Uavhengige arter utvikler under evolusjon like egenskaper ved samtidig å være utsatt for samme seleksjonspress. Parallell evolusjon er forskjellig fra konvergent evolusjon og divergent evolusjon. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om en egenskap er resultat av parallell evolusjon (to like egenskaper forblir like) eller konvergent evolusjon (to forskjellige egenskaper konvergerer til to felles og like). Ved parallell evolusjon og parallell artsdannelse antar man at naturligseleksjon er drivkraften. Er det den realisert strukturen eller den underliggende generatoren som lager strukturen som er et resultat seleksjon ? Ved parallellisme er de like (homologe), men ved konvergent evolusjon er de ikke-homologe.
Eksempler på parallell evolusjon er;
Utviklingen av blad hos planter.
Utvikling av advarselfarger (Bates mimikry) som beskyttelse mot predatorer.
Indre befruktning hos haier og firbeinte virveldyr.
Forskjellige ferskvannspopulasjon av trepigget stingsild som har utviklet seg fra marine stamfedre finnes som forskjellige fenotyper med kroppsarmering, platemorfer, vanligvis med færre beskyttende plater i ferskvann enn i saltvann og brakkvann, og antas å være et resultat av parallell evolusjon, mens forskjeller i homoplastiske plantemorfer mellom trepigget stingsild og nipigget stingsild er et resultat av konvervent evolusjon.
Den tyske biologen August Weismann (1834-1914), kjent for kimplasmateorien (arv skjer via kjønnsceller (gameter)), mente at det var en omnipotens (ty Allmacht) i evolusjonær seleksjon, kalt eksternalisme fordi den påpekte viktigheten av et ytre seleksjonspress til forskjell fra indre påvirkning via molekylære signalveier. Homoplasi kan være et resultat av både ytre faktorer, vanligvis konvergent evolusjon, men også kombinert med indre faktorer i parallell evolusjon. Ifølge den amerikanske evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould (1941-2002) representerer dette et dilemma. Er drivkraften i den evolusjonære forandringen og den utviklingsmessige tilpasningen i ytre eller indre faktorer, eller en kombinasjon av dem ? Kontingens (l. contingentia) betyr mulighet, det vil si noe kan både være eller ikke være i fremtiden. Fremtidens hendelser kan ikke predikteres med absolutt sikkerhet. Hvis evolusjonen er kontingent så betyr det implisitt at den er uforutsigbar. Stephen Jay Gould spekulerte i boka Wonderful life (1989) om hva ville ha skjedd det var mulig å gå tilbake til utgangsbetingelsene for evolusjonen og så starte evolusjonen av livet på Jorden helt på nytt en gang til. Spill «livet på nytt». Ville organismene se like ut som i dag, eller ville de være forskjellige ? Gould argumenterte med at de ville ha sett forskjellige ut tvunget av sin egen evolusjonshistorie. Mens ifølge Richard Dawkins ville de sett noenlunde like ut. Det vil si torpedoform for dyreliv utviklet i vann fordi det ytre miljø bestemmer form Hvilken betydning har kontingens i evolusjonen og hva tvinger variasjonen fram ?
Biologifilosofen John Beatty (f.1951) inngår i diskusjonen om hva er den relative betydningen av en spesiell faktor som ender opp i spørsmålet om konvergens eller parallelisme i evolusjonen.
Den amerikanske evolusjonsbiologen Richard Lewontin (1929-2021) var opptatt av spørsmålet om genetisk variasjon, molekylær evolusjon og populasjonsgenetikk. Sammen med Gould innførte han begrepet spandrille,(eng. spandrel) et trekantet rom hentet fra arkitektur (Basilica di San Mrco i Venezia), om en fenotype er et resultat av evolusjon av en egenskap og ikke en adapsjon.
Adapsjonisme er en hypotese om at flesteparten av arvelige egenskaper er et resultat av adapsjon og naturlig seleksjon. Noen mente imidlertid at en spandrille egentlig er et pendentiv. Imidlertid innså Lewontin betydningen av adapsjon. Det er ikke tilfeldig at fisk har finner, sel av luffer, hval har sveiver, pingviner har padlevinger og havslanger har blitt lateralt flate, alle er løsninger på å bevege seg i vann.