Sotsopp

Sotsopp - (eng. smuts) er stilksporesopp i sotsopporden (Ustilaginales) som gir sotaktig dekke på frukt og fruktknute, spesielt hos gras, blant annet kornslagene (sotaks, byggsot, havresot, stinksot), samt halvgras for eksempel starrsot (Anthracoidea sp) på starr (Carex).   Den svarte fargen skyldes store mengder tykkveggete teliosporer.

Sotsopp (Ustilaginomycetes), også kalt brannsopp angriper blomstene og frøet blir erstattet med et brunt svart pulver med teliosporer. Mycelet vokser inn i embryo og kan leve der i flere år. Både sotsopp og rustsopp har vanligvis seksuell reproduksjon en gang per vekstsesong. Sotsopp mangler aseksuelt reproduktivt stadium som spres gjennom vekstsesongen slik som rustsoppene. Sotsopp kan infektere planten på frøspiringsstadiet, i frøbladene, i meristem eller i frøemne i blomst fruktknute. Sotsopp dyrkes lett på kunstige næringsmedier.

Ustilago tritici på hvete. Tilletia tritici.  Urocystis agropyri. Ustilago nuda på bygg. Ustilago maydis på mais.

Honningduggsopp

Noen arter sopp lever bl.a. av honningdugg, sukkeroverskudd utskilt fra bladlus og gir et sotaktig svertebelegg, svertesopp, men disse er ikke sotsopp. Sotsopp er obligate plantepatogener. Honningduggsopp er svartfargete gjærsopp og er sekksporesopp (ascomyceter), i motsetning til sotsopp som er stilksporesopp (basidiomyceter). Svertesopp på malt treverk er en annen gruppe svertesopp.

Mer om sopp

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:50 - Sist endret 17. des. 2018 13:01