretter å bli tatt opp av plantene og spredd systemisk. Neonikotinoider blir også brukt til overflatebehandling fra frø og såkorn. Neonikotinoider er koblet til hhonningbiekolonikollaps (CCD)og nedgang i bestanden av  inseptspisende fugler. Neonikotinoider dreper ikke honningbiene direkte men gjør at de får endret atferd som påvirker innsamling av nektar og pollen.

Neoteni (gr. neos - ung; tenein - strekke) - Moden egenskap i ungt stadium f.eks. kjønnsmodning før voksent stadium.

Neotype (gr. neos - ny; typos - mønster) - Artstype valgt som typeeksemplar etter den opprinnelige beskrivelsen hvor primæretypen er ødelagt.

Neritisk sone (gr. nerites - en musling)  er grunne marine kystområder,  kystvann. Motsatt av oseanisk vann.

Nernstligningen er et matematisk uttrykk som definerer elektrisk potensial over en membran og som er proporsjonal med logaritmen til forholdet mellom konsentrasjonene av et ion på hver side av membranen og omvendt proporsjonal med valensen til ionet.

Nervatur - Gammel botanisk betegnelse for hvordan ledningsstrengene (bladnervene) er plassert i bladet. Vanlig i et tofrøbladet blad er en dominerende midtnerve med finnete laterale nerver som går ut fra denne og ut til bladkanten (kraspedodrom nervatur gr. kraspedon - kant, egg). Hvis forløpet av de laterale sidenervene ikke går helt ut til kanten, men ender i en serie buer langs kanten kalles nervaturen kamptodrom (gr. kamptos - fleksibel; dromos - bane, vei, kurs) eller brochiodrom nervatur (gr. brochos - løkke, rennesnare).

Nervecelle (nevron) er en celle som kan overføre elektriske signaler i aksoner i form av aksjonspotensialer og kjemiske signaler som nevrotransmittorer frigitt fra sekretoriske vesikler. Nerveceller er inndelt i de tre regionene cellekropp, dendritter og akson.  Sensoriske nevroner registrerer sensoriske signaler og overfører aksjonspotensialer til sentralnervesystemet. Motornevroner overfører signaler fra sentralnervesystemet til muskler. Eksitatoriske internevroner kobler sammen nerveceller i et nervesystem.

Dyr samvirker med det omgivende miljø ved å motta og behandle innkommen informasjon og respondere på de mottatte signaler fra nerveceller i et nervesystem. Reseptorer mottar kontinuerlig informasjon fra omgivelsene via sanseapparatet. Informasjonen blir sortert og tolket og fører til en respons.  Dyr kan kombinere lagret informasjon fra tidligere erfaring med ny sensorisk informasjon og velge atferd ut fra dette. Hos dyr er det to systemer som samarbeider og kontrollerer fysiologi og atferd: nervesystemet og det endokrine system. Mens det endokrine system består av kjertler og kjemiske signaler (hormoner), består nervesystemet av neuroner som frakter elektriske signaler. Verden og omgivelsene "ser ut" slik de blir registrert av sansereseptorene og tolket av en hjerne. Nervesystemet er koblet til muskler og muskelarbeid.

Nese med ett eller to ytre nesebor er en struktur i brukt som en dal av sanseorganet for luktregistrering og til gassutveksling. Den oksygenrikluften som tas inn gjennom nesebor via inhalering renses og fuktes på vei gjennom nesehulrommet og svelg ned til lungene. Den CO2-rike og fuktige ekshalerte utpustluften går motsatt vei ut gjennom neseborene. Det ytre neseområdet hos pattedyr kalles rinarium (gr. rhis – nese).   Vesen hos pattedyr er plassert i foran på ansiktet, har vanligvis to nesebor atskilte av en brusk neseskillevegg (septum).  I hvert nesebor er det ca. 1000 nesehår som filtrerer luften for støv og pollen. Nesen er morfologisk forskjellig utformet avhengig av funksjon. To nesebor og to øyne stereoeffekt slik at man kan bruke både lukt og syn i retningsbestemmelse (stereosanser).

Nesledyr eller huldyr (Cnidaria, Coelenterata, gr. knide - nesle; pherein - bære; koilos - hul; enteron - tarm). Nesledyr omfatter sjøanemoner, koraller, maneter og hydroider, i alt ca. 10.000 arter. Varierer fra enkle polypper til mer kompliserte meduser og koralldyr. Alle lever akvatisk, og de fleste marint. Nesledyr er radiærsymmetriske dyr uten hodeende, formet som en hul sekk med munn omgitt av tentakler.

Neuston (gr. neustos - flyte) - Akvatiske organismer som lever på eller svømmer på overflatehinnen til vann i limniske eller marine økosystemer. Hyponeuston lever like under vannoverflaten. 

Nevrotransmittere er kjemiske stoffer som virker som budbringere eller budbærere og frigis fra terminale nerveender, og overfører et signal til en annen nervecelle i sanse- eller hukommelsesapparat, eller til en muskelcelle hvor det gir en respons i form av muskelsammentrekning og kroppsbevegelse.

Nikkel - Mikronæringsstoff hos planter. Røttene tar lett opp nikkel (Ni2+). Nikkel inngår i enzymet urease som spalter urea til ammonium og karbondioksid. Nikkel finnes i nitrogenase hos prokaryoter. Nikkel deltar i regenerering av hydrogen (H2) som et biprodukt ved biologisk nitrogenfiksering via hydrogenopptak dehydrogenase. Nikkelmangel hos planter, noe som sjelden skjer,  gir akkumulering av urea og nekrose i bladspisser.

Nikotin er et giftig alkaloid som man bl.a. finner i tobakksplanten (Nicotiana tabacum) i søtvierfamilien (Solanaceae), en familie med mange giftplanter. Nikotin-konsentrasjonen i bladene er sortsavhengig og varierer fra 0.5 til 7 %, og 90% av alkaloidene utgjøres av nikotin. Andre planter i søtvierfamilien som tomat (Lycopersicon esculentum),  potet (Solanum tuberosum) og aubergin (Solanum melongena var. esculenta) kan inneholde lave konsentrasjoner nikotin. Plantene bruker alkaloidene i beskyttelse mot insektangrep sammen med klebrige kjertelhår.

Nikotinamid adenin dinukleotid (fosfat) - NAD(P)+ (oksidert form). De to viktigste redoksintermediatene i metabolismen er NAD+ og NADP+ (bruker pluss fordi molekylet har en positiv ladning). Stoffer som kan avgi eller motta elektroner og protoner og den reduserte formen har 2 elektroner og ett proton mer enn den oksiderte formen. Forskjellen på NAD+ og NADP+ er at NADP har en fosfatgruppe forestret til C-2´-karbonet i adenylat ribose. NAD(P)+ er den oksiderte formen og NAD(P)H er den reduserte formen av NAD(P)+.

Nikotinamid mononukleotid (NMN) er et nukleotid satt sammen av pentosesukkeret ribos og nikotinamid, en form av vitamin B3. Nikotinamid mononukleotid blir i enzymreaksjoner omdannet til leketrontransportøren nikotinamid adenin dinukleotid,(i oksidert form NAD+ og i redusert form NADH). NADH deltar som kofaktor i flere enzymer blant annet NAD(P)-avhengige dehydrogenaser.   Niacin (nikotinsyre) kalt vitamin B3 er et derivat av alkaloidet nikotin og kan bli omdannet til nikotinamid.

Leveområdet for en organisme kalles biotop eller habitat. Et habitat er en del av biosfæren hvor en organisme kan leve midlertidig eller permanent. Et habitat har fysiske og biotiske egenskaper og er ofte karakterisert av den dominerende form for vegetasjon. Gode habitat gir økt overlevelse, mens marginale habitat gir færre avkom. Naturlig seleksjon påvirker atferd og valg av habitat. Eksempler på et habitat er en innsjø, en barskog, ei myr, en mudderflate eller barken på et tre. I mindre skala dannes mikrohabitater.  

Nitrifikasjon - Aerob ammoniumoksidasjon via nitritt til nitrat.  Biologisk omdanning av ammonium til nitrat i jorda via ammoniumoksiderende bakterier. Ammonium oksideres først til nitritt vha. bakterier fra slektene Nitrosomonas og Nitrococcus. Nitritt oksideres videre til nitrat vha. bakterier i slekten Nitrobacter og Nitrospira.

Nitrifiserende bakterier - Aerobe kjemolitotrofe bakterier som kan bruke redusert uorganisk nitrogen som elektronkilde og bikarbonat som karbonkilde. Utfører nitrifikasjon i jord og havvann (oksidasjon av ammonium til nitrat).

Nitril - Organisk stoff som inneholder en funksjonell cyanidgruppe (-CN) f.eks. i plantene ikke-protein aminosyren beta-cyanoalanin. Ved enzymatisk nedbrytning av cyanogene glykosider kan det dannes nitriler som mellomprodukter.

Nitrofile arter (gr. nitron - salpeter; philos - elske). Nitrogen- og nitratkrevende arter. Planter som vokser på godt gjødslete steder med høyt nitratinnhold i jorda. For eksempel i tilknytning til utedoer, gjødselkjellere, godt gjødslete (kompost, mineralgjødsel, plenklipp) grønnsak- og kjøkkenhager, eller tangvoller på havstrand. Nitrofili er planter som vokser i habitater med høyt innhold av nitrat.

 

Nitrogen (nitrogène - salpeterdanner) - Makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som uorganisk nitrat (NO3-), ammonium (NH4+ / NH3), urea eller fra organiske N-kilder f.eks. aminosyrer. Plantene vokser vanligvis best hvis begge nitrogenformene nitrat og ammonium er tilstede samtidig, bortsett fra surjordsplanter og ris som bruker ammonium som N-kilde.  Nitrogen inngår i nitrogensyklus. Nitrogenmonoksid (NO) virker som et signalstoff i plantene. Noen planter kan inneholde helseskadelige mengder nitrat.

Gassen dinitrogen (N2) utgjør ca. 78% av atmosfæren og består av to nitrogenatomer bundet sammen i en trippelbinding (N ≡N) som gjør molekylet stabilt og lite reaktivt.

Nitrogenase - Stort enzymkompleks hos prokaryoter som utfører biologisk nitrogenfiksering. Enzymet må beskyttes mot oksygen, siden enzymet er meget utstabilt i nærvær av oksygen. Nitrogenase er et  av kompleks bestående av  jernprotein og jernmolybdenprotein. Kobolt er også nødvendig. Noen nitrogenfikserende bakterier kan ved molybdenmangel lage flere enn en nitrogenase, alternative nitrogenaser, som ikke inneholder molybden, men istedet vanadium og jern eller bare jern. Trippelbindingen i dinitrogen (N2) er svært stabil og nitrogenfiksering er derfor en meget energikrevende prosess.

Det er tre hovedtyper nitrogenfiksering: biologisk nitrogenfiksering, nitrogenfiksering via lyn og fotokjemi i atmosfæren,  samt industriell nitrogenfiksering. Nitrogenfiksering bringer atmosfærisk nitrogen (N2) som N-kilde inn økosystemene i nitrogensyklus.  

Nitrogenoksider (NOx) blir dannet i alle forbrenningsreaksjoner ved høy temperatur i nærvær av molekylært oksygen (O2) og nitrogen (N2) og omfatter nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Nitrogenoksider inngår i den globale nitrogensyklus. Nitrogenoksider er noe forskjellig fra dinitrogenoksider, for eksempel lystgass (N2O) som er oksider med to nitrogenatomer, men noen ganger omtales disse felles som nitrogenoksider.

Nitrogensyklus - Global sirkulering og utnyttelse av nitrogen ved metabolske prosesser i levende organismer. De viktigste nitrogenforbindelsene er (strukturformel og oksidasjonstall i parentes): Nitrat (NO3-; +5), nitritt (NO2-; +3), ammoniakk (NH3; -3) i pH likevekt med ammonium (NH4+; -3); atmosfærisk nitrogen (N2; 0), nitrogenoksider (NO, NO2, N2O)),og organisk nitrogen (proteiner, aminosyrer, nukleinsyrer, aminer, amider og nitriler).

Nitrogensyklus er lokalisert i både terrestriske, limniske og marine økosystemer.

NMR - Kjernemagnetisk resonans spektroskopi. Kjernemagnetisk moment i atomkjernen påvirkes av et ytre magnetfelt, men denne påvirkningen kan fjernes ved å tilføre et annet magnetfelt i form av en radiobølge. Atomkjernen kan absorbere elektromagnetisk energi ved en karakteristisk resonansfrekvens og på denne måten gi et "fingeravtrykk" av organiske molekyler. To kjernemagnetiske momenter kan også være koblet ved vekselvirkning når de er svært nær hverandre, kalt Overhauser nukleær effekt.

NO - Nitrogenmonoksid.  NO er et viktig stoff i intracellulær signaloverføring, og virker som et redokssignal. Siden NO er et radikal får det kort levetid i cellen.

Bakterielle signalmolekyler som blir laget av rhizobier, og som deltar i signalkaskaden som induserer nitrogenfikserende knoller på røttene til erteplanter.

Nodelsignalveien deltar i embryoutvikling og celledifferensiering ,i mønsterdannelse med induksjon av mesoderm og endoderm, bestemmelse av høyre-venstre asymmetri, dorsal-ventralaksen i kimlaget mesoderm i embryo hos virveldyr, samt organisering av nervesystemet. Nodalfamilien av proteiner hører med til transformerende vekstfaktorbeta (TGFβ).  

Nodium fl. nodi (l. nodus - knute) - Nodus. Fl.t. nodier. Bladfeste. Del av en stengel hvor et eller flere blad er festet. Stengeldelen mellom nodiene kalles internodium, fl.t. internodier. 

Noduler (l. nodus - knopp) - Forstørrelse og svelling av røttene hos erteplanter som lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

Nonius (l. nonus - 9.) - Hjelpeskala på vekt eller skyvelær som gjør at man kan lese av med et ekstra siffers nøyaktighet. 9 delt i 10. Første to sammenfallende streker gir neste siffer

Nonsens kodon (l. nonsens - meningsløs) - Et kodon som ikke koder for noen aminosyre.

Notchsignalvei (eng. notch – hakk) er en molekylær signalkaskade som deltar i kommunikasjon mellom naboceller i en protein-protein interaksjon. Notch-signalveien er et evolusjonært konservert signalsystem i cellemembraner i dyr og styrer utviklingsprosesser, celle-cellekommunikasjon i embryogenese (organogenese e.g. blodceller (hematopoiesis), ekskresjonsorganer (nefrogenese), muskler (myogenese), nervesystem (nevrogenese), apoptose,  opprettholder homeostase i stamceller og deltar i avstandsregulering mellom celler. I Thomas Hunt Morgans bananfluelab ble det oppdaget en mutert bananflue som hadde innhakk ytterst i vingene  forårsaket av allelet notch oppdaget i 1919.  I 1985 ble benet klonet og identifisert.

Nucellus (l. nucella - liten nøtt) -  Frøemnekjerne. Cellevev som utgjør den største delen av unge frøanlegg (frøemne)  hvor embryosekken utvikler seg, likt et megasporangium. Frøkropp. Nucellus lages fra en arkesporcelle.

Nuklease - Enzym som kan bryte fosfodiesterbinding i DNA eller RNA. Det er egne nukleaser som virker på henholdsvis DNA og RNA og de er spesifikke om de er istand til å kutte enkelttrådet eller dobbelttrådet nukleinsyre. Endonuklease kan kutte inne i nukleinsyremolekylet, eksonuklease kutter fra enden av molekylet. Restriksjonsendonukleaser kutter DNA ved en bestemt og spesifikk basesekvens. SI nuklease fra soppen Aspergillus oryzae kutter enkelttrådet DNA eller RNA. Se restriksjonsendonukleaser.

Nukleofil substitusjon - Et kjemisk utbytningsreaksjon hvor en elektronrik nukleofil gruppe bytter plass med en annen nukleofil gruppe. Deles i SN1 og SN2 reaksjoner.

Nukleoid (cellekjernelignende) er en samling genmaterialet i en prokaryot celle (bakterier). Nukleoid er et irreulært formet området av bakteriecellen som inneholder alt, eller størstedelen av genmaterialet (genom). Prokaryoter har til forskjell fra eukaryotene ikke celleorganeller, og har derfor ingen cellekjerne, men nukleoid har tilsvarende funksjon. Genmaterialet kan bestå av flere kopier med dobbelttrådet sirkulært  DNA. DNA hos prokaryoter kalles gonofor, og betegnelsen "bakteriekromosom" er egentlig litt misvisende, siden den ikke inneholder kromatin, men betegnelsen prokaryot kromosom blir også bruktom nukleoid. 

Nukleolus fl. nukleoli (l. nukleolus - liten kjerne) - Spesielt område i cellekjernen hvor det lages ribosomalt RNA og subenhetene i ribosomene settes sammen. Kjernelegeme. Forsvinner under mitosen.

Nukleolus organiserende region - Et spesielt område på bestemte kromosomer som er assosiert med dannelsen av nukleolus. Stedet for gener som koder for ribosomalt RNA.

Nukleosid - Et molekyl som består av et purin eller pyrimidin som er bundet til en pentose, enten ribose som i RNA eller 2´-deoksyribose i DNA f.eks. nukleosider i RNA er adenosin, guanosin, cytidin og uridin. Bindingen mellom basene og sukker er en glykosid (glykosyl-)bindining. Nukleosider i DNA er deoksynukleotidene deoksyadenosin, deoksyguanosin, deoksycytidin og deoksythymidin. Nukleosidmonofosfater kan ha forskjellige navn. F.eks. adenosinmonofosfat kalles også adenylsyre.

Nukleosom (l. nucleus - kjerne; soma - kropp) - Pakkeenheten i det eukaryote kromosom. Består ball- eller diskosformede kjerner av histonproteiner som DNA tvinnes rundt. Kromatin består av lange tråder av nukleosomer som "perler på en snor". "Snoren" er DNA og "perlene" er nukleosomer. Nukleosomene kan foldes ytterligere in vitro og danner hule spoleformede strukturer (solenoid, gr. solen - pipe, rør). Diamteren til en solenoid er ca. 30 nm. Solenoidene foldes videre i løkker til superkveiler med diameter ca. 700 nm, og minner om spaghetti. Selve kjernen i superkveilen består av ikke-histon proteiner og danner et indre fleksibelt stillas for kveilen.

Nukleotid, fl.t. nukleotider Et nukleosid som har festet til seg en, to eller tre fosfatgrupper via en esterbinding til sukkermolekylet. DNA og RNA er en polymer av nukleotider. Base + sukker + fosfat = nukleotid. Nukleosid-5´-trifosfater (NTP eller dNTP) er byggeblokkene i RNA og DNA. Ved nøytral pH vil fosfatgruppen ha en negativ ladning og derfor kalles nukleinsyrene for syrer. Nukleotider blir ikke bare brukt som byggeelement i DNA-molekylet, men blir også brukt i biosyntesen av karbohydrater.

Mål på grad av polymorfi og genetisk variasjon innen en populasjon for en art. Begrepet ble innført av Nei og Li i 1979. Gir et mål på gjennomsnittlig antall forskjeller i nukleotider per posisjon i nukleotidkjeden for to DNAsekvenser. Det gjøres sammenligning av alle mulige tilfeldige kombinasjoner av to DNAsekvenser som finnes i populasjonen dvs. alle haplotypene, og den genetiske diversiteten er koblet til grad av heterozygoti og allelvariasjon innen et lokus. Man må korrigere for frekvensen av haplotypene i populasjonen.

Nukleotidsekvens - Basene i DNA og RNA skrevet i en sekvens med deres forbokstaver med start i 5´-enden. Basene er Adenin, Guanin, Cytosin, Uracil (finnes bare i RNA) og Thymin (finnes bare i DNA).

Nunatak - Et fjellområde i en isbre som ikke er dekket av iskappen. Kan danne et refugium.

Bryte jord for bureising. Lage  åker- og dyrkningsjord (dyrka mark), fra skog eller myr ved å fjerne trær, busker, røtter og stein. Røtter ble fjernet med stubbebryter, stein med steinbryter. Tre  stokker satt opp i pyramide hvor med håndkraft,  kjetting, vaier elle reip i en sveiveanordning kunne løfte stubber og stein rett opp. Store steiner ble lagt opp i steingjerder eller steingarder, mens mindre stein ble plassert i rydningsrøyser. Bekker ble steinsatt slik at jorda ikke skulle skli ut i bekkefaret. Skogen kunne etter hogging bli brent for å gi mineralnæring til jorda (svijordbruk, svedjebruk),, bl.a. kant brenne rugbråte.

Nykanthos (gr. nyktos - natt; anthos - blomst) - Blomstrer om natten.

Nyktinasti (gr. nyktos - natt) - Sovebevegelser. Cirkadiske rytmer som gjennom veksling mellom dag og natt gir synkroniserte bladbevegelser (også i blomster) slik at disse får karakteristiske posisjoner gjennom døgnet. F.eks. blomster som lukker seg eller blader som folder seg sammen om natten.

Frukten hos nyperoser (Rosa sp.) i rosefamilien (Rosaceae) som inneholder innvendig lodne harde akener  i en saftig krukkeformet blomsterbunn (underbeger) dannet fra et hypanthium.

   Saltbalanse og tap eller avgivelse av vann (vannbalanse) i dyreceller er styrt av osmoregulering. Osmoregulering og utskillelse av avfall fra metabolismen skjer via ekskresjonssystemer. 

Næringskjede - Matkjede. En kjede av organismer som det fraktes stoff og energi gjennom. Hvert trinn i næringskjeden får energi fra trinnet foran. Vanlig er tre eller fire trinn i næringskjeden siden ca. 90% av energien tapes ved hvert trinn. Starten på kjeden er grønne planter (autotrofe) eller andre fotosyntetiserende organismer (blågrønnbakterier, alger, planteplankton) i terrestriske og akvatiske økosystemer.

 Organismer som lager et nettverk av trofiske kjeder (se næringskjeder). Næringsnett og mikrobielle løkker blir mer kompliserte enn en enkel næringskjede hvor planter spises av herbivore dyr (primær konsument, sekundær produsent), som deretter spises av karnivore dyr (sekundær konsumenter). I næringsnett kan det inngå bakterier, nanoflagellater, planteplankton, zooplankton, ciliater, protozooer osv. Terrestre og akvatiske mikrobielle næringsnett er viktige i den globale omsetningen av grunnstoffer blant annet nitrogen i nitrogensyklus, svovel i svovelsyklus og karbon i karbonsyklus.

Nødvendig grunnstoff - Et grunnstoff som plantene trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Grunnstoffet skal inngå som en nødvendig bestanddel av planten eller plantens metabolisme og skal ikke kunne erstattes av noe annet grunnstoff.

En art i et økosystem som fungerer som et fundament i de trofiske systemene og derfor avgjørende for opprettholdelse struktur og funksjon i næringskjedene og næringsnett. Hvis en nøkkelart blir fjernet kan det resultere i økosystemskifte, og i noen tilfeller økosystemkollaps.  Nøkkelart, flaggskipsart, indikatorart og paraplyart er brukt innen bevaringsbiologi og har bidratt til å synliggjøre betydningen av arter i økosystemene.

Nøtt (gr. nux - nøtt) - Frukt hvor perikarpen er hard og vedaktig og ikke åpner seg. Den modne frukten inneholder oftest ett frø. Hasselnøtt har en hams rundt nøttene. Beholderen som sitter på toppen tett inntil eikenøtten kalles kupula (l. cupula - liten bøtte). Hos alm har nøtten en papirtynn vinge.

eng. hornwort. Nålkapselmoser er moser med nålformet sporgangium som tilhører klassen Anthocerotopsida, men har også vært systematisk plassert i divisjonen Anthocerophyta eller orden Anthocerotales. En gammel gruppe landplanter fra Devon med likhetstrekk til kransalger.