Bladstilk med melkesaft. Blomstrer frø løvsprett med gulgrønne femtallsblomster i halvskjerm (klase, skjermkvast).
Blomstring hos spisslønn (Acer platanoides) før løvsprett.
Blomstring hos spisslønn.
Blomstring hos spisslønn
Blomstring hos spisslønn
Frukten er en dobbel samara med utsperrete vinger, to samara henger sammen En vingenøtt med helikopterrotasjon (biomekanikk) gir god frøspredning (En perikarp med ett frø og en vinge 3-5 cm lang). Brunrøde vinterknopper.
Vakre høstfarger, også med anthocyaniner. Blodlønn er kultivarer med rødfargete blad (anthocyaniner) e.g. Reitenbachii. Levealder for lønnetrær ca. 150 år.
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) har blader med tre til fem fliker og mer butte bladspisser enn spisslønn, ikke melkesaft i bladstilken. Spiss vinkel i den doble samara. Platanlønn hører med til svartelisten av arter.
Naverlønn (Acer campestre) har korkstriper på greiner, et vanligvis lite tre. Sibirlønn (Acer tataricum) med rød frukt, lite tre med velluktende blomster.
Bladmosaikk hos spisslønn inkluderte heterofylli (forskjellig bladstørrelse) i vegetasjonsskygge. Bladene er plassert optimalt for mest mulig lysabsorbsjon. Lyset blir registrert av fototropin og plantehormonet auxin deltar i prosessen. I vegetasjonsskyggen er det mye mørkerødt lys i forhold til rødt lys og via fytokrom gir dette økt strekning av stammen.
Frøspredning med vinge
Frøet (samara) av spisslønn har en eksentrisk fordeling av masse med frøet som gravitasjonssenter i enden av vingen. Morfologien påvirker de aerodynamiske egenskapene til frøet. Vingen har en ledekant med store tykke ledningsstrenger med ru overflate og en tynnere bakre kant, dette gjelder også gran og furufrø. Frøet faller først rett ned før det begynner å rotere. Rotasjonen gir en koningsvinkel. Den tykke ledekanten er den som går først i rotasjonsretningen og gir en turbulent luftvirvel uten steiling. Autorotasjonen, treghetsmomentet og lave Reynoldstall gir løft, slik at frøet synker saktere og har større sannsynlighet for å bli spredd med vind.
Sopp på spisslønn
Bladene ofte angrepet av lønntjæreflekk eller lønnmeldugg.
Sekksporesoppen (ascomycet) lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum) gir svarte flekker med teleomorfen på bladene om høsten.
lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum) og spisslønnmeldugg (Uncinula tulasnei). Spisslønnmeldugg er mest lokalisert til ledningsstrengene som frakter vann og fotosynteseprodukter.
Spisslønnmeldugg (Uncinula tulasnei, syn. Sawadaea tulasnei) i orden Erysiphales familien Erysiphaceae gir et gråhvitt belegg med overflatemycel på lønneblad utover høsten. Sopphyftene trenger gjennom epidermis og absorberer næring fra plantene via haustorier. Kleistothecier med asci i et hymenium holdes fast i mycelet med kroker.
Spisslønnmeldugg (Uncinula tulasnei).
Blad av spisslønn angrepet av sekksporesoppen lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum).
Lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum) oversiden av blad
Lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum) undersiden av blad.
Lønneslekten Acer
Slekten lønn (Acer) i lønnefamilien (Aceraceae), klad Rosider.
Japansk lønn (Acer palmatum) er en busk eller lite tre med mange underarter og varieteter med forskjellig bladform og vakre spektakulære høstfarger. Blir også brukt som bonsai.
Nasjonalflagget i Kanada «Maple Leaf» fra 1965 viser et rødfarget stilisert lønneblad på hvit bunn, og med rød striper i hver ende. Designet av George Stanley og skal ikke henvise til en spesiell art lønn.
Barneleker
Som barn tok vi en av de to vingefruktene (samara) spaltet det i frøenden og satte og klebet det på nesen.
Knute på bladet over bladstilken gir en pipe.