R

r-seleksjon (r fra den logistiske funksjonen) - Naturlig seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer. Det motsatte av K-seleksjon.

Rab-proteiner « Ras-related in Brain» er små monomere G-proteiner som veksler mellom å binde guanosin trifosfat (GTP) eller guanosindifosfat (GDP) og inneholder enzymaktiviteten GTPase som kan omdanne GTP til GDP. Rab-proteiner er hovedregulator i membrantrafikken hos eukaryoter, med tillaging og forflytning av vesikler i cellene, dokking og fusjonering med målmembranen. Rab-proteiner styrer transporten av vesikler som overfører vekst-, signal- og avfallsstoffer samt molekylær informasjon innen en celle og mellom celler hos sopp, planter og dyr. Rab-proteiner deltar i transport mellom organeller. Deltar også i transport av celler, inkludert dendrittceller i immunsystemet og kreftceller.

Raceme (l. racemus - drueklase) - Blomsterstand med en felles blomsterakse, med akroptealt stilkete blomster. Klase. For eksempel blomstene hos hegg, lupin, revebjelle og hagerips.

Rachilla (gr. rachis - ryggrad) - Hovedakse som småaksene er festet til hos gress.

Rachis (gr. rachis - ryggrad) - Hovedaksen i en blomsterstand. Aksen på finnete blad hvor småblad er festet. Stilk eller akse. Skaftet på en fjær hos fugler. Ryggrad hos virveldyr.

Radial (l. radius - stråle) - Det som faller sammen med radius.

Radialsymmetri (l. radium - eike i et hjul; gr. summetros -symmetri) - Regulær plassering rundt en sentral akse slik at et plan gjennom sentralaksen deler organismen i to halvdeler som er speilbilder av hverandre.

Radiatorplante - Stueplante som tåler tørr luft og lite lys f.eks. Peperomia og "svigermors tunge".

Et molekyl eller atom som inneholder et odde antall elektroner i ytre valensskall, det vil si et uparret elektron. Radikaler kan bli dannet i redoksreaksjoner blant annet ved enelektronoverføring via transisjonsmetaller i elektrontransportkjeder hos planter og dyr. Radikaler kan også bli dannet ved ioniserende stråling. Radikaler er vanligvis svært reaktive og inngår raskt i kjemiske reaksjoner. Eksempler på oksygenradikaler, en type reaktive oksygenforbindelser,  er hydroksylradiakelt (OH•), superoksidanionradikalet (O2-), hydrogenperoksidraddikalt (H2O2-), nitrogenoksidradikalet NO, thiylradikaler (RS•) som er en type reaktive svovelforbindelser, samt lipidperoksidradikaler. • angir det uparrete elektronet. I polymeriseringsreaksjoner som biosyntesen av lignin i planter inngår radikaler som mellomprodukter. 

Radikula (l. radicula - liten rot) - Kimrot.

Radioaktivitet fra radioaktiv isotoper. En radioaktiv isotop er en utstabil isotop av et grunnstoff som nedbrytes spontant, desintegrerer, og sender ut avhengig av type radioaktiv isotop stråling  i form av alfastråling, betastråling, positronstråling, eller gammastråling. Noen isotoper kan ha flere typer stråling. Radioaktive isotoper blir brukt innen medisin (stråleterapi, klinisk diagnose), metabolismestudier, farmakologi, radiologisk datering, sterilisering (kobolt-60, cesium-137), energiproduksjon og kjernevåpen.

Radiologisk datering brukes til å bestemme alder til geologiske formasjoner, fossiler og arkeologisk materiale, basert på halveringstider til radioaktive nuklider.

Rafe (gr. raphe - søm) - Navlestripe. Rand eller stripe på frø dannet fra feste til frøemnestreken (funikulus).

Rafide (gr. raphis - nål) - Nåleformet krystall, ofte i bunter, og laget av kalsiumoksalat eller kalsiumkarbonat. Finnes i idioblaster.

Raje (raie) er tynne stammer med bark hvor sidekvistene er fjerner. I speiderleire bllr rajer bundet sammen brukt til å lage oppvaskbenk, oppbevaringsplass for kjøreler, tørkestativ for støvler osv. Rajer brukt til å henge einerkvister på en yttervegg som beskyttelse mot nedbør. Raier brukt i reisverk for å lage ei barhytte av granbar.

Rakle - Blomsterstand sammensatt av vindpollinerte enkjønnete små blomster innenfor hvert sitt rakleskjell f.eks. osp, bjerk, or osv. Hanraklene kan være lang hengende dinglende (positivt gravitropisk), mens hunraklene (fruktraklene) ofte er opprette (negativt gravitropisk) som hos or og bjerk. Hanraklen faller av som en enhet.

Rambutan (Nephelium lappaceum) er frukt og tre i såpebærfamilien (Sapindaceae), orden Sapindales, klad rosider, eng. rambutan.

Ramet (l. ramus - grein) - Et fysiologisk uavhengig individ i en klon.

Tilfeldig eller random er et utfall eller hendelse hentet fra et utfallsrom som omfatter og inneholder alle mulige utkomme for hendelsen. Hendelsen er ikke forutsigbar, kan ikke bestemmes på forhånd og danner ikke et mønster, er således uforutsigbar (ikke determinert). Imidlertid kan man ved gjentatte hendelser av samme type lage en frekvens av forskjellige typer utkomme eller utfall angitt som sannsynlighetstetthetsfunksjoner brukt il å beskrive sannsynligheten for et bestemt utfall. Ved seksuell reproduksjon skjer det en tilfeldig stokking av alleler som gir genetisk variasjon og danner basis for seleksjon og evolusjon.

Stengel  eller kvist med blad eller blomster som slynger og bøyer seg vertikalt klatrende oppover, klenget til et annet objekt, hengende nedover, eller krypende horisontalt. Hengende blomsterranker med snittblomster som blomsterdekorasjon og pynt. Akantusranker (acanthus) og akantusornamenter (blad, blomster) malt på papir eller treverk (rosemaling),  utskåret i tre (treskurd), hogd i stein eller trykket på tapet.

Raoults lov - Vanndamptrykket over ideelle løsninger er proporsjonal med molfraksjonen av løsningsmiddelet. Navn etter den franske kjemikeren François-Marie Raoult (1830-1901) som i 1887 formulerte den fenomenologiske loven: partialtrykket til hver av komponentene i en ideell blanding, for eksempel vannløsning er lik vanndamptrykket til vann ganger molfraksjonen i blandingen.

Rapportørgen - Gener som koder for produkter som lett kan identifiseres når et gen transkriberes til protein. Slike rapportørgener er beta-glukuronidase (GUS), kloramfenikol acetyltransferase (CAT), og luciferase (LUC). Brukes ofte til å studere egenskapene til promotersekvensen til et gen ved å variere basesekvensen eller lengden av promotersekvensen og deretter sette den foran et rapportørgen.

Rase innen biologi er brukt som eldre betegnelse på isolerte populasjoner av en art med en spesifikk fenotype (fremtoningspreg) bestemt av genotype (genanleggspreg), spesielt anvendt innen avl av domestiserte (l. domus – hus) arter (de gamle betegnelser storferaser, kuraser, kjøttferaser, saueraser, griseraser, hønseraser, hesteraser, hunderaser etc.).  Det drives bevaringsbiologi for husdyrvarieteter. For å være korrekt og tilpasset den nye tid bør betegnelsen rase om husdyr og kjæledyr byttes ut med form,  variant eller varietet, selv om meningsinnholdet er det samme.

Rav - Fossil harpiks.

Ray (eng., l. radius - radius) - Margstråle.

Reaksjonsnorm - Et fenotyputtrykk for en genotyp som endres systematisk som respons på systematisk endring av omgivelsene.

Reaksjonsved , kalt tennar (tenar, tinar). Modifisering av produksjonen av xylem (vedvev) i greiner og stamme som respons på tyngdekraft, ensidig vindpåvirkning, eller som resultat av strekk og trykk i plantevev.Et tre er geotropt og skjev belastning fra snø, vind, ujevn greinsetting eller ustabil undergrunn  blir kompensert med reaksjonsved, trykkved på bartrær og strekkved på løvtre. Eik har reaksjonsved på oversiden av greiner. Den ujevne belasningen gir krokete stokk eller stamme hvor margen er asymmetrisk plassert i tverrsnittet. 

Reaktive oksygenforbindelser - Vanlig oksygen i lufta er triplett oksygen. Hvis man har et pigment (fargestoff), lys og oksygen er det mulig å få overført lysenergi til triplett oksygen som derved omdannes til en mer energirik reaktiv form kalt singlett oksygen. Oksygen kan også motta et ekstra elektron og omdannes til et superoksidradikal (O2·-). Mottas ett elektron til og to protoner dannes hydrogenperoksid (H2O2). Tre oksygenatomer danner tilsammen ozon (O3). Singlett oksygen, superoksidradikalet, hydrogenperoksid, ozon sammen med hydroksylradikalet (OH·) kalles reaktive oksygenforbindelser (ROF, ROS- reaktive oksygen spesies) fordi de har stor evne til å oksidere og reagere med andre stoffer, og kan på den måten være potensielt skadelige.

Receptakel (l. recipere - motta) - Blomsterbunn.

Receptor (l. recipere - motta, mottaker) - En reseptor ( flt. reseptorer) er et mottakermolekyl som kan binde seg til et annet molekyl. Reseptorer er vanligvis proteiner, ofte membranproteiner som binder spesifikt et signalmolekyl (ligand), og som derved induserer en cellulær respons og starten på en signalvei i cellen. Signalmolekylet kan komme utsiden av en cellen og informasjonen blir overført over cellemembranen, forsterket via forskjellige molekylære signalveier og informasjonsbærere (sekundære budbærere), og kan ende opp i cellekjernen med resultat økt eller minsket genaktivitet.

Recessiv (l. recessus – tilbaketrukket, vikende), resessiv, recessiv arv, innen genetikk brukt om alleler i genotypen som ikke viser seg i fenotypen hvis den er i par med et dominant allel, men hvis den er dobbelrecessiv med to like recessive alleler i en homozygot vil den vises i fenotypen. Et individ med ett dominant og ett recessivt allel for et gen vil vise den dominante fenotypen, men vil være bærer av den recessive allelet.  Ved intermediær arv er fenotypen en kombinasjonen og e mellomting av det dominante og recessive allelet.   Siden et gen koder for et protein, er det vanligvis slik at det bare er proteinfenotypen som blir påvirket, men proteinet kan også vise seg som en synlig ytre fenotype.  

Recessivt allel (l. recedere; recessus - trekke seg tilbake, vike tilbake) - Et allel hvis fenotypeffekt blir maskert i en heterotrof organisme av et annet dominant allel. Fenotypen kan ikke skilles fra en dominant homozygot. Et individ er dobbelt recessivt hvis det er homozygot for et spesielt recessivt gen.

Red Queen hypotese - Hypotese som sier at en art må utvikle seg kontinuerlig for å holde tritt med andre organismer som også utvikler seg og derved endrer tilgjengeligheten av næringsstoffer.

Redfieldforholdet. Det støkiometriske likevektsforhold mellom grunnstoffene karbon (C), nitrogen (N) og fosfat (P), C:N:P= 106:16:1, i biomassen fra fytoplankton og andre organismer i havvann hvis det ikke er næringsbegrensning. Redfieldforholdet har betydning for organismenes opptak av disse grunnstoffene og påvirker således også inneholdet av disse grunnstoffene i vannmassene.   Navn etter amerikaneren oseanografen Alfred C Redfield, publisert i 1934.

Redokspotensialet i jord angir om det er oksiderende eller reduserende betingelser i jorden, et mål på elektrokjemisk potensial og i hvilken grad det er tilgjengelige elektroner (e-). Redokspotensialet blir målt i volt (V) eller millivolt (mV). En oksidert jord har redokspotensial ca. +0.8V, og en redusert jord (anaerob jord) har redokspotensial ca. -0.35 V.

Redoksreaksjoner. Red-oks. Reduksjons-oksidasjonsreaksjoner skjer når elektroner overføres fra et stoff til et annet. Elektrontransport i oksidasjoner og reduksjoner er fundamentet for alt liv, i fotosyntese og cellerespirasjon. Oksidasjon og reduksjon er koplet i par, redokspar, med overføring av elektroner fra et stoff til et annet. Redoksreaksjoner deles i to delreaksjoner hvor den ene avgir elektroner og den andre mottar. Reduserte og oksiderte stoffer som forekommer i par kalles konjugerte ( l. conjugatus – binde sammen) redokspar.

Reduksjon (l. reductio - å bringe tilbake; bringe tilbake et metall fra dets oksid) - Mottak av et elektron i et atom eller molekyl. Skjer når hydrogen tilføres et molekyl eller når oksygen fjernes. En reduksjon er koblet samtidig sammen med en oksidasjon, og danner redokspar. I reduktiv pentosefosfatvei skjer det en reduksjon, en lagring av energi og elektroner, samt protoner, og avgivelse av oksygen. I glykolyse, oksidativ pentosefosfatvei, og sitronsyresyklus skjer det en frigivelse av energi, elektroner og protoner, en oksidasjon. 

Reduksjonisme (l. reductio – redusere) er en metode som tar delene i et komplekst system fra hverandre og studerer hver enkelt del for seg. Deretter må  alle bestanddelene  i systemet settes sammen til et hele for å kunne forstå og forklare den integrerte, sammensatte og helhetelige  funksjonen.

Reduksjonsmiddel - Et stoff som kan avgi elektroner til et annet stoff. Reduksjonsmiddelet blir derved oksidert og partneren blir redusert.

Alle planter og alger kan redusere CO2 til karbohydrater ved samme mekanisme kalt reduktiv pentosefosfatvei eller Calvinsyklus. Denne består av tretten enzymkatalysert reaksjoner i stroma i kloroplastene. Fotosyntesen på Jorden assimilerer ca. 260 milliarder tonn CO2 per år, fordelt på omtrent like mengder i terrestriske og akvatiske økosystemer.  Evolusjonen har utviklet flere mekanismer for akkumulering av CO2 rundt det CO2-fikserende enzymet rubisko. Reduktiv pentosefosfat blir brukt i lagring av energi, og oksidativ pentosefosfatvei i frigivelse av energi.

Reduktiv trikarboksylsyresyklus - Metabolismevei brukt av bakterier for å fiksere CO2. Først reagerer fosfoenolpyruvat med bikarbonat og gir oksalacetat (oksaleddiksyre) katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. Oksalacetat reduseres til malat katalysert av malat dehydrogenase. De samme enzymene som brukes av C4-planter. Fumarase gir fumarat og fumarat reduktase gir succinat (i vanlig sitronsyklus brukes succinat dehydrogenase).

Reduplikasjon (l. re - tilbake, igjen, gjenta; duplicatio - fordobling ) - Fordobling av DNA-innholdet. Replikasjon.

Reduserende sukker har en fri aldehydgruppe (-CHO) som kan bli oksidert til en karboksylsyre (-COOH). Slike sukker kalles aldoser, og alle monosakkaridene som glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker), galaktose, xylose og ribose er eksempler på reduserende sukker. Noen disakkarider som laktose (melkesukker), maltose (maltsukker) og cellobiose er reduserende disakkarider, men sukrose (raffinade, melis, bordsukker) er et ikke-reduserende sukker.

Refleks (l. reflectere – snu tilbake) er å speile tilbake,(reflektere). Refleks er ikke-viljestyrt (ufrivillig) rask respons på et ytre stimuli (lys, lyd, mekanisk trykk) som går via nervesystemet til sammentrekning av muskler eller sener. Reflekser skjer uavhengig av viljen som responser på et ytre signaler. Noen av refleksene er forsvarsmekanismer som trekker ytre kroppsdeler nærmere inntil kroppen.   Flere typer handlingsmønstre skjer som reflekser på fare (forsvarsrefleks) for eksempel løfte armene over hodet som beskyttelse ller krølle seg sammen i osterstilling.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refraktere (l. re – tilbake; frangere – bryte) bøye tilbake i en vinkel. Refraksjon (lysbrytning) når en lysbølge endrer retning når den går fra et stoff til et annet for eksempel i overgang mellom luft og vann.

Refugium - (l. refugium - tilfluktssted. fl.t.- refugia). Overlevelseområde for planter eller dyr under en klimaendring . Et område som har unngått drastiske endringer forårsaket av klima, og hvor en organisme som tidligere hatt større utbredelse, har en liten populasjon som har overlevd (relikt), og kan danne en grunnleggerpopulasjon. For eksempel  isfrie nunataker som er områder som har unngått nedising under en istid.

Regenerering (l. regenerare - viderefrembringe) - Erstatning for celler eller vev som har gått til grunne.

Regnvann - Ikke all nedbør kommer direkte ned til jorda. Er det høyvokst vegetasjon vil en del vann bli holdt tilbake og komme langsommere ned på jorda eller fordampe direkte fra vegetasjonen. Når nedbøren har nådd jordoverflaten vil en del renne bort som overflatevann og en del synke ned i jorda. Vann bindes kapillart på overflaten av partikler. Jordas partikkelstørrelse har betydning for plantenes vanntilgang. Vann trenger lett gjennom jord med grove partikler og lite blir holdt tilbake av kapillarkrefter. Humus og leirjord har større evne til å holde på vannet enn sand. Vann har en preferansestrømning gjennom jorda. Dette kan skyldes makroporestrømning hvor vann følger hull og porer gjennom jorda eller fingerstrømning hvor vannet ikke beveger seg som en jevn front, men i form av fingeraktige utløpere. Dette siste skyldes at deler av jorda er vannavvisende. Se feltkapasitet og gravitasjonsvann.

Regresjon mot gjennomsnitt ("regression to the mean", tilbakefall mot gjennomsnittet) er et statistisk fenomen som opptrer når man trekker en ikke-tilfeldig prøve fra en populasjon, og som undersøkes for to mulige utkomme som ikke er fullstendig korrelert. Hvis man har en hendelse med en ekstrem verdi ved første måling vil en gjentatt måling av den samme hendelsen ved et seinere tidspunkt ofte være nærmere gjennomsnittsverdien for hendelsen . Tilbakefall mot gjennomsnittet skyldes naturlig variasjon ved gjentatte målinger, og som ved mange nok målinger vil følge den sentrale tendens. Regresjons mot gjennomsnittet kan bidra til forklare mange fenomener som for eksempel placeboeffekter, eller hvorfor man kan finne mer opphopning av tilfeller i en mindre gruppe enn forventet.

Regulatorgen (l. regulare - skolere, dressere) - Gen som regulerer genaktivitet med hjelp av et repressorstyrt gen. Gen som lager et regulator repressorprotein.

Rekombinasjon er stokking og blanding.  Stykker med gener fra homologe kromosomer som bytter plass i en prosess kalt overkrysning. Dannelse av nye genkombinasjoner, resortering av kromosomene under meiose ved overkrysning.

Generell rekombinasjon skjer ved overkrysning og bytte av DNA-sekvenser fra foreldrekromatidene under meiose slik at resultatet blir nye kombinasjoner av gener. Eukaryot homolog rekombinasjon i meiosen starter med et dobbelttrådbrudd. Jo lenger to gener er fra hverandre på samme kromosom desto flere rekombinasjoner kan det skje mellom dem.

Ikke-homolog rekombinasjon. Stedsspesifikk rekombinasjon. Transposoner anvendver rekombinasjon i flyttingen. Immunoglobulingener i immunsystemet stokkes via rekombinasjon

Rekombinasjonsaktiverende enzymer (RAG-enzymer)  inngår proteinkomplekser som stokker, omorganiserer og rekombinerer gener som koder for immunoglobuliner og T-cellereseptormolekyler i immunsystemet. RAG-enzymer (RAG rekombinase) i lymfocytter kodet av rekombinasjon-aktiverende gener og kan laget kutt i den ene tråden i dobbelttrådet DNA mellom antigeneseptorsegmentet  og og flankene med rekombinasjonssignalsekvenser (RSS),.Det To typer rekombinasjonsaktiverende enzymer RAG1 og RAG2 som deltar i modning av B-celler og T-celler, de to typene lymfocytter i det adaptive immunsystemet. Immunsystemet lager mange forskjellige antistoffer ved å skyfle, kutte og rekombinere millioner av permutasjoner kalt V(D)J rekombinasjoner i immunoglobuliner.

Reksigen (gr. rhexis - rive istykker) - Reksigent hulrom oppstår ved at celler rives istykker.

Rekved  er trestokker,greiner og annet trevirke som har flytt rundt i havvann fraktet av havstrømmer og deretter skylt opp på havstrender. Rekveden får gråhvit farge og har trukket til seg havvann som er salt og rekved blir derved relativt bestandig mot råte og råtesopp. Rek kan bli brukt til bygningsmaterialer, til brensel eller til veggpynt. Drivved brukes som betegnelse på trevirke som flyter og blir fraktet i både saltvann og ferskvann for eksempel drivtømmer fra tømmerlaster på avveie.  

Relativt vanninnhold - RWC. Et mål på massen av friskvekt av en plante (Wf) som man får ved å la plantematerialet absorbere maksimalt med vann til metning og måler vekten (Wm). Etter å ha tørket plantemateriale ved ca. 90oC og veier på nytt får man tørrvekten Wt. Det relative vanninnholdet utrykket som vannmengden i det opprinnelige vevet som % av fullhydratisert vev:

Relikt (l. relictus - oppgitt, overgitt) - Et begrenset område eller særlig miljø (refugium) hvor det lever en gjenværende art som tidligere har hatt større utbredelse.

Nytteplanter som i tidligere ble brukt og anvendt innen landbruk, hagebruk og som medisinplanter, men som i dag ikke lenger er i praktisk bruk. Klosterplanter er en type reliktplanter.

Remontere - (fr. remonter – kommer igjen). Evnen en plante har til å blomstre mer enn en gang gjennom vekstsesongen. Fortsatt blomstring etter første blomstringsperiode. F.eks. remonterende roser som blomstrer hele vekstsesongen, men gir noe mindre blomstring etter hovedblomstringsperioden. Gjentatt blomstring. Remontant. 

Rene linjer - Påfølgende generasjoner av en organisme som blir homozygot for alle gener. Homozygote rene linjer frembringes med intens innavl ved selvpollinering og selvbefruktning. Krysning kan skje mellom avkom eller en av foreldretypene (tilbakekrysning) eller mellom slektninger (brødre og søstre). Innen landbruk ønsker man homozygote rene linjer som gir like planter som modnes til samme tid. Krysning av to rene linjer kan gi en hybrid med bedre egenskaper enn foreldrelinjene hadde (heterose).

Reniform (l. ren - nyre; forma - form ) - Nyreformet.

Renkultur - Kultur med bare en type mikroorganismer.

Pattedyr og fugler steller, renser og pusser henholdsvis pels eller fjær. Dyrene kan bade i sand, vann eller gjørme, leire og gytje og kan bidra til å fjerne parasitter.  Gytje og leire kan beskytte huden mot skadelig solstråling. Pels og fjær blir innsatt med vannavstøtende fett fra kjertler. Rensefisk og pussefisk blant annet arter i leppefiskfamilien (Labridae) fjerner parasitter fra hud, gjeller og munn ahos ndre fisk eller andre havdyr. Fluer kan bruke beina til å pusse hode, vinger og bein.

Oksehakkere er fugler i oksehakkerfamilien (Buphagidae) som lever i Afrika, fjerner og lever av ektoparasitter på huden til store pattedyr i en form for mutalisme. En katt slikker og pusser pelsen. Fugler bader i vannpytter og sand (sandbad), og etterpå stelles fjærene.  

Reologi (rheologi, gr. rheein – flyte; logia – læren om) er studiet av deformasjon av væsker eller faste stoffer. Måler grad av viskeoelastisitet, elastisitet og plastisitet av biologiske materialer (biomekanikk, stressfysiologi) og ikke-biologiske materialer som respons på en påført kraft eller stress.

Reotaksis (gr. rheein - strømme; taxis - ordning) - Reotaxis. Bevegelsesrespons og evne til å orientere seg hos en organisme som lever i en strøm av luft eller vann. Vinglivis snur de hodet mot  en motgående luft- eller vannstrømm. Børster eller hår blir brukt som mekanoreseptorer eller luktreseptorer hvis kjemiske stoffer fraktes med strømmen. 

Repe (eng. reape – høste) brukt om høsting av rips eller solbær fra bærbusker hvor man drar hånden med fingrene over og nedover bærklasen slik at bare bærene løsner og samles i hånden og bærstilkene blir hengende igjen på busken. Reping av bær også brukt om plukking av blåbær eller tyttebær med den samme teknikk  ved å dra samlede fingre langs stengelen slik at bare de modne bærene kommer inn i hånden og uten blader. Begrepet brukt på Romerike og Aurskog-Høland. 

Repeterte sekvenser (l. repetitio - gjentagelse; sequentia - påhverandre følgende) - Repeats. Stadig gjentagende like nukleotidsekvenser i DNA. De har stor betydning for funksjonen til genomet, og store deler av et genom kan bestå av repeterte sekvenser og sekvenser avledet fra disse.  Det er to typer av repeterte sekvenser av DNA. De tandemrepeterte som ligger nær inntil hverandre og de som er utstrødd spredt rundt i genomet. Sekvenser som er repetert i motsatt retning kalles inverterte repeterte. Inverterte repeterte sekvenser kan danne intramolekylære dobbeltspiraler som danner hårnålsløkker og palindromer.

Reportergen - Gener for enzymer som det er lett å måle ved at det dannes et farget eller fluorescerende produkt. Brukes bl.a. til å studere promotersekvenser ved at man setter en promoter foran reportergenet. Eksempler på reportergener er beta-galaktosidase, luceriferase (sender ut lys), og grønt fluorescerende protein.

Repressor (l. repressor - undertrykke, holde tilbake) - Et protein laget fra et regulatorgen som regulerer DNA transkripsjon ved å hindre RNApolymerase å binde seg til promoter og transkriberere et strukturgen.

Reproduktiv isolasjon - Forhold hvor en populasjon ikke bytter gener med en populasjon av samme art.

Resiliens er evnen et økosystem eller samfunn har til å vende tilbake til likevektstilstanden etter en forstyrrelse. Resiliens (robusthet) er et mål på motstandskraften et økosystem har til å motstå forstyrrelser som skogbrann, hogst, stormfellinger,  tørke, frost, salinisering, oversvømmelse, klimaendringer, angrep fra patogene organismer (parasitter, sopp, bakterier, virus), oljeutslipp, vulkanutbrudd,   fjerning av nøkkelarter, habitatfragmentering og lignende (katastrofeteori). Homeostase gjør at et komplekst økosystem befinner seg i tilsynelatende likevekt.   Resiliens sier noe om økosystemets elastisitet , robusthet og evne til å absorbere og motstå forstyrrelser, og hvor raskt økosystemet vender tilbake til sin opprinnelig tilstand som det hadde før forstyrrelsen inntrådte.

Resin (l. resina - resin) - Harpiks. Kvae. Kompleks blanding av harpiksstoffer som er uløselige i vann og som skilles ut fra planter etter såring og skade på plantevev. Vanlig hos gran og furu. Resiner med stort innehold av flyktige oljer kalles oleoresiner f.eks. terpentin og copaiba. Oleogummiresiner inneholder i tillegg gummistoffer f.eks. asafetida og myrrah. Balsam er resiner som også inneholder cinnamat og benzosyre.

Resiprok altruisme (gjensidig altruisme) er en hypotese om evolusjon av samarbeid introdusert av Robert Trivers i 1971 som sier at en altruistisk handling blir gjengjeldt. Et individ hjelper et annet individ, men hjelpen har kostnader der og da, for eksempel fare for eget liv. Men på sikt har atferden en fordel. Hjelper jeg deg nå så hjelper du meg ved en annen anledning. Omkostningen ved å hjelpe er mindre enn seinere nytte.  Den som hjelper får økt status, og gavmildhet er lønnsomt. Utveksling av gaver er inngåelse av en gjensidig avhengighetskontrakt. Gaven er ikke gitt av generøsitet, men som evolusjon av samarbeid.

Resiprositetsloven (resiprositet - gjensidighet) - Lov utformet av Bunsen & Roscoe 1850 som sier at effekten av høy intensitet gitt over kort tid er lik effekten av lav intensitet gitt over lang tid.

Resistent stivelse er stivelse som ikke blir omsatt i munn, tolvfingertarm og tynntarm. Resistent stivelse forekommer naturlig blant annet i helkorn, erter, bønner og grønne bananer og kokte poteter.  Resistent stivelse fordelt på fem kategorier, RS1-5, blir også i industriprodusert mat brukt som tilsetningsstoff.

Respirasjon (l. respirare - å puste) - Celleånding. Cellerespirasjon. Bruk av oksygen i metabolske prosesser (aerob respirasjon). Oksidasjon av næring ved å fjerne elektroner for å få frigitt energi f.eks. når sukker omdannes til karbondioksid og energi. Fotorespirasjon i lys. Mørkerespirasjon i mørke. Plantene har mørkerespirasjon også i lys, men med lavere aktivitet. Anaerob respirasjon f.eks. i bakterier anvender andre elektronakseptorer som sulfat, nitrat, svovel, jern eller mangan.

Respirasjonskjede - Elektrontransportkjede som bruker elektroner fra NADH og FADH2 fra glykolyse og sitronsyresyklus til å lage ATP. Elektroner transporteres til oksygen via elektrontransportører ordnet i 4 proteinkomplekser som sitter i den indre mitokondriemembranen og gir pumping av protoner fra matrikssiden til mellomrommet mellom de to membranene som omgir mitokondriene. Protongradienten brukes til å drive ATP-syntese. De fire kompleksene er:

Respirasjonskvotsient - RQ. Forholdet mellom antall mol CO2 utskilt og mol O2 forbrukt ved respirasjon av et substrat. Respirasjonskoeffisienten er avhengig av hvor mye oksygen substratet inneholder.

Restriksjonsenzymer, en type nukleaser, endonuklease. Enzymer fra bakterier som spalter DNA dobbelheliksen ved spesielle basesekvenser som enzymet kjenner igjen. Enzymene trenger bare magnesium (Mg2+) som kofaktor. Restriksjonsenzymer som kutter DNA kan binde seg til et restriksjonssete på DNA og fosfodiesterbindingen brytes. Bindingssete er en palindrom, hvor sekvensen på en tråd er den samme som den på den andre tråden lest i motsatt retning. Restriksjonsenzymet kan også binde seg ved en basesekvens, men kutte i en annen spesifikk basesekvens. Flere kutt i et langt DNA gir flere restriksjonsfragmenter.

Restriksjonsfragment lengdepolymorfi (RFLP) - Variasjon fra et individ til et annet i antall steder for kutting med en spesiell restriksjonsendonuklease i et gitt locus. Dette gir en variasjon i lengden på restriksjonsfragmenter. RFLP er to eller flere mønstere av restriksjonsfragmenter vist ved bruk av en probe eller genmarkør for et spesielt allel. Polymorfi som viser forskjeller i DNA-sekvens på homologe kromosomer.

Restriksjonskart - Et diagram av ulike segmenter av DNA som viser den relative plasseringen av restriksjonsseter, ved spalting med spesielle restriksjonsenzymer. Et delvis genetisk kart av DNA-molekylet som viser hvor restriksjonsendonukleasene kjenner igjen og kutter DNA.

Resveratrol er et stilbenoid (stilben) som lages i planter i flavonoidbiosynteseveien fra den aromatiske aminosyren fenylalanin. Reservatrol finnes i to former som isomerene cis -(Z)-resveratrol og trans-(E)-resveratrol. Trans-resveratrol har fått spesiell interesse siden det virker som et fytoaleksin i skallet på  druer (Vitis vinifera),  finnes således igjen i rødvin, og er koblet til noen av de gunstige effektene på hjerte-kar  man mener å finne fra rødvin.  Det finnes mindre i hvitvin siden drueskallet blir fjernet i produksjonsprosessen. Det er også blitt koblet til rekke andre positive helsemessige effekter, men det trengs mange dobbelblindtest randomiserte forsøk før man kan trekke sikre konklusjoner. Dessuten må man finne den molekylære virkningsmekanismen som kan forklare resultatet.  Trans-formen kan omdannes til cis-formen via fotoisomerisering. Finnes mye i Polygonum cuspidatum.

Retrors (l. retrorsum - bakover) - Vendt i retning bakover.

Retrotransposon (l. retro - baklengs) - Korte stykker med DNA som lager kopier av seg selv hos eukaryoter og flytter seg i genomet via et RNA intermediat og revers transkripsjon katalysert av enzymetrevers transkriptase. Retrotransposoner oppformerer seg selv i genomet til mange eukaryote organismer, slik at både antall kopier og størrelsen på genomet øker raskt.  Transponering skjer via et RNA intermediat. Revers transkripsjon (syntese av DNA fra en RNA-oppskrift) har hatt stor betydning for utvikling av eukaryote genomer.

Retrovirus (l. retro - bakover)- Et RNA-virus som kan infektere vertebrater (virveldyr). Et virus som har enkelttrådet RNA som genetisk materiale, og som replikeres via et DNA intermediat katalysert av enzymet revers transkriptase. Retrovirus lager DNA fra RNA, en reversering (jfr. retro) av det vanlige DNA til RNA. DNA blir integrert i vertsgenomet katalysert av en integrase, og blir deretter transkribert og translatert til virusproteiner på samme måte som cellenes egne gener. De mest kjente er HIV og HTLV. Retrovirus har hatt en viktig funksjon i evolusjon av pattedyr. Siden retrovirus kan omdanne RNA til DNA har man tenkt at de kan ha hatt en viktig funksjon i en tidligere RNA-verden

Rettferdighetssans er sannsynligvis en av de medfødte sansene og et resultat av seleksjon og biologisk evolusjon. Det er en kobling mellom biologi, etisk atferd og moral. Hva som betraktes som urettferdig blir påvirket av alder, læring, sosial interaksjon med andre i flokken og kultur. Charles Darwin behandlet begrepet moral i boka The descent of man, and selection in relation to sex (1871). Darwin mente at den viktigste forskjellen mellom mennesket og andre dyr er den moralske sansen, skyldfølelse og samvittighet. På reisen med HMS Beagle kunne Darwin observere variasjon i moralske normer og uttrykk i forskjellige kulturer.  Moralsk atferd er sannsynligvis biologisk bestemt, men har kulturelle og historiske forskjeller, med skikker, ervervet moral og adaptive responser på oppvekstmiljøet. Rettferdighetssansen kan således sammenlignes med språksansen hvor det i utgangspunktet ligger en basis for grammatikk og språk i hjernen, men som via kultur får forskjellig utforming og gir den store variasjon i verdens språk.   Darwin mente at moralsk atferd og sosiale instinkter er en nødvendig del av avansert intelligens og at det er et skille mellom moralsk sans og moralske normer. Kommer moralsk sans fra naturlig seleksjon, en adapsjon eller den et resultat av vår intelligens, altså en eksaptasjon ?

Revers DNA gyrase - Enzym hos hypertermofile archaeabakterier som lager positiv supertvinning av sirkulært DNA.

Revers sitronsyresyklus - Grønne svovelbakterier (f.eks. Chlorobium) er fotoautotrofe og kan fiksere karbondioksid i anaerob fotosyntese ved å reversere av sitronsyresyklus (revers trikarboksylsyresyklus, revers Krebs-syklus, reduktiv trikarboksylsyresyklus). Sekvens av enzymkatalyserte trinn i bakterier brukt til assimilering av CO2. Sitronsyklus deltar i nedbrytning (katabolisme), mens revers sitronsyresyklus i anabolisme og CO2-fiksering som et alternativ til Calvinsyklus. 

Revers transkriptase - Et enzym , en RNA-avhengig DNA-polymerase  som transkriberer RNA til DNA, og finnes i retrovirus. Revers angir at enzymet virker motsatt vei den vanlige DNA → RNA, reversering av det sentrale dogme. Enzymet bruker en enkelttrådet RNA som oppskrift (templat) som blir oversatt til enkeltrådet DNA, komplementær til RNA-tråden. Enkelttrådet DNA kan videre omdannes til dobbelttrådet DNA. Revers transkriptase bruker zink (Zn2+) som kofaktor. 

En atferd hos dyr som beskytter et ressurs- og oppvekstområde, kalt revir eller territorium, mot inntrengere av samme art. Størrelsen på reviret avhenger av art, kjønn, mattilgang, årstid, og tilgjengelige arealressurser og parringspartnere. Territorialatferden som markerer grensene for et revir kan være i form av sang som hos fugler eller luktstoffer. Fuglesangen eller kroppsspråk kan i seg selv være sterkt nok signal i revirmarkeringen. Rituell aggresjon har til hensikt å psyke ut rival, motstander og inntrenger. Hvis dette ikke duger kan territoriet bli forsvart med aggressiv slåssing, spesielt i brunsttiden eller eller tider med lite mat.

Et objekt som omgis av bevegelig luft eller vann eller selv beveger seg i disse medier kan beskrives av Reynoldstall. Reynoldstall er dimensjonsløse tall brukt i studier av objekter i en strøm av luft (vind) eller væske,  vannfluks eller diffusjon av gasser, for å lette sammenligningen mellom objekter som har forskjellig størrelse og form . F.eks. for å bestemme effekten av vindhastigheten på grenselaget når bladene har forskjellig form. Når hastigheten til strømningen går over en viss kinetisk verdi går man over fra laminær til turbulent strøm og noe av drivkraften mistes. Dette skjer når Reynolds tallene (Re) passerer 104 -105. Ved lave Reynoldstall er luft- eller væskestrømmen rundt et objekt laminær. Store objekter og hastigheter, samt lav viskositet gir store Reynoldstall. Navn etter den britiske ingeniøren Osborne Reynolds (1842-1912).

Rhizodermis (gr. rhiza - rot; derma - hud) - Epidermis på røttene. Det ytre cellelaget på røtter.

Rhizoid (gr. rhiza - rot) - Rottråd En eller få celler som danner tynne rotlignende festestruktur på en plantegametofytt. Fine rot- eller rothårlignende strukturer på alger, og på gametofytten til moser og karsporeplanter. Rhizoidene har til funksjon å feste og absorbere vann og mineralnæring fra nedbør og fuktig luft, men har ikke ledningsstrenger med vedvev (xylem) og seilvev (floem).

Rhizom (gr. rhiza - rot) - Rotstokk. Lang greinet jordstengel. Det kan sitte birøtter (adventivrøtter) på jordstengelen. I motsetning til en rot kan et rhizom ha små blad. Rhizom er i tykkelse en mellomting mellom utløper og oppsvulmet stengelknoll. En rotstokk kan effektivt være med å spre planten ved et det vokser opp lysskudd fra rotstokken f.eks. hos hvitveis (Anemone nemorosa), gjøkesyre (Oxalis acetosella), skvallerkål (Aegopodium podagraria); og enkelte bregnearter.

Rhizomorf - Samling av sopphyfer i et langstrakt organ som kan frakte vann og næringsstoff over lang avstand.

Rhizopiner - Inositolforbindelser laget av nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium) i rotnodulene på røtter hos erteplanter f.eks. O-metyl-scyllo-inosamin

Rhizosfære (gr. rhiza - rot; sphaira - kule, klode) - Område av jordsmonnnet som er under påvirkning av planterøtter og hvor det er aktiv vekst av mikroorganismer som skyldes planterøttene. Rotslim (mucigel) er polysakkarider og andre stoffer som skilles ut fra rotcellene og fungerer som karbonkilde for bakterier.

Rhodoplast (gr. rhodon - rose; plastos - formet, dannet) - Rødfiolett farget (av fykobiliproteiner) plastide i rødalger hvor det skjer fotosyntese. Inneholder klorofyll a, karotenoider og fykobiliproteiner (fykoerythrin, fykocyanin og allofykocyanin).

Rhodopsin (gr. rhodon – rose; opsis – lys), rodopsin fl.t. rodopsiner, er et rød-purpurfarget pigmentprotein i stavene i øyet hos virveldyrene (vertebrater) brukt til nattsyn. Rhodopsin er en blågrønnfølsom fotoreseptorer satt sammen av et protein kalt opsin, og en pigmentdel avledet fra karotenoidet beta-karoten (provitamin A) som danner den kromofore gruppen retinal festet til proteinet. Rhodopsiner finnes som synspigment i retina i øyet, men kan også finnes i huden til invertebrater, fisk, amfibier og reptiler. Man har også funnet rhodopsin og opsin-lignene gener uttrykt i huden på mennesker, og som tilsammen danner komplekse reaksjonsveier som respons på solstråling

Rhytidom (gr. rhytidos - rynket) - Rytidom. Skorpebark.

Ribbemaneter (Ctenophora, gr. ktenos - kam; pherein - bære; eng. comb-jellies), ca. 100 arter. Tidligere plassert i rekke Acnidaria (gr. a - uten; knide - nesle), men en art Haeckelia rubra har nematocyster. Ribbemanetene er gjennomsiktige pelagiske predatorer som kan lyse i mørke ved bioluminiscens. Finnes i åpent hav.

Riboflavin (l. flavus - blekgul) - Vitamin B2, (laktoflavin) et av de vannløselige B-vitaminene. Riboflavin er gulfarget i oksidert form (kinon). Er kjemisk bygget opp av et isoalloxazin som inneholder et pterin. Reduseres til hydrokinon ved å motta to elektroner og to protoner. Inngår i koenzymene flavin mononukleotid (FMN) eller flavin adenin dinukleotid (FAD) i flavoproteiner (oksidoreduktaser) som inngår i redoksreaksjoner i alle levende organismer. 

Ribonuklease - RNase. Stabile enzymproteiner som bryter ned RNA hos prokaryoter og eukaryoter. Ribonuklease er vanlig forekommende og disse allestedsværende enzymene gjør det vanskeligere å isolere RNA enn DNA. Det finnes mange forskjellige ribonukleaser. Noen RNase gener aktiveres under aldring. En type RNaser fra S-alleler deltar i selvinkompatibilitetsreaksjoner mellom pollen og arr for å sikre krysspollinering hos planter.

Ribosemonofosfat metabolismevei - Quayle syklus. Metabolismevei som metanotrofe bakterier bruker til å assimilere enkarbonforbindelser (formaldehyd) inn i cellemateriale. Siden formaldehyd er på samme reduksjonsnivå som resten av hydrokarbonet i cellematerialet trengs ikke ekstra reduksjon. Ribulose-5-fosfat reagerer med formaldehyd og danner heksulose-6-fosfat ((D-erytro-glycero-3-heksulose-6-fosfat) katalysert av heksulosefosfat syntase. En ATP avhengig isomerisering av heksulose-6-fosfat danner fruktose-6-fosfat og fruktose 1,6-bisfosfat katalysert av en isomerase. Det trengs 3 molekyler formaldehyd for å fullføre syklus og ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat lages netto samtidig med at ribulose-5-fosfat gjendannes.

Ribosom (ribonukleinsyre, gr. soma - kropp, fl.t. ribosomer) - Kornet cellulær partikkel bestående av små og store subenheter med ribosomalt RNA (rRNA) og protein. Ribosomene deltar i proteinsyntesen, translasjon med start, forlengelse, terminering og folding. Ribosomene er satt sammen av forskjellige ribosomale RNA molekyler, ofte festet til endoplasmatisk retikulum, men ribosomene kan også forekomme fritt i cytoplasma. 

Ribosomalt RNA - rRNA. RNA som inngår i ribosomer og utgjør omtrent halvparten av massen. Resten er ribosomale proteiner. rRNA finnes i tre størrelsesklasser 4.5-5.8S; 16-18S og 23-26S.

Ribosomalt RNA kronometer - Nukleinsyresekvensen i ribosomalt RNA (rRNA) brukt som mål på evolusjonsmessig sammenheng og slektskap mellom organismer. Spesielt har 16S rRNA fra den lille subenheten til ribosomer (30S) blitt brukt som fylogenetisk verktøy av Carl Woese. Korte rRNA nukleotidsekvenser virker som signatursekvenser (fylogenetiske prober) for de tre superrikene (domenene) Bacteria, Archaea og Eukarya.

Ribozym - Enzym som inneholder katalyttisk RNA. RNA med enzymaktivitet.Vanligvis er biologiske katalysatorer i cellen enzymer (proteiner med katalyttisk aktivitet). Imidlertid kan RNA også virke som et enzym kalt ribozym. Telomerase har korte stykker med RNA. RNA-skjøtende enzymer.

Rickermodell er en populasjonsmodell brukt innen fiskeriforvaltning for beregning av bestander og tilvekst for fiskepopulasjon. Navn etter den kanadiske fiskeribiologen William Edwin Ricker (1908-2001)

Rike - Hovedtaksonomisk kategori, f.eks. planteriket (Plantae). I taksonomi  opererer med forskjellige antall riker, opptil åtte, noe som bl.a. skyldes den vanskelige inndelingen forårsaket av encellete organismer. Linné opererte med to riker: dyreriket (Animalia) og planteriket (Plantae) og soppene hørte med til planteriket.

Ringbarking - Fjerne bark i en ring rundt en trestamme. Går snittet helt inn til veden blir floemet fjernet slik at det ikke kan fraktes assimilater til røttene, som på sikt vil dø siden det ikke skjer ny rotvekst. Barken over ringbarkingen kan bli noe oppsvulmet. Er ringbarkingen bare delvis og det ikke går infeksjon i såret vil rotveksten blir redusert, men opprettholdt. Økt fruktsetting kan i dette siste tilfellet bli et resultat.

Ringflekksyke - Sirkulært eller konsentrisk område på planteoverflaten med klorose eller misfarging alternerende med grønnfarget eller nekrotisk plantevev.

Ringporet ved - Ved hvor det dannes en ring med store vedrør hver vekstsesong f.eks. hos eik, ask og alm, i motsetning til spredtporet ved hvor vedrør lages gjennom hele vekstsesongen. Ringporet ved er mer effektiv til å transportere vann enn spredtporet ved.

Rirkule - Halvkuleformet utvekst på stammen av bjerk, gran eller furu. Brukes til treskjæringsarbeid.

Risikoatferd hos dyr er individer som anvender en strategi i matsøk, furasjering (optimal furasjeringsteori) eller partnersøk og reproduksjon gom innebærer former for risiko og fare for egen eksistens, for eksempel bli tatt av en predator, men som i sum gir en evolusjonær fordel og økt fitness. Man kan observere hvordan enkeltindivider hos måker, kråker, skjærer eller svarttrost som overstyrer sin naturlige redsel for mennesker og skaffer seg matt før artsfrender som har merr sky atferd.  Hos hjort som beiter på innmark er det alltid noen få individer, blant annet kolle med kalv som kommer først utpå, mens de andre venter i skogkanten til alt synes trygt. Store hannhjort kan vise ekstrem skepsis til å viserisikoatferd. Dyr som forlater flokken og migrerer utsettes for den risikoen det er å være alene (mange øyne hypotese), men har mulighet til å komme til nye beiteområder hvor det er liten konkurranse eller hvor det finnes reproduktive individer de kan pare seg med å redusere innavl. Det er mulig at fugler med risikoatferd med migrasjon ga opphav til trekkfugl, utvandrende fisk i gytevandringer og migrerende pionerer ga beitevandringer hos grasetere på savanner.    

Ris er tynne greiner eller kvister med nåler eller blad (løv) fra trær, busker, kratt, lyng eller urter. Blåbærris med blåbær. Potetris fra settpoteter i en potetåker. Bjerkeris en samling av tynne greiner fra bjerk med eller ute blad. Granris også kalt granbar fra gran. Grangirlander laget av granris. Erteris er sammenfiltrete erteplanter som henger sammen med slyngtråder/klatretråder.  

RNA - "Ribonucleic acid". Ribonukleinsyre. Enkelttrådet eller dobbeltrådet polymer satt sammen av ribosenukleotider i fosfodiesterbinding, og som deltar i proteinsyntese, regulering av genuttrykk, replikasjon, skjøting i  genomet, genstabilitet og forsvar mot sykdommer.  Atskiller seg fra DNA ved å ha sukker i form av ribose istedet for deoksyribose, samt nukleotidet uracil istedet for thymin. RNA har stor variasjon i struktur og form.Noen RNA virker katalyttisk som ribozymer. Transkriptomet omfatter alle RNA i en celle på et gitt tidspunkt. 

RNA polymerase - Et enzym som kopierer en tråd med DNA eller RNA, som virker som templat eller mønster, til en komplementær RNA tråd. Ifølge reglene for baseparring, oppdaget av Watson og Crick, kobles ribonukleotidene sammen en etter en ved å bruke ribonukleotid trifosfater som substrat og det avgis pyrofosfat (PPi). RNA polymerase katalyserer fosfodiesterbinding mellom ribonukleotider. Bruker dobbelttrådet DNA som templat, men bare den ene tråden. Nukleotider festes til 3´-OH på ribose i 5´ til 3´-retning. Til forskjell fra DNA polymerase kan RNA polymerase starte begynnelsen av den nye RNA-tråden selv, uten behov for en primer når RNA-polymerase beveger seg langs DNA.

også kalt RNA replikase kopierer RNA i enkelttrådet RNA virus, og er et enzym som vanligvis ikke finnes hos eukaryoter, men blir brukt av RNA-virus, unntatt retrovirus i kopiering av RNA. RNA-replikase er avhengig av et templat (oppskrift) med RNA.

RNA-skjøting - RNA-editering. RNA prosessering. Siste trinnet i prosesseringen av RNA i eukaryoter. RNA lages først som en forløperform kalt preRNA med poly(A)-hale i 3´-enden bundet til proteiner. Disse preRNA må behandles før de kan fraktes ut av kjernen som ferdig RNA.

RNA-verden hypotesen forklarer og foreslår at livet på Jorden startet med enkle molekyler med ribonukleinsyre (RNA) bygget opp av nukleotider som kunne kopier seg selv (selvreplikerende), og dannet før DNA og proteiner. RNA inneholder informasjon, men kan også ha katalyttiske egenskaper og virke som et enzym (ribozym). En RNA-verden som startet for ca. 4 milliarder år siden, hvor med tiden det mer effektive DNA og proteinkjeder utviklet seg og erstattet hovedfunksjonen til RNA.

RNA-virus  i superrike Riboviria,  rike Orthornavirae omfatter virus har et genom som koder for enzymet RNA-avhengig RNA polymerase (RNA-replikase) som oversetter virus-RNA til nytt RNA.  RNA-replikase gjør lett feil i replikasjonen noe som raskt bidrar til mutasjoner og nye genvarianter. Man antar at RNA-virus er monofyletiske. RNA-virus har genmateriale i form av enkelttrådet eller dobbelttrådet RNA og har høy mutasjonsrate. RS-virus, influensavirus, SARS, vanlig forkjølelsesvirus, hepatitis C virus er eksempler på RNA-virus. RNA-virus er omgitt av et kapsid form av en proteinkappe som beskytter nukleinsyrene. Virus gjennomgår evolusjon og RNA-virus hHar mange genmutasjoner, omstokking og rekombinasjoner som gir virusvarianter. Immunsystemet hos prokaryter og eukaryter gir et seleksjonspress og bidrar til virusseleksjon og virusevolusjon. RNA-replikase har slektskap med ribozymer (gruppe II introner), revers transkriptase og retrotransposoner, muligens med opprinnelse fra en tidligere RNA-verden.

RNAse - RNase. Ribonuklease. Enzym som kutter RNA opp til ribonukleotider. Generelt er fritt forekommende RNAse i naturen mer aktivt enn DNAase som kutter opp DNA-molekyler, og det er derfor vanskeligere å isolere RNA enn DNA i laboratoriet.

Robert Kochs postulater fra 1882 og et utkast fra 1877 er fire kriterier om sammenhengen mellom mikroorganismer (bakterier, sopp, protozoer), infeksjon og sykdom: 

1. Mikroorganismen må være til stede i cellevevet organismen som lider av spesifikk sykdom, og finnes ikke i friske individer.

2. Den sykdomsfremkallende mikroorganismen må kunne isoleres fra den syke og dyrkes i renkultur utenfor kroppen.

3. Hvis en slik renkultur inokuleres i friske individer så framkommer de karakteristiske symptomene på sykdommen.

4. De sykdomsfremkallende mikroorganismen må kunne bli isolert på nytt fra de syke individene og skal på nytt kunne dyrkes i kultur, og disse mikroorganismene fra andre generasjon skal være de identiske med mikroorganismene som opprinnelig ga sykdommen.

Rooibos-te er en rødfarget te laget fra bladene og tynne stengler på busken rooibos, afrikaans rooibos – rødbusk (Aspalathus linearis) i erteblomstfamilien (Fabaceae) som vokser endemisk på fynbos  i Sør-Afrika. En type te som ikke er basert på teplanten (Camellia sinensis). Brukes som fermentert oksidert rød rooibos eller ikke-fermentert uoksidert grønn rooibos, tilsvarende svart og grønn te (oolong).

Roptry (fl.t. rpotrier) er en klubbeformet organelle med en tynn halsformet del koblet i den apikale delen av det bevegelige stadiet av protozooer i divisjonen apikomlekser (Apicomplexa) e.g. Plasmodium falciparum som gir malaria og Toxoplasma gondii som gir toksoplasmose. Roptry er en sekretorisk organell som  inneholder enzymer  som deltar når parasitten invaderer celler i vertsorganismen, bl.a. enzymene lysosom og serin-treonin protein kinaser. Finnes sammen med mikronemer og parasittofore vakuoler.  

Roseolje - Flyktig velluktende eterisk olje isolert fra kronblad til roser, ofte damaskeneroser  eller centifolieroser ekstrakert med løsningsmidler  for eksempel hexan (rose absolutes), ved vanndampdestillasjon (rose ottos), eller superkritisk karbondioksid ekstraksjon, Roseolje blir brukt som ingrediens i parfyme

Roser er flerårige busker i roseslekten Rosa i rosefamilien (Rosaceae), klad rosider, og omfatter ca. 150 arter. Roser danner lett hybrider og det finnes tusenvis av varieteter og kultivarer. Torner (barktorner) på greiner og stengler, og bladene er ulikefinnet. Blomsterfargen varierer fra hvit, gul, oransje, rosa og rød. Både knopper og blomster er elegant formete og ofte velduftende.

Overorden Rosidae

Rosidene (Rosidae), også som underklasse, omfatter ordnene Zygophyllales og Geraniales, i tillegg Eurosidae I (Celestrales, Cucurbitales, Fabales, Fagales, Malpighiales, Oxalidales, og Rosales) og Eurosidae II (Brassicales, Malvales, Myrtales og Sapindales).

Rotas (l. radix - rot) oppgave er å feste planten til jorda , virke som oppsugingsorgan for vann og næringssalter fra jorda og som lagringsorgan for oppsamlet næring i sommerhalvåret hos flerårige planter, og som benyttes i neste vekstsesong. Røttene finnes vanligvis under jordoverflaten. Røttene mangler blader, nodier og internodier. Røttene har en strømlinjeformet akse uten vedheng ved penetrering av jorda. Røtter har vanligvis mykorhiza (ektomykorrhiza eller endomykorhiza). En rot har aldri blad. Hos osp (Populus tremula) og vier (Salix sp.) kan røttene danne rotskudd fra rotknopper, og som vokser opp til nye planter, som tilsammen danner en klon

Et isoflavonoid fra stengler og røtter hos noen tropiske arter i erteblomstfamilien (Fabaceae) bl.a. slektene Derris og Lonchocarpus. Rotenon hemmer overføring av elektroner fra et jern-svovelkompleks I til ubikinon og blokkerer derved respirasjonskjeden i mitokondriene.

Gyrodactylus salaris er en flatorm (Monogenea) er en parasitt på laksefisk i ferskvann. Fjernes med remediene rotenon eller aluminiumsalter.

Rothals - Overgangssone mellom rot og skudd og hvor den typiske plasseringen av ledningsvev i rota går over til den karakteristiske plasseringen i skuddet.

Rothette - Kjegleformet masse av celler rundt rotspissen. Har beskyttelsesfunksjon og beskytter det apikale rotmeristemet og skiller ut karbohydrater for at rota skal gli lettere gjennom jorda.

Rothår - Epidermisceller med utvekst (rothår). Vokser og utvikles i en sone like bak rotspissen. Tubulære utvekster av epidermisceller på røttene like bak rotspissen. Mesteparten av vann og næringssalter kommer inn i planten via rothårene. Bare rothårene like bak rotspissen er aktive slik at det trengs kontinuerlig vekst. Rotspisser kan inneholde opptil 2500 rothår per kvadratcentimeter.

Rothår har analog funksjon med mikrovilli, utvekster som øker overflatearealet i tynntarmen, og derved gir økt opptak av næringsstoffer.

Rotnodul - Knollformet utvekst på røtter som inneholder nitrogenfikserende bakterier.

Rotslim - En blanding av kjemiske stoffer utskilt fra røttene bestående bl.a. av karbohydrater, levende og døde bakterier som lever i rotsonen og kolloidale jordpartikler.

Rhizosfære. Mikromiljø omkring røttene. Den delen av jorden med luft, jordpartikler og vann som ligger inntil røttene på vaskulære planter. Plantene tar opp vann og mineralnæring fra rotsonen. 

Rotstokk - Jordstengel med skjellformete blad, og som vanligvis vokser horisontalt nede i jorda eller nær jordoverflaten. Den minst omdannede formen av jordstengler. Fra rotstkokken vokser det ut adventivrøtter (birøtter). Fra rotstokken vokser det i vekstsesongen opp en overjordisk stengel med blad.

Rottrykk - Trykk som utvikler seg i xylem (vedvev) i en plante som resultat av osmose. Vises som guttasjon av vann fra blad, eller eksudat fra en snittflate hvis et planteorgan kuttes av. Skyldes at næringssalter tas opp av rota og vann følger etter inn i cellene som følge av osmose. I urtaktige planter kan rottrykket fraktet vann med næringssalter 2-3 m opp i planten. Denne form for rottrykk ses spesielt når det er høy luftfuktighet rundt planten. Gymnospermer har tilsynelatende ikke rottrykk. Om våren når stivelse i margstråleparenkym omdannes til sukrose i løvtrær dannes også en form for rottrykk som presser sukkerløsningen opp i treet (saftstigning, sevje). I dette tilfeller kan også sukkerløsningen fraktes i xylem, ikke bare i floem. Vi snakker i slike tilfeller også om stammetrykk.

Bartrær (gran, furu) eller løvtrær som har veltet og vippet opp rotsystemet fra jordsmonnet som resultat av sterk vind (stormfelling).  I rotveltet følger det med jord og stein. Gran har et horisontalt rotsystem og er spesielt utsatt for rotvelt sammenlignet med furu. Skjer stormfellingen i vinterhalvåret kan rotveltet fryse i en fast vertikal posisjon, men når vannet tiner kan den velte tilbake i horisontal posisjon.

Rovdyr, kalt karnivorer eller kjøttetere (Carnivora, l. caro - kjøtt; vorare - sluke/spise;  eng. carnivores) er pattedyr med modifisert mage med kort tarmkanal tilpasset spising av ferskt kjøtt eller åtsler. Tåler høyt innhold av bakterier i maten. Rovdyrene er sekundærkonsumenter (zoofage, gr. zoon - dyr; phagein - spise) i det trofiske system. Dessuten er de fleste krypdyrene er zoofage. 

rRNA - Ribosomalt RNA. En gruppe store RNA molekyler som utgjør den strukturelle og funksjonelle enheten til ribosomer. Oversettes fra DNA og lages i nukleolus i cellekjernen. Ribosomalt RNA deltar i proteinsyntesen. Ribosomene får navn etter deres sedimentasjonskoeffisient f.eks. 28 S, 18S, 5.8 S og 5 S rRNA.

Rubisko - Ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase-oksygenase. Enzym i kloroplastene som binder karbondioksid til ribulose 1,5-bisfosfat og som gir to molekyler 3-fosfoglycersyre i det første trinnet i Calvin-syklus. I fotosyntesen blir lysenergi omdannet til kjemisk energi, reduksjonskraft som blir brukt til reduksjon av CO2 og dannelse av organiske stoffer. Rubisko er et nøkkelenzym i fikseringen av CO2.

Ruderatplanter (l. rudus - rester, skrap) - Planter som vokser på steder som er under sterk påvirkning av mennesker f.eks. avfallsplasser.

Rug (Secale cereale) er kornslag (cereal) i grasfamilien (Poaceae), tribus Triticeae, eng. rye. Høstrug og vårrug sås henholdsvis om høsten (trenger vernalisering) og om våren. Tåler kaldt klima, næringsfattig jord og kort vekstsesong. Opprinnelse fra Afghanistan/Turkmenistan (Lille-Asia).

Rundormer eller nematoder (Nematoda, gr. nema - tråd; eng. roundworms) lever fritt i ferskvann, marint eller terrestrisk, ca. 20.000 arter. Nematoder spiser alger, sopp og bakterier og er nedbrytere og predatorer i jord. Noen lever parasittisk i dyr (snegler, krepsdyr,fisk, pattedyr) eller planter. Parasittiske nematoder kan ha en eller flere mellomverter.

Russet (eng.) - Brunt område på frukt som resultat av korkdannelse.

Rust - 1. Soppsykdom (rustsoppsyke) som gir rustaktig utseende på planten foråsaket av rustsopp.

2. Jern og rust. Det er Forskjellige typer rustdannelse. Korrosjon er oksidasjon hvor jernruster mens kobber irrer. Offeranode brukt i rustbeskyttelse. Galvanisering med zink eller tinn som rustbeskyttelse (elektrokjemi). 

Ryggstrengdyrene eller chordadyr, kordadyr (Chordata, l. chorda - streng) er bilateralt symmetriske deuterostome dyr som omfatter kappedyr (Tunicata), lansettfisk (Cephalochordata) og virveldyrene (Vertebrata). De har ryggstreng (notochord) , hult nerverør (nervestreng) på ryggsiden, postnatal hale og gjelletarm. Hos vertebratene er disse redusert hos voksne individer. 

Vanlig ryllik (Achillea millefolium L.)  er en flerårig plante i korgplantefamilien med seig og hårete stengel. Blomst i halvskjerm, og randkronene i blomsten hvitfarget, men kan også være rosa. Krypende jordstengel. Nyseryllik (Achillea ptarmica L.).

Red Queen hypotesen. Rustningskappløphypotesen for arter som utvikler seg sammen (koevolverer).  Evolusjonært rustningskappløp. Innen evolusjonsbiologi en hypotese fremsatt i 1973 av Leigh van Valen  som sier at det foregår en konstant konkurranse, kappløp og tilpasning mellom et byttedyr eller vertsorganisme og en predator, herbivor, eller sykdomsfremkallene organisme (patogen), forklart ved koevolusjon. Ifølge rød dronning-hypotesen er kjønn og kjønnet formering nødvendig for å skape nok variasjon til å kunne delta i rustningskappløpet. Teorien har fått navn fra boka Gjennom speilet (Through the Looking-Glass)  av Lewis Carroll.

Rød snø - I fjellet kan man enkelte ganger se rødfarget snø. Dette skyldes masseforekomt av aplanosporer fra grønnalgen Chlamydomonas nivalis. Rødfargen skyldes ketokarotenoidet astaxanthin som er en oksidert form av beta-karoten. Astaxanthin finnes også hos fugl, krepsdyr og gir rødfarge på kjøttet i laksefisk som spiser krepsdyr. Man antar at nitrogenmangel og høy lysintensitet gir akkumulering av astaxanthin i Chalmydomonas nivalis. Smeltevann ved 0 oC gir optimale vekstforhold og er egnet for seksuell reproduksjon. Ved høyere temperatur enn 4 oC stopper bevegelsen, flagellene forsvinner og algen går over i hvilestadium. Flagellene brukes ikke bare til bevegelse, men celler kan også feste seg til hverandre via denne. Celleveggen hydrolyseres delvis og det dannes en zygote. Antall zygoter som dannes øker med celletettheten og det dannes flest ved nitrogenmangel.

Rødalger - Rhodophyceae (gr. rhodon - rose; phykos - tang, alger). Svært forskjellige fra de andre algene ved at det ikke finnes primitive former. De fleste vokser i saltvann, men noen få finnes i ferskvann. De mangler flagellstadium og alle livsstadier er mekanisk ubevegelig. Thallusstrukturen varierer fra åpne greinete filamenter, bladformete, enkrustert (gr. en - i; l. crusta - skall) eller kalkarert (l. calcarius - klebrig) på overflater, men enkeltceller finnes også. Enkrusterte arter kan være dekket av et lag med kalsium- og magnesiumkarbonat som gir dem et steinaktig utseende.

Verdens naturverunion IUCN (”International Union for Conservation of Nature”) har fra 1964 laget en rødliste (“Red list”) over bevaringsstatus for arter og naturtyper.

Røkelse (olibanum, frankincens (høykvalitetsrøkelse, incendere lat.-brenne), frankinsens, virak (ty Weihrauch- hellig røyk) er laget av aromatisk, eterisk harpiks (resin, kvae) fra arter av røkelsestre (Boswellia sp.) i familien Burseraceae  (oppkalt etter botanikeren Joh Boswell). Boswellia vokser på tørre kalkrike områder med morgentåke i N-Afrika (Somalia, Etiopia, Eritrea, Kenya) og sørlige Arabia (Oman,Yemen). Arter er B. sacra, B. thurifera og B. carterii.  Den velduftende harpiksen renner ut fra harpikskanaler etter kutt i barken. Harpiksen stivner i kontakt med luft. Destillasjon av harpiksen gir en aromatisk olje. Harpiksen blir brukt i religiøse seremonier, gravritualer, tannkrem, parfyme, urtemedisin, droger, som insektfjerner, og har blitt anvendt i egyptiske mumier.

Røkelse og myrra - Myrrhae, myrrah, myrrh. To harpikstyper bl.a. kjent fra bibelhistorien om Jesusbarnet. Røkelse er harpiks fra røkelsestre eller olibanumtre (Boswellia sacra ) i balsamfamilien (Burseraceae), orden Sapindales, klad rosider (eurosider II). Myrra er harpiks fra myrratre (Commiphora abyssinica) (Burseraceae).

Røntgenkrystallografi - Teknikk for å bestemme tredimensjonal struktur i makromolekyler, spesielt proteiner og nukleinsyrer. Røntgenstråler passeres igjennom en krystall av det rene molekylet og diffraksjonsmønsteret av flekker kan analyseres og sier noe om strukturen til molekylet. I motsetning til den fastlåste molekylstrukturen i en krystall brukes kjernemagnetisk resonans-spektroskopi (NMR) for å måle molekylstruktur i bevegelse i en vannholdig fase

Råhumus - Surt delvis uomsatt ytre organisk lag på mineraljorda i et podsolprofil.

Råtesopp - Sopp som vokser på plantemateriale, trær eller trematerialer. Hvitråtesopp omsetter både lignin og cellulose og etterlater seg en fibrøs hvit ved. Noen hvitråtesopp kalles bløtråte. Brunråtesopp omsetter cellulose, men ikke lignin og etterlater seg en ved i små firkantede biter. Både hvit- og brunråtesopp kan angripe stående trær og kalles hjerteråte. Vedfargesopp kan f.eks. være blåfargesopp pga fargestoffer i hyfene gir blåfargede margstråler i veden.