P

P-generasjon - Individene som krysser seg i en genetisk krysning. Avkommet er F1-generasjonen. Første filialgenerasjon (F1-generasjonen) er første generasjon avkom etter p-fenerasjonen. Andre filialgenerasjon (F2-generasjonen) er avkommet fra en genetisk krysning vanligvis mellom to individer fra første filialgenerasjon. Danner basis for klassisk genetikk

Pachyten (gr. pachys - tykk; tainai - bånd; tenon - sene) - Stadium i profase under første reduksjonsdeling hvor kromosomene blir forkortet og relativt tykke via skruemessig opprulling.

Paleontologi (gr. palaios - gammel; onta - ting som eksisterer, logos - tale, tanke) - Paleontologi er læren om utdødde livsformer. Studiet av gamle livsformer og organisk liv,  vesentlig i form av fossiler eller fossilavtrykk.  Paleontologiske studier viser at det på Jorden har vært flere store masseutryddelser (ekstinksjon) av arter gjennom evolusjonen.

Palindrom (gr. palin - motsatt; dromos - kurs, retning) - To sekvenser på en DNA-tråd som blir lik hverandre hvis begge blir lest fra 5´ til 3´-retning eller fra 3´til 5´-retning. Nukleotidsekvens som er identisk med dens komplementære sekvens når begge leses i samme retning f.eks. 5´ til 3´, av typen "Agnes i senga", en palindromsekvens. Kan danne hårnålsløkker på nukleotidsekvensen. Mange seter som gjenkjennes av restriksjonsenzymer er palindromer.

Palisademesofyll (l. palus - stake) - Palisadevev i blad bestående av sylinderformede parenkymceller med kloroplaster. Pallisadeparenkym. Mesofyllceller som står i relativt enhetlig rader like under epidermis på oversiden i et dorsiventralt blad.

Palmelloid stadium - Samling av algeceller uten flageller i et slim. F.eks. grønnalgen Chlamydomonas som vokser på agar.

Palynologi (gr. aplynein - spre, strø; logos - lære) - Lære om pollen og sporer. Pollenveggen er meget resistent mot nedbrytning og blir bevart i sedimenter. Pollenanalyse danner grunnlaget for studiet av plantenes forekomst og utbredelse gjennom geologiske tids- og klimaperioder. Foreksempel hvordan vegetasjonen etablerte seg etter isavsmeltingen i seinglasiale og postglasiale perioder. Pollenanalyse kan bli brukt i studiet av klimaendringer. Organisk materiale i stratigrafiske sedimenter har også betydning innen oljeleting. Innen oljeindustrien inngår fordeling av fossilt mikroplankton sammen med pollen og sporer i palynologi fra boreprøver og oljekaks. En del av paleontologi (læren om livets historie og utvikling) studeres fordeling mikrofossiler i steinsedimenter som er resistent tåler saltsyre, flussyre brukt til p løse opp stein slik at de kan studeres.  

Panmixis (gr. pan - alle; mixis - blande), panmiksis.  Tilfeldig krysning (utkrysning, xenogami gr. xenos - fremmed; gamos - ekteskap) uten utvalg i en populasjon. Alle individene i populasjonen kan være mulige sexpartnere med like stor sannsynlighet, og det er ingen adferdsbegrensninger eller gener som reduserer mulighetene for partnervalg. Gir tilfeldig parring og ubegrenset genflyt i populasjonen.

Panspermia-hypotesen (gr. pan – alle; sperma – frø) er en forklaring på opprinnelsen til livet på Jorden i form av sporer eller «frø» med ekstraterrestrisk opprinnelse fraktet med kometer eller meteoritter gjennom Universet. Teorien først foreslått av den greske filosofen Anaxagoras (499-428 fvt.), seinere av Svante Arrhenius. Teorien virker spekultativ og har  i dag ingen støtte siden alle former for liv vil bli raskt drept av kosmisk stråling og UV-stråling.

Papaya (Carica papaya), eng. papaya, er en en tropisk frukt og frukttre i papayafamilien (Caricaceae), orden Brassicales, klad Rosider

 

Papille (l. papilla - vorte) - Bred utposning av epidermiscelle f.eks. på kronblad. Små runde koniske utvekster. Nålformet utvekst fra det indre av celleveggen som resultat av et soppangrep. En forsvarsmekanisme.

Papir - Det første papiret produsert av kineserene ble laget av bomull og lin. De gamle egyptere laget papyrus ved å presse sammen biter av papyrusplanten (Cyperus papyrus). I Orienten ble rispapir laget av rispapirplanten (Fatsia papyrifera). I Mexico og Polynesia ble det laget papirlignende ark fra barken av papirmorbærtreet (Broussonetia papyrifera)

Pappus (l. pappus – hvithåret dun, fnokk) er en hårformet hvit stilk med en krans av hvite fnokk festet til et nebb på nøttfrukten (kypsela) hos arter i korgplantefamilien (Asteraceae), for eksempel hos løvetann (Taraxacum vulgare)  med en kulerund samling frukter hvor pappus virker som et fallskjermaktig sveveapparat for vindspredning (anemokori – gr. anemos – vind; chorein – bære) av frøet. Frukten i korgplantefamilien ligner på en akene, men den er egentlig en kypsela dannet fra en undersittende fruktknute med ett hulrom, og mange kypsela er festet til calyx (begerbladet) spesielt utformet for frøspredning med vind eller dyr.

Paprika (Capsicum annuum L. 1753) (l. annus - år)  i søtvierfamilien (Solanaceae) kommer fra sorter av slekten Capsicum med mild og søt smak,  til forskjell fra smakssterke chilipepper (spansk pepper) med et capsanoid kalt capsaicin. Slekten Capsicum inneholder capsanoider (alkaloidene  capsaicin, dihydrocapsaicin, nordihydrocapsaicin, homocapsaicin, nonivamid), men i Ungarn ble det oppdaget en recessiv mutant som ikke hadde den sterke brennende smaken, og denne var utgangsmateriale for videre domestisering av smaksmilde paprika. 

Paracrin - Regulering ved at en celle skiller ut stoffer som påvirker nabocellen til å vokse og dele seg.

Parafyletisk taxon (gr. para - ved siden av; pholon - rase; slekt) - Et taxon som inkluderer noen, men ikke alle etterkommerne fra en felles opprinnelsesart. Et begrep innen evolusjonsbiologi.

Parafyser (gr. para - ved siden av; physis - vekst) - Tynne opprette, sterile og  filamentformete utvekster  mellom spore- og gametproduserende organer. Sterile hyfer i hymeniet i  fruktlegemet hos sopp.

Celletråder mellom arkegonier og anteridier hos moser og bregner. 

Utvekster uten nervevev på toppen av hjernen. 

Parallell evolusjon - To eller flere evolusjonære linjer. Utviklingen av like strukturer som har samme funksjoner og er resultat av samme type seleksjonspress.

Paramo - Alpin vegetasjon på høysletter med tropisk utbredelse i høyfjellområder nær ekvator, mellom tregrense og snøgrense i Andesfjellene.  Lav flerårig vegetasjon pga. kontinuerlig vått og kaldt klima med skyer og tåke.

Paramylon (gr. para - ved siden av; amylon - stivelse) - Stivelseslignende opplagsnæring hos protoctister satt sammen av glukose i beta-1,3-bindinger.

Parapatrisk artsdannelse (gr. para - ved siden av, l. patria - land) - Utvikling av reproduktiv isolasjon av individene i en populasjon uten at det  tilstedeværelse av geografiske barrierer som hav eller høye fjell, men allikevel dannes det perifere populasjoner hvor genflyt innen hele populasjonen hindres. Gir opphav til underpopulasjoner siden det ikke skjer tilfeldig parring i hele populasjonen, men større sannsynlighet for parring av de nærmeste individene. Jfr. allopatrisk artsdannelse

Paraseksualitet (gr. para - ved siden av; l. sexus - kjønn) - Endring av genom som ikke skyldes tradisjonell meiose, befruktning eller mutasjoner.

Paraseksuell rekombinasjon - Genetisk rekombinasjon av arveegenskaper hos heterokaryot sopp. Fusjon av to kjerner kan lage en diploid kjerne. Overkrysning kan skje i mitotiske delinger med rekombinasjon som resultat. Den diploide kjerne taper raskt kromosomer og kommer tilbake til haploid stadium. Finnes bl.a. hos fungi imperfecti som ikke har kjønnet formering. Paraseksuell syklus er en syklus som gir genetisk rekombinasjon uten seksuell reproduksjon og kan forekomme i alle stadier av livssyklus.

Parasitt (gr. parasitos - med noe spisende) - Snylter. En organisme som finner næring på overflaten til eller inne i en annen organisme (parasittisme). En organisme som angriper og fortærer deler av en annen organisme som vanligvis er mye større enn den selv. Parasitten kan noen ganger gi sykdom og drepe vertsorganismen. Alle organismer på Jorden er utsatt for angrep fra en eller flere parasitter.  

Symbiontstyrt manipulasjon som gir atferdsendringer hos vertsorganismen som bidrar til spredning av patogenet. For eksempel parasitten Toxoplasma gondii som gir toksoplasmose med hjernepåvirket økt risikoatferd hos verten. Toxoplasma kan gi permanent betennelse i nerveceller som gjør at immunsystemet ødelegger nervecellene.

Parasittisme (gr. para - ved siden av; sitos - føde, mat) - En organisme (parasitt) som lever av eller på en annen organisme av en annen art og derved får næring og ressurser fra den. En form for predasjon eller snylting. Ektoparasitter lever på overflaten til en annen organisme, mens endoparasitter lever på innsiden i tilknytning til indre organer. Parasitter kan forårsake sykdom eller gi atferdsendringer

Parasittofore vakuoler (gr. parasitos – parasitt; pherein – bærer, l. vacuus - tom) er runde vesikler dannet fra plasmamembranen til vertsorganismen og som inneholder den apikomplekse protozooparasitter og vertscytoplasma.  Den parasittofore vakuolemembranen omgir og lager et reaksjonsrom (kompartment) hvor parasitten kan vokse og utvikle seg og samtidig som parasitten er beskyttet mot fagocytose og lysosomer i vertscellene. Finnes både hos malariaparsitt Plasmodium falciparum som gir malaria og Toxoplasma gondii som gir toksoplasmose.

Parasittoid (gr. parasitos – parasitt) skifter mellom et frittlevende stadium som rovdyr og et parasittstadium som ekte parasitt. De fleste parasittoider er insekter og som vert bruker de ofte andre insekter, vanligvis i larvestadiet, men kan også angripe egg eller puppe. Larvene til parasittoider lever utenpå eller inne i verten og forskjellig fra parasitter vil  parasittoider etter hvert sterilisere eller drepe vertsorganismen.  Den finske zoologen Odo Morannal Reuter (1850-1913) innførte begrepet parasittoid om vepselarver som levde i eller på men ikke umiddelbart drepte verten.

Parenkym (gr. para - ved siden av; en - i; chein - å helle) - Plantevev bestående av parenkymceller. Levende omtrent isodiametriske celler med tynn cellevegg. Vanlig type grunnvevceller i planter, og omfatter alle celler som ikke kan defineres som hudvev eller ledningsvev.

Parfyme (l. per - gjennom; fumus - luft, røk) - Selv om luktstoffer kan syntetiseres kunstig er naturlige luktstoffer en viktig ingrediens i parfyme. Lukten av blomster, frukt og blad skyldes flyktige terpener, syrer, alkoholer, estere, aldehyder, ketoner og fenoler.

Parietalt (l. paries - ved vegg) - Veggstilt.

Park (persisk pardes - paradis, hage) - Område med karakterisk vegetasjon, og i byområder ofte med ornamentplanter, hvor menneskene søker seg tilbake til naturen. Eksempler på storbyparker er Central Park i New York og Hyde Park i London.

Parsimoni (l. pars - del; gr. monas - enslig, en enhet) - Den hypotese velges som har færrest uavhengige unntak. Innen evolusjon, kladistikk og kladistisk analyse færrest mulig endringer fra primitive til mer avanserte karakterer og egenskaper når man lager slektskapstrær. Ockams barberkniv.

Partenogenese (gr. parthenos - jomfru, genesis-  avkom, fødsel), "jomfrufødsel", en type aseksuell formering. Reproduksjon (formering) uten bruk av et hannlig individ. Egg som utvikler seg til et embryo og nytt individ uten å være befruktet av spermceller. Utvikling av et ubefruktet egg. Apomiksis hos planter er en form for partenogenese. 

Partenokarpi (gr. parthenos - jomfru; karpos - frukt) - Fruktdannelse uten befruktning. Frukten har derved ikke frø f.eks. banan, navleappelsin, grapefrukt, vannmelon, ananas, agurk, fiken og persimmon.

Parterre (fr. par terre - på bakken) - Kunstferdig hage med lave blomster og vakkert tilskjærte hekkplanter plassert i symmetriske ornamentmønstre omgitt av grus- eller plenlagte gangstier. Oppstod med renessansen i Frankrike bl.a. i Versailles.

Partikulært materiale / partikkelmateriale (PM) er en samlebetegnelse på partikler i luft eller i vann. I luft kan partiklene også være væskedråper. Sedimentasjons- eller fallhastigheten til partikler i det mediet de befinner seg i avhenger av egenvekt, geometri og friksjon mellom medium (luft eller væske) og partikkel.

Partogenese (gr. parthenos - jomfru; genesis - fødsel) - Se partenogenese. "Jomfrufødsel". Reproduksjon med utvikling av egg og embryo fra en hunnlig gamet uten befruktning med en hannlig gamet (sperm). Vanlig som en av generasjonene hos bladlus.

Pasjonsfrukt (Passiflora edulis) er en frukt og plante i pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae), eng. passion fruit; granadilla, i orden Malpighiales, klad rosider

Passiv diffusjon - Enkel diffusjon. Bevegelse av molekyler over en membran og hvor hastigheten er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten over membranen og er avhengig av permeabilitetsegenskapene til membranen. Bare vann, gasser, små hydrofobe molekyler kan bevege seg over biomembraner ved passiv diffusjon.

Passiv transport - Bevegelse av molekyler over en cellemembran uten bruk av energi i cellen. Diffusjon, osmose og massestrøm er passive transportmekanismer.

Pasteur-effekt - Louis Pasteur oppdaget at mengden CO2 utskilt fra respirasjonen minsker når oksygenkonsentrasjonen synker under atmosfærekonsentrasjonen 21 %. Dette skjer gradvis inntil et minimumsnivå nås. Synker oksygenkonsentrasjonen ytterligere til ca. 2 - 3 % gir det en rask økning i CO2-produksjonen. Fenomenet ble oppdaget ved at glykolysen hos gjær går raskere under anaerobe forhold enn under aerobe. Pasteur-effekten har betydning ved lagring av frukt og grønnsaker hvor man ønsker at aerob respirasjon er minimal uten at anaerob nedbrytning av sukker stimuleres. Har også betydning for planter i oversvømt jord og under andre anoksiske forhold.

Pasteurisering - Rask oppvarming og avkjøling av melk eller varmefølsomme næringsmidler for å redusere bakterieinnholdet og øke holdbarheten. Pasteurisering er bare en delvis sterilisering. Først brukt av Louis Pasteur for å øke holdbarheten av vin.

Den laveste konsentrasjonen av oksygen i atmosfæren (ca. 0.3%) som danner skille mellom aerobt og anaerobt liv. Ved Pasteurpunktet, oppkalt etter Louis Pasteur (1822-1895), gis det mulighet for leveforhold for aerobe organismer og fakultatativt anaerobe.

Pathovar (gr. pathos - lide) - Patovar med forkortelse pv. En stamme av bakterier som bare kan infektere planter eller dyr i en slekt eller i en art, samt mennesker .

Patogene sopp - Sopp som tilbringer hele eller deler av livssyklus på en vertsplante og resten av tiden i jorda eller på døde plantedeler. I den parasittiske fasen vokser soppen på forskjellige steder i planten.

Pattedyrene, ca. 4.600 nålevende arter, er etterkommere etter synapside amniote krypdyr. Det er stor variasjon i størrelse fra mus til blåhval. Pattedyrene er som fuglene varmblodige, og for å holde på varmen er de dekket av pels, mens fuglene er dekket av fjær. Pattedyrene er stort sett hårkledte landdyr som klarer å svømme. Mordyret produserer morsmelk som næring for ungene i en kortere eller lengre ammeperiode. Primatene er en utviklingslinje for pattedyr som førte fram til menneskeapene og menneskeslekten Homo.  

PCR - Polymerase kjedereaksjon brukt til å oppformere små mengder dobbelttrådet DNA.

Jordnøtt eller  peanøtt ( Arachis hypogaea) er en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng. groundnut, peanut, som dyrkes i tropiske og subtropiske områder. 

Pedicel (l. pediculus - liten fot) - Individuell stilk til en blomst som er en del av en blomsterstand. Den enkelte blomsterstilk.

Pedunkel (l. pedunculus - liten fot) - Stilk til en enslig blomst eller hovedstilken til en blomsterstand.

Pektin (gr. pektos - fastbundet) - Vannløselig organisk stoff bestående vesentlig av polygalakturonsyre (alfa-1,4-D-galakturonid). Pektin omfatter en kompleks gruppe av polysakkarider bl.a. rhamnogalakturonaner med rhamnose og galakturonsyre (en uronsyre, også som metyl- eller acetylestere) , xylaner med D-xylose, galaktaner med D-galaktose,  samt arabinaner som inneholder L-arabinose. Pektin inngår som en løselig kostfiber i ernæringen.

Pellet (gr. pella - kopp; l. pellis - hud) - Stoffet i bunnen av et sentrifugerør etter sentrifugering. Væsken over pellet kalles supernatant (l. super - over; nato - svømme).

Pellikel (l. pellicula - lite skinn) - Tynt proteinlag på utsiden av en cellemembran, for eksempel hos protozooer. Dental pellikel med glykoprotein fra spytt som beskytter tennene. 

Pelorie (gr. pelor – monster).  En radiærsymmetrisk blomst på enden av en blomsterstand med vanligvis bilaterale blomster, som gir et noe abnormt utseende.

Penisbein (baculum, l. baculum - stav) er et bein i penis hos noen pattedyrhanner for eksempel hvalross, weddelsel (Leptonychotes weddellii), syrisk hamster (Mesocritus auratus) og fossa (Cryptoprocta ferox).

Tilsvarende er baubellum (os clitoridis) er et bein i klitoris, klitorisbein,  hos hunnpattedyrdyr, blant annet hos hvalross og  primater unntatt gorilla og menneske. 

Pentose (gr. pente - fem) - Monosakkarid med 5 karbonatomer. Heksose er et monosakkarid med 6 karbonatomer. Septulose er en 7-karbonkjede. Oktulose er et 8-karbonsukker med en ketogruppe. 

Pentosefosfatvei - Fosfoglukonatvei. Heksose monofosfatvei. Oksidativ pentosefosfatvei er en alternativ måte å omsette glukose enn glykolysen, og hvor produktene blir triose (glyceraldehyd-3-fosfat), tetrose (erythrose-4-fosfat), pentoser (ribulose-5-fosfat, ribose-5-fosfat, xylulose-5-fosfat), heptose (seduheptulose-7-fosfat) og reduksjonskraft (NADPH).

Pepper (Piper nigrum) i pepperfamilien (Piperaceae), orden Piperales, klad magnolider er en ettårig klatreplante med en rødfarget steinfrukt (drupe) når den er moden. Steinfrukten inneholder ett frø, kalt et pepperkorn brukt som krydder over hele verden.

Peptid (gr. peptos, peptein –fordøyelig, fordøye) er en kort kjede med aminosyrer bundet sammen i peptidbinding (kovalent bindinding mellom karboksylsyren på en aminosyre og aminogruppen på den andre aminosyren). Peptidbindingene danner ryggraden i molekylet med sidegruppene stikkende ut. Peptider kan virke som hormoner (peptidhormoner) hos dyr og planter, antimikrobielle peptider til forsvar, eller signalpeptider for eksempel kommunikasjon (arbitrium) mellom temperate bakteriofager . Når proteiner blir nedbrutt katalysert av proteaser blir det dannet peptider som mellomprodukter.

Peptidase (gr. peptein - å fordøye; ase - enzym) - Enzym som bryter ned korte kjeder av aminosyrer (peptid) til frie aminosyrer. Eksopeptidaser spalter av aminosyrer fra enden av peptidkjeden. Endopeptidaser spalter bindingen mellom aminosyrer inne i peptidkjeden. Peptidaser er en type proteaser.

Peptidoglukan - Murein. Makromolekyl laget av polysakkarider bundet sammen med peptider og som er en viktig bestanddel av celleveggen i bakterier. Sukker som inngår er alternerende enheter med N-acetylmuramsyre og N-acetylglukosamin. L-alanin, D-alanin, D-glutamat, lysin eller diaminopimelat er aminosyrer som kryssbinder polysakkaridkjeder. Diaminopimelat finnes ikke i celleveggen hos Eukarya og Archaea.

Perenniell (l. per - gjennom; annus - et år) - Planter som lever fra år til år. Flerårig. I motsetning til annuell (ettårig) og biennell (toårig).

Perfekt stadium - Det seksuelle stadiet i livssyklus hos en sopp. Teleomorf.

Perfluorerte stoffer er syntetiske perfluoro- og poly-fluoralkylkjemikalier (PFAS), flere enn >9000 forskjellige syntetiske stoffer med en rekke bruksområder. Produksjonen startet på 1940-tallet. Halogenet fluor (F) blir koblet til karbon (C) i for å lage hydrofobe organiske overflateaktive stoffer (CnF2n+1)  og polymerer (-CF2-CF2-CF2-) som er meget motstandsdyktige mot nedbrytning, de er persistente, på samme måte som organiske klorforbindeler. PFAS spres og akkumulerer i alle økosystemer. Det finnes bare noen enzymsystemer som klarer å bryte ned noen av dem, de er således en type evighetskjemikalier og allestedsnærværende i vann, jord, sopp, planter, dyr og mennesker.

Periant (gr. peri - omkring; anthos - blomst) - Samlingen av kronblad og begerblad i en blomst. Blomsterdekke. Hos enfrøbladete er det vanligvis ingen forskjell på begerblad og kronblad. Hos noen planter f.eks. brennesle er pariant redusert idet kronbladene mangler. Hos gras består periant av to lodikuler, eller mangler fullstendig som f.eks. hos selje.

Perichaetium (gr. peri - omkring; chaite - bladverk) - Perikætium. Ring av blad, kan være skjellaktige, som omgir kjønnsorganene (anteridier og arkegonier) hos moser.

Pericykel (gr. peri - omkring; kyklos - krets, sirkel) - Parenkymlag på utsiden av en stele, spesielt i rot, men også i ledningsstrengene i stengel hos karsporeplanter. Cellelag mellom endodermis og ledningsvev i røtter. Celler i pericykel kan være meristematiske. Siderøtter utvikles fra pericykel. Cellene i pericykel kan også være spesialisert som pericykliske fibre f.eks. i gresskar.

Periderm (gr. peri - omkring; derma - hud) - Korkhud. Det ytre beskyttende sekundære cellevev hos planter laget av et korkkambium og som funksjonelt erstatter epidermis når denne ødelegges av tykkelsesveksten. Periderm omfatter kork, korkkambium og felloderm. Ytterbark består vesentlig av korkceller.

Peridium (gr. peridion - liten væske) - Barklag med sterile sopphyfer. Kappe som omgir sporoforen hos sopp. Ytre dekke på et sporganium. Omgir f.eks. teliosporer hos rustsopp hvor peridium åpnes i fuktig vær. Overflaten på sporesamling hos slimsopp.

Perifyton (gr. peri - omkring; phyton - plante) - Mikroalger som vokser på overflaten til andre alger og planter under vann. Perifyton er en kompleks blanding av mikroalger, blågrønnbakterier, heterotrofe bakterier og sopp holdt sammen i et slimlag. 

Perigon (gr. peri - omkring; gone - frø, avling, frembringe) - Perigonblad, tepaler. Blomstersvøp. Udifferensiert periant (gr. anthos - blomst). Alle begerblad og kronblad i blomsten ser like ut, for eksempel tulipanblomsten (korolloid). Sepaloid eller petaloid.

Perikarp (gr. peri - omkring; karpos - frukt) - Samlenavn for alle lag i fruktveggen. Kan være hard (achene, nøtt) eller saftfull (bær).

Periklin (gr. peri - omkring; klinein - bøye) - Celldelinger parallellt med overflaten til et planteorgan.

Periplasma - Gelaktig materialet hos Gram-negative bakterier mellom det indre av yttermembranen (bestående av lipopolysakkarider) og cytoplasmamembranen. Består av to hovedtyper av proteiner.

Perisperm (gr. peri - omkring; sperma - frø) - Opplagsnæring i frø dannet fra nucellus og som helt eller delvis erstatter endosperm. F.eks. hos Piper. Perisperm er diploid i motsetning til endosperm som er triploid.

Peristom (gr. peri - om, omkring; stoma - munn, åpning) - En eller to serier med flate tenner rundt kanten av den åpne enden til et mosesporangium. Tennene er følsomme for endringer i luftfuktighet og deltar i spredningen av sporer.

Permanent visningspunkt - Det punktet hvor vanninnholdet i jorda er så lavt at plantene ikke kan få tak i vannet. Planten mister turgor permanent og kan ikke komme seg igjen. Uavhengig av jordtype er det permanente visningspunkt når vannpotensialet i jorda blir lavere enn -1.5 megapascal (MPa). Vanninnholdet i jordsmonnet ved permanent visningspunkt varierer med jordtype fra 1-2 % vanninnhold i sandjord til 20-30 % i leirjord. Vanninnholdet i jorda mellom feltkapasitet og permanent visningspunkt kalles tilgjengelig vann.

Permeabel (l. permeare - å passere igjennom) - Membraner gjennom hvilke spesielle molekyler eller ioner kan passere.

Permease (l. permeare - å passere igjennom) - Et membranprotein som transporterer stoffer over membranen. Er ikke et enzym siden substratet blir ikke endret.

Peroksyredoksiner er en gruppe proteiner som inaktiverer peroksider, deltar i signalveier og virker i antioksidantforsvaret.

Persimon (Diospyros kaki), eller kalt persimmon, kakifrukt, kakiplomme, er en guloransje frukt fra kakitreet i ibenholdtfamilien (Ebanaceae), orden Ericales, i klad asterider, eng. persimmon, Chinese data plum.

Pestisid. Et samlenavn på alle kjemiske stoffer som blir brukt til å drepe eller til å kvitte seg med andre organismer som er uønsket sett fra menneskets synsvinkel, i parentes navn på gruppe organismer som ønsker fjernet: Insektisider (insekter), fungisider (sopp), herbisider (ugras), bakterisider (bakterier), rodentisider (rotter og mus), piskisider (fisk), eller nematisider (nematoder). Biopestisider har en naturlig biologisk opprinnelse som nikotin fra planter brukt som insektgift, eller Bt-toksin fra bakterien Bacillus thuringiensis brukt som insektgift, eller  rotenon brukt som piscicid. Antibiotika er ifølge denne definisjonen "biopestisider" fra aktinobakterier brukt til å drepe eller hemme veksten av bakterier.  

Petal (gr. petalon - blad) - Kronblad. Ofte sterkt farget for å tiltrekke organismer som sørger for pollinering.

Petiolus (l. petiolus - liten fot) - Bladstilk.

En sterilisert lav gjennomsiktig skål med bunn og lokk, opprinnelig laget av blass, idag dominerer plast petriskåler i sterile foorpaktninger. I et sterilkabinett tilsttes petriskålene et sterilt kulturmedium med agar slik at det stivner, og blir brukt til dyrking av celler fra bakterier, sopp, planter eller dyr. Petriskålene har fått navn etter den tyske kjemikeren Julius Richard Petri (1852-1921).

pH - Mål på relativ konsentrasjon av hydrogenioner (H+) i en løsning. pH er lik den negative Briggske logaritmen til hydrogenkonsentrasjonen (definert av den danske kjemikeren Sørensen i 1909):

Phaeoplast (gr. phaios - brun; plastos - dannet, formet) - Fotosyntetiserende plastide hos brunalger og gulalger. Inneholder karotenoidet fukoxanthin som gir brunfarge, og klorofyll a og c.

Et Piché evaporimeter blir brukt til å måle fordampning (evaporasjon) av vann til atmosfæren. Evaporasjon er fordampning fra ikke-levende overflater, mens transpirasjon er fordampning av vann fra levende organismer. Oppfunnet i 1872 av franskmannen Monsieur Albert Piché.

Pigghuder (Echinodermata, gr. echinos - pigg; derma - hud) omfatter ca. 7.000 arter. Pigghudene er flercellete deuterostome dyr med ekte kroppshule (coelom), og som lever i marine miljø, også på store havdyp, men finnes ikke i brakkvann. Pigghudene omfatter sjøliljer (Crinoidea), sjøstjerner (Asteroidea), slangestjerner (Opiuroidea), sjøpinnsvin (Echinoidea) og sjøpølser (Holothurioidea).

Pigment (l. pigmentum - farge , fargestoff) - Et molekyl som absorberer bestemte bølgelengder av lyset og som gjengis i vår hjerne som en farge.

Pilus (l. pilus - hår) i entall og flertall pili er hårlignende utvekster fra celleveggen hos bakterier laget av et protein kalt pilin. Har samme strukturelle oppbygning som flageller, men har ikke med bevegelse å gjøre. Har til oppgave å feste bakterien til andre bakterier fra samme eller en annen art, feste i biofilm, men kan også feste til planteceller. Pili er generelt kortere og færre enn fimbri (l. fimbria - besatt med frynser). Bakterier har også flageller som ytterst har et hårlignende filament laget av proteinet flagellin. Håret er festet til et roterende universalledd slik at det kan gå i flere retninger. Dette er igjen festet i basallegeme som ankrer flagellen og kan få den til å rotere.

Pinocytose (gr. pinein - å drikke; kytos - hult rør, hule; osis -tilstand) - Opptak av væske ved endocytose. Opptak av stoffer gjennom innbuktning av plasmamembranen og avsnøring av vesikler.

Pinsere er å klippe eller knipe av et skudd på en plante. Pinser (pincer) er klo eller klosaks hos krepsdyr. Verktøy til å gripe gml.fr. pinceure. Gripeverktøyet pinsett. Sammenlign med chelat (klo).

Et alkaloid i frukt og røtter fra svart pepper (Piper nigrum) og Piper longum.  Piperin forekommer sammen med diasteromeren chavicin.

Verktøy i laboratoriet for oppsuging og overføring av bestemte volumer med væske fra løsninger. Pipetter er vanligvis laget av plast eller glass, og finnes i mange forskjellige utforminger som også har forskjellig presisjon og nøyaktighet. Mange typer pipetter er basert på et glassrør med inngraverte målstreker.  Det angitt volum ved temperatur 20oC er angitt med en standardfeil.

Pistill (l. pistillum - støter, knuser, morterkule) - Støvvei. Sentralt plassert organ i en blomst bestående av fruktknute, griffel og arr. Støvveien består av ett eller flere fruktblad, også kalt gynøsium.

Pistillat - Blomst som mangler pollenblad, men har fruktblad.

Pit (eng.) - Pore. Et hulrom i celleveggen hvor det ikke dannes sekundærvev.

Placenta (l. placenta - flat kake) - Delen av fruktknuteveggen hvor frøemnet eller frøene er festet. Frøstol.

Plagiogravitropisme (gr. plagios - tversgående) - Orientering av et planteorgan i en vinkel på tyngdekraften.

Plakea (gr. plakoeis - flat kake) - Et plateformet utviklingsstadium av en samling encellete alger som vender seg rundt og danner en kuleformet koloni med et fast antall celler (coenobium) f.eks. hos Volvox.

Plakk assay (fr. plaque - småmynt) - En fortynnet løsning med bakteriofager blandes med virusfølsomme vertsbakterier for bakterieviruset og agar, og helles over en næringsagar på en petriskål. Bakterier som blir infisert og sprekker ved lysis vil frigi nye bakteriofager som infiserer nye bakterier. Dette vil gi klare soner, kalt plakk, på agarplaten. I noen tilfeller vil bakterieviruset bare redusere veksten av virusinfiserte bakterier. En plakk kommer fra en stamme av viruset og denne kan isoleres og brukes til å skaffe rene viruslinjer.

Planktobakterier (Planctobakterier, Planctobacteria) er en gruppe (superdivisjon) eggformete (ovoide) bakterier som omfatter divisjonene Planctomycetes, Chlamydiae, og Verrucomicrobia , også kalt PVC-gruppen av bakterier, et takson foreslått av evolusjonsbiologen Thomas Cavalier-Smith. I tillegg inneholder planktobakterier divisjonene Lentisphaerae og Omnitrophica, som til sammen danner en monofyletisk gruppe.

Plankton (gr. planktos - vandrende) - Frittsvømmende og flytende mikroskopiske vannorganismer. Plankton omfatter autotrofe planteplankton eller mikroalger (fytoplankton) som kan utføre fotosyntese er primærprodusenter , men som også kan være miksotrofe. Dyreplankton (zooplankton) og bakterieplankton er heterotrofe primærkonsumenter og danner neste trinn i næringskjedene i limniske og marine økosystemerProchlorococcus er en blågrønnbakterie og proklorofytt som danner pikoplankton.  

Plantebiogeografi - Vitenskapen om geografisk fordeling av planter.

Plantefarging - Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite). Blå farge kan man få fra Indigo arrecta som inneholder glykosidet indican. Ved å knuse plantevev kommer beta-glykosidaser i kontakt med indican og glykosidbindingen brytes. Ved oksidasjon i luft dannes indigotin. Fargen indigo kommer fram ved gjæring av blader. Vaidplanten (Isatis tinctoria) gir også blå farge. Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.

Plantefibre - Kan deles inn i to hovedgrupper: Bløte fibre og harde stive fibre. Bastfibre, som også kan sies å være myke, kommer fra silvev (floem) i stengler av tofrøbladete planter. Tekstilfibre kan veves.

Plantefysiologi - Studiet av plantenes livsprosesser, vekst og utvikling. Omfatter planteøkofysiologi, stressfysiologi, fytokjemi, fytopatologi, plantebiokjemi og plantemolekylærbiologi. Det er en nær sammenheng mellom struktur og funksjon slik at planteanatomi, cellebiologi og plantemorfologi er en del av plantefysiologien. Blant de første plantefysiologer var Jan Baptist von Helmont (1579-1644) som gjorde det første kvantitative eksperiment med vekst av planter. Stephen Hales (1677-1761) studerte vanntap fra planter, i Vegetable staticks. Seinere fulgte Julius von Sachs (1832-1897) med bøker som Handbuch der Experimentalphysiologie des Pflanzen (1865), Lehrbuch der Botanik (1868), samt Wilhelm F.P. Pfeffer (1845-1920).

Fytogeografi. Vegetasjonsgeografi. Læren om plantenes geografiske forekomst, og de faktorene som påvirker utbredelsen. Miljøfaktorene omfatter spredningsbiologi, jordbunnsforhold, og klimatiske forhold (nedbør, sommer- og vintertemperatur, solinnstråling, vind, helning, høyde over havet), samt kontinentaldrift. Klima gir inndeling av arter i klimasoner som danner biomer.  

Plantehormon - Et naturlig forekommende relativt lavmolekylært organisk molekyl som lages i planten og som i lave konsentrasjoner påvirker en fysiologisk prosess. Plantehormonene virker som signalstoff i planten og påvirker vekst og utvikling. For at et hormon skal kunne gi en virkning må det binde seg til et mottakermolekyl (receptor). Et plantehormon kan gi virkning der det produseres eller det kan fraktes til en annen del av planten hvor det er virksomt. Mengden fritt virksomt plantehormon vil påvirkes av biosyntesehastighet, biodegradering, transport, konjugasjon til andre molekyler f.eks. sukker eller aminosyrer; og plassering i kompartementer. Flere plantehormoner kan påvirke samme fysiologiske prosess.

Plantekjønn - De fleste av blomsterplantene er hermafroditter, men ca. 10 % av plantene har enkjønnete blomster. Noen av disse enkjønnete er viktige i landbrukssammenheng f.eks. mais (Zea mays), agurk (Cucumis sativus), spinat (Spinacia oleracea), asparges (Asparagus officinalis) og yam (Dioscorea ). Enkjønnethet har oppstått mange ganger og uavhengig av hverandre under evolusjonen.

Gruppen plantelus (Sternorrhyncha) er små (1-10 mm lengde) insekter som ernæres av silvevsaft fra planter tatt opp gjennom en tynn sugesnabel. Plantelus er skadegjørere i landbruk og hagebruk.  Bladlus kan formere seg ved partogenese. Plantelus omfatter overfamiliene sugere (Psylloidea), mellus (Aleyrodoidea), bladlus (Aphidomorpha), dvergbladlus (Phylloxeroidea) og skjoldlus (Coccoidea).

Kråkefotplanter og sneller fikk mindre utbredelse i Mesozoikum. Dominerende i denne perioden var fremdeles bregnene sammen med frøbregner, trebregner og gymnospermer og cycadéer. De mest primitive gymnospermene var araucarier (Araucaria). I dag finnes araucarier på små områder i Australia og Sør-Amerika. Den største endringen som skjedde under Mesozoikum var den adaptive radiasjonen av angiospermene (blomsterplantene). 

Kenozoikum (gr. kainos - ny) , Jordens nytid er den geologiske eraen fra 65.5 millioner år siden, i overgang fra Kritt i Mesozoikum og fram til i dag, delt inn i periodene Paleogen (Paleocon, Eocen, Oligocen) og  Neogen ( Miocen, Pliocen, Pleistocen). Fra Eocen til Pliocen blir klimaet gradvis kaldere og tørrere. Løvfellende trær utvikles og erstatter eviggrønne.Gras utviklet seg i Palaeocen tidlig i Eocene for 65-50 millioner år siden. De omfatter nå ca. 10.000 arter som dekker et stort areal. Med interkalært meristem tåler gras godt beiting, men ga også mulighet for beitende pattedyr.

Planter er ikke smarte, og de er ikke intelligente. Planter har ikke bevissthet, men de har reseptorer som mottar signaler om det ytre miljø. Reflekshandlinger, og å kunne motta signaler fra omgivelsene og respondere på dem er ikke intelligens.

Plantesosiologi - Studiet av plantesamfunnenes opprinnelse, dannelse, sammensetning (arter og artsantall) og struktur (sjikt). Læren om plantesamfunn (samling av forskjellige plantebestander) og deres utbredelse og økologi i samvirke med økologiske faktorer.

Insekter med sugende munndeler som punkterer silrørene i ledningsvevet i planter, og siden silrørene (floem) står under trykk vil næringen lett bli overført til insektet.

Plantesykdom - Tilstand i en plante hvor utvikling, fysiologi, biokjemi eller morfologi påvirkes av en sykdomsfremkallende organisme (patogen) organisme.

Plaque-assay - Bakteriofager er bare synlig i elektronmikroskop, men tilstedeværelsen av dem kan vises i et plaque-assay hvor man ser virkningen av fagene på bakterier som vokser på agarskåler. Bakterier og fag blandes, tilsettes litt smeltet agar og helles ut over agarplater med næringsmedium for bakteriene. Bakteriene vil vokse, men der hvor fagene har lysert bakteriene sees klare flekker på agarskålene. Fagene kan ikke flytte seg til uinfekterte bakterier siden systemet bakterie-fag-agar stivner relativt raskt. Samme som plakk-assay.

Plasma (gr. plasma - form) - Kortform for cytoplasma og protoplama.

Plasmalemma (gr. plasma - danne, form; lemma - hud) - Cellemembran som omgir en cell. Membranen som avgrenser cytoplasma mot celleveggen.

Cellemembranen som omgir cytoplasma. Den ytre membran som avgrenser protoplasma mot celleveggen hos planter. I dyreceller danner plasmamembranen en overgang til ekstracellulært matriks.   Plasmamembranen, også kalt plasmalemma,  består av to lag tett pakket med lipidmolekyler (fosfolipider) innleiret med proteinmolekyler som deltar i transport og signaloverføring over membranen. Ionekanaler i membranen har forskjellig åpning og lukningsmekanismer og er selektive.

Plasmid - Finnes i bakterier, kan også finnes hos eukaryoter,  og er små, ofte et lukket sirkulært dobbelttrådet DNA-molekyl som replikeres atskilt fra bakteriekromosomet. Et plasmid kan inngå reversibelt i bakteriekromosomet. Prokaryotene har en til flere plasmider per celle. Plasmidene gir oftest en fordel fordi de kan inneholde gener for antibiotikaresistens.

Plasmodesma (gr. plassein - stoff, emne; desmos - bånd) fl.t. plasmodesmata - Tynne cytoplasmaforbindelser mellom naboceller som går gjennom porer i celleveggene i planter. Cytoplasmastrenger som forbinder naboceller med hverandre i cytoplasmabroer. Plantecellen er omgitt av en cellevegg med cellulose som begrenser ressursdeling mellom celler. For å omgå dette har plantene utviklet plasmodesmata som lager et kontinuerlig cytoplasma mellom cellene.

Plasmogami (gr. plasma - form; gamos - ekteskap) - Sammensmelting av flere individer til en masse med flere kjerner. Sammensmelting av haploide sopphyfer. Hos rustopp kan det skje sammensmelting mellom en spermatie (mitospore) og en hyfe. Det finnes også eksempler på plasmogami mellom spermatier. Hos slimsopp fusjonerer myxoflagellater eller myxamøber med plasmogami.

Plasmologener er en type glycerofosfolipider som finnes i dyr, både invertebrater og vertebrater. Hos mennesker lokalisert i nervevev, hjerte-karsystemet og immunsystemet. Plasmologener er en type eter-fosfolipider hvor det i posisjon sn1- på glycerol er en eterbinding. I poisjon sn-1glycerol kan det være festet et acyl, alkyl eller alkenyl. Hvis alkyl-gruppen er festet i en eterbinding er det et plasmanyl, mens hvis alkenyl er festet med en eterbinding er det et plasmalogner hvor det i posisjon sn-2 er et acyl festet med en esterbinding.

Plasmolyse (gr. plasma - form; lysis - løsne) - Skrumping av volumet av protoplasma i en celle ved vanntap og som skyldes osmose, en form for diffusjon hvor vann diffunderer over en membran. Sammentrekning og skrumping av celleinnholdet vekk fra celleveggen på grunn av osmotiske forhold. Ved plasmolyse vil plasmalemma bli hengende igjen i veggen ved plasmodesmata.

Plast eller plastikk (gr. plastikos – formet) er polymere og lange kjeder bestående av karbon og hydrogen, men hvor også oksygen, nitrogen eller svovel kan inngå, vanligvis med opprinnelse fra oljeprodukter, men også fra cellulose. En polymer består av tusenvis av repeterte enheter av et mindre molekyl (monomer). Polymere klassifiseres ut fra hvilke molekyler som danner grunnstrukturen med eventuelle sidekjeder. Plast er motstandsdyktig mot nedbrytning og avgir små plastbiter (mikroplast, nanoplast) som kan følge næringskjeder. Plast kan inneholder hundrevis av forskjellige kjemiske stoffer, som i kombinasjoner gir skadelige miljøeffekter. Plast brytes sakte ned i naturen, og kan ligge der i opptil 600 år.

Plastide (gr. plastos - formet, emne; eides - dannet) -Organelle i en plantecelle hvor det kan skje fotosyntese (kloroplast), lagring av stivelse (amyloplast), produksjon av terpener (leukoplast), eller som gir farge på blomster og frukt (kromoplast). Fargen på kromoplaster skyldes gule, oransje eller rødfarget karotenoider i plastidene. Plastidene er omgitt av en dobbeltmembran og har en spesialisert indre struktur. Formeringen av plastider skjer ved deling av proplastider. Proplastidene finnes i embryonale celler og utvikler seg til plastider. Proplastidene overføres til neste generasjon via kjønnscellene og vesentlig via moren (maternal nedarving). Alle typer plastider har samme type plastidegenom.

Plastidegenom - Plastider (proplastider, kloroplaster, kromoplaster, leukoplaster, elaioplaster) inneholder dobbelttrådet sirkulært DNA med størrelse fra 120 til 169 kilobasepar og uten histoner. Det er mange kopier av DNA per kloroplast. KloroplastDNA inneholder også noen ribonukleotider. Genomet har to store inverte repeterte sekvenser atskilt med en stor og liten enkelkopiregion. Plastidegenomet koder for ca. 120 gener. Disse kan deles i tre grupper: ca. 50 gener involvert i transkripsjon og translasjon som koder for RNA polymerase, ribosomalt RNA (rRNA), tRNA, ribosomale proteiner og elongerings- og initieringsfaktorer. En gruppe på ca. 40 gener koder for proteiner i fotosynteseapparatet f.eks. proteiner i fotosystem I og II i thylakoidene, cytokrom b6/f-kompleks, ATP syntase og stor subenhet til enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko). Den tredje gruppen gener inneholder åpne leserammer med produkter med til nå ukjent funksjon.

Plastisk (gr. plastos – formet) vill si  et materiale eller objekt er formbart og endrer form når det blir utsatt for et ytre stress (kraft (F) per arealenhet (A), F/A) og vender ikke tilbake til utgangsformen etter at stresset er fjernet. Plastikk er et stoff eller substans brukt til å bygge opp vev, organer eller objekter. Fenotypeplastisitet er evnen en organisme har endre fenotype som respons på endringer i miljøet.

Plastoglobuli (l. globulus - liten kule) - Kuleformet fettdråpe i stroma i kloroplastene, omgitt av en halv enhetsmembran. Plastoglobuli inneholder nøytrale lipider, fyllokinol, vitamin E (tokoferol), proteiner og enzymer.

Plastokron (gr. plassein - danne; chronos - tid) - Tiden eller tidsintervallet mellom to hendelser som utvikling av bladprimordier. Plastokronindeks er bladrekkefølge avhengig av utviklingstidspunkt til bladprimordier i skuddet.

Fyllokron er tidsintervallet mellom utvikling av to blad.

Kontinentene hadde tidligere en helt annen plassering på Jorden enn de har i dag. Den tyske meteorologen Alfred Lothar Wegener (1880-1930) formulerte i 1915 en teori om kontinentaldrift ut fra et superkontinent kalt Pangaea som brøt fra hverandre i begynnelsen av Jura. Wegener beskrev også de store riftdalene i Øst-Afrika. En rift i Pangaea skapte Atlanterhavet, men kontinentalplatene, som er tykkere, sprekker også. 

Platykladium (gr. platys - flat, bred; klados - grein, skudd) - Bladaktig formet langskudd.

Pleiokasium (gr. pleion - mer; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreiningstype av skuddaksen hos planter hvor hovedskuddet innstiller veksten og fler enn to sideknopper overtar veksten.

Pleiotrop (gr. pleros - fler; trope - å snu) - Et gen som påvirker flere enn en fenotypeffekt. De fleste gener påvirker flere fenotypekarakterer og er derved pleiotrope. Multiple fenotypeffekter av et gen.

Plektostele (gr. plectos - bånd) - Ledningsvev som brede ofte litt vinkelformede bånd oppover stengelen med alternerende xylem og floem. Vanlig hos kråkefot (Lycopodium). Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) kalles det når ledningsvev forekommer i et nettverk og bladgapene overlapper hverandre og floem omgir xylem.

Plen - Kortklipt gress fra utvalgte arter. Er lett å gå på. Virker avkjølende pga. transpirasjon av vann. Renslig i forhold til jord og søle.

Pleomorf (gr. pleon - flere; morphe - form) - Organisme som har to eller flere former i en livssyklus. Har mange former.

Plerom (gr. pleres - full, det som fyller opp) - Plantevev på innsiden av cortex.

Plesiomorfi (gr. plesios - nær; morphe - form) - En opprinnelig lik form. Evolusjonsmessig opprinnelig form.

Apomorfi (gr. apo - vekk fra) er en avledet avansert form fra et primitivt opprinnelig stadium. Brukes til å beskrive evolusjonære karaktertrekk. En synapomorfi avgrenser en monofyletisk gruppe.

Plesionekrose (gr. plesios - nær; nekrosis - død) - Plantevev i stadiet før død, f.eks. ved uttørking.

Plumula (l. pluma - dunfjær) - Kimknopp. Apikalknopp på skuddaksen til en kimplante (frøplante).

gr. penuma – puste, luft; pherein – bære. Ånderøtter som vokser negativt gravitropisk og gir via svampaktig luftvev (aerenkym) igr oksygentilførsel til røtter og rhizomer hos mangrove og andre sumpplanter.

Podekvist - Stykke av grein eller skudd påsatt en grein eller grunnstamme fra en annen art via poding.

Poding - Koble sammen plantevev som normalt er atskilt, og sammenføyingen vokser videre som en helhet. To eller flere planter kan podes sammen.En liten plantedel kan podes på en større ved forskjellige teknikker. Vanligvis podes unge årskvister som har ligget kaldt på en grunnstamme eller grein hvor bladene har kommet i god vekst med fotosyntese. Podingen går ut på å bringe floem og vaskulært kambium i grunnstamme og podekvist i kontakt med hverandre. Den nedre delen av podingen som har rotsystem kalles grunnstamme. Sårstedet er utsatt for uttørking og soppangrep og må dekkes av en podevoks som vanligvis inneholder bivoks, harpiks, stearin etc. Podekvisten bindes fast med bast. Podekvisten er også utsatt for uttørking. En teknikk går ut på å ha den nedre enden av podekvisten fri slik at den kan stå i et fasttapet plastbeger med vann (flaskepoding). Noen kultivarer har vanskelig for å sette frø, og noen kan ikke stiklingsformeres. I disse tilfellene er poding velegnet.

Podsol (russ. pol - under; zolith - vaske ut) - Grått jordlag (utvaskningslag) som er karakteristisk for en jordprofil (podsolprofil) laget i områder med sur berggrunn og mye nedbør.

Podsolprofil - Jordprofil som oppstår i kalde fuktige områder med mye nedbør som gir utvasking fra bergarter med lite baser. Profilet er karakterisert av lav pH, stor grad av utvasking, lite nitrat og dannelse av råhumus. I et podsolprofil er det få organismer som omdanner humus og jorda har en fattig mikroflora og fauna. Det døde organiske materiale inneholder en rekke syrer. Strøfall fra barskog er resisent mot nedbrytning og skyldes høyt innehold av lignin og harpiks. De sure bestanddelene vaskes ned i jorda med regnvannet som i selv selv er surt. Kationer i jorda byttes ut med H+. Siden jorda inneholder lite kalsium blir mulighetene for nøytralisering liten.

Poikilohydrisk (gr. poikilos - varierende, variabel; hydor - vann) - Organismer hvor vanninnholdet varierer med vanninnholdet i omgivelsene f.eks. moser og lav, men også noen planter. Arter med små celler og vakuoler som tåler full uttørking og skrur da av de fleste livsprosesser, men gjenopptar dem når vanntilgangen øker.

Hagen-Poiseuilles lov. Angir trykkfallet i et sirkulært sylindrisk rør med en væske som ikke lar seg presse sammen og som har en laminær ikke turbulent strøm. Kan anvendes på væskestrøm i ledningsvevet hos planter, blodårer og blodkapillarer, luftstrøm i lungealveoler, og rørledninger, og gjelder også for gasser. Volumet av væske som beveger seg i et sylinderformet rør per tidsenhet er proporsjonal med fjerde potens av radius til røret.

Polar (l. polos - dreiepunkt, enden av aksen) - Har områder eller deler med motsatte egenskaper. Kjemisk polaritet i molekyler. Cellepolaritet i celler. Organpolaritet i organer. Organismepolaritet i en organisme fra spiss (apikal) til basis (basal). Polar til forskjell fra symmetrisk.

Polaritet - Polaritet vil si at et molekyl, celle, cellevev, organ (organogenese), vekstdel, organisme eller individ har en ladnings-,  morfologisk- eller fysiologisk assymmetri som gjør at man kan skille mellom to ender. Fra spiss (apikal) til basis (basal), eller overside (dorsal) og underside (ventral). Polaritet brukes som begrep til å beskrive funksjonelle og/eller strukturelle forskjeller mellom forskjellige områder i et molekyl, en celle, organ eller organisme. Polaritet er en fundamental egenskap hos alle organismer, på samme måte som symmetri. Utviklingsbiologi omhandler hvordan en organisme vokser og  utvikler seg.

Polder  (fra nederlandsk polder, dansk kog, tysk koog) er lavtliggende landskapsområde atskilt hydrologisk fra omgivelsene via diker eller jordvoller, brukt om landområder som tidligere var dekket av hav eller innsjø, men som er gjenvunnet og anvendt bl.a. til landbruk.  Navn brukt om drenert marsklandskap. Polder er gammel hav- eller sjøbunn med silt og leire og gir næringsrik jord. Polder i Nederland ligger lavere enn havoverflaten og er beskyttet mot oversvømmelse via diker, men i 1953 skjedde det en stor flomkatastrofe da dikene brast.

Polkjerne - Oftest to kjerner (polkjerne og sentralkjerne) som forener seg med sperm i embryosekken og danner endosperm. To kjerner, en fra enden (polkjernen) av embryosekken som plasseres sentralt og fusjonerer med den hannlige kjernen og gir triploid (3n) endosperm.

Pollen (l. pollen - fint støv eller mel) - Pollen er samlet i pollenknapper i en blomst. Pollen inneholder en hannlig gametofytt innelukket bak en beskyttende vegg. Mikrospore hos frøplanter. Pollen har to celler (en umoden hannlig gametofytt) eller tre celler (moden gametofytt) når det slippes fri fra planten. Hvis der er to celler er det en stor vegetativ celle (tubecelle) og en liten kompalkt generativ celle. Den generative cellen dele seg på et seinere stadium i pollenslangen,  og danner pollen med tre celler.

Pollenkorn har en kompleks celleveggstruktur med proteiner som har funksjon i  reproduksjonsprosessen i planter i reaksjonen mellom arr og pollenkorn, og spiring av pollenslangen gjennom transmisjonsvevet i griffelen fram til embryosekken. Noen av disse proteinene kan virke som allergener og reagere med antistoffer i slimhinnene og skape allergiske reaksjoner. Det gir produksjon av antistoff immunoglobulin E (IgE)  bundet til mastceller med tilhørende produksjon av histamin og høysnue (allergisk rhinitt).

Pollenblad - Utvikles til en pollenbærer som produserer pollen i pollenknapper. Den hannlige delen i blomsten, andrøsiet. Pollenbladene kan være fri, samlet i bunter eller sammenvokst.

Pollenslange - En lang slange som vokser gjennom et transmisjonsvev i griffel, og inneholder to spermceller og en vegetativ kjerne. Pollenslangen vokser ut fra den vegetative cellen (tubecellen) i pollenkornet, og fram til mikropylen i frøemnet ved seksuell reproduksjon. 

Pollinering  (gammel betegnelse bestøvning) Hos de dekkfrøete angiospermene overføring av pollen fra åpne pollenbærere til arr på en griffel i blomsten. Hos de nakenfrøete (gymnospermene) overføres pollen direkte til frøanlegget.

Pollinium (l. pollen - fint mel) fl.t. pollinia - Klebrig masse av pollenkorn. Festes på insekter som besøker blomsten Finnes f.eks. i orkidéfamilien (Orchidaceae) og svalerotfamilien (Asclepidacaeae).

Poly-beta-hydroksybutyrat - Poly-beta-hydroksysmørsyre. En polymér av beta-hydroksybutyrat koblet sammen med esterbinding og lagret i aggregatform i granuler. Fungerer som opplagsnæring hos prokaryoter. Er blitt brukt som biologisk nedbrytbar plast.

Bioaktive organiske stoffer som er satt sammen av flere grupper med acetylen, (C2H2)n, også kalt polyyner, med alternerende karbon enkeltbindinger og trippelbindinger (polyynder).  Falcarindiol er et polyacetylen med kjemiske likhetstrekk med falcarinol i skjermplantefamilien (Apiaceae) og bergflettefamilien (Araliaceae). Mange polyyner er giftige for bakterier, sopp, fisk og pattedyr.

Polyaminer er organiske kationer med to aminogrupper hvor putrescin, spermidin, spermin og kadaverin er mest vanlig. Hos planter deltar de i blomstring, utvikling av frukt og frø, og i hypersensitivitetsreaksjoner. Polyaminer spiller også en rolle i differensiering av vedvev (xylem). Polyaminer (PA) finnes i høye millimolare konsentrasjoner, og kan binde seg til DNA, RNA, fosfolipider og anion-grupper i celleveggene. I planter kan polyaminer være bundet til (konjugert med) p-koumarsyre, ferulinsyre, kaffeinsyre og hydroksycinnamat.

 

Polyandri (gr. polys – mange; aner – hann) er en hunn som befrukter seg med eller parrer seg (kopulerer) med flere enn en hann i parringssesongen. Polyandri finnes hos mange insekter, krypdyr og noen primater. Både hos husmus og noen fuglearter gir det økt sannsynlighet for overlevelse av avkommet hvis hunnen parrer seg med flere hanner.

Polycomb (eng. comb – gre, kam) gruppeproteiner (PcG)  er reguleringsfaktorer som kan omforme kromatin slik at gener blir epigenetisk slukket og avskrudd. Avskruingen skjer ved plasttranslasjonsregulering av histoner i genomet via metylering,  f.eks. av aminosyren lysin.

Polyfenisme (gr. polys – mange; phainein – vise fram) vil si forskjellige diskrete fenotyper  eller morfer dannet under forskjellige miljøforhold med opprinnelse fra én genotype. En adaptiv respons på endringer i omgivelsene og er en type fenotypeplastisitet, hvor miljøfaktorer påvirker et endokrint hormonprogram og utviklingsbryter som kan endre genekspresjon. Miljøfaktorene kan være næringstilgang, temperatur, fotoperiode, populasjonstetthet, patogener eller  interaksjon med andre arter. Epigenetikk kan i flere tilfeller forklare polyfenisme.

Polyfenoler er forskjellige typer stoffer i planter som er bygget opp kjemisk av flere benzenringer (C6) med en eller flere hydroksylgrupper (pyrogallol, floroglucinol, resorcinol, pyrokateol), ofte bundet til sukker som glykosider.

Omfatter blant annet garvestoffer (tanniner), katekiner, og isoflavonoider. Mange av dem fungerer som fytokjemikalier i mat, virker som antioksidanter, er antibakterielle og reduserer betennelser.

Polyfosfat - Lager av uorganisk fosfat i granuler hos bakterier.

Et krysningssystem i kjønnet reproduksjon hvor ett individ av et kjønn kopulerer og parrer seg med mer enn et individ av motsatt kjønn. Hos planter hermafroditte blomster som er staminate (pollenblad) og pistillate (fruktblad). Polyandri hvis en hunn parrer seg med flere enn en hann og polygyni hvor en hann parrer seg med flere hunner.  Forskjellig fra monogami.

Polygen (gr. polys – mange; genos – avkom) arv er additiv virkning av to eller flere gener på et genlocus. Variasjon i kvantitative karakterer indikerer polygen arv. Til forskjell fra Gregor Mendel som studerte enten-eller karakterer i krysningsstudier med erteplanter. Polygen indeks eller polygen skår er et kvantitativt mål på antall gener og tilhørende alleler som påvirker en spesiell kvantitativ arvelig egenskap eller karakter (fenotype). 

Polygyni (gr. polys – mange; gyne – hunn) .En hann som parrer seg og befrukter eggene til flere enn en hunn. Hunnen produserer de største reproduktive cellene, eggcellene, og i et lite antall i livsløpet, mens hannen produserer stort antall små spermceller. En vanlig form for seksuell reproduksjon.

Polyketider - Sekundære stoffskifteprodukter med kompleks struktur hos aktinobakterier, bakterier, sopp, alger , lav, men er mer sjeldne hos planter.

Polyklorerte bifenyler er en gruppe syntetiske kjemiske stoffer med fra n = 1-10 kloratomer (Cl) festet til et bifenyl (C12H12-nCln). PCB har stor kjemisk stabilitet, blir lite  biodegradert, brytes ned meget seint og blir derfor bioakkumulert i næringskjedene i alle økosystemer. Polyklorerte bifenyler (PCB’er) er bundet til partikulært materiale i jord og sedimenter, men kan også bli transportert med luft og vann. PCBer er fettløselige (lipofile) og finnes i fettet hos alle organismer.

Polymerase kjedereaksjon - PCR. Teknikk for å lage millioner av kopier (mangfoldiggjøring) av et stykke av DNA. Viktig genteknologisk metode som brukes til å oppformere stykker av DNA, gener eller plasmider, samt RNA. Baserer seg på bruk av en varmestabil DNA polymerase, vanligvis Taq polymerase fra den termofile bakterier Thermus aquaticus.

Polymorfi (gr. polys - mange; morphe - form) - Individer som tilhører samme art, men som har forskjellige former. Fargepolymorfi eller størrelsepolymorfi som kan være kodet av et supergen. Nærvær i en populasjon av flere utgaver av et allel av et gen. Balansert polymorfi vil si at to eller flere alleler for et gen holdes i balanse og beholdes i populasjonen gjennom mange generasjoner. En populasjon hvor det mest vanlige allel av et locus har en frekvens på mindre enn 99 %. Enkeltbasepolymorfi (enkeltnukleotidpolymorfi) er variasjon i en enkelt base i et gen. 

 

Polypeptid (gr. polys - mange; peptein - å fordøye) - Et molekyl som består av mange aminosyrer, men ikke så komplekst som et protein.

Polyploid (gr. polys - mange; ploin - rør) - En organisme, celler eller vev som har mer enn to komplette sett av homologe kromosomer. Polyploidi er meget vanlig i planteriket. Mange landbruksvekster er polyploide. Kaffe, bomull, potet, tobakk og durumhvete er eksempler på tetraploide arter. Brødhvete er heksaploid og sukkerrør er oktoploid.

Polyploidi (polyploid) vil si at det i cellekjernen er flere enn to sett (utgaver) av kromosomene. De fleste dyr er diploide (2n) med to sett med kromosomer, ett sett kromosomer (n) arvet fra hver av foreldrene, slik også hos planter. Imidlertid er polyploidi utbredt og vanlig i planter, hvor n er det haploide kromosomtallet som man finner i kjønnscellene. Mange landbruksvekster som hvete, potet, bomull, banan og kaffe er polyploide arter.

Polysakkarid (gr. polys - mange; sakcharon - sukker, fra Sanskrit sarkara - grus, sukker) - En sukkerpolymer. Et karbohydrat som består av mange monosakkarider koblet sammen f.eks. hos planter  stivelse, fruktaner, galaktaner,  cellulose , hemicellulose og pektin. Det er ikke alltid noe skarpt skille mellom strukturelle polysakkarider og reservepolysakkarider som tjener som lagringsstoff. Karrageenaner er sulfaterte polysakkarider.  Glykogen er et polysakkarid hos dyr og bakterier. Polysakkarider blir også kalt glykaner. Homopolysakkarider består av bare en type monosakkarider, menes heteropolysakkarider er satt sammen av to eller tre forskjellig emonosakkarider. Polysakkarider med bare glukose kalles glukaner

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)er satt sammen av aromatiske sykliske ringer, to eller flere benzenmolekyler koblet sammen. Naftalen består av to aromatiske ringer, anthracen av tre ringer. PAH finnes naturlig i tilknytning til kull og olje (bitumen) og blir dannet i forbrenningsreaksjoner i motorer med fossilt drivstoff, søppelforbrenningsanlegg, kull- og gasskraftverk, kullgruver, brenning av biodrivstoff, bålbrenning, vedovner, tobakksrøyking og ved vegetasjonsbrann (skog-. lyng- og grasbrann). Brenning ved lav temperatur gir PAH med forholdsvis lav molekylvekt, høytemperaturbrenning i industriprosesser gir høymolekylære PAH. Smog i byer og tobakksrøyking gir PAH som blir inhalert i lungene.  

Populasjon (l. populus - folket) - En gruppe av individer av en art som inntar et område på samme tid. Alle organismer som tilhører en taksonomisk gruppe (taxon) som finnes på et sted ved et gitt tidspunkt.

Bestandsstørrelse. Størrelsen på en populasjon kan ha periodiske svingninger avhengig av ressurstilgang, vekstbetingelser, innavl og parringspartnere, og Allee-effekter er en av mange faktorer som påvirker størrelsen av en populasjon. Populasjonsstørrelser er en del av populasjonsøkologien, og inngår i beregning av størrelser på bestander (bestandsberegninger).

Innen populasjonsøkologi ønsker man å forklare fordeling og forekomst av de biologiske artene i lokalt og globalt perspektiv. Populasjonsøkologien omhandler populasjonstetthet (antall per arealenhet), spredning, aldersstruktur i populasjonen med tilhørende  vekst-, fødsels- og dødsrate (demografi).  Populasjonsøkologi er således et av de mer omfattende fagområdene i biologien, og integrerer biologi, geologi, geografi, kjemi, meteorologi og oseanografi. 

Pore (gr. poros - gjennomgang, åpning, utgang) - Hull gjennom sekundærveggen over primære porefelt. I primære porefelt er veggen tynnere enn ellers, men primærveggen og midtlamellen forblir intakt mellom de to nabocellene og danner en poremembran. Porene dannes overfor hverandre i to naboceller slik at de danner porepar. Cytoplasmastrenger kan gå igjennom porefeltene via plasmodesmata. Det finnes også enkle porer i fibre og steinceller. Linseporer er karakteristiske for trakeider og vedrør i xylem (vedvev).

Porekapsel - En kapsel som åpner seg ved huller f.eks. valmue, klokke.

Porin - Protein som danner vannfylt kanal gjennom en membran og som kan frakte molekyler med lav molekylvekt. Akvaporin er en type porin.

Porogami (gr. poros - kanal; gamos - ekteskap) - Befruktning hvor pollenslangen trenger gjennom mikropylen.

Porometer (gr. poros; l. porus - pore, kanal) - Instrument for å måle transpirasjon og vanndampkonduktanse fra blader. Gir et mål på grad av åpning av spalteåpningene.

 

Etter et at et protein er syntetisert på ribosomene ved translasjon kan proteinet få endret strukturen. Endringen (modifiseringen) kan skje på en sidekjede til en aminosyre, eller på den C- eller N-terminale enden på proteinet.

Poteter ((sp. patatas, batatas), jordeple (fr. pomme de terre), pottit (østl.), , potatis (sv.), kartoffel (it. tartufolo=trøffel, ty.,da.), potato, irish potato, european potato (eng.))  er stengelknoller (underjordiske stengler, stoloner), med høyt stivelsesinnhold fra potetplanten Solanum tuberosum L. i søtvierfamilien (Solanaceae), med opprinnelse fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Potetplanten ble domestisert for ca. 7000-10000 år siden. Må ikke forveksles med oransjefarget (skyldes beta-karoten) søtpotet (Ipomoea batatas) i  vindelfamilien (Convolvulaceae) som er en annen art. Potetplanten er urtaktig, ettårig, overvintrer i form av stengelknoller, og potetriset består av saftige stengler og fjærdelte blad.

Potometer (l. potus - drikke; gr. metron - måle) - Apparat for å måle vannopptak i planter. Planten plasseres i et lite reservoir med vann, tilkoblet en måleanretning som måler vannopptak.

Pottaske (eng. potash; ty. pottasche) er løvtreaske tilsatt vann og T kokt i en potte eller kar. Etter koking ble væsken satt til side for å trekke. Askeløsningen ble deretter filtrert og ved inndamp av filtratet blir det dannet forholdsvis rent kaliumkarbonat, et vannløselig kaliumsalt. Navnet pottaske har gitt det engelske navnet «potassium» på grunnstoffet kalium. Pottaske består av kaliumkarbonat (K2CO3) er et kaliumsalt isolert fra aske fra løvtrær som bjerk, ei og ask. Pottaske virker basisk  (alcali vegetabile ) og ble i tidligere tider brukt som lut ved koking av fett for å lage såpe. Luting av fett bryter esterbindingen mellom hydroksylgruppene i glycerol og fettsyrer og danner frie fettsyrer  som har en polar og upolar ende. Pottaske anvendes som plantegjødsel og i produksjon av såpe, glass og keramikk.

Praseodym eller praseodymium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pr med atomnummer 59 i periodesystemet og hører med til lanthanidene og de sjeldne jordsartsmetallene som det ofte forekommer sammen. Prasodym er sølvaktig bløtt, duktilt (formbart), materiale med kjemiske, optiske, magnetiske og elektriske egenskaper som gjør metallet attraktivt i det såkalte «grønne skifte».

pre mRNA - Forkomponent mRNA. Et primært transkript med RNA som inneholder introner og eksoner. Etter kutting, spleising og skjøting (RNA prosessering) omdannes pre mRNA til virksomt mRNA uten introner.

En predator (l. praedatio - røve) en organisme, et rovdyr, som spiser hele eller deler av  et byttedyr (rov). Rovpattedyr, rovfisker, rovfugl, edderkopper, øyenstikkere, rovbiller, blekksprut, sjøstjerner, krepsdyr, zooplankton, og flatormer er eksempler på rovdyr. Kjøttetere (karnivore) som spiser plantespisere (herbivore) danner en næringskjede. En fugl som spiser frø er en frøpredator. Drøvtyggere og enmagete beitedyr predaterer på plantene.

Preferanseart - En plante som viser forskjærlighet for et bestemt plantesamfunn.

Priapulider (Priapuloidea/Priapula, gr. priapos - fallos) er marine ormformete dyr,  bunndyr og rovdyr (karnivore) som lever nedgravet i slam på bløtbunn med munnen ved overflaten.

Ta opp og flytte små frøplanter som står tett sammen i frøbed og flytte dem til større dyrkningskar eller potter hvor de får mer vokseplass som gir bedre vekst og rotutvikling.

I boka Menneskets avstamning og parringsvalget redegjorde Charles Darwin for menneskeslektens opprinnelse, "mennesket som en modifisert etterkommer av en tidligere eksisterende form". Menneskets legemsform er bygget på samme måte som andre pattedyr. For alle beina i menneskeskjellettet og for indre organer, blodårer og nerver viser Darwin til tilsvarende finnes hos aper, flaggermus og sel.  Parasitter og innvollsormer som plager mennesket tilhører de samme slekter og arter som infekterer dyr.

Primater (herredyr , Primates, l. prima - først) er avanserte pattedyr. Primatene har to armer og to bein, istedet for fire bein som hos de fleste pattedyr, og har hender og føtter istedet for poter. Lemmene hos primatene er opprinnelig utviklet for å leve i trær med gripehånd og gripefot med motstilt tommel. En primat, sapienseren, nå 7.5 milliarder (7500 millioner) individer og sterkt økende bestand, er nå i ferd med å utrydde omtrent alle de andre primatene og destruerer deres leveområder, inklusiv de andre organismene i Jordens økosystemer. På Jorden er det nå mennesket og dets husdyr som dominerer. Et menneske på jakt etter stadig nye ressurser som det kan utnytte til sin fordel.  

Primer - Stumper eller korte stykker med DNA eller RNA som fungerer som startsted for enzymatisk syntese av nytt DNA. En kort (e.g. 12-20 nukleotider) enkelttrådet nukleotidsekvens (oligonukleotider) av DNA som tjener som startmateriale for syntese av en ny DNA-tråd som lages fra 3´-enden av primeren. En kort nukleinsyresekvens som har en fri 3´-hydroksylgruppe som kan danne basepar med en komplementær templattråd og som derved funksjonerer som startpunkt for tilføring av nye nukleotider slik at templattråden kopieres.

Primitive karakterer - Under evolusjonen av plantene er det en rekke karakterer som ansees som mer primitive (opprinnelige). Eksempler på slike er protostele, bare trakeider i veden, blad i skruestilling, isofylli, isospori, vindpollinering, enkjønnete blomster, blomsterblad i stort antall, radiærsymmetriske blomster, befruktning med spermatozoider, velutviklet gametofyttgenerasjon og dikotom forgreining. I motsetning til mer avanserte karakterer som f.eks.: eustele med atskilte ledningsstrenger, trakeider og vedrør (kar) i veden, motsatte eller kransstilte blad, heterofylli, heterospori, insektspollinering, ubeveglige kjønnsceller, tokjønnete blomster, og gametofytten redusert i størrelse.

Primordium fl. primordia (l. primordium - begynnelse; primus -først; ordiri -lage sammen, flette) - Tidlig stadium i en utvikling. Organ eller struktur, blad, knopp, ved det tidligste utviklingsstadiet.

Den delen av stoffskiftet (metabolismen) som omfatter anabolske og katabolske biosynteseveier og deres mellomprodukter, og som er felles for både prokaryote og eukaryote organismer. Den primære metabolismen viser det felles evolusjonære slektskapet for alt liv, på samme måte som den genetiske koden og celleteorien.  Primærmetabolismen lager mellomprodukter som blir brukt i sekundærmetabolismen.

Primær vekst - Vekst av celler som kommer fra et apikalt meristem bestående av protoderm, prokambium og grunnmeristem.

Primærbark - Cortex. Sylindrisk sone av vev avgrenset på yttersiden av epidermis og på innsiden av parenkymceller rundt ledningsvevet eller av en endodermis. Primærbark består av parenkym, kollenkym og eventuelt sklerenkym.

Primært porefelt - Område av plasmamembranen hvor plasmodesmata er samlet i stort antall.

Primært vev - Vev som kommer fra og er avledet fra et apikalt meristem.

Primærvegg - Den første celleveggen som lages i en plantecelle. Inneholder cellulose, hemicellulose, pektin og protein. På et seinere stadium kan det dannes en sekundærvegg f.eks. i styrkevev og vedvev.

Prioner er infektiøse proteinpartikler eller proteinmolekyler som deltar i pakking og folding av proteiner i hjernen, og er involvert i sauesykdommen scrapie, kvegsykdommen kugalskap (BSE) og Creutzfeldt-Jakob sykdom (CJD og vCJD) hos mennesker, samt skrantesjuke (CWD) hos hjortedyr.  Det var en meget overraskende oppdagelse at feilpakkete resistente prionproteiner kan overføre smitte. Tidligere var dette forbeholdt nukleinsyrer. 

Probe - Et lite stykke enkelttrådet nukleinsyre som brukes til å identifisere og lokalisere en komplementær nukleinsyresekvens ved hybridisering. En probe kan være radioaktivt merket eller kjemisk merket med en fluorescerende forbindelse.

Prodigiosin er et rødfarget pigment laget hos noen bakterier blant annet Serratia mercesens. Prodigiosin har flere biologiske effekter og kan redusere veksten av bakterier, sopp, alger, og parasitter, og blir muligens brukt av bakterier i konkurransen med andre bakterier. Prodigiosin er et et lineært tripyrrol, en kjede med tre pyrrolringer (pyrrolyl dipyrrometene, et 4-metoksy- 2,2’-bipyrrol koblet til en tredje pyrrolring med en metenbro). Finnes i flere isomere former.

Prodigiosiner - Rødt fargestoff som inneholder pyrrol og lages av bakterien Serratia marcesens.

Produktivitet - Produktivitet for plantene angir økning i biomasse i et organ, organisme eller en populasjon. Planter og mikroorganismer som utfører fotosyntese er primærprodusenter som sørger for omdanning av solenergi og karbondioksid til organisk stoff i biosfæren. Den totale karbonassimilasjonen kalles brutto primærproduksjon (BPP). Siden noe karbon tapes i form av respirasjon blir netto økningen i biomasse kalt netto primærproduksjon (NPP) = (BPP - respirasjon). Det er en rekke produksjonbegrensende faktorer: f.eks. lys, karbondioksid, vann, temperatur, og jordbunns- og næringsforhold. Produktiviteten kan også påvirkes av luftforurensninger, høyt saltinnhold i jorda, tungmetaller, plantesykdommer og herbivore organismer.

Profase (gr. pro - foran; phasis - tilsynekomst, form) - Innledningsstadium i meiose og mitose. Et tidlig stadium av kjernedelingen karakterisert av dannelse av et spindelapparat langs den fremtidige delingsaksen. Kromosomene blir korte og tykke og beveger seg mot ekvator til spindelen.

Profilin - Aktinbindende protein i planter. Kan også virke som pollenallergen via immunoglobulin E. Deltar i den dynamiske omdanningen av aktin i cytoskjelettet hos eukaryoter.

Progesteron er et steroid og kjønnshromon som deltar under embryogenese (fosterutvikling), menstruasjonssyklus og graviditet. Prpgesteron blir laget i eggstokkene og placenta (morkaken) og i binyrebarken. Progesteron hører med til gruppen progestagener. Progestiner er syntetisk framstilte progestagener.

Progesteron blir brukt sammen med østrogen som kombinasjonsprevensjonspille

Styrt mekanisme for fjerning av celler i et utviklingsprogram hos planter, eller ved biotisk stress med  fjerning av skadete eller infiserte celler, eller ved abiotisk stress f.eks. mørke, næringsmangel, tørke, og soppangrep. Celledød er koblet til aldring og autofagi. Har mange likhetstrekk med apoptose i dyreceller. Før celledød kan man observere fragmentering av DNA i cellekjernen.

Prokambium (l. pro - før; cambiare -å bytte, veksle) - Provaskulært vev. Meristematisk vev som gir primært ledningsvev. Langstrakte celler som angir mønsteret for ledningsstrengene.

Prokaryot (gr. pro - før; karyon - kjerne) - Bakterier. Prokaryotene omfatter to domener: bakteriene (Eubacteria, også kalt Bacteria) og de ekstremofile arkebakteriene (Archaebacteria) som lever i økologiske nisjer ekstrem pH, høye temperaturer (termofile), ekstremt trykk (barofile), ved høy radioaktiv stråling eller ved høyt saltinnhold (termofile).  Prokaryotene har på Jorden en ca. 3.5 milliarder år gammel evolusjonshistorie. Lynn Margulis viste at symbiose og mutualisme spiller en fundamental rolle i evolusjonen, og endosymbiose ga mitokondrier og kloroplaster,  grunnlaget for dannelse av eukaryote celler.

Proklorofytter (Prochlorophyta). Fototrofe prokaryoter som inneholder klorofyll a2 og b2, men som mangler fykobiliner. De ligner  cyanobakterier (blågrønnbakterier) fordi de er prokaryoter, men ligner også kloroplaster som inneholder en spesiell form av klorofyll a og b. De mest kjente slektene er Prochloron og Prochlorothrix. Det er også funnet proklorofytter (Prochlorococcus) på store havdyp, kalt pikoplankton, som har divinyl-klorofyll a og b,   i stedet for klorofyll a og b. 

Proliferasjon (l. proles - avkom; facere - lage) - Prolifering. Reprodusere seg raskt og kontinuerlig. Brukt f.eks. om celler og vev.

Promoter (l. promotio - fremme) - En spesifikk nukleotidsekvens på et kromosom hvor DNA-avhengig RNA polymerase II binder seg for å starte transkripsjon av mRNA fra et gen. Promoter har vanligvis felles sekvenser f.eks. en TATA-boks ca. 30 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart, dessuten en CCAAT-boks og GC-boks oppstrøms for TATA-boksen.

Promoterproksimalt element - En reguleringssekvens i eukaryot DNA som befinner seg nær (inntil 200 basepar) fra en promoter og som binder spesifikke proteiner som kontrollerer transkripsjon av nærliggende gener.

Propagul (l. propagare - forplante, utbre) - Spredningsenhet. Del av en organisme som kan atskilles fra denne og reprodusere organismen f.eks. spore, frø eller gemma (l. gemma - knopp).

Propionsyrebakterier - Propionsyrebakterier vokser sakte og kan fermentere laktat (melkesyre), karbohydrater og polyhydroksyalkoholer og produktene er bl.a. propionsyre, succinat, eddiksyre og karbondioksid (CO2). Bakterier fra slekten Propionibacterium. Kjent for å gi hullene i sveiterost (Emmentaler), forårsaket av CO2, og propionsyre er en del av smaksbildet av osten. I første del av osteproduksjonen omsettes laktose til melkesyre med en startkultur med Lactobacillus og Streptococcus og deretter overtar propionsyrebakterier.

Propolis (gr. propolis - voksmateriale samlet av bier brukt som sement i kuben) - Eksudat fra planter innsamlet av bier bl.a. utskilt fra knoppene til Populus-arter. Virker antimikrobielt og inneholder polyfenoler, flavonoider (flavanoner), fenoler og estere av disse.

Proprotein konvertase er en proteinfamilie som aktiverer andre proteiner. Noen typer proteiner er inaktive når de blir laget fordi de inneholder en aminosyrekjede som hemmer proteinet. Proprotein konvertaser er enzymer fjerner den hemmende aminosyrekjeden og aktiverer derved proteinet og omfatter flere endopeptidaser. Disse har likhetstrekk med proteasen subtilisin fra bakterier, først oppdaget i Bacillus subtilis,  og kexin fra gjær, som de muligens har utviklet seg fra. Ofte er de kalsium-avhengige serin endoproteaser. Kexin (KEX) er en prohormonprosesserende serin protease fra bakgjær (Saccharomyces cerevisae).

Prostaglandiner er en gruppe faktorer eller lokalhormoner laget fra lange umettede fettsyrer blant annet fra fettrik fisk. Prostaglandiner er såkalt parakrine (gr. para – ved siden av; krinein – velge),  og påvirker dyreceller i nærheten av hvor de blir laget i de fleste typer celler hos pattedyr. Prostaglandiner blir ikke fordelt i kroppen via blodbaner og omfatter prostaglandiner, tromboksaner, leukrotriener og lipoksiner. Prostaglandiner blir ikke lagret, men syntetisert og laget etter behov når de trengs, og deretter metabolisert i stoffskiftetDe virker lokalt og har kort biologisk halveringstid. De skilles ikke ut fra en kjertel. Avhengig av type prostaglandiner deltar de i betennelsesreaksjoner, feber, smerte, muskelsammentrekninger, regulerer blodtrykk og deltar i blodlevring.  Prostaglandiner utgjør en del av det endokrine signalsystemet hos dyr. 

Prostekate bakterier (gr. prostheke - vedheng) - Bakterier som har cytoplasmautvekster omgitt av en vegg som stilker, vedheng, knopper eller hyfer. Vedheng og stilker kan være forårsaket av ulik celldeling som gir to celler med ulik form og størrelse. Caulobacter (på overflater i ferskvann) , Gallionella (har utvekster med ferrihydroksid og vokser på steder med toverdig jern) og Hyphomicrobium (metylotrof) er eksempler på slekter.

Prostetisk gruppe (gr. prosthetos - det sammensatte; føye til) - Funksjonell gruppe konjugert til proteiner, for eksempel enzymer. Den prostetisk kan være bundet med kovalente bindinger til apoproteinet.  Et koenzym, men noe forskjellig fra kofaktorer som er løsere bundet til proteinet.  Hem er en prostetisk gruppe i hemproteiner. FAD og FMN er prostetiske grupper i flavoproteiner. Biotin, pyridoksalfosfat og thiamin pyrofosfat er eksempler på vitaminer som virker som prostetiske grupper. 

Protandri (gr. protos - først ; aner – hann), førsthannlig er en mekanisme hos hermafrotitte planter eller dyr hvor de hannlige delene utvikles først og de hunnelige delene på et seinere stadium. Hos planter som bidrar protandri til kryssbefrukting og utkryssing som gir større genetisk variasjon. Hos geitrams er blomsten førsthannlig.

Anemonefisk (Amphi prion) skifter kjønn fra hann til hunn (protandri) ved et bestemt aldersstadium. Forskjellig fra protogyni.

Protease (gr. proteios - primær; ase - enzym) - Proteinase. Et enzym som spalter proteiner. Proteaser kløyver peptidbindinger i protein og er hydrolaser. Eksoproteaser spalter av en aminosyre ad gangen fra den terminale enden, aminoprotease eller karboksyprotease avhengig av fra hvilken ende, henoldsvis N- og C-terminal ende. Endoprotaser kutter inne i proteinet nær spesielle aminosyrer f.eks. serinprotease, aspartatprotease og cysteinprotease. Frukt kan også inneholde spesielle proteaser f.eks. bromelain fra ananas, ficin fra fiken og papain fra papaya.

Proteaseinhibitorer også kalt proteasehemmere  er små proteiner som hemmer aktiviteten til proteaser. Proteaseinhibitorer er proteiner eller peptider som kan hemme den katalyttiske aktiviteten til proteolyttiske enzymer (proteaser) Hos planter finnes proteasehemmere ofte i høye konsentrasjoner i lagringsorganer som frø, rot- og stengelknoller, men finnes også i vegetativt plantevev hvor det kan skje indusert syntese ved skade på planten eller via herbivore.

Proteasehemmere blir brukt  antiviral terapi mot virusinfeksjoner blant annet HIV og Sars-CoV2.

Proteasom - Stort proteinkompleks i partikkelform som bryter ned proteiner som har blitt merket med ubiquitin som angir at proteinet skal gjennomgå proteolyse. 26S multikatalyttisk ATP-avhengig proteinasekompleks. Finnes både i cellekjernen og cytoplasma.

Protein (proteiner), også kalt eggehvitestoff er satt sammen av aminosyrer. Proteiner kan fungere som enzymer, strukturproteiner, transportproteiner, stillasproteiner, lagringsproteiner bl.a. frølagringsproteiner (frøproteiner), samt signalproteiner (G-proteiner) som deltar i signaloverføringsveier innen og mellom celler. Transportproteiner er ikke enzymer fordi de endrer ikke formen på substratet. Proteiner består av ugreinede polypeptidkjeder bygget opp av 20 forskjellige L-aminosyrer. Aminosyrene er bundet sammen med amidbinding (peptidbinding) mellom alfa-karboksylgruppen i en aminosyre med alfa-aminogruppen i den neste aminosyren.

Protein fosfatase (fosfoprotein fosfatase, protein defosforylase, fosfoprotein defosforylase)  er enzymer som fjerner fosforylgrupper festet til aminosyrene serin, threonin eller tyrosin i proteiner og enzymer. Protein fosfataser samvirker med protein kinaser som fosforylerer og hekter på fosfatgrupper på de nevnte aminosyrene, og regulerer aktiviteten til enzymer, celledeling og vekstprosesser i organismen.

Protein kinaser - Enzymer som overfører fosforylgruppen fra adenosintrifosfat (ATP,) eller mer sjeldent fra guanosin trifosfat (GTP), til hydroksylaminosyrene serin, threonin (serin/threonin kinase), og tyrosin (tyrosin kinase) eller histidin (histidin kinase) i proteiner. Ved fosforyleringen av proteinet endres aktiviteten til enzymet til aktiv eller inaktiv form.   Protein kinaser virker som av/på-brytere for ekstracellulære signaler som blir overført til intracellulære prosesser. Fosfatgruppen på proteiner fjernes ved defosforylering katalysert av protein fosfatase og enzymet blir derved inaktivt eller aktivt, avhengig av hvilken prosess proteinfosforyleringen skjer i. 

Proteiner bundet til sukkermolekyler, og karbohydratene utgjør ofte en stor andel av massen til proteinet. Proteoglykaner har festet lange lineære kjeder eller rekker med disakkaridet glukosamin eller galaktosamin, som er en type heksoseaminer. Disakkaridene inneholder negative ladninger som gjør at glykoproteinet tiltrekker seg vann og kan lage en gel. Glykoproteiner inneholder også sukkermolekyler, men i mindre mengder og type.

Proteoide røtter (proteaceae) - Korte siderøtter på røtter som vokser i næringsfattige strøk. Flaskekostrøtter. Røttene skiller ut fosfatase og organiske syrer.

Prothallium fl. protalli (gr. pro - foran; thallos - løv) - Prothallus. Protallium. Den haploide kjønnsgenerasjonen (gametofytten) hos karsporeplanter. Gametofyttens vegetative celler festet med rhizoider til jordoverflaten. Gametofytten til en bregne som bærer arkegonier og anteridier. Kan være delvis underjordisk og mykotrof (med mykorrhiza), eller overjordisk grønn med fotosyntese. Avhengig av plantegruppe kan protalliet som danner et selvstendig individ utvikle seg inne i eller utenfor sporen. Protalliet (forkimen) er vanskelig å observere ute i naturen, og den tåler dårlig uttørking. Det enkleste er å spire sporer fra strutseving samlet fra sporofytten under snøsmeltingen om våren.

Protist (gr. protos - først) - En art som hører hjemme i riket Protista. Omfatter encellete eukaryoter og flercellete utviklet fra disse. Se Protoctista som inneholder protistene, men er mer omfattende.

Protobiont (gr. protos - først; bioun - leve) - Eobionter (gr. eos - demring) som ikke har cellestruktur i egentlig forstand.

Protoctista (gr. protos - først; ktistos - opprette) - Rike med eukaryoter som omfatter alle algene, vannmugg med flagell (undulipodium), slimsopp, slimnett og tradisjonelle protozooer. Mange lever i vann, noen i fuktig jord og noen er parasitter eller lever i symbiose med andre organismer. Navnet foreslått av den engelske naturviteren John Hogg (1861) og tatt i bruk på nytt av den amerikanske botanikeren Herbert F. Copeland (1956).

Protoderm (gr. protos - først; derma - hud) - Primærmeristem som gir opphav (differensieres) til epidermis (overhud) på planter.

Protofloem - Primært floem (silvev) hvor cellene blir ferdigdannet først, i motsetning til metafloem som dannes seinere.

Protogyni (gr. protos – først; gyne – hunn) er en mekanisme hos hermafrotitte planter eller dyr hvor de hunnlige delene utvikles først og de hannelige delene på et seinere stadium. Forskjellig fra pratandri. Hos noen fisk blir de eldste hanner og forsvarer et harem. Pussefisk (Labroides dimidiatus) som fjerner parasitter og renser andre fisk er førsthunnlig (protogyn).

Proton - En elementærpartikkel med en enkelt positiv ladning som i størrelse er lik ladningen til et elektron og har en masse på 1. Kjernen i et hydrogenatom består av ett proton.

Protonema (gr. protos - først; nema - tråd) - Grønn vanligvis greinet tråd- eller platelignene utvekst fra en haploid mosespore hvorfra nye moseplanter utvikles fra knopper. Det juvenile haploide stadiet hos moser hvor en spore spirer med en kimtube som strekker seg, danner greinete cellerekker og blir til et protonema.

Grotthuss-effekt. Rask forflytning og diffusjon av protoner (H+) via en Grotthussmekanisme, og nettverk av vannmolekyler som er bundet sammen med hydrogenbindinger. I flytende vann binder protoner seg til vannmolekyler og danner hydronionioner (H3O+). Oppkalt etter den tyske kjemikeren friherre Christian Johann Dietrich Theodor von Grotthuss (1785-1822), blant annet kjent som grunnlegger av teorien bak elektrolyse.

 

Protonpumpe - En proteinkanal i cellemembranen som transporterer protoner mot en konsentrasjonsgradient, og deltar i kjemiosmotisk dannelse av ATP. Proteiner med jern, kobber eller kinoner frakter elektroner og kobler elektronoverføring til en elektrogen transport av protoner over membranen, og som derved bidrar til membranpotensialet

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protoplast - Celleinnholdet innenfor celleveggen omgitt av en plasmamembran. Protoplasma til en celle omgitt av cellemembranen. Naken plantecelle hvor veggen er fjernet med hjelp av  enzymene cellulase, hemicellulase og pektinase.

Protostele (gr. protos - først; stele - søyle, kolonne) - Den enkleste og mest primitive stele består av en sentral kjerne av xylem omgitt av floem. Omfatter haplostele (gr. haploos - enkel) med xylem i form av staver, aktinostelen med xylem i ribber som danner en stjerneform i tverrsnitt og plektostelen (gr. plektos - flettebånd) hvor xylem ligger i mange longitudinelle parallelle striper i floem.

Protoxylem - (gr. proto - første) er primært xylem laget fra prokambium i et apikalt meristem,  hvor cellene blir ferdigdannet først i motsetning til metaxylem (gr. meta - etter) hvor cellene blir dannet etter protoxylem.

Protozoa - Rike med eukaryote encellete vanligvis bevegelige organismer. Primitive protozoer som mangler mitokondrier er parasitter. De tar opp makromolekyler ved pinocytose og mange av dem kan ta opp fødepartikler ved fagocytose. Mange protozooer kan ha bakterier som endosymbionter. Mange protozooer lever som parasitter i lever, lunger, blodårer eller tarmkanal hos dyr og mennesker.

Protozooer (Protozoa, gr. protos - først; zoon - dyr)) også kalt urdyr er en dyrerekke med protister (Protista). Protozooene er mikroskopiske encellete dyr med variabel form. Noen kan danne kolonier og noen kan ha et flercellet stadium i livssyklus.  Det finnes mange forskjellige former: parasitter, kommensaler, patogener,  frittlevende eller mutualister.  Protozoene har ikke kimlag og organer, men har organeller og kan betraktes som den enkleste form for dyr.

 

Protuberanser (l. protubere - ese opp) - Utvekster

er opprinnelsesstedet til en plante, vanligvis trær eller busker (lignoser) med vekst tilpasset oppvekstområdet gjennom evolusjonær adapsjon. Herkomst. Klimarase. Økotype. Tilpasningen ved naturlig utvalg (seleksjon) omfatter tilpasning til fotoperiode, temperatur og høyde over havet som styrer knoppskyting, blomstringstid og vekstavslutning på voksestedet, samt jordtype, pH, næringstilgang og stresstoleranse (tørke, frost, sykdomsresistens (sopp, insekter)).

Blad på en blomst som etter soppangrep har fått en form og farge som ligner på en blomst. Pseudoblomsten kan også skille ut duftstoffer og produsere nektar som tiltrekker pollinatorer som bidrar til å spre soppsporene som befinner seg på overflaten av blomsterbladene. Peudoblomsten behøver nødvendigvis ikke se ut som vertsplantens vanlige blomster. Peudoblomster er en form for soppmimikry.

Pseudogami (gr. pseudes - falsk; gamos - ekteskap) - Stimulering av eggcellens utvikling til embryo via en hanngamet uten at hanngametens kjerne sammensmelter med eggecellen. Hanngameten bidrar derfor ikke til embryoets arvemasse.

Pseudogener (gr. pseudes - falsk, midlertidig) - Gener som strukturelt ligner ordinære gener, men som ikke gir noe fungerende genprodukt bl.a. pga. manglende regulatorsekvens. Et hvilende gen som ikke blir transkribert på grunn av mutasjon. En genkopi som ikke fungerer pga. gentisk drift. Omdannede psedogener inneholder korte poly(A)-haler og mangler introns, noe som kan tyde på at de er dannet via revers transkripsjon.

Pseudomonader (gr. pseudes - falsk; monas - enhet) - Kjemoorganotrofe stavformede aerobe Gram-negative bakterier med flageller festet i enden. Bakteriene kan ikke utføre fermentering. Omfatter slektene Pseudomonas, Commamonas, Xanthomonas (plantepatogen som gir nekrotiske lesjoner på blad, stengel og frukt og har gulfarget pigment). Mange arter omsetter sukker via Entner-Doudoroff metabolismeveien.

Slekten Pseudomonas er en stor gruppe bakterier som finnes i de fleste økosystemer og noen gir sykdom hos planter eller dyr e.g. Pseudomonas syringae, Pseudomonas aeruginosa, Pseudomonas fluorescensPseudomonas aeruginosa er en opportunist som finnes i fuktige leveområder tilknyttet menneskelig aktivitet hvor den kan gi sykdom og sårinfeksjon. Den er taksonomisk organisert i fire klad basert på innhold av toksiner og strategi for patogenese. Pseudomonas er er stavformete, aerobe, Gram-negative og kan bevege seg med en eller to flageller. Viser som oftest positiv oksidasetest. Arter av Pseudomonas finnes overalt, i vann, jord, planter og dyr. Pseudomonas kan utnytte mange næringskilder. Noen er psyktrotrofe og vokser ved lav temperatur i kjølelagere med mat.

Pseudopodium (gr. pseudes - falsk; pous - fot; eidos - form) - Amøboide bevegelser ved utflytning av cellemembran og cytoplasma i bestemte retninger som gir forflytning av celler (e.g. amøbocytter) eller organismer (e.g. amøber). Psuedopodier kan også delta i fødeopptak. 

Pseudosyklisk elektrontransport i fotosyntesen. Mehler-reaksjon. Vann-vannsyklus. Under visse fysiologiske betingelser kan redusert ferredoksin fra fotosyntesen hos planter overføre elektroner direkte til oksygen istedet for til NADP+ , det blir dannet et superoksidantionradikal av oksygen (O2·-), som videre blir omdannet til  hydrogenperoksid (H2O2) katalysert av enzymet superoksid dismutase. H2O2 blir videre nedbrutt av enzymene peroksidaser e.g. askorbat peroksidase eller av katalase. Har betydning under fotohemmende betingelser og ved regulering av CO2-assimilasjonen.

Pseudothecium (gr. pseudes - falsk; theke - beholder) - Ascokarp (fruktlegemet hos sekksporesopp) hos Loculoascomyceter (ascostromatiske ascomycter) hvor asci lages direkte i hulrom i stroma til soppmycelet. Ascostroma.

Psilofytter - Psilophytopsida. Psilophytatae. Primitive utdødde landplanter. Fossiler fra Silur og Devon. Slekten Aglaophyton (Rhynia) hadde bladløs gaffelgreinet stengel (dikotom forgreining) med sporangier i spissen. Vannrett jordstengel med rhizoider. Psilofyttene hadde spalteåpninger, enkle trakeider i vedvevet (xylem), stele av type protostele og isospori (homospori).

Psoralener er lineære furanokoumariner som forekommer naturlig i planter, spesielt hos arter i skjermplantefamilien (Apiaceae). De har kjemisk strukturlikhet med koumarin hvor det er påhektet en furanring, og ligner således på umbelliferon (7-hydroksykoumarin, hydrangin). Psoralener kan absorbere UV-stråling og blått lys, og virke fototoksisk eller fotosensitiserende. Psoralen kan også gi opphav til singlett oksygen, en reaktiv oksygenforbindelse. Kan gi eksem i kombinasjon med sollys (fytofotodermatitt). Bergapten (5-metoksypsoralen) finnes i citrusfrukt, spesielt i bergamotappelsin (Citrus bergamia). Andre psoralener er nodakenetin (marmesin) og  imperatorin.

Psykrofile eller kryofile organismer (gr. psychein - kjøle, kulde; philos / philein - elske; cryos - )- Kuldeelskende organismer. Organismer som har et temperaturoptimum ved 5 oC eller lavere og trives beste ved lave temperatur. Alger, sopp, mikroorganismer, insekter og edderkoppdyr som lever i snø, is eller kaldt vann. Grønnalgen Chlamydomonas nivalis er psykrofil og har røde aplanosporer med karatenoidet astaxanthin som gir "rød snø".

Psykrometer (gr. psychein - kjøle) - Instrument for å bestemme vanndampinnhold i luft som relativ fuktighet, vanndamptrykk, vanndamptrykkdefisit, duggpunkt eller konsentrasjon. Assmann psykrometer baserer seg på en vifte som trekker en luftstrøm forbi et tørt og et vått termometer. Forskjellen i temperatur mellom det tørre og fuktige termometeret, som skyldes fordampning av vann, kan ved hjelp av en psykrometertabell brukes til å finne vanninnholdet i lufta. En slyngpsykrometer virker etter samme prinsipp.

Pterin - Farget pteridinderivat. Finnes som pigment i insekter, fisk og fugl. Pterin er fotoreceptor i enzymet fotolyase, et blåttlysaktivert protein som reparerer thymidindimere i DNA dannet etter UV-stråling. Molybden er bundet til pterin i enzymet nitrat reduktase i planter som oksiderer nitrat til nitritt i nitrogenmetabolismen. Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase i karboksidotrofe bakterier inneholder også molybden bundet til pterin. Tetrahydrofolinsyre (vitamin B9 (folat, et B-vitamin), en kofaktor ved enkarbonoverføringer, er et pteridinderivat.

er avledete (derivater) stoffer fra isoflavonoider i planter som blir laget som respons på infeksjoner fra patogener. Biosyntesen kan også bli aktivert av ultrafiolett stråling og abiotiske elicitorer. De består av kjemiske ringstrukturer som benzen, pyran og furan (benzo-pyrano-furano-benzener, benzofurokromener) og finnes både i cis- og trans-former. Finnes blant annet hos arter i erteblomstfamilien (Fabaceae).

Ptyksis (gr. ptuxis -folding) er folding og pakking av blad i en bladknopp eller blomsterdeler i en blomsterknopp.

Puls-forfølge eksperiment - "Pulse-chase". En type biologisk eksperiment hvor et radioaktivt molekyl tilføres en celle, organ eller organisme for en kort tid og som inkorporeres i andre forbindelser som derved også blir radioaktivt merket (puls). Skjebnen til de nylagete radioaktive forbindelsene undersøkes (forfølges) ved å erstatte de opprinnelige radioaktive molekylene med et overskudd av ikke-radioaktive molekyler slik at de radioaktive utgangsmolekylene fortynnes.

Pulses (eng.) - Tørkete frø av erteplanter som brukes til mat for mennesker.

Pulvinus (l. pulvinus - pute) - Bladledd. Bladpute. Oppsvulmet bladhengsle ved overgang mellom stengel og bladstilk eller bladplate. Tykkere del på skudd hvor blad eller barnål er festet. Pulvinus forårsaker bevegelser av blad eller kronblad i blomster ved å endre turgortrykket i celler i pulvinus.

Pungdyr (marsupialer, Marsupialia, gr. marsypion - liten pung) er vivipare og placentale pattedyr (Metatheria, gr. meta - etter; thera - vilt dyr).

Punktuert likevekt - En teori om en evolusjonsprosess med perioder med rask differensiering og artsdannelse, etterfulgt av perioder hvor det utvikles få nye karakterer. Forskjellig fra gradualisme.

Punnett diagram - Etter den britiske genetikeren R. C. Punnett. En matrise hvor allelene for gametene som skal undersøkes for de to individene som krysses (hann og hunn) settes opp langs henholdsvis den vertikale og horisontale akse. I matrisen som kan være av formen 2x2, 4x4 osv. settes alle kombinasjonene av alleler i hver sin rute. Frekvensen av de forskjellige allelkombinasjonene danner forholdstall som f.eks. 3:1 i monohybridisk krysning eller 9:3:3:1 i dihybrid krysning.

Purin (gr. purinos - hete, sprudlende) - Organisk aromatisk ringstruktur bestående er en ring med pyrimidin koblet til en ring med imidazol. , laget i purinbiosyntese. De to største av de vanlige nukleotidbasene i DNA og RNA er adenin og guanin som begge er puriner. Andre eksempler på puriner er urinsyre (N-kilden som blir utskilt fra fugler og tungt løselig slik at fuglungen i egget skal bli forgiftet i sitt eget nitrogenavfall), xanthin, hypoxanthin, isoguanin, samt alkaloidene kaffein og theobromin.

Purinbiosyntese - Til biosyntese av puriner trengs aminosyrene glutamat og aspartat for å gi aminogrupper, dessuten i tillegg karbondioksid, aminosyren glycin og enkarbonforbindelser med samme oksidasjonstrinn som format. Biosynteseveien kan variere noe mellom bakterier, sopp, planter og dyr. 

Purpur-ikkesvovelbakterier - Anaerobe fotosyntetiske bakterier som også kan utføre biologisk nitrogenfiksering. Ble kalt ikkesvovel fordi man trodde at de ikke kunne bruke sulfid som elektrondonor ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. De kan imidlertid bruke sulfid i lave konsentrasjoner. Noen ikkesvovelbakterier kan vokse anaerobt med organisk stoff eller hydrogen som elektrondonor. Karbonkildene kan være sukker, alkohol, aminosyrer, fettsyrer eller aromatiske forbindelser. Omfatter bl.a. slektene Rhodospirillum, Rhodobacter, Rhodospira.

Purpursvovelbakterier - Bakterier som inneholder partikler med svovel når de vokser i anaerobt sulfidrikt miljø. Bruker hydrogensulfid som elektronkilde ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. Svovelkornene lagres i periplasma (Gram-negative bakterier) hvor det kan oksideres videre til sulfat. Bakteriene kan også bruke thiosulfat som elektronkilde. Finnes vanligvis i anaerobe soner i vann med et stabilt saltholdig sjike i bunnen (meromiktisk vann), i saltsjøer, sodasjøer og svovelkilder. De bruker i mindre grad organiske stoffer som karbonkilde for fototrof vekst. Omfatter bl.a. slektene Chromatium, Thiocapsa, Ectothiorhodospira.

Pustel (l. pusula - blære) - Små blærer eller vableformede forhøyninger i epidermis på planten forårsaket av soppsporer som produseres innenfra og skyves utover mot overflaten av planten.

Pyknidium (gr. pyknos – tett), fl.t. pyknidier- Aseksuelt rundaktig flaskeformet fruktlegeme hos sopp, og som på innsiden har konidioforer som produserer konidier.

Pyknium (gr. pyknos - tett) - Spermogonium. Finnes hos stilksporesopp (basidomycetene) og inneholder spermatider og receptive hyfer.

Pyknospore (gr. pyknos - tett; sporos - spore) - Spermatium. Sopppore laget i et pyknium.

Mennesket er den eneste arten som pynter seg selv (selvpynting) og sine omgivelser (omgivelsespynting), med unntak av en art løvhyttefugl (gartner) i Australia. Våre medmennesker kan ikke se inn i ens eget hode, men pynting kan gi et signal om hvem man egentlig er. En del av selvpyntingen er involvert i partnersøk, reproduksjonsatferd, status og sosialisering. Selvpyntingen omfatter smykker, klesdrakt og kroppsmaling, men hvor det er kjønns- og kulturforskjeller i pynteatferden.  Pynteatferd kan være i tilknytning til sosiale sammenkomster, fest, riter og overgangsritualer. Pynte-atferd og kunstneriske uttrykk er et resultat av både Darwin-Wallace evolusjon og kulturell evolusjon.  

Pyrenoid (gr. pyren - kjerne; eides - formet ) - Proteinrikt lite legeme som finnes på kloroplasten til encellete alger, og inneholder bl.a. det CO2 assimilerende enzymet rubisko. Pyrenoidene deltar i oppkonsentrering av CO2 rundt rubisko. Sentrum for syntese og lagring av stivelse i visse algekloroplaster. Kan inneholde amylase.

Pyrethriner - Insekticider fra planten Chrysanthemum cinerariaefolium. Blomstene høstes når skiveblomstene er sprunget ut. Blomstene tørkes raskt etter høsting. Pyrethriner består av estere av to syrer (chrysanthemsyre og pyrethrinsyre) og tre keto-alkoholer (pyrethrolon, cinerolon og jasmolon). Ester mellom chrysanthemsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin I. Ester mellom chrysanthemsyre og cinerolon kalles cinerin I. Ester mellom chrrysanthemsyre og jasmolon kalles jasmolin I. Samlet kalles ofte disse tre esterne for pyrethrin I. Ester mellom pyrethrinsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin II. Ester mellom pyrethrinsyre og cinerolon kalles cinerin II og ester mellom pyrethrinsyre og jasmolon kalles jasmolin II. Disse tre siste esterne kalles ofte med et samlenavn pyrethrin II. Pyrethriner påvirker overføringen av nerveimpulser hos insekter. Relativt ufarlig for mennesker. Pyrethriner blandes ofte med andre insektgifter som piperonyl butoxid.

Pyridoksalfosfat - Koenzym for enzymene transaminase, racemase og karboksylase. Et derivat av pyridin. Det dannes en Schiff base mellom aldehydgruppen i pyridoksalfosfat og aminogruppen til en aminosyre. Ringstrukturen i pyridin kan trekke til seg elektroner og på den måten stabilisere negative ladninger. Pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin er former av B-vitaminet vitamin B6 og alle kan omdannes til pyridoksalfosfat.

Pyriform (l. pyrum - pære; forma - form) - Pæreformet.

Pyrimidin (fra pyridin, gr. pyr - ild) - Molekyler som består av en heterosyklisk pyrimidin-ring. Pyrimidin (1,3-diazin) er en heterosyklisk karbonring med to nitrogenatomer. De to minste av nukleotidbasene i DNA og RNA: cytosin (C), thymin (T), samt uracil (U) bar i RNA, er eksempler på pyrimidiner. Danner hydrogenbindinger med de to basene adenin (A) og guanin (G) som er puriner

Pyrolyse (gr. pyro – ild, varme; lysis – spalting) er varmebehandling av organisk materiale (biomasse) som derved gjennomgår en termokjemisk prosess ved temperatur 500-600oC uten oksygen tilstede. Den termiske omdanningen skjer ved bryting av kjemiske bindinger. Pyrolyse gir biokull (biokarbon), pyrolyseolje og syngass eller pyrolysegass bestående av hydrogen, metan andre flyktige hydrokarboner (CxHy), karbonmonoksid, karbondioksid, samt reduserte nitrogen- og svovelforbindelser. Pyrolyse av kull gir koks, lysgass og steinkulltjære som produkter.  Pyrolyse ved høy temperatur er karbonifisering.

 

Pyrrol (gr. pyrrho - rød, l. oleum - olje) er en organisk heterosyklisk ringstruktur. Finnes som en ringformet tetrapyrrol (fire pyrrol-ringer bundet sammen) i hem chelatert til jern i cytokromer, eller i klorofyll chelatert til magnesium,  eller som porfyrin. En lineær tetrapyrrol danner den kromofore gruppen til pigmentet fytokrom i planter, og som den kromofore gruppen til fykobiliproteiner i rødalger og blågrønnbakterier. Pyrrol inngår også i gallefargestoffer (bilirubin) og i vitamin B12 ,  bundet til kobolt (Co3+).  

Pyrrolizidnalkaloider er en gruppe giftige alakaloider i planter. Finn i ca 300 plantearter fordelt på mer enn 10 plantefamilier. Pyrrolizidinalkaloider og nedbrytningsprodukter fra disse skader lever, er hepatotoksiske og kreftfremkallende (karsinogene) og kan således gi helseskader. Plantene bruker pyrrolizidinalkaloidene som beskyttelse mot insekter og andre herbivore. Biosyntesen av pyrrolizidinalkaloider i planter har utviklet seg uavhengig av hverandre minst fire ganger under evolusjonen. Det finnes mer enn 300 forskjellige pyrrolizidinalkaloider og også som N-oksider Mengden varierer avhengig av genotype og kjemotype, årstid, størst mengde i blad og minskende menger i stengel og rot. Det er funnet pyrrolizidnalkaloider i urter som overstiger de satte grenseverdier. Man bør alltid utvise forsiktighet ved bruk av urter, urtemedisin og urtete som helsekostremdium, vite hva man gjør og begrense mengden for å redusere helseskader.

Pytogen (gr. pytho - råtne, nedbryte; genesis - avkom, skapelse) - Skape forråtnelse.