Plantefarging

Plantefarging - Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite). Blå farge kan man få fra Indigo arrecta som inneholder glykosidet indican. Ved å knuse plantevev kommer beta-glykosidaser i kontakt med indican og glykosidbindingen brytes. Ved oksidasjon i luft dannes indigotin. Fargen indigo kommer fram ved gjæring av blader. Vaidplanten (Isatis tinctoria) gir også blå farge. Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.

Saflortistel (Carthamus tinctorius) inneholder carthamin (carthamon) som gir rød farge. Krapp (Rubia tinctoria) gir rød farge. Blodrot (Sanguinaria canadensis) gir rød farge.

Gule farger kommer f.eks. fra fargereseda (Reseda luteola; gul gåseblom (Anthemis tinctoria); melbær (Arctostaphylos uva-ursi; fargemorbærtre; gulspon (Morus tinctoria); gurkemeie (Curcuma longa); fargeginst (Genista tinctoria. Annatto (Bixia orellana, achiote) fra materiale som omgir frøene gir rød farge og inneholder bixin (ligner et karotenoid). Er ikke vannløselig og må løses i fett eller olje. Brukes i leppestift). Valnøtt-tre (Juglans regia) og sandeltre gir brune farger. Andre planter brukt til farging er orebark og fernambuk (rødtre) (Caesalpinia echinata).

Lav kan også brukes til farging f.eks. korkje (Ochrolecia tartarea) og orseille lav (Rocella tinctoria). Galler kan også brukes f.eks. galleple på eik.

Cochinille er et fargestoff som kommer fra skjoldlus som lever på kaktusen Optunia robusta. Henna er en oransje farge fra bladene til Lawsonia inermis og brukes til hårfaring. På 1850-tallet ble det laget syntetiske anilinfarger.

Publisert 4. feb. 2011 10:41