P

P-generasjon - Individene som krysser seg i en genetisk krysning. Avkommet er F1-generasjonen.

Pachyten (gr. pachys - tykk; tainai - bånd; tenon - sene) - Stadium i profase under første reduksjonsdeling hvor kromosomene blir forkortet og relativt tykke via skruemessig opprulling.

Paleobotanikk (gr. palaios - gammel; botane - beitemark) - Vitenskap om fossile og utdødde planter.

Paleontologi (gr. palaios - gammel; onta - ting som eksisterer, logos - tale, tanke) - Studiet av gamle livsformer, vesentlig i form av fossiler.

Palindrom (gr. palin - motsatt; dromos - kurs, retning) - To sekvenser på en DNA-tråd som blir lik hverandre hvis begge blir lest fra 5´ til 3´-retning eller fra 3´til 5´-retning. Nukleotidsekvens som er identisk med dens komplementære sekvens når begge leses i samme retning f.eks. 5´ til 3´. Av typen "Agnes i senga". Mange seter som gjenkjennes av restriksjonsenzymer er palindromer. Kan danne hårnålsløkker på nukleotidsekvensen.

Palisademesofyll (l. palus - stake) - Palisadevev i blad bestående av sylinderformede parenkymceller med kloroplaster. Pallisadeparenkym. Mesofyllceller som står i relativt enhetlig rader like under epidermis på oversiden i et dorsiventralt blad.

Palmelloid stadium - Samling av algeceller uten flageller i et slim. F.eks. grønnalgen Chlamydomonas som vokser på agar.

Palynologi (gr. aplynein - spre, strø; logos - lære) - Lære om pollen og sporer. Pollenveggen er meget resistent mot nedbrytning og blir bevart i sedimenter. Pollenanalyse danner grunnlaget for studiet av plantenes forekomst og utbredelse gjennom geologiske tids- og klima-perioder. F.eks. hvordan vegetasjonen etablerte seg etter isavsmeltingen i seinglasiale og postglasiale perioder. Pollenanalyse kan bli brukt i studiet av klimaendringer. Organisk materiale i stratigrafiske sedimenter har også betydning innen oljeleting.

Panmixis (gr. pan - alle; mixis - blande) - Tilfeldig krysning (utkrysning, xenogami gr. xenos - fremmed; gamos - ekteskap) uten utvalg i en populasjon.

Papille (l. papilla - vorte) - Bred utposning av epidermiscelle f.eks. på kronblad. Små runde koniske utvekster. Nålformet utvekst fra det indre av celleveggen som resultat av et soppangrep. En forsvarsmekanisme.

Papir - Det første papiret produsert av kineserene ble laget av bomull og lin. De gamle egyptere laget papyrus ved å presse sammen biter av papyrusplanten (Cyperus papyrus). I Orienten ble rispapir laget av rispapirplanten (Fatsia papyrifera). I Mexico og Polynesia ble det laget papirlignende ark fra barken av papirmorbærtreet (Broussonetia papyrifera)

Pappus (l. pappus – hvithåret dun, fnokk) er en hårformet hvit stilk med en krans av hvite fnokk festet til et nebb på nøttfrukten (kypsela) hos arter i korgplantefamilien (Asteraceae), for eksempel hos løvetann (Taraxacum officinalis)  med en kulerund samling frukter hvor pappus virker som et fallskjermaktig sveveapparat for vindspredning (anemokori – gr. anemos – vind; chorein – bære) av frøet. Frukten i korgplantefamilien ligner på en akene, men den er egentlig en kypsela dannet fra en undersittende fruktknute med ett hulrom, og mange kypsela er festet til calyx (begerbladet) spesielt utformet for frøspredning med vind eller dyr.

Paracrin - Regulering ved at en celle skiller ut stoffer som påvirker nabocellen til å vokse og dele seg.

Parafyletisk taxon (gr. para - ved siden av; pholon - rase; slekt) - Et taxon som inkluderer noen, men ikke alle etterkommerne fra en felles opprinnelsesart.

Parafyser (gr. para - ved siden av; physis - vekst) - Sterile hyfer i fruktlegemet hos sopp.

Parallell evolusjon - To eller flere evolusjonære linjer. Utviklingen av like strukturer som har samme funksjoner og er resultat av samme type seleksjonspress.

Paraloge gener - Gener som finnes i duplikat eller kopi i en organisme.

Paramo - Alpin vegetasjon med tropisk utbredelse i høyfjellområder nær ekvator. Lav flerårig vegetasjon pga. kontinuerlig vått og kaldt klima.

Paramylon (gr. para - ved siden av; amylon - stivelse) - Stivelseslignende opplagsnæring hos protoctister satt sammen av glukose i beta-1,3-bindinger.

Parapatrisk artsdannelse - Utvikling av reproduktiv isolasjon av individene i en populasjon uten tilstedeværelse av geografiske barrierer.

Paraseksualitet (gr. para - ved siden av; l. sexus - kjønn) - Endring av genom som ikke skyldes tradisjonell meiose, befruktning eller mutasjoner.

Paraseksuell rekombinasjon - Genetisk rekombinasjon av arveegenskaper hos heterokaryot sopp. Fusjon av to kjerner kan lage en diploid kjerne. Overkrysning kan skje i mitotiske delinger med rekombinasjon som resultat. Den diploide kjerne taper raskt kromosomer og kommer tilbake til haploid stadium. Finnes bl.a. hos fungi imperfecti som ikke har kjønnet formering. Paraseksuell syklus er en syklus som gir genetisk rekombinasjon uten seksuell reproduksjon og kan forekomme i alle stadier av livssyklus.

Parasitt (gr. parasitos - med noe spisende) - Snylter. En organisme som angriper og fortærer deler av en annen organisme mye større enn den selv. Parasitten kan noen ganger drepe verten. Parasittiske planter kan deles i holoparasitter som mangler klorofyll og er helt avhengig av vertsplanten og hemiparasitter som har klorofyll, men er avhengig av vann og næringssalter fra vertsplanten. Hemiparasittene må ha konstant åpne spalteåpninger for å kunne trekke på vannet fra vertsplanten best mulig. Noen arter er parasitter på stamme eller stengel (f.eks. snyltetråd (Cuscuta) og misteltein (Viscum). Andre parasitterer på røtter (f.eks. marimjelle (Melampyrum), Striga, og skjellrot (Lathraea).

Parasittisme (gr. para - ved siden av; sitos - føde, mat) - En organisme som lever av eller på en annen organisme av en annen art og derved får næring fra den. En form for predasjon.

Parenkym (gr. para - ved siden av; en - i; chein - å helle) - Plantevev bestående av parenkymceller. Levende omtrent isodiametriske celler med tynn vegg. Vanlig type celler i planter. Danner ofte fotosyntetiserende vev eller lagringsvev. Grunnvev.

Parfyme (l. per - gjennom; fumus - luft, røk) - Selv om luktstoffer kan syntetiseres kunstig er naturlige luktstoffer en viktig ingrediens i parfyme. Lukten av blomster, frukt og blad skyldes flyktige terpener, syrer, alkoholer, estere, aldehyder, ketoner og fenoler. Luktstoffene kan ekstraheres med organiske løsningsmidler, ved vanndampdestillasjon eller ved enfleurage (absorbsjon av lukt fra blomster med luktfritt fett). Sitronlukt kan komme fra sitrongras (Cymbopogon citratus) som inneholder mye citral og som også kan omdannes til beta-ionon (fiollukt). Appelsinblomstolje inneholder mye av terpenalkoholet nerol. Limonen fra bergamotolje inngår også i parfyme. Limonen finnes i eteriske oljer fra flere Citrus-arter. Geraniumolje fra Pelargonium graveolens inneholder octan-2-ol og rosmarinolje fra Rosmarinus officinalis, med mye rosmarinsyre, inngår begge i billig parfyme. Damaskenerrose (Rosa x damascena) gir rosenolje som er en annen viktig ingrediens i parfyme.

Parietalt (l. paries - ved vegg) - Veggstilt.

Park (persisk pardes - paradis, hage) - Område med karakterisk vegetasjon, og i byområder ofte med ornamentplanter, hvor menneskene søker seg tilbake til naturen. Eksempler på storbyparker er Central Park i New York og Hyde Park i London.

Parsimoni (l. pars - del; gr. monas - enslig, en enhet) - Den hypotese velges som har færrest uavhengige unntak. Se Occams barberkniv.

Parterre (fr. par terre - på bakken) - Kunstferdig hage med lave blomster og vakkert tilskjærte hekkplanter. Oppstod med renessansen i Frankrike bl.a. i Versailles.

Partogenese (gr. parthenos - jomfru; genesis - fødsel) - Utvikling av et egg uten befruktning.

Passiv diffusjon - Enkel diffusjon. Bevegelse av molekyler over en membran og hvor hastigheten er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten over membranen og er avhengig av permeabilitetsegenskapene til membranen. Bare vann, gasser, små hydrofobe molekyler kan bevege seg over biomembraner ved passiv diffusjon.

Passiv transport - Bevegelse av molekyler over en cellemembran uten bruk av energi i cellen. Diffusjon, osmose og massestrøm er passive transportmekanismer.

Pasteur-effekt - Louis Pasteur oppdaget at mengden CO2 utskilt fra respirasjonen minsker når oksygenkonsentrasjonen synker under atmosfærekonsentrasjonen 21 %. Dette skjer gradvis inntil et minimumsnivå nås. Synker oksygenkonsentrasjonen ytterligere til ca. 2 - 3 % gir det en rask økning i CO2-produksjonen. Fenomenet ble oppdaget ved at glykolysen hos gjær går raskere under anaerobe forhold enn under aerobe. Pasteur-effekten har betydning ved lagring av frukt og grønnsaker hvor man ønsker at aerob respirasjon er minimal uten at anaerob nedbrytning av sukker stimuleres. Har også betydning for planter i oversvømt jord og under andre anoksiske forhold.

Pasteurisering - Rask oppvarming og avkjøling av melk eller varmefølsomme næringsmidler for å redusere bakterieinnholdet og øke holdbarheten. Pasteurisering er bare en delvis sterilisering. Først brukt av Louis Pasteur for å øke holdbarheten av vin.

Pathovar (gr. pathos - lide) - En stamme av bakterier som bare kan infektere planter i en slekt eller i en art.

Patogen (gr. pathos - lide; genesis - begynnelse) - En sykdomsfremkallende organisme f.eks. bakterier, sopp, virus eller nematoder. Mikroorganismer som gir sykdom på planter kalles fytopatogener.

Patogene sopp - Sopp som tilbringer hele eller deler av livssyklus på en vertsplante og resten av tiden i jorda eller på døde plantedeler. I den parasittiske fasen vokser soppen på forskjellige steder i planten:

PR-proteiner. Proteiner i planter som deltar i det lokale og systemiske forsvaret mot sykdomsfremkallende bakterier og sopp.

Patologi (gr. pathos - lide; logos - læren om) - Vitenskap om sykdommer.

Pedicel (l. pediculus - liten fot) - Individuell stilk til en blomst som er en del av en blomsterstand. Den enkelte blomsterstilk.

Pedunkel (l. pedunculus - liten fot) - Stilk til en enslig blomst eller hovedstilken til en blomsterstand.

Pektin (gr. pektos - fastbundet) - Vannløselig organisk stoff bestående vesentlig av polygalakturonsyre (alfa-D-1,4-galakturonid). Pektin omfatter en kompleks gruppe av polysakkarider bl.a. rhamnogalakturonaner og arabinaner som inneholder L-arabinose. Kan binde store mengder vann, og finnes spesielt mye i midtlamellen som kalsium- eller magnesiumsalt. Løselig pektin med karboksylgruppen delvis forestret med metanol er vanlig i umoden frukt. Pektin isolert kommersielt fra bl.a. citrusskall og epler vil sammen med høy konsentrasjon av sukker kunne binde vann og gi stivt syltetøy. Når frukt modner nedbrytes pektinet katalysert av bl.a. polygalakturonase.

Pellet (gr. pella - kopp; l. pellis - hud) - Stoffet i bunnen av et sentrifugerør etter sentrifugering. Væsken over pellet kalles supernatant (l. super - over; nato - svømme).

Pellikel (l. pellicula - lite skinn) - Tynt proteinlag på utsiden av en cellemembran.

Pelorie (gr. pelor – monster).  En radiærsymmetrisk blomst på enden av en blomsterstand med vanligvis bilaterale blomster, som gir et noe abnormt utseende.

Pentose (gr. pente - fem) - Monosakkarid med 5 karbonatomer.

Pentosefosfatvei - Fosfoglukonatvei. Heksose monofosfatvei. Oksidativ pentosefosfatvei er en alternativ måte å omsette glukose enn glykolysen, og hvor produktene blir triose (glyceraldehyd-3-fosfat), tetrose (erythrose-4-fosfat), pentoser (ribulose-5-fosfat, ribose-5-fosfat, xylulose-5-fosfat), heptose (seduheptulose-7-fosfat) og NADPH.

Peptid (gr. peptos, peptein –fordøyelig, fordøye) er en kort kjede med aminosyrer bundet sammen i peptidbinding (kovalent bindinding mellom karboksylsyren på en aminosyre og aminogruppen på den andre aminosyren). Peptidbindingene danner ryggraden i molekylet med sidegruppene stikkende ut.  Ribosomale peptider blir laget ved translasjon av mRNA. Ofte blir peptidene modifisert ved proteolyse eller posttranslasjonsregulering. Ikke-ribosomale peptider blir laget av enzymer (ikke ribosomal peptid syntetase).

Peptidase (gr. peptein - å fordøye; ase - enzym) - Enzym som bryter ned korte kjeder av aminosyrer (peptid) til frie aminosyrer. Eksopeptidaser spalter av aminosyrer fra enden av peptidkjeden. Endopeptidaser spalter aminosyrer inne i peptidkjeden.

Peptidbinding - (gr. peptein - å bløtgjøre, fordøye) - Binding mellom aminosyrer i protein dannet ved å fjerne OH fra karboksylsyregruppen fra en aminosyre og en H fra aminogruppen til en annen aminosyre i form av vann og som derved danner et amid (-C=O-NH).

Peptidoglukan - Murein. Makromolekyl laget av polysakkarider bundet sammen med peptider og som er en viktig bestanddel av celleveggen i bakterier. Sukker som inngår er alternerende enheter med N-acetylmuramsyre og N-acetylglukosamin. L-alanin, D-alanin, D-glutamat, lysin eller diaminopimelat er aminosyrer som kryssbinder polysakkaridkjeder. Diaminopimelat finnes ikke i celleveggen hos Eukarya og Archaea.

Perenniell (l. per - gjennom; annus - et år) - Planter som lever fra år til år. Flerårig. I motsetning til annuell (ettårig) og biennell (toårig).

Perfekt stadium - Det seksuelle stadiet i livssyklus hos en sopp. Teleomorf.

Periant (gr. peri - omkring; anthos - blomst) - Samlingen av kronblad og begerblad i en blomst. Blomsterdekke. Hos enfrøbladete er det vanligvis ingen forskjell på begerblad og kronblad. Hos noen planter f.eks. brennesle er pariant redusert idet kronbladene mangler. Hos gras består periant av to lodikuler, eller mangler fullstendig som f.eks. hos selje.

Perichaetium (gr. peri - omkring; chaite - bladverk) - Ring av blad som omgir kjønnsorganene hos moser.

Pericykel (gr. peri - omkring; kyklos - krets, sirkel) - Parenkymlag på utsiden av en ledningsstreng, spesielt i rot. Cellelag mellom endodermis og ledningsvev i røtter. Celler i pericykel kan være meristematiske. Siderøtter utvikles fra pericykel. Cellene i pericykel kan også være spesialisert som pericykliske fibre f.eks. i gresskar.

Periderm (gr. peri - omkring; derma - hud) - Korkhud. Det ytre beskyttende sekundære cellevev hos planter laget av et korkkambium og som funksjonelt erstatter epidermis når denne ødelegges av tykkelsesveksten. Periderm omfatter kork, korkkambium og felloderm. Ytterbark består vesentlig av korkceller. Sårkork dannes når plantevev skades f.eks. overskjæring av en potet som deretter blir liggende. Kork fra korkeik er sårkork.

Peridium (gr. peridion - liten væske) - Barklag med sterile sopphyfer. Kappe som omgir sporoforen hos sopp. Omgir f.eks. teliosporer hos rustsopp hvor peridium åpnes i fuktig vær.

Perifyton (gr. peri - omkring; phyton - plante) - Mikroalger som vokser på overflaten til andre alger og planter under vann. Perifyton er en kompleks blanding av mikroalger, blågrønnbakterier og sopp holdt sammen i et slimlag. .

Perigon (gr. peri - omkring; gone - frø, avling, frembringe) - Blomstersvøp. Alle begerblad og kronblad i blomsten ser like ut.

Perikarp (gr. peri - omkring; karpos - frukt) - Samlenavn for alle lag i fruktveggen. Kan være hard (achene, nøtt) eller saftfull (bær).

Periklin (gr. peri - omkring; klinein - bøye) - Celldelinger parallellt med overflaten til et planteorgan.

Periplasma - Gelaktig materialet hos Gram-negative bakterier mellom det indre av yttermembranen (bestående av lipopolysakkarider) og cytoplasmamembranen. Består av to hovedtyper av proteiner.

Perisperm (gr. peri - omkring; sperma - frø) - Opplagsnæring i frø dannet fra nucellus og som helt eller delvis erstatter endosperm. F.eks. hos Piper. Perisperm er diploid i motsetning til endosperm som er triploid.

Peristom (gr. peri - om, omkring; stoma - munn, åpning) - En eller to serier med flate tenner rundt kanten av den åpne enden til et mosesporangium. Tennene er følsomme for endringer i luftfuktighet og deltar i spredningen av sporer.

Perithecium (gr. peri - omkring; theke - beholder) - Flaske eller kuleformet ascokarp (fruktlegeme hos sekksporesopp) bestående av asci og vegetative sopphyfer (parafyser) som tilsammen danner hymenium hos Pyrenomycetene og som har en åpning eller pore (ostiol). Både perithecier, kleistothecier og pseudothecier har hymeniet på innsiden av fruktlegemet.

Permanent visningspunkt - Det punktet hvor vanninnholdet i jorda er så lavt at plantene ikke kan få tak i vannet. Planten mister turgor permanent og kan ikke komme seg igjen. Uavhengig av jordtype er det permanente visningspunkt når vannpotensialet i jorda blir lavere enn -1.5 MPa. Vanninnholdet i jorda ved permanent visningspunkt varierer med jordtype fra 1-2 % vanninnhold i sandjord til 20-30 % i leirjord. Vanninnholdet i jorda mellom feltkapasitet og permanent visningspunkt kalles tilgjengelig vann.

Permeabel (l. permeare - å passere igjennom) - Membraner gjennom hvilke spesielle molekyler eller ioner kan passere.

Permease (l. permeare - å passere igjennom) - Et membranprotein som transporterer stoffer over membranen. Er ikke et enzym siden substratet blir ikke endret.

Peroksyredoksiner er en gruppe proteiner som inaktiverer peroksider, deltar i signalveier og virker i antioksidantforsvaret.

Peroksysom (l. per - gjennom; gr. oxys - sur; gr. soma - kropp) - En organelle som har en viktig funksjon i fotorespirasjonen i metabolisme av glykolat. Peroksisomene har en rekke funksjoner i planten bl.a. lager ureider hos arter i erteblomstfamilien; deltar i proteinnedbrytning ved aldring og beskytter mot oksidativt stress. Hydrogenperoksid som lages i peroksisomene avgiftes til vann og oksygen med hjelp av enzymet katalase. Peroksisom som deltar i beta-oksidasjon og glukoneogenese ved spiring av fettfrø kalles glykoksysom.

Petal (gr. petalon - blad) - Kronblad. Ofte sterkt farget for å tiltrekke organismer som sørger for pollinering.

Petiolus (l. petiolus - liten fot) - Bladstilk.

En sterilisert lav gjennomsiktig skål med bunn og lokk  laget i plast eller glass. Petriskålen tilsettes et sterilt kulturmedium med agar slik at det stivner, og blir brukt til dyrking av celler fra bakterier, sopp, planter og dyr. Navn etter den tyske kjemikeren Julius Richard Petri (1852-1921).

pH - Mål på relativ konsentrasjon av hydrogenioner i en løsning. pH er lik den negative logaritmen til hydrogenkonsentrasjonen (definert av Sørensen i 1909):

Phaeoplast (gr. phaios - brun; plastos - dannet, formet) - Fotosyntetiserende plastide hos brunalger og gulalger. Inneholder karotenoidet fukoxanthin som gir brunfarge, og klorofyll a og c.

Et Piché evaporimeter blir brukt til å måle fordampning (evaporasjon) av vann til atmosfæren. Evaporasjon er fordampning fra ikke-levende overflater, mens transpirasjon er fordampning av vann fra levende organismer. Oppfunnet i 1872 av franskmannen Monsieur Albert Piché.

Pigment (l. pigmentum - farge , fargestoff) - Et molekyl som absorberer bestemte bølgelengder av lyset og som gjengis i vår hjerne som en farge.

Pilus (l. pilus - hår) pili (fl.t.) - Hårlignende utvekster fra celleveggen hos bakterier laget av et protein kalt pilin. Har samme strukturelle oppbygning som flageller, men har ikke med bevegelse å gjøre. Har til oppgave å feste bakterien til andre bakterier fra samme eller en annen art, feste i biofilm, men kan også feste til planteceller. Pili er generelt kortere og færre enn fimbria (l. fimbria - besatt med frynser). Bakterier har også flageller som ytterst har et hårlignende filament laget av proteinet flagellin. Håret er festet til et roterende universalledd slik at det kan gå i flere retninger. Dette er igjen festet i basallegeme som ankrer flagellen og kan få den til å rotere.

Pinocytose (gr. pinein - å drikke; kytos - hult rør, hule; osis -tilstand) - Opptak av væske ved endocytose. Opptak av stoffer gjennom innbuktning av plasmamembranen og avsnøring av vesikler.

Et alkaloid i frukt og røtter fra svart pepper (Piper nigrum) og Piper longum. Hans Christian Ørsted  isolerte i 1819 for første gang piperin fra svarte og hvite pepperkorn. Piperin forekommer sammen med diasteromeren chavicin.

Verktøy i laboratoriet for oppsuging og overføring av bestemte volumer med væske fra løsninger. Pipetter er vanligvis laget av plast eller glass, og finnes i mange forskjellige utforminger som også har forskjellig presisjon og nøyaktighet. Mange typer pipetter er basert på et glassrør med inngraverte mål.  

Pistill (l. pistillum - støter, knuser, morterkule) - Støvvei. Sentralt plassert organ i en blomst bestående av fruktknute, griffel og arr. Støvveien består av ett eller flere fruktblad, også kalt gynøsium.

Pistillat - Blomst som mangler pollenblad, men har fruktblad.

Pit (eng.) - Pore. Et hulrom i celleveggen hvor det ikke dannes sekundærvev.

Placenta (l. placenta - flat kake) - Delen av fruktknuteveggen hvor frøemnet eller frøene er festet. Frøstol.

Plagiogravitropisme (gr. plagios - tversgående) - Orientering av et planteorgan i en vinkel på tyngdekraften.

Plakea (gr. plakoeis - flat kake) - Et plateformet utviklingsstadium av en samling encellete alger som vender seg rundt og danner en kuleformet koloni med et fast antall celler (coenobium) f.eks. hos Volvox.

Plakk assay (fr. plaque - småmynt) - En fortynnet løsning med bakteriofager blandes med virusfølsomme vertsbakterier for bakterieviruset og agar, og helles over en næringsagar på en petriskål. Bakterier som blir infisert og sprekker ved lysis vil frigi nye bakteriofager som infiserer nye bakterier. Dette vil gi klare soner, kalt plakk, på agarplaten. I noen tilfeller vil bakterieviruset bare redusere veksten av virusinfiserte bakterier. En plakk kommer fra en stamme av viruset og denne kan isoleres og brukes til å skaffe rene viruslinjer.

Plankton (gr. planktos - vandrende) - Frittsvømmende mikroskopiske vannorganismer, planteplankton (fytoplankton) som kan utføre fotosyntese, men som også kan være miksotrofe, dyreplankton (zooplankton) eller bakterieplankton. Dyreplankton omfatter hoppekreps, småmaneter, larver fra echinodermer (sjøpinnsvin, sjøstjerner), børsteormer, krepsdyr og fisk.  Lever pelagisk i havet eller i vannsøylen i ferskvann. Mange kan forflytte seg vertikalt i vannmassene. Driver horisontalt med havstrømmer. Pelagisk plankton er viktig næringskilde for maneter, fisk og bardehval.

Plantebiogeografi - Vitenskapen om geografisk fordeling av planter.

Plantefarging - Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite). Blå farge kan man få fra Indigo arrecta som inneholder glykosidet indican. Ved å knuse plantevev kommer beta-glykosidaser i kontakt med indican og glykosidbindingen brytes. Ved oksidasjon i luft dannes indigotin. Fargen indigo kommer fram ved gjæring av blader. Vaidplanten (Isatis tinctoria) gir også blå farge. Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.

Plantefibre - Kan deles inn i to hovedgrupper: Bløte fibre og harde stive fibre. Bastfibre, som også kan sies å være myke, kommer fra silvev (floem) i stengler av tofrøbladete planter. Tekstilfibre kan veves.

Plantefysiologi - Studiet av plantenes livsprosesser, vekst og utvikling. Omfatter planteøkofysiologi, stressfysiologi, fytokjemi, fytopatologi, plantebiokjemi og plantemolekylærbiologi. Det er en nær sammenheng mellom struktur og funksjon slik at planteanatomi, cellebiologi og plantemorfologi er en del av plantefysiologien. Blant de første plantefysiologer var Jan Baptist von Helmont (1579-1644) som gjorde det første kvantitative eksperiment med vekst av planter. Stephen Hales (1677-1761) studerte vanntap fra planter, i Vegetable staticks. Seinere fulgte Julius von Sachs (1832-1897) med bøker som Handbuch der Experimentalphysiologie des Pflanzen (1865), Lehrbuch der Botanik (1868), samt Wilhelm F.P. Pfeffer (1845-1920).

Plantehormon - Et naturlig forekommende relativt lavmolekylært organisk molekyl som lages i planten og som i lave konsentrasjoner påvirker en fysiologisk prosess. Plantehormonene virker som signalstoff i planten og påvirker vekst og utvikling. For at et hormon skal kunne gi en virkning må det binde seg til et mottakermolekyl (receptor). Et plantehormon kan gi virkning der det produseres eller det kan fraktes til en annen del av planten hvor det er virksomt. Mengden fritt virksomt plantehormon vil påvirkes av biosyntesehastighet, biodegradering, transport, konjugasjon til andre molekyler f.eks. sukker eller aminosyrer; og plassering i kompartementer. Flere plantehormoner kan påvirke samme fysiologiske prosess.

Plantekjønn - De fleste av blomsterplantene er hermafroditter, men ca. 10 % av plantene har enkjønnete blomster. Noen av disse enkjønnete er viktige i landbrukssammenheng f.eks. mais (Zea mays), agurk (Cucumis sativus), spinat (Spinacia oleracea), asparges (Asparagus officinalis) og yam (Dioscorea ). Enkjønnethet har oppstått mange ganger og uavhengig av hverandre under evolusjonen. Planter med enkjønnete blomster kan deles i to hovedgrupper.

Planter - Plantene har fotosyntese og omfatter moser (heterospore), bregner (homospore), bartrær (heterospore) og blomsterplantene (heterospore). Alle har generasjonsveksling. Hos mosene er gametofytten dominerende størrelse, mens hos de andre plantene dominerer sporofytten. Gjennom evolusjonen av plantene har det diploide stadiet blitt stadig mer dominerende i størrelse, og befruktningen har blitt mindre og mindre avhengig av vann.

Plantesosiologi - Studiet av plantesamfunnenes opprinnelse, dannelse, sammensetning og struktur.

Insekter med sugende munndeler som punkterer silrørene i ledningsvevet i planter, og siden silrørene står under trykk vil næringen lett bli overført til insektet.

Plantesykdom - Tilstand i en plante hvor utvikling, fysiologi, biokjemi eller morfologi påvirkes av en patogen organisme. Virus, viroider, bakterier, sopp, insekter (f.eks. bladlus, minerfluer, gallemygg og galleveps), mykoplasmalignende organismer og nematoder kan foråsake sykdom på planter. Mangelsykdom forårsakes av mangel på en eller flere av makro- og mikronæringsstoffene.

Plaque-assay - Bakteriofager er bare synlig i elektronmikroskop, men tilstedeværelsen av dem kan vises i et plaque-assay hvor man ser virkningen av fagene på bakterier som vokser på agarskåler. Bakterier og fag blandes, tilsettes litt smeltet agar og helles ut over agarplater med næringsmedium for bakteriene. Bakteriene vil vokse, men der hvor fagene har lysert bakteriene sees klare flekker på agarskålene. Fagene kan ikke flytte seg til uinfekterte bakterier siden systemet bakterie-fag-agar stivner relativt raskt. Samme som plakk-assay.

Plasma (gr. plasma - form) - Kortform for cytoplasma og protoplama.

Plasmalemma (gr. plasma - danne, form; lemma - hud) - Cellemembran som omgir en cell. Membranen som avgrenser cytoplasma mot celleveggen.

Plasmamembran - Membranen som omgir cytoplasma. Den ytre membran som avgrenser protoplasma mot celleveggen. Plasmamembranen består av to lag tett pakket med lipidmolekyler innleiret med proteinmolekyler. Ionekanaler i membranen har forskjellig åpning og er selektive.

Plasmid - Finnes i bakterier. Lukket sirkulært dobbelttrådet DNA-molekyl som replikeres atskilt fra kromosomet. Et plasmid kan inngår reversibelt i bakteriekromosomet. Prokaryotene har en til flere plasmider per celle. Plasmidene gir oftest en fordel fordi de kan inneholde gener for antibiotikaresistens. Ti-plasmidet hos bakterien Agrobacterium spiller en viktig rolle under infeksjonsprosessen i planter hvor det dannes krongalle.

Plasmodesma (gr. plassein - stoff, emne; desmos - bånd) fl.t. plasmodesmata - Tynne cytoplasmaforbindelser mellom naboceller som går gjennom porer i celleveggene i planter. Cytoplasmastrenger som forbinder naboceller med hverandre. Plantecellen er omgitt av en cellevegg med cellulose som begrenser ressursdeling mellom celler. For å omgå dette har plantene utviklet plasmodesmata som lager et kontinuerlig cytoplasma mellom cellene.

Plasmogami (gr. plasma - form; gamos - ekteskap) - Sammensmelting av flere individer til en masse med flere kjerner. Sammensmelting av haploide sopphyfer. Hos rustopp kan det også skje sammensmelting mellom en spermatie (mitospore) og en hyfe. Det finnes også eksempler på plasmogami mellom spermatier.

Plasmolyse (gr. plasma - form; lysis - løsne) - Skrumping av volumet av protoplasma i en celle ved vanntap og som skyldes osmose. Sammentrekning av celleinnholdet vekk fra veggen på grunn av osmotiske forhold. Ved plasmolyse vil plasmalemma bli hengende igjen i veggen ved plasmodesmata.

Plastide (gr. plastos - formet, emne; eides - dannet) -Organelle i en plantecelle hvor det kan skje fotosyntese (kloroplast), lagring av stivelse (amyloplast), produksjon av terpener (leukoplast), eller som gir farge på blomster og frukt (kromoplast). Fargen på kromoplaster skyldes gule, oransje eller rødfarget karotenoider i plastidene. Plastidene er omgitt av en dobbeltmembran og har en spesialisert indre struktur. Formeringen av plastider skjer ved deling av proplastider. Proplastidene finnes i embryonale celler og utvikler seg til plastider. Proplastidene overføres til neste generasjon via kjønnscellene og vesentlig via moren (maternal nedarving). Alle typer plastider har samme type genom.

Plastidegenom - Plastider (proplastider, kloroplaster, kromoplaster, leukoplaster, elaioplaster) inneholder dobbelttrådet sirkulært DNA med størrelse fra 120 til 169 kilobasepar og uten histoner. Det er mange kopier av DNA per kloroplast. KloroplastDNA inneholder også noen ribonukleotider. Genomet har to store inverte repeterte sekvenser atskilt med en stor og liten enkelkopiregion. Plastidegenomet koder for ca. 120 gener. Disse kan deles i tre grupper: ca. 50 gener involvert i transkripsjon og translasjon som koder for RNA polymerase, ribosomalt RNA (rRNA), tRNA, ribosomale proteiner og elongerings- og initieringsfaktorer. En gruppe på ca. 40 gener koder for proteiner i fotosynteseapparatet f.eks. proteiner i fotosystem I og II i thylakoidene, cytokrom b6/f-kompleks, ATP syntase og stor subenhet til enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko). Den tredje gruppen gener inneholder åpne leserammer med produkter med til nå ukjent funksjon.

Plastocyanin (gr. plastos - dannet, formet; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blåfarget kobberholdig redoksprotein som deltar i elektrontransporten mellom fotosystem II og I i fotosyntesen hos planter.

Plastoglobuli (l. globulus - liten kule) - Kuleformet dannelse i plastider.

Plastokron (gr. plassein - danne; chronos - tid) - Tiden mellom to hendelser f.eks. utvikling av blad. Plastokronindeks er bladrekkefølge avhengig av utviklingstidspunkt.

Platykladium (gr. platys - flat, bred; klados - grein, skudd) - Bladaktig formet langskudd.

Pleiokasium (gr. pleion - mer; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreiningstype av skuddaksen hos planter hvor hovedskuddet innstiller veksten og fler enn to sideknopper overtar veksten.

Pleiotrop (gr. pleros - fler; trope - å snu) - Et gen som påvirker flere enn en fenotypeffekt. De fleste gener påvirker flere fenotypekarakterer og er derved pleiotrope.

Plektostele (gr. plectos - bånd) - Ledningsvev som brede ofte litt vinkelformede bånd oppover stengelen med alternerende xylem og floem. Vanlig hos kråkefot (Lycopodium). Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) kalles det når ledningsvev forekommer i et nettverk og bladgapene overlapper hverandre og floem omgir xylem.

Plen - Kortklipt gress fra utvalgte arter. Er lett å gå på. Virker avkjølende pga. transpirasjon av vann. Renslig i forhold til jord og søle.

Pleomorf (gr. pleon - flere; morphe - form) - Organisme som har to eller flere former i en livssyklus.

Plerom (gr. pleres - full, det som fyller opp) - Plantevev på innsiden av cortex.

Plesiomorfi (gr. plesios - nær; morphe - form) - En opprinnelig lik form. Evolusjonsmessig opprinnelig form. Apomorfi (gr. apo - vekk fra) er en avledet avansert form fra et primitivt opprinnelig stadium. Brukes til å beskrive evolusjonære karaktertrekk. En synapomorfi avgrenser en monofyletisk gruppe.

Plesionekrose (gr. plesios - nær; nekrosis - død) - Plantevev i stadiet før død, f.eks. ved uttørking.

Plumula (l. pluma - dunfjær) - Kimknopp. Apikalknopp på skuddaksen til en kimplante (frøplante).

gr. penuma – puste, luft; pherein – bære. Ånderøtter som vokser negativt gravitropisk og gir via svampaktig luftvev (aerenkym) igr oksygentilførsel til røtter og rhizomer hos mangrove og andre sumpplanter.

Podekvist - Stykke av grein eller skudd påsatt en grein eller grunnstamme fra en annen art via poding.

Poding - Koble sammen plantevev som normalt er atskilt, og sammenføyingen vokser videre som en helhet. To eller flere planter kan podes sammen.En liten plantedel kan podes på en større ved forskjellige teknikker. Vanligvis podes unge årskvister som har ligget kaldt på en grunnstamme eller grein hvor bladene har kommet i god vekst med fotosyntese. Podingen går ut på å bringe floem og vaskulært kambium i grunnstamme og podekvist i kontakt med hverandre. Den nedre delen av podingen som har rotsystem kalles grunnstamme. Sårstedet er utsatt for uttørking og soppangrep og må dekkes av en podevoks som vanligvis inneholder bivoks, harpiks, stearin etc. Podekvisten bindes fast med bast. Podekvisten er også utsatt for uttørking. En teknikk går ut på å ha den nedre enden av podekvisten fri slik at den kan stå i et fasttapet plastbeger med vann (flaskepoding). Noen kultivarer har vanskelig for å sette frø, og noen kan ikke stiklingsformeres. I disse tilfellene er poding velegnet.

Podsol (russ. pol - under; zolith - vaske ut) - Grått jordlag (utvaskningslag) som er karakteristisk for en jordprofil laget i områder med sur berggrunn og mye nedbør.

Podsolprofil - Jordprofil som oppstår i kalde fuktige områder med mye nedbør som gir utvasking fra bergarter med lite baser. Profilet er karakterisert av lav pH, stor grad av utvasking, lite nitrat og dannelse av råhumus. I et podsolprofil er det få organismer som omdanner humus og jorda har en fattig mikroflora og fauna. Det døde organiske materiale inneholder en rekke syrer. Strøfall fra barskog er resisent mot nedbrytning og skyldes høyt innehold av lignin og harpiks. De sure bestanddelene vaskes ned i jorda med regnvannet som i selv selv er surt. Kationer i jorda byttes ut med H+. Siden jorda inneholder lite kalsium blir mulighetene for nøytralisering liten.

Poikilohydrisk (gr. poikilos - varierende; hydor - vann) - Organismer hvor vanninnholdet varierer med vanninnholdet i omgivelsene f.eks. moser og lav. Arter med små celler og vakuoler som tåler full uttørking og skrur da av de fleste livsprosesser, men gjenopptar dem når vanntilgangen øker. Motsatt av homoiohydriske planter (gr. homoios - lik) som er dekket av kutikula og har celler med store vakuoler. Landplantene hører med til sistnevnte.

Poiseuilles lov - Hagen-Poiseuilles lov. Volumet av væske som beveger seg i et sylindrisk rør per tidsenhet er proporsjonal med fjerde potens av radius til røret:

Polar (l. polos - dreiepunkt, enden av aksen) - Har områder eller deler med motsatte egenskaper (molekyler, celler, organer, organisme).

Polaritet - Polaritet vil si at en celle, vev, vekstdel eller individ har en morfologisk eller fysiologisk assymmetri som gjør at man kan skille mellom to ender. Fra spiss (apikal) til basis (basal), eller over- og underside.Begrep som brukes til å beskrive funksjonelle og/eller strukturelle forskjeller mellom forskjellige områder i en celle, organ eller organisme. F.eks. vil en kvist vise polaritet ved at det dannes blader og sideskudd på toppen og røtter ved basis. Dette skyldes polar transport av plantehormonet auxin fra skuddspissen mot rotspissen.

Polkjerne - Oftest to kjerner (polkjerne og sentralkjerne) som forener seg med sperm i embryosekken og danner endosperm. To kjerner, en fra enden (polkjernen) av embryosekken som plasseres sentralt og fusjonerer med den hannlige kjernen og gir triploid (3n) endosperm.

Pollen (l. pollen - fint støv eller mel) - Pollen er samlet i pollenknapper i en blomst. Pollen inneholder en hannlig gametofytt innelukket bak en beskyttende vegg. Mikrospore hos frøplanter. Pollen har to eller tre celler når det slippes fri fra planten. Hvis der er to celler er det en stor vegetativ celle og en mindre generativ celle. Den generative cellen kan dele seg og danner pollen med tre celler. Utvikling av pollen kan deles i to hovedprosesser: mikrosporogenese og mikrogametogenese.

Pollenkorn har en kompleks celleveggstruktur med proteiner som har funksjon i  reproduksjonsprosessen i planter i reaksjonen mellom arr og pollenkorn, og spiring av pollenslangen gjennom transmisjonsvevet i griffelen fram til embryosekken. Noen av disse proteinene kan virke som allergener og reagere med antistoffer i slimhinnene og skape allergiske reaksjoner. Det gir produksjon av antistoff immunoglobulin E (IgE)  bundet til mastceller med tilhørende produksjon av histamin og høysnue (allergisk rhinitt).

Pollenblad - Utvikles til en pollenbærer. Den hannlige delen i blomsten. Andrøsiet. Pollenbladene kan være fri, samlet i bunter eller sammenvokst. Et pollenblad består av en tynn pollentråd (filament, l. filum - tråd) med en ledningsstreng, et knappbånd (konnektiv, l. connectere - binde sammen) og en pollenknapp (støvknapp) med to pollensekker (theka, gr. theke - eske, hylster) med pollen(korn). Pollenknappene kan være fri eller sammenvokst til et rør. Hvis pollensekkene (theka) peker innover i et blomsterdigram kalles det intrors åpning i retning mot blomsten (l. introrsus - innover); og hvis theka peker utover skjer det extrors åpning av pollenknappen i retning vekk fra sentrum i blomsten (l. extrorsus - utover).

Pollenslange - En lang slange som inneholder to spermceller og en vegetativ kjerne og som vokser ut fra pollenkornet. Når pollen spirer på et arr overføres ved hjelp av pollenslangen en spermcelle til den hunnlige gametofytten og en spermcelle til sentralkjernen og polkjernene. Pollenslangen lager også kallose i form av kalloseplugger uten at man vet funksjonen til disse.

Pollinering - Hos angiospermene overføring av pollen fra åpne pollenbærere til arr på en griffel. Hos gymnospermene overføres pollen direkte til frøanlegget. Pollinering kan skje ved:

Pollinium (l. pollen - fint mel) fl.t. pollinia - Klebrig masse av pollenkorn. Festes på insekter som besøker blomsten Finnes f.eks. i orkidéfamilien og Asclepidacaeae.

Poly-beta-hydroksybutyrat - Poly-beta-hydroksysmørsyre. En polymér av beta-hydroksybutyrat koblet sammen med esterbinding og lagret i aggregatform i granuler. Fungerer som opplagsnæring hos prokaryoter. Er blitt brukt som biologisk nedbrytbar plastikk.

Polyaminer er organiske kationer hvor putrescin, spermidin, spermin og kadaverin er mest vanlig i planter. De deltar i blomstring, utvikling av frukt og frø, og i hypersensitivitetsreaksjoner. Polyaminer spiller også en rolle i differensiering av vedvev (xylem).

Polyaminer (PA) finnes i høye millimolare konsentrasjoner, og kan binde seg til DNA, RNA, fosfolipider og anion-grupper i celleveggene. PA kan være bundet til (konjugert med) p-koumarsyre, ferulinsyre, kaffeinsyre og hydroksycinnamat.

 

Polycomb (eng. comb – gre, kam) gruppeproteiner (PcG)  er reguleringsfaktorer som kan omforme kromatin slik at gener blir epigenetisk slukket og avskrudd. Avskruingen skjer ved plasttranslasjonsregulering av histoner i genomet via metylering,  f.eks. av aminosyren lysin.

Polyfosfat - Lager av uorganisk fosfat i granuler hos bakterier.

Polygen arv - Additiv virkning av to eller flere gener på et genlocus. Variasjon i kvantitative karakterer indikerer polygen arv. I motsetning til Mendel som studerte enten-eller karakterer

Polyketider - Sekundære stoffskifteprodukter med kompleks struktur hos actinobakterier, bakterier, sopp, alger o planter. Lages fra monomere med acetyl-CoA. Syntesen katalyseres av et multifunksjonsprotein polyketide synthase. Eksempler er erythromycin som virker antibakterielt ved å hemme RNA polymerase og avermectin som virker mot innvollsormer.

Polymerase kjedereaksjon - PCR. Teknikk for å lage millioner av kopier (mangfoldiggjøring) av et stykke av DNA. Viktig genteknologisk metode som brukes til å oppformere stykker av DNA, gener eller plasmider. Baserer seg på bruk av en varmestabil DNA polymerase, vanligvis Taq polymerase fra Thermus aquaticus. Det brukes et par med oligonukleotidprimere (18-30 nukleotider) som er komplementære til en av endene til DNA som skal oppformeres. Det går også an å bruke degenererte primere hvis man ikke helt kjenner sekvensen i DNA som skal oppformeres. Deretter følger et temperaturprogram oppvarming og avkjøling i mange sykluser som gir denaturering, primer annilering og polymerisering av DNA. Brukes første tråden fra cDNA som utgangspunkt for PCR kalles metoden revers transkriptase RT-PCR. Det er mange mulige feilkilder ved bruk av PCR bl.a. forurensninger med DNA, annileringstempertur, og Mg2+konsentrasjon. Se PCR.

Polymorfi (gr. polys - mange; morphe - form) - Individer som tilhører samme art, men som har forskjellige former. Nærvær i en populasjon av flere utgaver av et allel av et gen. En populasjon hvor det mest vanlige allel av et locus har en frekvens på mindre enn 99 %.

Polypeptid (gr. polys - mange; peptein - å fordøye) - Et molekyl som består av mange aminosyrer, men ikke så komplekst som et protein.

Polyploid (gr. polys - mange; ploin - rør) - En organisme, celler eller vev som har mer enn to komplette sett av homologe kromosomer. Polyploidi er meget vanlig i planteriket. Mange landbruksvekster er polyploide. Kaffe, bomull, potet, tobakk og durumhvete er eksempler på tetraploide arter. Brødhvete er hexaploid og sukkerrør er oktoploid.

Polyploidi vil si at det i cellekjernen er flere enn to sett (utgaver) av kromosomene. De fleste dyr er diploide (2n) med to sett med kromosomer, ett sett kromosomer (n) arvet fra hver av foreldrene, slik også hos planter. Imidlertid er polyploidi utbredt og vanlig i planter, hvor n er det haploide kromosomtallet som man finner i kjønnscellene.

Polysakkarid (gr. polys - mange; sakcharon - sukker, fra Sanskrit sarkara - grus, sukker) - En sukkerpolymer. Et karbohydrat som består av mange monosakkarider koblet sammen f.eks.  stivelse, fruktaner, cellulose og pektin. Det er ikke alltid noe skarpt skille mellom strukturelle polysakkarider og reservepolysakkarider som tjener som lagringsstoff.

Polysom (gr. polys - mange; soma - kropp) - En rekke av flere ribosomer på en mRNA tråd. Polyribosom.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner - To eller flere benzenmolekyler koblet sammen. Naftalen består av to aromatiske ringer, anthracen av tre ringer.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner - To eller flere benzenmolekyler koblet sammen. Naftalen består av to aromatiske ringer, anthracen av tre ringer.

Populasjon (l. populus - folket) - En gruppe av individer av en art som inntar et område på samme tid. Alle organismer som tilhører en taksonomisk gruppe (taxon) som finnes på et sted ved et gitt tidspunkt.

Pore (gr. poros - gjennomgang, åpning, utgang) - Hull gjennom sekundærveggen over primære porefelt. I primære porefelt er veggen tynnere enn ellers, men primærveggen og midtlamellen forblir intakt mellom de to nabocellene og danner en poremembran. Porene dannes overfor hverandre i to naboceller slik at de danner porepar. Cytoplasmastrenger kan gå igjennom porefeltene via plasmodesmata. Det finnes også enkle porer i fibre og steinceller. Linseporer er karakteristiske for trakeider og vedrør i xylem (vedvev).

Porekapsel - En kapsel som åpner seg ved huller f.eks. valmue, klokke.

Porin - Protein som danner vannfylt kanal gjennom en membran og som kan frakte molekyler med lav molekylvekt. Akvaporin er en type porin.

Porogami (gr. poros - kanal; gamos - ekteskap) - Befruktning hvor pollenslangen trenger gjennom mikropylen.

Porometer (gr. poros; l. porus - pore, kanal) - Instrument for å måle transpirasjon og vanndampkonduktanse fra blader.

Poteter ((sp. patatas, batatas), jordeple (fr. pomme de terre), pottit (østl.), , potatis (sv.), kartoffel (it. tartufolo=trøffel, ty.,da.), potato (eng.))  er stengelknoller (underjordiske stengler, stoloner), med høyt stivelsesinnhold fra potetplanten Solanum tuberosum L. i søtvierfamilien (Solanaceae), med opprinnelse fra Andesfjellene i S-Amerika. Potetplanten ble domestisert for ca. 7000-10000 år siden. Må ikke forveksles med oransjefarget (skyldes beta-karoten) søtpotet (Ipomoea batatas) i  vindelfamilien (Convolvulaceae) som er en annen art. Potetplanten er urtaktig, ettårig, overvintrer i form av stengelknoller, og potetriset består av saftige stengler og fjærdelte blad.

Potometer (l. potus - drikke; gr. metron - måle) - Apparat for å måle vannopptak i planter. Planten plasseres i et lite reservoir med vann, tilkoblet en måleanretning som måler vannopptak.

pre mRNA - Forkomponent mRNA. Et primært transkript med RNA som inneholder introns og exons. Etter kutting, spleising og skjøting (RNA prosessering) omdannes pre mRNA til virksomt mRNA uten introns.

Preferanseart - En plante som viser forskjærlighet for et bestemt plantesamfunn.

Ta opp og flytte små frøplanter som står tett sammen i frøbed og flytte dem til større dyrkningskar eller potter hvor de får mer vokseplass som gir bedre vekst og rotutvikling.

Primase - En type RNA polymerase som lager korte stykker med RNA som brukes som primer for DNA syntese.

Primer - Stumper eller korte stykker med DNA eller RNA som fungerer som startsted for nytt DNA. En kort enkelttrådet sekvens av DNA som tjener som startmateriale for syntese av en ny DNA-tråd som lages fra 3´-enden av primeren. En kort nukleinsyresekvens som har en fri 3´-hydroksylgruppe som kan danne basepar med en komplementær templattråd og som derved funksjonerer som startpunkt for tilføring av nye nukleotider slik at templattråden kopieres.

Primitive karakterer - Under evolusjonen av plantene er det en rekke karakterer som ansees som mer primitive (opprinnelige). Eksempler på slike er protostele, bare trakeider i veden, blad i skruestilling, isofylli, isospori, vindpollinering, enkjønnete blomster, blomsterblad i stort antall, radiærsymmetriske blomster, befruktning med spermatozoider, velutviklet gametofyttgenerasjon og dikotom forgreining. I motsetning til mer avanserte karakterer som f.eks.: eustele med atskilte ledningsstrenger, trakeider og vedrør (kar) i veden, motsatte eller kransstilte blad, heterofylli, heterospori, insektspollinering, ubeveglige kjønnsceller, tokjønnete blomster, og gametofytten redusert i størrelse.

Primordium fl. primordia (l. primordium - begynnelse; primus -først; ordiri -lage sammen, flette) - Tidlig stadium i en utvikling. Organ eller struktur, blad, knopp, ved det tidligste utviklingsstadiet.

Den delen av stoffskiftet (metabolismen) som omfatter anabolske og katabolske biosynteseveier og deres mellomprodukter, og som er felles for både prokaryote og eukaryote organismer. Den primære metabolismen viser det felles evolusjonære slektskapet for alt liv, på samme måte som den genetiske koden og celleteorien.  Primærmetabolismen lager mellomprodukter som blir brukt i sekundærmetabolismen.

Primær vekst - Vekst av celler som kommer fra et apikalt meristem bestående av protoderm, prokambium og grunnmeristem.

Primærbark - Cortex. Sylindrisk sone av vev avgrenset på yttersiden av epidermis og på innsiden av parenkymceller rundt ledningsvevet eller av en endodermis. Primærbark består av parenkym, kollenkym og eventuelt sklerenkym.

Primært porefelt - Område av plasmamembranen hvor plasmodesmata er samlet i stort antall.

Primært vev - Vev som kommer fra og er avledet fra et apikalt meristem.

Primærvegg - Den første celleveggen som lages i en plantecelle. Inneholder cellulose, hemicellulose, pektin og protein. På et seinere stadium kan det dannes en sekundærvegg f.eks. i styrkevev og vedvev.

Probe - Et lite stykke enkelttrådet nukleinsyre som brukes til å identifisere og lokalisere en komplementær nukleinsyresekvens ved hybridisering. En probe kan være radioaktivt merket eller kjemisk merket med en fluorescerende forbindelse.

Prodigiosiner - Rødt fargestoff som inneholder pyrrol og lages av bakterien Serratia marcesens.

Produktivitet - Produktivitet for plantene angir økning i biomasse i et organ, organisme eller en populasjon. Planter og mikroorganismer som utfører fotosyntese er primærprodusenter som sørger for omdanning av solenergi og karbondioksid til organisk stoff i biosfæren. Den totale karbonassimilasjonen kalles brutto primærproduksjon (BPP). Siden noe karbon tapes i form av respirasjon blir netto økningen i biomasse kalt netto primærproduksjon (NPP) = (BPP - respirasjon). Det er en rekke produksjonbegrensende faktorer: f.eks. lys, karbondioksid, vann, temperatur, og jordbunns- og næringsforhold. Produktiviteten kan også påvirkes av luftforurensninger, høyt saltinnhold i jorda, tungmetaller, plantesykdommer og herbivore organismer.

Profag (gr. pro - før; phagein - spise) - Bakteriofag som er bygget inn i bakteriekromosomet uten å forårsake lysis i bakterien.

Profase (gr. pro - foran; phasis - tilsynekomst, form) - Innledningsstadium i meiose og mitose. Et tidlig stadium av kjernedelingen karakterisert av dannelse av et spindelapparat langs den fremtidige delingsaksen. Kromosomene blir korte og tykke og beveger seg mot ekvator til spindelen.

Profilin - Aktinbindende protein i planter. Kan også virke som pollenallergen.

Prokambium (l. pro - før; cambiare -å bytte, veksle) - Provaskulært vev. Meristematisk vev som gir primært ledningsvev. Langstrakte celler som angir mønsteret for ledningsstrengene.

Prokaryot (gr. pro - før; karyon - kjerne) - Bakterier. Prokaryotene omfatter Eubacteria (også kalt Bacteria) og Archaebacteria. Det finnes ingen makroorganismer blant prokaryotene, og cellene er små (1-10 mikrometer). De mangler vev og det er stor variasjon i typer av metabolisme fra aerobe til anaerobe former. Prokaryotene mangler organeller omgitt av membraner. DNA i en gonofor (kjerneregion, nukleoid) er ikke omgitt av membran. DNA er ikke dekket av histoner. De kan også ha genmateriale i form av sirkulære plasmider. Prokaryotene mangler således cellekjerne, og de har ikke mitotisk deling. Celledeling skjer ved binær deling eller knoppdannelse. Prokaryotene mangler steroler i membranen, i motsetning til eukaryotene som har større celler og som har større behov for stabilisering av de fleksible fettsyrene i membranen med rigide steroler. Prokaryoter som kan bevege seg har flageller som kan rotere og er bygget opp av flagellin. Fotosyntetiserende prokaryoter har kromatoforer festet til cellemembranen

Proklorofytter - Fototrofe prokaryoter som inneholder klorofyll a og b, men som mangler fykobiliner. De ligner derfor cyanobakterier (blågrønnbakterier) fordi de er prokaryoter, men ligner også kloroplaster fordi de inneholder klorofyll a og b. De mest kjente slektene er Prochloron og Prochlorothrix. Det er også funnet proklorofytter (Prochlorococcus) på store havdyp, kalt pikoplankton, som har divinyl-klorofyll a istedet for klorofyll a. En hypotese går ut på at kloroplastene er dannet ved primær endosymbiose med proklorofytter, ikke fra de nevnt foran, men fra en forfeder til disse og blågrønnbakteriene.

Proksimal (l. proximus - nær) - Plassert nær referansepunkt, gjerne festepunkt eller utspring. Motsatt av distal.

Proliferasjon (l. proles - avkom; facere - lage) - Prolifering. Reprodusere seg raskt og kontinuerlig. Brukt f.eks. om celler og vev.

Promitokondrium - Forstadium til mitokondrium.

Promoter (l. promotio - fremme) - En spesifikk nukleotidsekvens på et kromosom hvor DNA-avhengig RNA polymerase II binder seg for å starte transkripsjon av mRNA fra et gen. Promoter har vanligvis felles sekvenser f.eks. en TATA-boks ca. 30 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart, dessuten en CCAAT-boks og GC-boks oppstrøms for TATA-boksen.

Promoterproksimalt element - En reguleringssekvens i eukaryot DNA som befinner seg nær (inntil 200 basepar) fra en promoter og som binder spesifikke proteiner som kontrollerer transkripsjon av nærliggende gener.

Propagul (l. propagare - forplante, utbre) - Spredningsenhet. Del av en organisme som kan atskilles fra denne og reprodusere organismen f.eks. spore, frø eller gemma (l. gemma - knopp).

Propionsyrebakterier - Propionsyrebakterier vokser sakte og kan fermentere laktat (melkesyre), karbohydrater og polyhydroksyalkoholer og produktene er bl.a. propionsyre, succinat, eddiksyre og karbondioksid (CO2). Bakterier fra slekten Propionibacterium. Kjent for å gi hullene i sveiterost (Emmentaler), forårsaket av CO2, og propionsyre er en del av smaksbildet av osten. I første del av osteproduksjonen omsettes laktose til melkesyre med en startkultur med Lactobacillus og Streptococcus og deretter overtar propionsyrebakterier.

Proplastide - Forstadium som utvikles til en plastide.

Propolis (gr. propolis - voksmateriale samlet av bier brukt som sement i kuben) - Eksudat fra planter innsamlet av bier bl.a. utskilt fra knoppene til Populus-arter. Virker antimikrobielt og inneholder polyfenoler, flavonoider (flavanoner), fenoler og estere av disse.

Prostekate bakterier (gr. prostheke - vedheng) - Bakterier som har cytoplasmautvekster omgitt av en vegg som stilker, vedheng, knopper eller hyfer. Vedheng og stilker kan være forårsaket av ulik celldeling som gir to celler med ulik form og størrelse. Caulobacter (på overflater i ferskvann) , Gallionella (har utvekster med ferrihydroksid og vokser på steder med toverdig jern) og Hyphomicrobium (metylotrof) er eksempler på slekter.

Prostetisk gruppe (gr. prosthesis - det sammensatte; føye til) - Funksjonell gruppe f.eks. i et enzym.

Protease (gr. proteios - primær; ase - enzym) - Proteinase. Et enzym som spalter proteiner. Proteaser spalter proteiner ved forskjellige aminosyrer f.eks. serin protease og cystein protease. Frukt kan også inneholde spesielle proteaser f.eks. bromelain fra ananas, ficin fra fiken og papain fra papaya. Det finnes naturlige og kunstige proteasehemmere (proteaseinhibitorer) som blokkerer enzymaktiviteten til proteaser. Proteaser forekommer overalt i cellen. Ødelegges og knuses celler starter straks proteasene med å nedbryte protein. Dette har betydning for utbyttet hvis man skal isolere enzymer eller andre proteiner fra plantevev.

Protease inhibitorer (PI) er små proteiner som hemmer aktiviteten til proteaser. Protease inhibitorer finnes ofte i høye konsentrasjoner i lagringsorganer som frø, rot- og stengelknoller, men finnes også i vegetativt plantevev hvor det kan skje indusert syntese ved skade på planten eller via herbivore. Opptil 10% av lagringsproteinene i frø kan være PI. PI blokkerer fordøyelsesprosessen hos insekter og herbivore dyr og er en del av forsvarsstrategien i planter. Noen PI blir kalt defensiner. Fytopatogener og herbivore skiller ut proteaser som nedbryter proteiner i plantene, og plantene bruker PI som blokkerer de proteolyttiske enzymene hos skadegjørerne.

Proteasom - Stort proteinkompleks i partikkelform som bryter ned proteiner som har blitt merket med ubiquitin som angir at proteinet skal gjennomgå proteolyse. 26S multikatalyttisk ATP-avhengig proteinasekompleks. Finnes både i kjernen og cytoplasma.

Protein - Eggehvitestoff satt sammen av aminosyrer. Protein kan fungere som enzym, strukturprotein, transportprotein, lagringsprotein eller signalprotein. Transportproteiner er ikke enzymer fordi de endrer ikke formen på substratet. Proteiner består av ugreinede polypeptidkjeder bygget opp av 20 forskjellige L-aminosyrer. Aminosyrene er bundet sammen med amidbinding mellom a-helixerb-foldede platera-karboksylgruppen i en aminosyre med a-aminogruppen i den neste. Sekundærstrukturen til proteiner består av som er stav- og skrueformede strukturer og foldeblad (, b-plisserte ark) hvor flere peptidkjeder går parallelt i samme eller motsatt retning (antiparallelt), foldet frem og tilbake på seg selv og som kleber seg til hverandre med hydrogenbindinger som i en borrelås. Hydrogenbindingene er mellom hydrogen i aminogruppen og oksygen i syregruppen. Det er kombinasjoner av a og/eller b-strukturer i et protein. F.eks. kan to antiparallelle b-kjeder være bundet sammen av en løkke bestående av 3-5 aminosyrer og danne en hårnålsstruktur. To parallelle b-strukturer kan være koblet sammen med en a-kjede og danne b-a-b- hårnålsløkker. Det er ca. 3.6 aminosyrer per runde av en a-helix. Prolin som ikke kan lage hydrogenbindinger, tryptofan med en stor sidegruppe og aspartat med ladet sidegruppe finnes sjelden i a-helixen. En a-helix er en stabil struktur stabilisert av hydrogenbindinger.

Protein kinase - Fosforylering av protein er en viktig måte å regulere aktiviteten til enzymer. Protein kinase katalyserer fosforylering og en fosfatase fjerner fosforylgruppen. Enzym som overfører fosforylgruppen fra ATP, eller mer sjeldent fra GTP, til aminosyrene hydroksylaminosyrene serin, threonin, og tyrosin eller histidin i protein. Ved denne fosforyleringen endres aktiviteten til enzymet til aktiv form. Protein kinase virker som av/på-brytere for extracellulære signaler som blir overført til intracellulære prosesser. Fosfatgruppen på proteiner fjernes ved defosforylering katalysert av protein fosfatase og enzymet blir derved inaktivt.

Proteinbestemmelse - Det er forskjellige spektrofotometriske metoder for å bestemme mengden protein.

Proteinsyntese - Proteinsyntese hos prokaryoter starter med et initiseringskompleks av 30S ribosomer, mRNA, formylmethionin-tRNA, initiseringsfaktorer og GTP festet til 50 S ribosom. Tre til 9 baser før startkodonet (Shine-Dalgarnosekvens) bindes mRNA til ribosomet, komplementær til 16S rRNA og lager kobling mellom mRNA-ribosom som gjør det mulig å bruke polycistronisk mRNA fordi ribosomene finner hvert sitt startsted langs mRNA. Bakterier er vanligvis polycistronisk. Startkodonet er AUG, etterfulgt av en lang basesekvens før et stoppkodon, kalt en åpen leseramme, og som tilsvarer et gen. Formylgruppen i N-terminal ende fjernes slik at N-terminal aminosyre blir methionin. Hos eukaryotene og Archaea starter proteinsyntesen med methionin, men denne blir ofte fjernet etterpå. Ribosomet har et A-sete der aminosyre-tRNA festes og et P-sete der peptidet festes. Flere forlengelsesfaktorer er nødvendig, samt GTP. Terminering skjer ved et stoppkodon.

Proteoide røtter (proteaceae) - Korte siderøtter på røtter som vokser i næringsfattige strøk. Flaskekostrøtter. Røttene skiller ut fosfatase og organiske syrer.

Prothallium fl. protalli (gr. pro - foran; thallos - løv) - Prothallus. Gametofyttens vegetative celler festet med rhizoider til jordoverflaten. Gametofytten til en bregne som bærer arkegonier og anteridier. Kan være delvis underjordisk og mykotrof.

Protist (gr. protos - først) - En art som hører hjemme i riket Protista. Omfatter encellete eukaryoter og flercellete utviklet fra disse. Se protoctista som inneholder protistene, men er mer omfattende.

Protobiont (gr. protos - først; bioun - leve) - Eobionter (gr. eos - demring) som ikke har cellestruktur i egentlig forstand.

Protoctista (gr. protos - først; ktistos - opprette) - Rike med eukaryoter som omfatter alle algene, vannmugg med flagell (undulipodium), slimsopp, slimnett og tradisjonelle protozooer. Mange lever i vann, noen i fuktig jord og noen er parasitter eller lever i symbiose med andre organismer. Navnet foreslått av den engelske naturviteren John Hogg (1861) og tatt i bruk på nytt av den amerikanske botanikeren Herbert F. Copeland (1956).

Protoderm (gr. protos - først; derma - hud) - Primærmeristem som gir opphav (differensieres) til epidermis (overhud) på planter.

Protofloem - Primært floem (silvev) hvor cellene blir ferdigdannet først, i motsetning til metafloem som dannes seinere.

Proton - En elementærpartikkel med en enkelt positiv ladning som i størrelse er lik ladningen til et elektron og har en masse på 1. Kjernen i et hydrogenatom består av ett proton.

Protonema (gr. protos - først; nema - tråd) - Grønn vanligvis greinet tråd- eller platelignene utvekst fra en mosespore hvorfra nye moseplanter utvikles fra knopper.

Protonpumpe - En proteinkanal i cellemembranen som transporterer protoner mot en konsentrasjonsgradient, og deltar i kjemiosmotisk dannelse av ATP. Proteiner med jern, kobber eller kinoner frakter elektroner og kobler elektronoverføring til en elektrogen transport av protoner over membranen.

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protoplasma (gr. protos - først; plasma - form) - Den levende substans i en celle, omfatter cytoplasma og cellekjernen. Urslim. Livsprosessene (metabolismen) foregår i protoplasma. Begrepet protoplasma innført av Mohl.

Protoplast - Protoplasma til en celle omgitt av cellemembranen. Naken plantecelle hvor veggen er fjernet vha. enzymene cellulase, hemicellulase og pektinase. Protoplasten er i en vannløsning med osmotisk konsentrasjon som gjør at den ikke sprekker (lysis). Bilde av protoplast med kloroplaster fra blad. Bakterieprotoplast hvor veggen er fjernet med lysozym.

Protostele (gr. protos - først; stele - søyle, kolonne) - Den enkleste og mest primitive stele består av en sentral kjerne av xylem omgitt av floem. Omfatter haplostele (gr. haploos - enkel) med xylem i form av staver, aktinostelen med xylem i ribber som danner en stjerneform i tverrsnitt og plektostelen (gr. plektos - flettebånd) hvor xylem ligger i mange longitudinelle parallelle striper i floem.

Protoxylem - (gr. proto - første) er primært xylem laget fra prokambium i et apikalt meristem,  hvor cellene blir ferdigdannet først i motsetning til metaxylem (gr. meta - etter) hvor cellene blir dannet etter protoxylem.

Protozoa - Rike med eukaryote encellete vanligvis bevegelige organismer. Primitive protozoer som mangler mitokondrier er parasitter. De tar opp makromolekyler ved pinocytose og mange av dm kan ta opp fødepartikler ved fagocytose. Mange protozooer kan ha bakterier som endosymbionter. Mange protozooer lever som parasitter i lver, lunger, blodårer eller tarmkanal. Protozoa omfatter vanligvis:

Protuberanser (l. protubere - ese opp) - Utvekster

Blad på en blomst som etter soppangrep har fått en form og farge som ligner på en blomst. Pseudoblomsten kan også skille ut duftstoffer og produsere nektar som tiltrekker pollinatorer som bidrar til å spre soppsporene som befinner seg på overflaten av blomsterbladene. Peudoblomsten behøver nødvendigvis ikke se ut som vertsplantens vanlige blomster. Peudoblomster er en form for soppmimikry.

Pseudogami (gr. pseudes - falsk; gamos - ekteskap) - Stimulering av eggcellens utvikling til embryo via en hanngamet uten at hanngametens kjerne sammensmelter med eggecellen. Hanngameten bidrar derfor ikke til embryoets arvemasse.

Pseudogener (gr. pseudes - falsk, midlertidig) - Gener som strukturelt ligner ordinære gener, men som ikke gir noe fungerende genprodukt bl.a. pga. manglende regulatorsekvens. Et hvilende gen som ikke blir transkribert på grunn av mutasjon. En genkopi som ikke fungerer pga. gentisk drift. Omdannede psedogener inneholder korte poly(A)-haler og mangler introns, noe som kan tyde på at de er dannet via revers transkripsjon.

Pseudomonader (gr. pseudes - falsk; monas - enhet) - Kjemoorganotrofe stavformede aerobe Gram-negative bakterier med flageller festet i enden. Bakteriene kan ikke utføre fermentering. Omfatter slektene Pseudomonas, Commamonas, Xanthomonas (plantepatogen som gir nekrotiske lesjoner på blad, stengel og frukt og har gulfarget pigment). Mange arter omsetter sukker via Entner-Doudoroff metabolismeveien.

Pseudopodium (gr. pseudes - falsk; pous - fot; eidos - form) - Amøboide bevegelser ved utflytning av cytoplasma i bestemte retninger.

Pseudosopp - Myxomyceter, Plasmodiophoromyceter og Oomyceter som man tidligere trodde var sopp. De to første hører til Protistene og den siste til Chromistene.

Pseudosyklisk elektrontransport - Mehler-reaksjon. Under visse fysiologiske betingelser kan redusert ferredoksin fra fotosyntesen hos planter overføre elektroner direkte til oksygen istedet for til NADP+ og produktet blir hydrogenperoksid. Har betydning under fotohemmende betingelser og ved regulering av CO2-assimilasjonen.

Pseudothecium (gr. pseudes - falsk; theke - beholder) - Ascokarp (fruktlegemet hos sekksporesopp) hos Loculoascomycter (ascostromatiske ascomycter) hvor asci lages direkte i hulrom i stroma til soppmycelet. Ascostroma.

Psilofytter - Psilophytopsida. Psilophytatae. Primitive utdødde landplanter. Fossiler fra Silur og Devon. Slekten Aglaophyton (Rhynia) hadde bladløs gaffelgreinet stengel (dikotom forgreining) med sporangier i spissen. Vannrett jordstengel med rhizoider. Psilofyttene hadde spalteåpninger, enkle trakeider, protostele og isospori. Slekten Psilophyton hadde gaffelgreinet stengel (telomer, gr. telos - ende; meros - del) uten blad med antydning til apikal dominans. Slekten Pseudosporochnus hadde utpreget gaffelgreining av stengelen, som ved avflatning kan ha gitt utviklingen av blad (telomteorien).

Psykrofile organismer (gr. psychein - kjøle, kulde; philos - elske)- Organismer som har et temperaturoptimum ved 15 oC eller lavere. Alger, sopp og mikroorganismer som lever i snø, is eller kaldt vann. Grønnalgen Chlamydomonas nivalis er psykrofil og har røde aplanosporer med karatenoidet astaxanthin som gir "rød snø". Psykrotolerante organismer kan vokse ved 0oC, men har temperaturoptimum ved 20-40 oC.

Psykrometer (gr. psychein - kjøle) - Instrument for å bestemme vanndampinnhold i luft som relativ fuktighet eller vanndamptrykk eller konsentrasjon. Assmann psykrometer baserer seg på en vifte som trekker en luftstrøm forbi et tørt og vått termometer. Forskjellen i temperatur mellom det tørre og fuktige termometeret, som skyldes fordampning av vann, kan ved hjelp av en psykrometertabell brukes til å finne vanninnholdet i lufta. En slyngpsykrometer virker etter samme prinsipp.

Pterin - Farget pteridinderivat. Finnes som pigment i insekter, fisk og fugl. Pterin er fotoreceptor i enzymet fotolyase, et blåttlysaktivert protein som reparerer thymidindimere i DNA dannet etter UV-bestråling. Molybden er bundet til pterin i enzymet nitrat reduktase i planter som oksiderer nitrat til nitritt. Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase i karboksidotrofe bakterier inneholder også molybden bundet til pterin. Tetrahydrofolinsyre, en kofaktor ved enkarbonoverføringer, er et pteridinderivat.

Puls-forfølge eksperiment - "Pulse-chase". En type biologisk eksperiment hvor et radioaktivt molekyl tilføres en celle, organ eller organisme for en kort tid og som inkorporeres i andre forbindelser som derved også blir radioaktivt merket (puls). Skjebnen til de nylagete radioaktive forbindelsene undersøkes (forfølges) ved å erstatte de opprinnelige radioaktive molekylene med et overskudd av ikke-radioaktive molekyler slik at de radioaktive utgangsmolekylene fortynnes.

Pulses (eng.) - Tørkete frø av erteplanter som brukes til mat for mennesker.

Pulvinus (l. pulvinus - pute) - Bladledd. Bladpute. Oppsvulmet bladhengsle ved overgang mellom stengel og stilk eller bladplate. Pulvinus forårsaker bevegelser av blad eller kronblad i blomster ved å endre turgortrykket i celler i pulvinus.

Punktuert likevekt - Evolusjonsprosess med perioder med rask differensiering og artsdannelse, etterfulgt av perioder hvor det utvikles få nye karakterer.

Punnett diagram - Etter den britiske genetikeren R. C. Punnett. En matrise hvor allelene for gametene som skal undersøkes for de to individene som krysses (hann og hunn) settes opp langs henholdsvis den verikale og horisontale akse. I matrisen som kan være av formen 2x2, 4x4 osv. settes alle kombinasjonene av alleler i hver sin rute. Frekvensen av de forskjellige allelkombinasjonene danner forholdstall som f.eks. 3:1, 9:3:3:1.

Purin (gr. purinos - hete, sprudlende) - Organisk aromatisk ringstruktur bestående er en ring med pyrimidin koblet til en ring med imidazol. De to største av de vanlige nukleotidbasene i DNA og RNA er adenin og guanin som begge er puriner. Andre eksempler på puriner er urinsyre (N-kilden som blir utskilt fra fugler og tungt løselig slik at fuglungen i egget skal bli forgiftet i sitt eget nitrogenavfall), xanthin, hypoxanthin, isoguanin, samt alkaloidene kaffein og theobromin.

Purinbiosyntese - Til biosyntese av puriner trengs aminosyrene glutamat og aspartat for å gi aminogrupper, dessuten i tillegg karbondioksid, aminosyren glycin og enkarbonforbindelser med samme oksidasjonstrinn som format. Syntesen skjer festet til ribosefosfat som kommer fra fosforibosylpyrofosfat (FRPF). Første trinn er reaksjon mellom FRPF og glutamin som gir 5- fosforibosylamin ved at amidnitrogenet til glutamin nukleofilt erstatter pyrofosfat. Energien fra hydrolyse av pyrofosfat frigis katalysert av en pyrofosfatase. I neste trinn reagerer glycin med aminotruppen i fosforibosylamin i et ATP-avhengig trinn som gir 5-fosforibosylglycinamid. Først blir karboksylgruppen fosforylert og danner et acylfosfat og deretter erstatter nitrogen i aminogruppen fosfat og danner en amidbinding. Neste trinn er en enkarbonoverføring fra formyltetrahydrofolat og produktet er nå fosforibosyl-N-formylglycinamid. Amidnitrogenet omdannes deretter til et aminidin hvor nitrogen kommer fra glutamat i en ATP-avhengig reaksjon. Fosforibosyl-N-formylglycinamidin danner nå en ring i en reaksjon som trenger ATP. Det skjer en karboksylering, aspartat kobles til, fumarat frigis og en ny karbon settes på fra formyl- tetrahydrofolat. En ringdannelse gir inosinmonofosfat (IMP) som er forkomponent for purin- nukleotidene. IMP omdannes til AMP ved at karbonyloksygenet ved karbonatom nummer 6 erstattes med en aminogruppe fra aspartat i en reaksjon som trenger GTP. AMP kan fosforyleres til ADP og videre til ATP. ADP kan også reduseres til dADP. GMP lages ved oksidasjon av IMP hvor glutamin og NAD+ inngår.

Purpur-ikkesvovelbakterier - Anaerobe fotosyntetiske bakterier som også kan utføre biologisk nitrogenfiksering. Ble kalt ikkesvovel fordi man trodde at de ikke kunne bruke sulfid som elektrondonor ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. De kan imidlertid bruke sulfid i lave konsentrasjoner. Noen ikkesvovelbakterier kan vokse anaerobt med organisk stoff eller hydrogen som elektrondonor. Karbonkildene kan være sukker, alkohol, aminosyrer, fettsyrer eller aromatiske forbindelser. Omfatter bl.a. slektene Rhodospirillum, Rhodobacter, Rhodospira.

Purpursvovelbakterier - Bakterier som inneholder partikler med svovel når de vokser i anaerobt sulfidrikt miljø. Bruker hydrogensulfid som elektronkilde ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. Svovelkornene lagres i periplasma (Gram-negative bakterier) hvor det kan oksideres videre til sulfat. Bakteriene kan også bruke thiosulfat som elektronkilde. Finnes vanligvis i anaerobe soner i vann med et stabilt saltholdig sjike i bunnen (meromiktisk vann), i saltsjøer, sodasjøer og svovelkilder. De bruker i mindre grad organiske stoffer som karbonkilde for fototrof vekst. Omfatter bl.a. slektene Chromatium, Thiocapsa, Ectothiorhodospira.

Pustel (l. pusula - blære) - Små blærer eller vableformede forhøyninger i epidermis på planten forårsaket av soppsporer som produseres innenfra og skyves utover mot overflaten av planten.

Pyknidium - Aseksuelt rundaktig flaskeformet fruktlegeme hos sopp som på innsiden har konidioforer som produserer konidier.

Pyknium (gr. pyknos - tett) - Spermogonium. Finnes hos stilksporesopp (basidomycetene) og inneholder spermatider og receptive hyfer.

Pyknospore (gr. pyknos - tett; sporos - spore) - Spermatium. Sopppore laget i et pyknium.

Pyrenoid (gr. pyren - kjerne; eides - formet ) - Proteinrikt lite legeme som finnes på kloroplasten til noen grønnalger og inneholder bl.a. det CO2 assimilerende enzymet rubisko. Sentrum for syntese og lagring av stivelse i visse algekloroplaster. Kan inneholde amylase.

Pyrethriner - Insekticider fra planten Chrysanthemum cinerariaefolium. Blomstene høstes når skiveblomstene er sprunget ut. Blomstene tørkes raskt etter høsting. Pyrethriner består av estere av to syrer (chrysanthemsyre og pyrethrinsyre) og tre keto-alkoholer (pyrethrolon, cinerolon og jasmolon). Ester mellom chrysanthemsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin I. Ester mellom chrysanthemsyre og cinerolon kalles cinerin I. Ester mellom chrrysanthemsyre og jasmolon kalles jasmolin I. Samlet kalles ofte disse tre esterne for pyrethrin I. Ester mellom pyrethrinsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin II. Ester mellom pyrethrinsyre og cinerolon kalles cinerin II og ester mellom pyrethrinsyre og jasmolon kalles jasmolin II. Disse tre siste esterne kalles ofte med et samlenavn pyrethrin II. Pyrethriner påvirker overføringen av nerveimpulser hos insekter. Relativt ufarlig for mennesker. Pyrethriner blandes ofte med andre insektgifter som piperonyl butoxid.

Pyridoksalfosfat - Koenzym for enzymene transaminase, racemase og karboksylase. Et derivat av pyridin. Det dannes en Schiff base mellom aldehydgruppen i pyridoksalfosfat og aminogruppen til en aminosyre. Ringstrukturen i pyridin kan trekke til seg elektroner og på den måten stabilisere negative ladninger. Pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin er former av vitamin B6 og alle kan omdannes til pyridoksalfosfat. Korn inneholder mye vitamin B6. Thiamin pyrofosfat er et annet eksempel på et koenzym som binder seg kovalent til et substrat i elektrofile enzymkatalyserte reaksjoner og stabiliserer negative ladninger.

Pyriform (l. pyrum - pære; forma - form) - Pæreformet.

Pyrimidin (fra pyridin, gr. pyr - ild) - Molekyler som består av en pyrimidin-ring. Pyrimidin (1,3-diazin) er en heterosyklisk karbonring med to nitrogenatomer. De to minste av nukleotidbasene i DNA og RNA: cytosin, thymin og uracil, er eksempler på pyrimidiner.

Pyrimidinbiosyntese - Pyrimidindelen av nukleotider lages fra aminosyren aspartat (asparaginsyre), ammonium og karbondioksid. Første trinn er en biotinavhengig syntese av karbamoylfosfat fra bikarbonat, glutamin og ATP katalysert av karbamoylfosfatsyntetase. I neste trinn overføres karbamoylgruppen til aspartat og danner N-karbamoylaspartat katalysert av aspartat transkarbamylase. Deretter følger en ringdannelse til dihydroorotat etterfulgt av en oksidasjon til orotat. Fosforibosylpyrofosfat laget ved fosforylering av ribose-5-fosfat reagerer med orotat, pyrofosfat frigis, og vi har fått dannet det første nukleotidet orotidinmonofosfat. Orotidinmonofosfat dekarboksyleres til uridinmonofosfat (UMP) som deretter fosforyleres til UDP og UTP. Cytidin trifosfat lages fra UTP ved en ATP-avhengig aminering. Figur.

Pyrrol (gr. pyrrho - rød, l. oleum - olje) er en organisk heterosyklisk ringstruktur. Finnes som en ringformet tetrapyrrol (fire pyrrol-ringer bundet sammen) i hem chelatert til jern i cytokromer, eller i klorofyll chelatert til magnesium,  eller som porfyrin. En lineær tetrapyrrol danner den kromofore gruppen til pigmentet fytokrom i planter, og som den kromofore gruppen til fykobiliproteiner i rødalger og blågrønnbakterier. Pyrrol inngår også i gallefargestoffer (bilirubin) og i vitamin B12.  

Pyruvat - Salt av pyroduresyre. Trekarbonforbindelse som er endeprodukt i glykolyse og startmateriale for sitronsyresyklus.

Pytogen (gr. pytho - råtne, nedbryte; genesis - avkom, skapelse) - Skape forråtnelse.