R

r-seleksjon (r fra den logistiske funksjonen) - Naturlig seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer. Det motsatte av K-seleksjon.

Raceme (l. racemus - drueklase) - Blomsterstand med en felles blomsterakse. Racemsyre avsatt i vintønner var speilbildeformer av vinsyre (tartarsyre).

Rachilla (gr. rachis - ryggrad) - Hovedakse som småaksene er festet til hos gress.

Rachis (gr. rachis - ryggrad) - Hovedaksen i en blomsterstand. Aksen på finnete blad hvor småblad er festet.

Radial (l. radius - stråle) - Det som faller sammen med radius.

Radialsymmetri (l. radium - eike i et hjul; gr. summetros -symmetri) - Regulær plassering rundt en sentral akse slik at et plan gjennom sentralaksen deler organismen i to halvdeler som er speilbilder av hverandre.

Radiatorplante - Stueplante som tåler tørr luft og lite lys f.eks. Peperomia og "svigermors tunge".

Radikula (l. radicula - liten rot) - Kimrot.

Radioaktiv isotop - En utstabil isotop av et grunnstoff som desintegrerer eller nedbrytes spontant og sender ut stråling (alfa-, beta- eller gamma-stråling).

Rafe (gr. raphe - søm) - Navlestripe. Rand eller stripe på frø dannet fra feste til funikulus.

Rafide (gr. raphis - nål) - Nåleformet krystall, ofte i bunter, og laget av kalsiumoksalat eller kalsiumkarbonat. Finnes i idioblaster.

Rakle - Blomsterstand sammensatt av vindpollinerte enkjønnete små blomster innenfor hvert sitt rakleskjell f.eks. osp, bjerk, or osv. Hannraklene kan være lang hengende dinglende (positivt gravitropisk), mens hunnraklene (fruktraklene) ofte er opprette (negativt gravitropisk) som hos or og bjerk. Hannraklen faller av som en enhet. Bilde av hannrakle fra selje.

Ramet (l. ramus - grein) - Et fysiologisk uavhengig individ i en klon.

Raoults lov - Vanndamptrykket over ideelle løsninger er proporsjonal med molfraksjonen av løsningsmiddelet:

Rapportørgen - Gener som koder for produkter som lett kan identifiseres når et gen transkriberes til protein. Slike rapportørgener er beta-glukuronidase (GUS), kloramfenikol acetyltransferase (CAT), og luciferase (LUC). Brukes ofte til å studere egenskapene til promotersekvensen til et gen ved å variere basesekvensen eller lengden av promotersekvensen og deretter sette den foran et rapportørgen.

Rav - Fossil harpiks.

Ray (eng., l. radius - radius) - Margstråle.

Reaksjonsnorm - Et fenotyputtrykk for en genotyp som endres systematisk som respons på systematisk endring av omgivelsene.

Reaksjonsved - Tennar. Modifisering av produksjonen av xylem (vedvev) i greiner og stamme som respons på tyngdekraft, eller som resultat av strekk og trykk i plantevev. Gymnospermer lager trykkved (kompresjonsved) på undersiden av ei grein som skyver greina oppover. Det skyldes mer aktiv celledeling i det vaskulære kambiet på undersiden av greina. Tverrsnittet blir eksentrisk. Hos bartrær kan det bli dannet gelatinøse fibre. Veggene i trakeidene er tykkere og inneholder mer lignin enn de vanlige cellene. Angiospermene lager draved (trekkved, tensjonsved) på oversiden av ei grein, noe som trekker greinen oppover. Denne veden inneholder mer fibre og mindre vedrør enn den normale veden, men inneholder ikke spesielt mye lignin. Tennar kan lages på lesiden av rette stammer som utsettes for ensidig vindretning under veksten eller står på skjeve. Stokken blir krokete og forsøker man å sage i stokken har sagen lett for å sette seg fast, noe som skyldes strekkspenning i veden. Tennaren har svært brede årringer og er rødbrun av farge. Vårveden er tynn og årringen blir bestående av mørk sommerved. Margen i tennarved blir liggende eksentrisk.

Reaktive oksygenforbindelser - Vanlig oksygen i lufta er triplett oksygen. Hvis man har et pigment (fargestoff), lys og oksygen er det mulig å få overført lysenergi til triplett oksygen som derved omdannes til en mer energirik reaktiv form kalt singlett oksygen. Oksygen kan også motta et ekstra elektron og omdannes til et superoksidradikal (O2·-). Mottas ett elektron til og to protoner dannes hydrogenperoksid (H2O2). Tre oksygenatomer danner tilsammen ozon (O3). Singlett oksygen, superoksidradikalet, hydrogenperoksid, ozon sammen med hydroksylradikalet (OH·) kalles reaktive oksygenforbindelser (ROF, ROS- reaktive oksygen spesies) fordi de har stor evne til å oksidere og reagere med andre stoffer, og kan på den måten være potensielt skadelige.

Receptakel (l. recipere - motta) - Blomsterbunn.

Receptor (l. recipere - motta) - Et protein som binder spesifikt et signalmolekyl (ligand) og som derved induserer en cellulær respons.

Recessivt allel (l. recedere; recessus - trekke seg tilbake, vike tilbake) - Et allel hvis fenotypeffekt blir maskert i en heterotrof organisme av et annet dominant allel. Fenotypen kan ikke skilles fra en dominant homozygot. Et individ er dobbelt recessivt hvis det er homozygot for et spesielt recessivt gen.

Red Queen hypotese - Hypotese som sier at en art må utvikle seg kontinuerlig for å holde tritt med andre organismer som også utvikler seg og derved endrer tilgjengeligheten av næringsstoffer.

Redokspotensialet i jord angir om det er oksiderende eller reduserende betingelser i jorden, et mål på elektrokjemisk potensial og i hvilken grad det er tilgjengelige elektroner (e-). Redokspotensialet blir målt i volt eller millivolt. En oksidert jord har redokspotensial ca. +0.8V, og en redusert jord har redokspotensial ca. -0.35 V.

Redoksreaksjoner. Red-oks. Reduksjons-oksidasjonsreaksjoner skjer når elektroner overføres fra et stoff til et annet. Elektrontransport i oksidasjoner og reduksjoner er fundamentet for alt liv. Oksidasjon og reduksjon er koplet i par, redokspar, med overføring av elektroner fra et stoff til et annet. Redoksreaksjoner deles i to delreaksjoner hvor den ene avgir elektroner og den andre mottar. Reduserte og oksiderte stoffer som forekommer i par kalles redokspar. NADPH/NADP+ er eksempel på et redokspar i fotosyntesens elektrontransport, mens NADH/NAD+ er et eksempel fra elektrontransporten i mitokondriene. Alt liv på Jorden skaffer seg energi via trinn i redoksskalaen.

Reduksjon (l. reductio - å bringe tilbake; bringe tilbake et metall fra dets oksid) - Mottak av et elektron i et atom eller molekyl. Skjer når hydrogen tilføres et molekyl eller når oksygen fjernes. En reduksjon er koblet samtidig sammen med en oksidasjon.

Reduksjonsmiddel - Et stoff som kan avgi elektroner til et annet stoff. Reduksjonsmiddelet blir derved oksidert og partneren blir redusert.

Reduktiv pentosefosfatvei - Calvinsyklus.

Reduktiv trikarboksylsyresyklus - Metabolismevei brukt av bakterier for å fiksere CO2. Først reagerer fosfoenolpyruvat med bikarbonat og gir oksalacetat (oksaleddiksyre) katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. Oksalacetat reduseres til malat katalysert av malat dehydrogenase. De samme enzymene som brukes av C4-planter. Fumarase gir fumarat og fumarat reduktase gir succinat (i vanlig sitronsyklus brukes succinat dehydrogenase). Succinyl-CoA karboksyleres til alfa-ketoglutarat og trenger redusert ferredoksin. alfa-ketoglutarat karboksyleres til isocitrat. Citrat spaltes av en ATP-avhengig citrat lyase to acetyl-CoA og oksalacetat. Acetyl-CoA blir reduktivt karboksylert til pyruvat med elektroner fra redusert ferredoksin. Pyruvat omdannes til fosfoenolpyruvat katalysert av fosfoenolpyruvat syntetase (fosfoenolpyruvat Pi dikinase) og ringen er sluttet.

Reduplikasjon (l. re - tilbake, igjen, gjenta; duplicatio - fordobling ) - Fordobling av DNA-innholdet. Replikasjon.

Reduserende sukker har en fri aldehydgruppe (-CHO) som kan bli oksidert til en karboksylsyre (-COOH). Slike sukker kalles aldoser, og alle monosakkaridene som glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker), galaktose, xylose og ribose er eksempler på reduserende sukker. Noen disakkarider som laktose (melkesukker), maltose (maltsukker) og cellobiose er reduserende disakkarider, men sukrose (raffinade, melis, bordsukker) er et ikke-reduserende sukker.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refugium - Et område som har unngått drastiske endringer forårsaket av klima f.eks. nunataker som er områder som har unngått nedising under istidene. Danner utgangspunkt for relikter.

Regenerering (l. regenerare - viderefrembringe) - Erstatning for celler eller vev som har gått til grunne.

Regnvann - Ikke all nedbør kommer direkte ned til jorda. Er det høyvokst vegetasjon vil en del vann bli holdt tilbake og komme langsommere ned på jorda eller fordampe direkte fra vegetasjonen. Når nedbøren har nådd jordoverflaten vil en del renne bort som overflatevann og en del synke ned i jorda. Vann bindes kapillart på overflaten av partikler. Jordas partikkelstørrelse har betydning for plantenes vanntilgang. Vann trenger lett gjennom jord med grove partikler og lite blir holdt tilbake av kapillarkrefter. Humus og leirjord har større evne til å holde på vannet enn sand. Vann har en preferansestrømning gjennom jorda. Dette kan skyldes makroporestrømning hvor vann følger hull og porer gjennom jorda eller fingerstrømning hvor vannet ikke beveger seg som en jevn front, men i form av fingeraktige utløpere. Dette siste skyldes at deler av jorda er vannavvisende. Se feltkapasitet og gravitasjonsvann.

Regulatorgen (l. regulare - skolere, dressere) - Gen som regulerer genaktivitet med hjelp av et repressorstyrt gen. Gen som lager et regulator repressorprotein.

Rekombinant DNA - Fragmenter av DNA fra to forskjellige kilder som er skjøtt sammen til ett molekyl. Rekombinant DNA lages ved å kutte DNA molekyler med restriksjonsenzymer og skjøte fragmenter fra de forskjellige kildene med DNA-ligase. Nøkkelkomponent i DNA-teknologi i produksjon av genmodifiserte organismer. F.eks. kan et gen fra en bakterie som har et enzym som kan omsette et ugrasmiddel settes inn i planter slik at plantene også tåler det samme ugrasmiddelet.

Rekombinasjon - Stykker med gener fra homologe kromosomer som bytter plass i en prosess kalt overkrysning. Dannelse av nye genkombinasjoner, resortering av kromosomene under meiose ved overkrysning. Generell rekombinasjon skjer ved overkrysning og bytte av DNA-sekvenser fra foreldrekromatidene under meiose slik at resultatet blir nye kombinasjoner av gener. Jo lenger to gener er fra hverandre på samme kromosom desto flere rekombinasjoner kan det skje mellom dem. Analyse av rekombinasjonsfrekvenser er en metode for å bestemme den relative plasseringen av gener på et kromosom i forhold til hverandre. Det kan også skje stedsspesifikk rekombinasjon hvor genetisk materiale kan flytte seg i genomet uten krav til baseparring katalysert av rekombinaser. Robert Holliday (1964) laget en modell for genetisk rekombinasjon. Ifølge denne modellen ligger to homologe kromosomer inntil hverandre. Brudd skjer i den ene av trådene på begge kromosomene. 3´-enden av den ene tråden krysses og binder seg til 5´-enden på den homologe tråden (krysset tråd Holliday struktur). Det er mulighet for at alle 4 trådene brytes ved overkrysningen eller at det ved rotasjon ved overkrysningen lages isomere Hollidaystrukturer.

Reksigen (gr. rhexis - rive istykker) - Reksigent hulrom oppstår ved at celler rives istykker.

Relativt vanninnhold - RWC. Et mål på massen av friskvekt av en plante (Wf) som man får ved å la plantematerialet absorbere maksimalt med vann til metning og måler vekten (Wm). Etter å ha tørket plantemateriale ved ca. 90oC og veier på nytt får man tørrvekten Wt. Det relative vanninnholdet utrykket som vannmengden i det opprinnelige vevet som % av fullhydratisert vev:

Relikt (l. relictus - oppgitt, overgitt) - Et begrenset område eller særlig miljø (refugium) hvor det lever en gjenværende art som tidligere har hatt større utbredelse.

Nytteplanter som i tidligere ble brukt og anvendt innen landbruk, hagebruk og som medisinplanter, men som i dag ikke lenger er i praktisk bruk. Klosterplanter er en type reliktplanter.

Remontere - Fortsatt blomstring etter første blomstringsperiode. F.eks. remonterende roser som blomstrer hele vekstsesongen.

Rene linjer - Påfølgende generasjoner av en organisme som blir homozygot for alle gener. Homozygote rene linjer frembringes med intens innavl ved selvpollinering og selvbefruktning. Krysning kan skje mellom avkom eller en av foreldretypene (tilbakekrysning) eller mellom slektninger (brødre og søstre). Innen landbruk ønsker man homozygote rene linjer som gir like planter som modnes til samme tid. Krysning av to rene linjer kan gi en hybrid med bedre egenskaper enn foreldrelinjene hadde (heterose).

Reniform (l. ren - nyre; forma - form ) - Nyreformet.

Renkultur - Kultur med bare en type mikroorganismer.

Reotaxis (gr. rheein - strømme; taxis - ordning) - Reotaksis. Bevegelsesrespons hos en organisme som lever i en strøm av luft eller vann.

Repeterte sekvenser (l. repetitio - gjentagelse; sequentia - påhverandre følgende) - Repeats. Stadig gjentagende like nukleotidsekvenser i DNA. De har stor betydning for funksjonen til genomet, og store deler av et genom kan bestå av repeterte sekvenser og sekvenser avledet fra disse.  Det er to typer av repeterte sekvenser av DNA. De tandemrepeterte som ligger nær inntil hverandre og de som er utstrødd spredt rundt i genomet. Sekvenser som er repetert i motsatt retning kalles inverterte repeterte. Inverterte repeterte sekvenser kan danne intramolekylære dobbeltspiraler som danner hårnålsløkker og palindromer.

Reportergen - Gener for enzymer som det er lett å måle ved at det dannes et farget eller fluorescerende produkt. Brukes bl.a. til å studere promotersekvenser ved at man setter en promoter foran reportergenet. Eksempler på reportergener er beta-galaktosidase, luceriferase (sender ut lys), og grønt fluorescerende protein.

Repressor (l. repressor - undertrykke, holde tilbake) - Et protein laget fra et regulatorgen som regulerer DNA transkripsjon ved å hindre RNApolymerase å binde seg til promoter og transkriberere et strukturgen.

Reproduktiv isolasjon - Forhold hvor en populasjon ikke bytter gener med en populasjon av samme art.

Resiliens er et mål på motstandskraften et økosystem har til å motstå forstyrrelser som skogbrann, hogst, tørke, frost, salinisering, klimaendringer, angrep fra patogene organismer, fjerning av nøkkelarter og lignende. Homeostase gjør at et komplekst økosystem befinner seg i tilsynelatende likevekt.   Resiliens sier noe om økosystemets elastisitet og evne til å absorbere forstyrrelser, og hvor raskt økosystemet vender tilbake til sin opprinnelig tilstand før forstyrrelsen.

Resin (l. resina - resin) - Harpiks. Kvae. Kompleks blanding av harpiksstoffer som er uløselige i vann og som skilles ut fra planter etter såring og skade på plantevev. Vanlig hos gran og furu. Resiner med stort innehold av flyktige oljer kalles oleoresiner f.eks. terpentin og copaiba. Oleogummiresiner inneholder i tillegg gummistoffer f.eks. asafetida og myrrah. Balsam er resiner som også inneholder cinnamat og benzosyre.

Resiprositetsloven (resiprositet - gjensidighet) - Lov utformet av Bunsen & Roscoe 1850 som sier at effekten av høy intensitet gitt over kort tid er lik effekten av lav intensitet gitt over lang tid.

Respirasjon (l. respirare - å puste) - Celleånding. Bruk av oksygen i metabolske prosesser. Oksidasjon av næring ved å fjerne elektroner for å få frigitt energi f.eks. når sukker omdannes til karbondioksid og energi. Fotorespirasjon i lys. Mørkerespirasjon i mørke. Plantene har mørkerespirasjon også i lys, men med lavere aktivitet.

Respirasjonskjede - Elektrontransportkjede som bruker elektroner fra NADH og FADH2 fra glykolyse og sitronsyresyklus til å lage ATP. Elektroner transporteres til oksygen via elektrontransportører ordnet i 4 proteinkomplekser som sitter i den indre mitokondriemembranen og gir pumping av protoner fra matrikssiden til mellomrommet mellom de to membranene som omgir mitokondriene. Protongradienten brukes til å drive ATP-syntese. De fire kompleksene er:

Respirasjonskvotsient - RQ. Forholdet mellom antall mol CO2 utskilt og mol O2 forbrukt ved respirasjon av et substrat. Respirasjonskoeffisienten er avhengig av hvor mye oksygen substratet inneholder. Respireres karbohydrater er den teoretiske verdien for RQ=ca. 1. Respireres organiske syrer blir RQ=ca. 1.3 og respireres fett og protein blir RQ=ca. 0.7

Restriksjonsendonuklease - Restriksjonsenzym. Enzymer fra bakterier som spalter DNA dobbelhelixen ved spesielle basesekvenser som enzymet kjenner igjen. Enzymene trenger bare Mg2+ som kofaktor. Restriksjonsenzymer som kutter DNA kan binde seg til et restriksjonssete på DNA og fosfodiesterbindingen brytes. Bindingssete er en palindrom, hvor sekvensen på en tråd er den samme som den på den andre tråden lest i motsatt retning. Restriksjonsenzymet kan også binde seg ved en basesekvens, men kutte i en annen spesifikk basesekvens. Flere kutt i et langt DNA gir flere restriksjonsfragmenter. Restriksjonsenzymene har under naturlige forhold til oppgave å fjerne og ødelegge DNA som er fremmed for bakterien og beskytter derved bakterien mot fremmedDNA. Bakterien beskytter sitt eget DNA mot restriksjonsenzymene ved å metylere basene A og C der hvor restriksjonsenzymet kutter. Noen av restriksjonsenzymene lager klebrige enkelttrådete ender på DNA-molekylet, andre lager rette ender uten slik enkelttrådet hale. Hvis to DNA molekyler har enkelttrådete ender som passer sammen kan de skjøtes katalysert av en ligase. Bruk av restriksjonsenzymer er en nødvendig forutsetning i genteknologi.

Restriksjonsfragment lengdepolymorfi (RFLP) - Variasjon fra et individ til et annet i antall steder for kutting med en spesiell restriksjonsendonuklease i et gitt locus. Dette gir en variasjon i lengden på restriksjonsfragmenter. RFLP er to eller flere mønstere av restriksjonsfragmenter vist ved bruk av en probe eller genmarkør for et spesielt allel. Polymorfi som viser forskjeller i DNA-sekvens på homologe kromosomer.

Restriksjonskart - Et diagram av ulike segmenter av DNA som viser den relative plasseringen av restriksjonsseter, ved spalting med spesielle restriksjonsenzymer. Et delvis genetisk kart av DNA-molekylet som viser hvor restriksjonsendonukleasene kjenner igjen og kutter DNA.

Resveratrol er et stilbenoid (stilben) som lages i planter i flavonoidbiosynteseveien fra den aromatiske aminosyren fenylalanin. Reservatrol finnes i to former som isomerene cis -(Z)-resveratrol og trans-(E)-resveratrol. Trans-resveratrol har fått spesiell interesse siden det virker som et fytoaleksin i skallet på  druer (Vitis vinifera),  finnes således igjen i rødvin, og er koblet til noen av de gunstige effektene på hjerte-kar  man mener å finne fra rødvin.  Det finnes mindre i hvitvin siden drueskallet blir fjernet i produksjonsprosessen. Det er også blitt koblet til rekke andre positive helsemessige effekter, men det trengs mange dobbelblindtest randomiserte forsøk før man kan trekke sikre konklusjoner. Dessuten må man finne den molekylære virkningsmekanismen som kan forklare resultatet.  Trans-formen kan omdannes til cis-formen via fotoisomerisering. Finnes mye i Polygonum cuspidatum.

Retrors (l. retrorsum - bakover) - Vendt i retning bakover.

Retrotransposon (l. retro - baklengs) - Korte stykker med DNA som lager kopier av seg selv hos eukaryoter og flytter seg i genomet via et RNA intermediat og revers transkripsjon katalysert av enzymet revers transkriptase. Retrotransposoner oppformerer seg selv i genomet til mange eukaryote organismer, slik at både antall kopier og størrelsen på genomet øker raskt.  Transponering skjer via et RNA intermediat. Revers transkripsjon (syntese av DNA fra en RNA-oppskrift) har hatt stor betydning for utvikling av eukaryote genomer. Retrotransposoner er svært vanlig i planter. Plantene har store genomer med mye repetert DNA og mye av dette består av retrotransposoner, som kan utgjøre opptil 75% av genomet. Genomet hos menneske inneholder ca. 40% retrotransposoner.

Retrovirus (l. retro - bakover)- Et RNA virus som finnes hos vertebrater. Et virus som har RNA som genetisk materiale, og som replikeres via et DNA intermediat. Når et retrovirus kommer inn i cellen oversettes virus RNA til dobbelttrådet DNA med enzymet revers transkriptase og så kan cellens maskineri brukes til å masseprodusere virus. RNA virus har mer ustabilt genom med flere mutasjoner enn DNA virus. HIV (“Human Immunodeficiency Virus”) som infekterer T-lymfocytter i immunsystemet og gir AIDS og Rous sarcoma virus som gir kreftsvulster hos fugler er eksempler på retrovirus. Retrovirus er omgitt av en kappe og inneholder genene gag som koder for strukturenzymer, pol som koder for enzymene revers transkriptase, og endonuklease (integrase); og env som koder for proteiner til kappen. Viruset kan integreres som et stabilt provirus i vertscellens DNA. Rous sarcoma virus inneholder et gen src (sarcoma).

Revers DNA gyrase - Enzym hos hypertermofile archaeabakterier som lager positiv supertvinning av sirkulært DNA.

Revers sitronsyresyklus - Grønne svovelbakterier (f.eks. Chlorobium) kan fiksere karbondioksid i fotosyntesen ved å bruke en reversering av sitronsyresyklus (revers trikarboksylsyresyklus). Karboksyleringen skjer to karboksyleringsreaksjoner som begge trenger redusert ferredoksin:

Revers transkriptase - Et enzym som transkriberer RNA til DNA, og finnes i retrovirus.

Et objekt som omgis av bevegelig luft eller vann eller selv beveger seg i disse medier kan beskrives av Reynoldstall. Reynoldstall er dimensjonsløse tall brukes i.f.m. studier av vannfluks og diffusjon av gasser for å lette sammenligningen mellom objekter som har forskjelligstørrelse eller når vindhastigheten varierer. F.eks. for å bestemme effekten av vindhastigheten på grenselaget når bladene har forskjellig form. Når hastigheten til strømningen går over en viss kinetisk verdi går man over fra laminær til turbulent strøm og noe av drivkraften mistes.

Rhizodermis (gr. rhiza - rot; derma - hud) - Epidermis på røttene. Det ytre cellelaget på røtter.

Rhizoid (gr. rhiza - rot) - Rottråd En eller få celler som danner tynne rotlignende festestruktur på en plantegametofytt. Fine rot- eller rothårlignende strukturer på alger, og på gametofytten til moser og karsporeplanter. Rhizoidene har til funksjon å feste og absorbere vann og mineralnæring fra nedbør og fuktig luft, men har ikke ledningsstrenger med vedvev (xylem) og seilvev (floem).

Rhizom (gr. rhiza - rot) - Rotstokk. Lang greinet jordstengel. Det kan sitte birøtter på jordstengelen. I motsetning til en rot kan et rhizom ha små blad. Rhizom er i tykkelse en mellomting mellom utløper og oppsvulmet stengelknoll. En rotstokk kan effektivt være med å spre planten ved et det vokser opp lysskudd fra rotstokken f.eks. hos hvitveis (Anemone nemorosa), gjøkesyre (Oxalis acetosella) og enkelte bregnearter.

Rhizomorf - Samling av sopphyfer i et langstrakt organ som kan frakte vann og næringsstoff over lang avstand.

Rhizopiner - Inositolforbindelser laget av nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium) i rotnodulene på røtter hos erteplanter f.eks. O-metyl-scyllo-inosamin

Rhizosfære (gr. rhiza - rot; sphaira - kule, klode) - Område av jorda som er under påvirkning av planterøtter og hvor det er aktiv vekst av mikroorganismer som skyldes planterøttene. Rotslim (mucigel) er polysakkarider og andre stoffer som skilles ut fra rotcellene og fungerer som karbonkilde for bakterier.

Rhodoplast (gr. rhodon - rose; plastos - formet, dannet) - Rødfiolett farget (av fykobiliproteiner) plastide i rødalger hvor det skjer fotosyntese. Inneholder klorofyll a, karotenoider og fykobiliproteiner (fykoerythrin, fykocyanin og allofykocyanin).

Rhodopsiner er blåttlysfølsomme fotoreseptorer som består av et protein, opsin, og en pigmentdel avledet fra karotenoidet beta-karoten (provitamin A) som danner den kromofore gruppen retinal festet til proteinet. Rhodopsiner finnes som synspigment i retina i øyet, men kan også finnes i huden til invertebrater, fisk, amfibier og reptiler. Man har også funnet rhodopsin og opsin-lignene gener uttrykt i huden på mennesker.

Rhytidom (gr. rhytidos - rynket) - Rytidom. Skorpebark.

Riboflavin (l. flavus - blekgul) - Vitamin B2. Gulfarget i oksidert form (kinon). Et isoalloxazin som inneholder et pterin. Reduseres til hydrokinon ved å motta to elektroner og to protoner. Inngår i koenzymene flavin mononukleotid (FMN) eller flavin adenin dinukleotid (FAD) i flavoproteiner (oksidoreduktaser). Eksempler på flavoproteiner er nitrat reduktase og nitritt reduktase som bruker henholdsvis nitrat og nitritt som elektronakseptor. Andre eksempler er glykolat oksidase og xanthin oksidase med oksygen som elektronakseptor og succinat dehydrogenase.

Ribonuklease - RNase. Stabile enzymproteiner som bryter ned RNA. Ribonuklease er vanlig forekommende og disse allestedsværende enzymene gjør det vanskeligere å isolere RNA enn DNA. Det finnes mange forskjellige ribonukleaser. Noen RNase gener aktiveres under aldring. En type RNaser fra S-alleler deltar i selvinkompatibilitetsreaksjoner mellom pollen og arr for å sikre krysspollinering.

Ribosemonofosfat metabolismevei - Quayle syklus. Metabolismevei som metanotrofe bakterier bruker til å assimilere enkarbonforbindelser (formaldehyd) inn i cellemateriale. Siden formaldehyd er på samme reduksjonsnivå som resten av hydrokarbonet i cellematerialet trengs ikke ekstra reduksjon. Ribulose-5-fosfat reagerer med formaldehyd og danner heksulose-6-fosfat ((D-erytro-glycero-3-heksulose-6-fosfat) katalysert av heksulosefosfat syntase. En ATP avhengig isomerisering av heksulose-6-fosfat danner fruktose-6-fosfat og fruktose 1,6-bisfosfat katalysert av en isomerase. Det trengs 3 molekyler formaldehyd for å fullføre syklus og ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat lages netto samtidig med at ribulose-5-fosfat gjendannes.

Ribosom (ribonukleinsyre, gr. soma - kropp) - Kornet partikkel bestående av små og store subenheter med RNA og protein. Ribosomene deltar i proteinsyntese (start, forlengelse, terminering og folding). Består av forskjellige ribosomale RNA molekyler, ofte festet til endoplasmatisk retikulum. Plastidene har 70S ribosomer i et ribonukleoproteinkompleks som ligner prokaryotenes satt sammen av 30S (16S rRNA) og 50S (23S, 5S og 4.5S rRNA) sammen med ca. 75 forskjellige proteiner. Mitokondriene hos planter har 77-78S ribosomer med 24-26S og 5S i den store subenheten og 18S rRNA i den lille. Selv om mitokondrieribosomene er noe større er sekvensen mest lik prokaryotenes rRNA. Eukaryotene har 80S ribosomer satt sammen av 40S (18S rRNA) og 60S (28S og 5.8S rRNA) med ca. 80 forskjellige proteiner.

Ribosomalt RNA - rRNA. RNA som inngår i ribosomer og utgjør omtrent halvparten av massen. Resten er ribosomale proteiner. rRNA finnes i tre størrelsesklasser 4.5-5.8S; 16-18S og 23-26S.

Ribosomalt RNA kronometer - Nukleinsyresekvensen i ribosomalt RNA (rRNA) brukt som mål på evolusjonsmessig sammenheng og slektskap mellom organismer. Spesielt har 16S rRNA fra den lille subenheten til ribosomer (30S) blitt brukt som fylogenetisk verktøy av Carl Woese. Korte rRNA nukleotidsekvenser virker som signatursekvenser (fylogenetiske prober) for de tre superrikene (domenene) Bacteria, Archaea og Eukarya.

Ribozym - Enzym som inneholder katalyttisk RNA. RNA med enzymaktivitet.Vanligvis er biologiske katalysatorer i cellen enzymer (proteiner med katalyttisk aktivitet). Imidlertid kan RNA også virke som et enzym kalt ribozym. Telomerase har korte stykker med RNA. RNA-skjøtende enzymer.

Rike - Hovedtaksonomisk kategori, f.eks. planteriket (Plantae). Taksonomene opererer med forskjellige antall riker, opptil åtte, noe som bl.a. skyldes den vanskelige inndelingen forårsaket av encellete organismer. Linné opererte med to riker: dyreriket (Animalia) og planteriket (Plantae) og soppene hørte med til planteriket.

Ringbarking - Fjerne bark i en ring rundt en trestamme. Går snittet helt inn til veden blir floemet fjernet slik at det ikke kan fraktes assimilater til røttene, som på sikt vil dø siden det ikke skjer ny rotvekst. Barken over ringbarkingen kan bli noe oppsvulmet. Er ringbarkingen bare delvis og det ikke går infeksjon i såret vil rotveksten blir redusert, men opprettholdt. Økt fruktsetting kan i dette siste tilfellet bli et resultat.

Ringflekksyke - Sirkulært eller konsentrisk område på planteoverflaten med klorose eller misfarging alternerende med grønnfarget eller nekrotisk plantevev.

Ringporet ved - Ved hvor det dannes en ring med store vedrør hver vekstsesong f.eks. hos eik, ask og alm, i motsetning til spredtporet ved hvor vedrør lages gjennom hele vekstsesongen. Ringporet ved er mer effektiv til å transportere vann enn spredtporet ved. Ask og eik er eksempler på ringporet ved og disse trærne kommer med bladverk seinere enn andre trær (bildeav ask og spisslønn). "Ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask". Sannhetsgehalten i dette siste er tvilsom.

Rirkule - Halvkuleformet utvekst på stammen av bjerk, gran eller furu. Brukes til treskjæringsarbeid.

RNA - "Ribonucleic acid".Ribonukleinsyre. Lang lineær enkelttrådet polymer satt sammen av ribosenukleotider i fosfodiesterbinding. Atskiller seg fra DNA ved å ha sukker i form av ribose istedet for deoksyribose og uracil istedet for thymin. Vanligvis enkelttrådet unntatt i noen virus. RNA er vanligvis mindre i størrelse enn DNA. Siden RNA-molekylet består av en enkel tråd er det vanligvis kuleformet, men kan ha lokale helix-strukturer dannet av intremolekylære hydrogenbindinger. RNA molekylet folder seg i en struktur som gir lavest mulig fri energi. Sekundærstrukturen til RNA kan være i form av hårløkke eller stamme-løkke. Dette gir muligheter for komplekse 3-dimensjonale molekylære former. RNA er vanligvis mer utstabilt enn DNA. Dette skyldes hydroksylgruppen på karbonatom 2 i ribose i RNA. RNA kan spaltes til mononukleotider i basisk løsning, det gjør ikke DNA. RNA lages ved transkripsjon av DNA eller i noen virus ved å kopiere RNA. RNA finnes i mange former: ribosomalt RNA (rRNA), transfer RNA (tRNA), budbringer RNA (mRNA), mikro RNA (miRNA) og korte intefererende RNA (siRNA). Rett etter transkripsjonen av DNA til mRNA  blir introner fjernet ved spleising, og det blir satt på 5´-hette og poly-A hale. Transkriptet blir fraktet ut i cytoplasma og blir en oppskrift på translasjon av protein. Stabiliteten og levetiden til mRNA er regulert. I omsetningsveien for RNA interferens blir det dannet dobbelttrådet RNA (dsRNA). MikroRNA deltar i utviklingen av over- og undersiden av blad, i celledeling og polaritet av planteorganer. Uttrykk av gener kan bli redusert ved kosupressjon hvor dsRNA deltar.

RNA interferens. Ble oppdaget i genmodifiserte planter hvor det var satt inn et gen som kodet for biosyntese av anthocyaniner, og hvor den genmodifiserte planten forbausende nok stoppet å produsere anthocyaniner. Fenoment kalles kosupresjon, RNA interferens eller “gene-silencing”. I noen av første genmodifiserte tomatene som ble laget for kommersielt salg, ønsket man å hindre nedbrytningen av pektin med formål å lage hermetiske tomater som ikke var så flytende. Det ble satt inn et gen som koder for enzymet polygalakturonase som deltar i nedbrytningen av pektin, og dette genet var tatt fra en annen tomatplante. Man skulle forvente at nedbrytningen av pektin da skulle øke siden det var satt inn et gen som kodet for et enzym som bryter ned pektin, men det viste seg at de genmodifiserte tomatplanten i stedet stoppet å lage polygalakturonase. Det viser seg at dobbelttrådet RNA, dobbelttrådet RNA fra transgener, virus og transposoner blir inaktivert og nedbrutt. Denne mekanismen har sannsynligvis en funksjon med å beskytte planten mot fremmed DNA eller RNA.. RNA interferens gjør at spesifikke gener blir inaktivert. Seinere oppdaget man at proteinene som gir RNA interferens også deltar i stopp av både transkripsjon og posttranslasjon av dobbelttrådet RNA. Det er små interfererende RNA (siRNA) med 21-26 nukleotider som deltar i degraderingen av mRNA-transkripter. Disse små interferende RNA kodes av genfamiliene Dicer og Argonaute. Dicer er gener som er RNase III lignende og omsetter dobbelttrådet RNA til små interfererende RNA .

RNA polymerase - Et enzym som kopierer en tråd med DNA eller RNA, som virker som templat eller mønster, til en komplementær RNA tråd. Ifølge reglene for baseparring, oppdaget av Watson og Crick, kobles ribonukleotidene sammen en etter en ved å bruke ribonukleotid trifosfater som substrat og det avgis pyrofosfat (PPi). RNA polymerase katalyserer fosfodiesterbinding mellom ribonukleotider. Bruker dobbelttrådet DNA som templat, men bare den ene tråden. Nukleotider festes til 3´-OH på ribose i 5´ til 3´-retning. Til forskjell fra DNA polymerase kan RNA polymerase starte begynnelsen av tråden selv uten behov for primer.

RNA-skjøting - RNA-editering. RNA prosessering. Siste trinnet i prosesseringen av RNA i eukaryoter. RNA lages først som en forløperform kalt preRNA med poly(A)-hale i 3´-enden bundet til proteiner. Disse preRNA må behandles før de kan fraktes ut av kjernen som ferdig RNA.

RNAse - Ribonuklease. Enzym som kutter RNA opp til ribonukleotider. Generelt er fritt forekommende RNAse i naturen mer aktivt enn DNAase, og det er derfor vanskeligere å isolere RNA enn DNA i laboratoriet.

Rogn (Sorbus aucuparia L.)

Roseolje - Flyktig velluktende olje isolert fra rosekronblad.

Rot - Røtter dannes fra det rotapikale meristemet i rotspisser og har til oppgave:

Rothals - Overgangssone mellom rot og skudd og hvor den typiske plasseringen av ledningsvev i rota går over til den karakteristiske plasseringen i skuddet.

Rothette - Kjegleformet masse av celler rundt rotspissen. Har beskyttelsesfunksjon og skiller ut karbohydrater for at rota skal gli lettere gjennom jorda. Utskilte stoffer gir opphav til en rik mikroflora i rhizosfæren. Celler i rothetta responderer på tyngdekraften og deltar i gravitropisme. Cellene fra rotahetta slites etterhvert vekk, men erstattes av nye fra rotmeristemet.

Rothår - Epidermisceller med utvekst (rothår). Vokser og utvikles i en sone like bak rotspissen. Tubulære utvekster av epidermisceller på røttene like bak rotspissen. Mesteparten av vann og næringssalter kommer inn i planten via rothårene. Bare rothårene like bak rotspissen er aktive slik at det trengs kontinuerlig vekst. Rotspisser kan inneholde opptil 2500 rothår per kvadratcentimeter.

Rothår har analog funksjon med mikrovilli, utvekster som øker overflatearealet i tynntarmen, og derved gir økt opptak av næringsstoffer.

Rotnodul - Knollformet utvekst på røtter som inneholder nitrogenfikserende bakterier.

Rotslim - En blanding av kjemiske stoffer utskilt fra røttene bestående bl.a. av karbohydrater, levende og døde bakterier som lever i rotsonen og kolloidale jordpartikler.

Rotstokk - Jordstengel. Den minst omdannede formen av jordstengler. F.eks. har rotstokken hos hvitveis birøtter, bladskjell og en knopp i enden. Mer omdannede former av jordstengler er stengelknoller og løk. Se rhizom, stengel og jordstengel.

Rottrykk - Trykk som utvikler seg i xylem (vedvev) i en plante som resultat av osmose. Vises som guttasjon av vann fra blad, eller eksudat fra en snittflate hvis et planteorgan kuttes av. Skyldes at næringssalter tas opp av rota og vann følger etter inn i cellene som følge av osmose. I urtaktige planter kan rottrykket fraktet vann med næringssalter 2-3 m opp i planten. Denne form for rottrykk ses spesielt når det er høy luftfuktighet rundt planten. Gymnospermer har tilsynelatende ikke rottrykk. Om våren når stivelse i margstråleparenkym omdannes til sukrose i løvtrær dannes også en form for rottrykk som presser sukkerløsningen opp i treet (saftstigning, sevje). I dette tilfeller kan også sukkerløsningen fraktes i xylem, ikke bare i floem. Vi snakker i slike tilfeller også om stammetrykk.

rRNA - Ribosomalt RNA. En gruppe store RNA molekyler som utgjør den strukturelle og funksjonelle enheten til ribosomer. Oversettes fra DNA og lages i nukleolus i cellekjernen. Ribosomalt RNA deltar i proteinsyntesen. Ribosomene får navn etter deres sedimentasjonskoeffisient f.eks. 28 S, 18S, 5.8 S og 5 S rRNA.

Rubisko - Ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase-oksygenase. Enzym i kloroplastene som binder karbondioksid til ribulose 1,5-bisfosfat og som gir to molekyler 3-fosfoglycersyre i det første trinnet i Calvin-syklus. I fotosyntesen blir lysenergi omdannet til kjemisk energi, reduksjonskraft som blir brukt til reduksjon av CO2 og dannelse av organiske stoffer. Rubisko er et nøkkelenzym i fikseringen av CO2.

Ruderatplanter (l. rudus - rester, skrap) - Planter som vokser på steder som er under sterk påvirkning av mennesker f.eks. avfallsplasser.

Russet (eng.) - Brunt område på frukt som resultat av korkdannelse.

Rust - Soppsykdom som gir rustaktig utseende på planten foråsaket av rustsopp.

Rustsoppsyke - En sykdom forårsaket av rustsopp (Ustilaginales). Store mengder mørkefarget pudderaktig og ofte luktfulle sporer. Rustsoppene vertsveksler ofte med høyere planter, og kan utvikle flere forskjellige sporer som virker som spredningsorganer:

Vanlig ryllik (Achillea millefolium L.)  er en flerårig plante i korgplantefamilien () med seig og hårete stengel. Blomst i halvskjerm, og randkronene i blomsten hvitfarget, men kan også være rosa. Krypende jordstengel. Nyseryllik (Achillea ptarmica L.).

Rød snø - I fjellet kan man enkelte ganger se rødfarget snø. Dette skyldes masseforekomt av aplanosporer fra grønnalgen Chlamydomonas nivalis. Rødfargen skyldes ketokarotenoidet astaxanthin som er en oksidert form av beta-karoten. Astaxanthin finnes også hos fugl, krepsdyr og gir rødfarge på kjøttet i laksefisk som spiser krepsdyr. Man antar at nitrogenmangel og høy lysintensitet gir akkumulering av astaxanthin i Chalmydomonas nivalis. Smeltevann ved 0 oC gir optimale vekstforhold og er egnet for kopulering. Ved høyere temperatur enn 4 oC stopper bevegelsen, flagellene forsvinner og algen går over i hvilestadium. Flagellene brukes ikke bare til bevegelse, men celler kan også feste seg til hverandre via denne. Celleveggen hydrolyseres delvis og det dannes en zygote. Antall zygoter som dannes øker med celletettheten og det dannes flest ved nitrogenmangel.

Rødalger - Rhodophyceae (gr. rhodon - rose; phykos - tang, alger). Svært forskjellige fra de andre algene ved at det ikke finnes primitive former. De fleste vokser i saltvann, men noen få finnes i ferskvann. De mangler flagellstadium og alle livsstadier er mekanisk ubevegelig. Thallusstrukturen varierer fra åpne greinete filamenter, bladformete, enkrustert (gr. en - i; l. crusta - skall) eller kalkarert (l. calcarius - klebrig) på overflater, men enkeltceller finnes også. Enkrusterte arter kan være dekket av et lag med kalsium- og magnesiumkarbonat som gir dem et steinaktig utseende.

Rødhyll (Sambucus racemosa L.)

Verdens naturverunion IUCN (”International Union for Conservation of Nature”) har fra 1964 laget en rødliste (“Red list”) over bevaringsstatus for arter og naturtyper.

Røkelse (olibanum, frankincens (høykvalitetsrøkelse, incendere lat.-brenne), virak (ty Weihrauch- hellig røyk) er laget av aromatisk, eterisk harpiks (resin, kvae) fra arter av røkelsestre (Boswellia sp.) i familien Burseraceae  (oppkalt etter botanikeren Joh Boswell). Boswellia vokser på tørre kalkrike områder med morgentåke i N-Afrika (Somalia, Etiopia, Eritrea, Kenya) og sørlige Arabia (Oman,Yemen). Arter er B. sacra, B. thurifera og B. carterii.  Den velduftende harpiksen renner ut fra harpikskanaler etter kutt i barken. Harpiksen stivner i kontakt med luft. Destillasjon av harpiksen gir en aromatisk olje. Harpiksen blir brukt i religiøse seremonier, gravritualer, tannkrem, parfyme, urtemedisin, droger, som insektfjerner, og har blitt anvendt i egyptiske mumier.

Røkelse og myrrah - To harpikstyper bl.a. kjent fra bibelhistorien om Jesusbarnet. Røkelse er harpiks fra Boswellia sacra (Burseraceae) og myrra er harpiks fra Commiphora abyssinica (Buseraceae).

Røntgenkrystallografi - Teknikk for å bestemme tredimensjonal struktur i makromolekyler, spesielt proteiner og nukleinsyrer. Røntgenstråler passeres igjennom en krystall av det rene molekylet og diffraksjonsmønsteret av flekker kan analyseres og sier noe om strukturen til molekylet. I motsetning til den fastlåste molekylstrukturen i en krystall brukes kjernemagnetisk resonans-spektroskopi (NMR) for å måle molekylstruktur i bevegelse i en vannholdig fase

Råhumus - Surt delvis uomsatt ytre organisk lag på mineraljorda i et podsolprofil.

Råtesopp - Sopp som vokser på plantemateriale, trær eller trematerialer. Hvitråtesopp omsetter både lignin og cellulose og etterlater seg en fibrøs hvit ved. Noen hvitråtesopp kalles bløtråte. Brunråtesopp omsetter cellulose, men ikke lignin og etterlater seg en ved i små firkantede biter. Både hvit- og brunråtesopp kan angripe stående trær og kalles hjerteråte. Vedfargesopp kan f.eks. være blåfargesopp pga fargestoffer i hyfene gir blåfargede margstråler i veden.