T

Taksonomi (gr. taxis - orden; nomos - lov) - Taxonomi. Vitenskap som omhandler klassifisering av organismer ut fra deres likheter og forskjeller. Omfatter identifisering, navnsetting, nomenklatur, beskrivelse, og systematisk klassifisering. Innen numerisk taksonomi brukes matematiske og statistiske metoder for å kunne gi en objektiv og presis klassifisering.

Tangential (l. tangere - berøre) - Parallelt med tangentens retning. Tangentialsnitt er vinkeltrett på en radius. Radial vil si langs radius.

Tannin - Garvestoff. Deles i de hydrolyserbare garvestoffer og de kondenserte garvestoffer (proanthocyanidiner). Bindes til proteiner. Brukes til garving av skinn. Gir en snerpet smak i munnen. Flobafener (gr. phloios - bark; baphe - farge) kalles utfelling i cellene av fargede (brune, rød, gule) kondensasjonsprodukter av garvestoffer.

Tapetlag (l. tapete - teppe) - Cellene som omgir mikrosporemorcellene i pollensekken, og som etterhvert desintegrerer og innholdet tas opp av sporene som utvikler seg.

TATA-boks - En sekvens på ca. 8 basepar som finnes ca. 25 basepar før starten på transkripsjonspunktet hos eukaryoter. En transkripsjonsfaktor bindes til TATA-boksen og hjelper til med å starte transkripsjonen av genet. CAAT boks er en nukleotidsekvens i mange eukaryote promotere som befinner seg ca. 75 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart. Har konsensussekvensen GG(T/C)CAATCT.

Tautomer (gr. tauto - samme; meros - del) - Kjemiske forbindelser som er likt sammensatt, men har forskjellig struktur fordi det skjer et raskt skifte mellom isomerer med enol-gruppe (umettet alkohol) og keto-gruppe. En isomer kalles tautomer. Keto-formen kan virke som en svak syre og avgi sitt alfa-hydrogen og det kan da dannes et resonansstabilisert enolation.

Taxis fl. taxes (gr. taxis - ordning, arrangement, oppstilling) - Taksis. En bevegelse av enkle organismer eller organeller som respons på et ytre stimuli f.eks. lys som gir fototaksis. Bakterier kan ha kjemotaksis hvor de beveger seg mot ønskede kjemikalier i omgivelsene. Noen bakterier kan bevege seg langs magnetiske feltlinjer i sedimenter (magnetotaksis). Fotosyntetiske bakterier har evnen til å fjerne seg fra mørke (fotofobotaksis, gr. phobos - redsel).

Taxol er et terpenoid isolert fra den brunfargete skjellaktige barken til et stillehavsbarlind (Taxus brevifolia) og himalayabarlind (Taxus wallichiana) i barlindfamilien (Taxaceae). Taxol påvirker nedbrytningen av mikrotubuli under celledelingen og blir brukt i kjemoterapeutisk kreftbehandling. Kommersielt tillaget kalt paclitaxel.

Taxon fl. taxa (gr. taxis - orden) - Takson. Definert enhet i systematisk botanikk. Generell term for en taksonomisk kategori. Navn på en gruppe organismer i en klassifisering. Art (species), slekt (genus), familie (familia), orden (ordo) og klasse (classis), rekke og rike er alla kategorier (taxa) i et hierarki. Alle kategoriene bortsett fra art varierer med hvilken systematisk skole som benyttes. Se taksonomi.

Teichode (gr. teichos - vegg) - Rom i epidermiscellens yttervegg. Også kalt ektodesme (gr. ektos - utside).

Teichoinsyre (gr. teichos - vegg) - Surt polysakkarid festet til veggen hos Gram-positive bakterier. Inneholder ribitolfosfat eller glycerofosfat hvor alkoholgruppene er bundet i fosfatesterbinding til sukker og aminosyren D-alanin. Teichoinsyre kan være bundet til fett og danne lipoteichoinsyre.

Tekstur (l. textura - veve, spinne) - Anordning av cellulosefibriller i en cellevegg.

Teleologi (gr. telos - ende; logos - ord) - Filosofisk syn om at naturlige hendelser er forutbestemt. En påstand om at nærvær av en struktur eller funksjon i en levende organisme innbærer at strukturen har en hensikt og funksjon som gir organismen en evolusjonsmessig fordel. Mennesket har behov for å finne mening, og forsøker derfor å finne mening der hvor slik ikke finnes.

Teleomorf (gr. teleos - fullstendig; morphe - form) - Det seksuelle perfekte stadiet hos en sopp. Stadium med meiosporer. Motsetning til anamorf (aseksuelt stadium) med mitosporer.

Teliospore - Teleutospore (gr. teleute - fullføring, avslutning). En seksuell tykkvegget hvilespore (vinterspore) hos rustsopp og sotsopp. Teliosporen er dikaryot eller diploid, noe som er vanlig også for andre sporer (uredosporer, aeciosporer). Teliosporene kan finnes i sori, i galler eller dekket av peridier.

Telium (gr. telos - ende) - Struktur hos sopp hvor det lages teliosporer.

Telofase (gr. telos - ende; phasis - form) - Det siste stadiet i en kjernedelingen under mitose og meiose. Fasen hvor kromosomene blir reorganisert til sine to kjerner.

Telom (gr. telos - ende) - Stengeldel mellom to freogreininger hos en plante som er gaffelgreinet (diktomt utviklet). Enden av et mesom.

Telom-teorien - Teori av Zimmermann (1930). Ved avflating og sammensmelting av sterile telomer har dette gitt utvikling av blad. I fertile telomer (sporofyll) kan sporangiene bli ende- og kantstilt på bladet.

Telomer (gr. telos - ende; meros - del) - Enden av kromosomene har korte enkle repeterte sekvenser (av typen TTTAGGG) kalt telomere som skal beskytte enden av kromosomet under DNA-replikasjonen.

Templat - Molekylært mønster eller oppskrift som bestemmer strukturen til et annet molekyl. En DNA tråd fungerer som templat som bestemmer syntesen av den komplementære DNA tråden ved replikasjon eller av RNA ved transkripsjon.

Tendril (fr. tendrillion - tynt skudd) - Klatretråd.

Tentakel (l. tentare - berøre, angripe) - Slank bevegelig utvekst fra et organ. Ofte som et fangstorgan hos insektivore planter f.eks. soldogg.

Teori - (gr. theorein - å se på) - En gjennomtestet hypotese som det er lite sannsynlig skal bli forkastet med det første.

Tepal (gr. petalon - blad) - Fellesnavn på kronbladlignende blomsterblad som ikke er tydelig differensiert i kronblad og begerblad f.eks. blomsten hos tulipan eller liljer.

Termodynamikk (gr. therme - varme; dynamis-kraft) - Studiet av overføring og omvandling av energi. Varmelære. Termodynamikkens lover setter begrensninger for overføring av en form energi til en annen. Termodynamikkens første lov sier at den totale energien i universet forblir konstant. Termodynamikkens andre lov sier at entropien, graden av uorden, øker i universet. Watt, Carnot, Clausius, Joule, van Helmholtz, lord Kelvin, Nernst, Boltzmann og Gibbs er alle personer som har vært med å utvikle termodynamikken. Klassisk termodynamikk har en rekke begrensninger og kan ikke brukes til å beskrive irreversible prosesser f.eks. liv. Plantene er levende individer som gjennomstrømmes av flukser med stoff og energi, energiforbrukende dissipative strukturer. Disse systemene er langt fra likevekt og beskrives av irreversibel termodynamikk.

Termofile - Vanligvis prokaryote organismer hvor temperaturoptimum for vekst er over 45 oC. Nær ekvator kan temperaturen på jordoverflaten bli over 50 oC. I en kompost kan temperaturen bli opptil 65 oC. Varme kilder, fumaroler og geotermiske kanaler på havbunnen kan også gi høy temperatur hvor det lever organismer, ofte bakterier fra Archaea. Ingen eukaryoter kan leve hvis temperaturen blir høyere enn 60 oC.

Termogenese - Varmeutvikling fra planter som skyldes cyanidresistent (alternativ) respirasjon. Salicylsyre er med å starter varmeproduksjonen (termogenese). Finnes bl.a. hos den kolbeformede (spadix, gr. spadix - kolbe) blomsterstanden hos Arum-liljer, hvor oppvarming gir fordampning av illeluktende aminer som lokker til seg åtselinsekter som deltar i pollinering av blomsten.

Termoklin (gr. therme - varme; klinein - bøye av, dreie) - Brå overgang i vanntemperatur i innsjøer ved en spesiell dybde i vannet (sprangsjikt). Laget over termoklin kalles epilimnion og laget under er hypolimnion.

Termokoblingspsykrometri - Metode for å bestemme vannpotensial i plantevev. Psykrometri baserer seg på å måle temperaturforskjellen mellom lufta og en fuktig overflate som vann kan fordampe fritt fra ut i atmosfæren. Hvor fort vannmolekyler fordamper fra den fuktige overflaten avhenger av vanndamptrykket i lufta. En termokobling (termoelement) er en kobling av to metaller f.eks kobber og en kobber/nikkellegering (t-type) og når denne koblingen er ved en viss temperatur vil det gå en strøm i kretsen (Seebeck-spenning). Termokoblingspsykrometri baserer seg på at vanndamp i likevekt med plantevev i et lite lukket kammer har samme vannpotenesiale som vevet. Vannpotensialet kan derved måles ved å måle vanndamptrykket i kammeret. Kammeret er så lite at det straks blir mettet med vanndamp. Termokoblingen kan også kjøles ned med et Peltier-element slik at duggpunktet i lufta i kammeret kan bestemmes.

Termoluminiscens (l. luminis - lys) - Lysutsendelse i mørke ved oppvarming av blad, alger eller kloroplaster som nedkjøles raskt i flytende nitrogen i lys. Ved nedkjøling stabiliseres ladningsseprasjonen i fotosystem II og energien sendes ut som lys ved oppvarming.

Termomorfose (gr. therme - varme) - Effekt på plantens form som resultat av endring i temperaturen.

Termonasti (gr. thermes - varm, het) - Ikke retningsbestemte vekstbevegelser forårsaken av endring i temperatur. F.eks. lukking av blomster hvis temperaturen blir lav. Det er ikke alltid lett å skille termonasti fra fotonasti som er vekstbevegelser som skyldes endring i lysforhold. F.eks. vil kurven til løvetann være åpen i solskinn, men lukket om kvelden eller i regn. Bevegelsen skyldes at svøpblad og blomster retter seg opp pga. vannbevegelser i pulvinusceller.

Terpener - Terpenoider. En kjemisk heterogen gruppe stoffer bygget opp av 5-karbongruppen isopren (isopentan). Isopren lages via mevalonsyre biosynteseveien. Denne starter med acetyl-koenzym A som kommer fra karbohydrat- og fettmetabolismen. Mellomtrinn i denne synteseveien er geranylpyrofosfat som gir monoterpener (C10), farnesylpyrofosfat som gir sesquiterpener (C15) (l. sesqui - en og en halv) f.eks. abscisinsyre og triterpener (C30) f.eks. steroider. Geranylgeranylpyrofosfat gir diterpener (C30) f.eks. gibberelliner, fytol, og karotenoider.

Testa (l. testa - skall) - Frøskall.

Testkrysning - Krysning mellom dominant fenotype med ukjent genotype (kan i prinsippet være enten homozygot eller heterozygot) og en homozygot recessiv testorganisme. Testkryss utføres for å bestemme om fenotypen er homozygot eller heterozygot for det relevante dominante genet som skal undersøkes. Se tilbakekrysning.

Tetrade (gr. tetra - fire) - Noe som består av fire. Det lages fire sporer etter 1. og 2. meiotiske deling av sporemorceller. Ofte vil 3 av disse desintegrere.

Tetrahydrofolinsyre - Virker som koenzym ved overføring av karbon i form av C1-enheter som hydroksymetyl-, formyl- eller metylgruppe. Et pteridin derivat. Folinsyre er et nødvendig vitamin også hos mennesker og kan reduseres til tetrahydrofolinsyre. Se metylering. I biosyntesen av aminosyren serin fra glycin under fotorespirasjonen i mitokondrier hos planter brukes N5-10-methenyl-tetrahydrofolinsyre.

Tetrahydrofolinsyre - Tetrahydrofolat. THF. THF er en redusert form av B-vitaminet folinsyre og virker som et koenzym som deltar i overføring av en-karbon grupper f.eks. ved syntese av puriner.

Thallus fl. thalli (gr. thallos - blad, grein, lager) - Flercellet flatt planteorgan som ikke er organisert i rot, stengel og blad.

Theka - (l. theca - kapsel, beholder, boks) - To pollensekker bundet sammen med et konnektiv i et pollenblad.

Thiamin - Vitamin B1. Laget av en pyrimidinring bundet til en thiazolring. Den aktive delen av molekylet er C2-karbonet i thiazolringen. Virker som koenzym i form av thiamindifosfat. Inngår i enzymene 2-oksosyre dekarboksylase og transketolase. Vitamin B1 mangel forårsaken sykdommen beriberi hos mennesker.

Thigmomorfogenese (gr. thigma - berøring; morphe - form) - Bøyning eller redusert vekst av en planteorgan som respons på et berøringsstimuli. F.eks. slyngtråd som fester seg rundt andre objekter. Røtter som vokser rundt en stein. Planter som berøres mekanisk eller av vind får redusert strekningsvekst og blir derved lavere enn planter som ikke får slik berøring. Berøringen fører til at gener som har med etylen og kalsium blir skrudd på. Vegetasjon med ensidig vindbelastning ved kysten får en karakteristisk vekstform (bilde).

Thigmotropisme (gr. thigma - berøring, tropos - snu, vende)- Bøyning av planteorgan som respons på et berøringsstimuli. Tropismer er retningsbestemte vekstbevegelser, i motsetning til nastier. For thigmotropisme blir retningen på bøyningen avhengig av retningen på det ytre stimuli, f.eks. vind.Når busker og trær langs kysten får en ensidig vekstform pga. vind (og for så vidt også saltsprøytpåvirkning har en effekt) så kalles fenomenet thigmotropisme. Vind og temperatur henger litt sammen, siden vinden blåser vekk grenselaget rundt plantene og øker varmestrømningen (konveksjon). Det viktigste prinsippet for et drivhus er å redusere vindpåvirkningen, og som en bieffekt øker temperaturen. Planter inne i et drivhus blir lengre enn de som står utenfor og blir utsatt for vind, også selv om temperaturen hadde vært den samme. Plantene kan ikke flytte seg og har reseptorer som registrerer alle miljøparameterene rundt plantene, spesielt mange forskjellige reseptorer for lys. Lav temperaturen gjør at alle biokjemiske reaksjoner i planten går saktere, og sammensetningen av fettsyrer i membranene kan bli endret.

Thioredoksin (gr. theion - svovel) - Jernsvovelprotein som inneholder to cysteinmolekyler som reversibelt kan oksideres eller reduseres. I fotosyntesen kan redusert ferredoksin brukes til å redusere thioredoksin katalysert av enzymet ferredoksin-thioredoksin reduktase. Redusert thioredoksin regulerer flere prosesser i planten bl.a. ved å redusere og aktivere enzymer i fotosyntesen.

Thylakoid (gr. thylakos - sekk; oides-lik)- Tylakoid. Sekklignende membranstruktur inne i kloroplastene. Stabler av tylakoider danner grana (ent. granum). Tylakoidmembranene inneholder pigmentene klorofyll og karotenoider bundet til proteiner og elektrontransportører. Pigmentene deltar i fotosyntesens lysreaksjon og er nødvendig for dannelsen av kjemisk energi og reduksjonskraft i kloroplasten. Tylakoidene har på innsiden et hulrom kalt tylakoidlumen. Tylakoidene har et høyt innhold av galaktolipider med mye linolensyre og blir derfor mer flytende enn andre membraner i cellen.

Thylle (gr. thylakos - sekk) - Tylose. Dannelse av blæreaktig ballongformet utvekst fra parenkymceller som utvider seg og stenger og blokkerer transporten i vedrør og trakeider i vedvev (xylem). Parenkymceller (utvekst av protoplasten) vokser inn igjennom porene til trakeider og vedrør og eser opp. Vanlig i kjerneved hos trær og etter sårskader. Lages også i xylem (vedvev) innenfor avkastningslaget før bladfelling.

Tilbakedøing - Trinnvis død av skudd, greiner og røtter som vanligvis starter ved spissen av planteorganet.

Tilbakekrysning - En krysning mellom en hybrid og en av dens foreldre, eller med et genetisk tilsvarende individ. Den vanligste typen av tilbakekrysning er testkrysning, en krysning mellom et individ med en dominant fenotype (som kan være enten homozygot eller heterozygot for det dominante allelet) med et individ som er homozygot for det recessive allelet.

Tilfeldig drift - Evolusjonær endring i gensammensetning som bare skyldes tilfeldige prosesser.

Tillering (eng.) - Busking. Flere skudd som kommer fra basis av stengelen hos gras og kornslag. Dannelse av laterale sideskudd fra akselknopper fra de nederste blad på stengelen f.eks. hos kornslagene. Grad av busking påvirkes av lystilgangen, næring og forholdet mellom rødt og mørkerødt lys, registrert via fytokromsystemet. Strigolakton er et plantehormon som reduserer busking.

Tilsynelatende fritt diffusjonsrom - I røtter området bestående av cellevegger og intercellularrom hvor ioner kan diffundere uten å måtte krysse en membran. Kationbytterkapasiteteten til det frie diffusjonsrom skyldes karboksylsyregrupper i galakturonsyre i celleveggpektin.

Toksin (gr. toxikon - gift. Opprinnelig fra toxon, skytterens bye, men etterhvert ble det navnet på giften pilene var innsatt med) - Gift. Fytotoksin er gift fra planter.

Tomat (Lycopersicon esculentum Mill. syn. Solanum lycopersicon L.)  i søtvierfamilien (Solanaceae) er en plante med opprinnelse fra Mellom-amerika. Bærfrukt. Brukt som grønnsak og det finnes en rekke domestiserte varieteter og F1-hybrider. Innholder små mengder av glykoalkaloidet alfa-tomatin og dehydrotomatin.

Tonoplast (gr. tonos - strekking, stramning; plastos - formet ) - Membranen i plantecelle som omgir en vakuole. Membranen som avgrenser cytoplasma mot vakuolen.

Topoisomeraser - Enzymer som foretar oppkveiling eller utkveiling av dobbelttrådet DNA.

Torner - Spisse og skarpe plantedeler. Barktorner rives lett av med barken (eks. nyperose). Greintorner eller vedtorner f.eks. slåpetorn. Bladtorner hos tistel.

Torus fl. tori (l. torus - pute, svelling) - Fortykkelse i linseporemembranen i linseporer i vedvev (xylem).

Torvmoser (Sphagnum sp.) er fuktighetskrevende. Bladene har et nettverk av smale celler med kloroplaster, samt hyalinceller.  Kan binde store mengder vann, og således danne et vannresvoir og redusere flom. Danner myr, som inneholder et stort lager med karbon, inkludert metan dannet fra anaerobe metanogene bakterier.

Totipotent (l. totus - ganske, til fulle; potentia - evne, kraft, makt) - Evnen en celle har med sitt genetiske potensial til å gjendanne alle typer celler og gjenskape en hel plante. Til forskjell fra dyr har planter stor evne til å regenerere en ny plante fra vegetative deler. Regenerering kan skje via 1) organogenese eller 2) somatisk embryogenese.

Toårig plante - Plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livssyklus. I den første vekstsesongen er planten vegetativ. Kort dag og lav temperatur gjennom vinteren er første trinn i blomstringsinduksjonen, og etterfølges av lang dag neste vår. Planten blomsterer og setter frø i det andre året og dør deretter. F.eks. gulrot.

Trakeide (gr. trachea - luftrør; eidos - form) - Vannledende død celle av evolusjonær primitiv form med skrå og spisse endevegger. Fungerer også som styrkevevcelle. Celleveggen er tykk (sekundærvegg innsatt med lignin) med mange porer (linseporer). Finnes i xylem (vedvev) og når de er døde sørger de for langdistanse vanntransport i planten. Veggfortykkelsen er av forskjellig type: ringer (ringtrakeide), spiraler (spiraltrakeide), eller nett (netttrakeide).

Trans-aktiv (l. trans - på den andre siden) - Referer seg til DNA som koder for proteiner som kan diffundere i cellen f.eks. transkripsjonsfaktorer og repressorer som kontrollerer gener på samme eller forskjellige kromosomer. Se cis-aktiv.

Transduksjon (l. transducere - overføre) - Genoverføring fra en bakterie til en annen via bakteriofager (bakterievirus). Fagen overfører genetisk materiale fra den bakterien hvor fagen ble produsert til den neste bakterien som blir infisert av fagen (viruset). Overføringen er ikke begrenset til samme art eller slekt og blir da et eksempel på vertikal arv.

Transekt (l. trans - krysse, på tvers; sectio - snitt) - Linje eller profil av vegetasjon som man ønsker å undersøke nærmere.

Transfeksjon - Innføring av fremmed DNA i celler. Transformasjon av eukaryote celler i kultur. Opptak, inkorporering og uttrykk av rekombinant DNA. Bakterie transformert med DNA fra et bakterievirus.

Transferaser (l. transferre - overføre) - Enzymer som overfører kjemiske grupper f.eks. aminotransferaser.

Transformasjon (l. transformare - forvandle) - Forandre via overføring av DNA. Mekanisme for overføring av genetisk informasjon via ekstrahert DNA med en markør, fra en organisme til en annen. Transformasjon av bakterieceller skjer ved at absorberes og inkorporeres genetisk materiale utskilt eller frigitt fra andre bakterier. Proteiner på overflaten frakter inn DNA fra nærstående arter.

Transfusjonsvev (l. transfundere - falle ut, flytte over) - Forbindelse mellom omgivende armpallisadevev og ledningsstrenger i en barnål. Parenkymceller med porer som ligger inn mot begge sider av ledningsvevet i blad hos gymnospermer.

Transgen - Organisme som inneholder tilført rekombinant DNA inkorporert i dens eget DNA, som er så stabilt at det kan overføres til organismens neste generasjon. Genmodifisert organisme. Genspleiset. Plante med ett eller flere gener fra en annen organisme eller plante. Omfatter også gener som er blitt endret og satt tilbake i genomet.

Transkripsjon (l. trans - krysse; scribere - å skrive) - Biosyntese av en RNA-tråd som er komplementær til den ene DNA-tråden som virker som oppskrift (templat). Omskrivning av nukleotidsekvensen i DNA til nukleotidsekvensen i mRNA. Informasjonsflyt fra DNA til RNA. Et enzymkatalysert kompleks som lager RNA komplementært til en DNA streng. Kan også være mRNA for proteinkodende gener, tRNA eller rRNA.

Transkripsjonsenhet - En del av et gen som transkriberes til mRNA. En sekvensstreng av DNA som starter med en promoter og omfatter en lederegion hvor ribosomene binder seg til mRNA og en eller flere strukturgener.

Transkripsjonsfaktor - Proteiner som bindes til spesifikke DNA sekvenser og derved kontrollerer om et gen skal uttrykkes eller ikke. Transkripsjonsfaktorene har et DNA-bindende domene, et transkripsjonsaktiverende domene, et dimeriseringsdomene og kodes av regulatorgener. Heliks-vending-heliks domener er karakteristisk for DNA-bindende proteiner. Eksempler på DNA-bindende domener på transkripsjonsfaktoren er Zn-finger, homeodomener (kodes av homeoboks gener) og leucinglidelås (leucinzipper).

Transkripsjonsregulering - RNA virker som en bro mellom gener og proteiner og transkripsjonen reguleres ved hvordan RNA polymerase binder seg til promoterdelen av et gen. RNA polymerase beveger seg langs DNA tråden som åpnes og beveger seg mot 3´-enden av RNA molekylet som lages. Bak RNA polymerase lukkes DNA-trådene sammen og det hele stopper opp ved et stoppsekvens hvor RNA polymerase slippes løs fra DNA-tråden. I planten skjer RNA-syntese i mitokondrier, kloroplaster og kjernen og det er forskjellige RNA polymeraser og regulering på de tre stedene. Reguleringen skjer ved binding av proteiner (trans-virkende faktorer) til spesielle nukleotidsekvenser (cis-elementer) oppstrøms for transkripsjonsstart. F.eks. deltar sekvensen CACGTC i et cis-element som reguleres av lys eller plantehormonet abscisinsyre. Eksempler på trans-virkende faktorer er leucinzippere og proteiner som har MADS DNA-bindende domener (helix-løkke-helix motif).

Transkriptomet omfatter alle transkriberte gener på et gitt tidspunkt. Transkriptomet kan bli undersøkt via mikromatriser eller høykapasitets RNA-sekvensering (RNA-seq). ). Sekvensering av transkriptomet vil si å sekvensere alle molekylene med RNA.

Translasjon (l. transire - som går over på den annen side, det som blir fraktet) - Informasjonsflyt fra RNA til protein. Proteinsyntese. Oversetting av nukleotidsekvensen i mRNA til aminosyresekvesen i et protein. Syntese av protein på ribosomene hvor mRNA fra kjernen fraktes ut i cytoplasma og brukes som oppskrift for sekvensen av aminosyrer. Ribosomalt RNA (rRNA) på den lille subenheten til ribosomene deltar i koblingen mellom mRNA og tRNA, mens den store subenheten til ribosomene lager peptidbindingen mellom aminosyrene i proteinet. Proteiner som skal inn i kompartementer omgitt av membraner får en ledersekvens av 30-100 hydrofobe og basiske aminosyrer (signalpeptid, transitpeptid) som bestemmer målet og letter transporten gjennom membranen. Aminoacyl-t-RNA binder seg til kodoner.

Translokasjon (l. trans - over, på den annen side; locare - å plassere, putte) - Langdistansetransport av fotosynteseprodukter i floem (silvev), eller vann og oppløste uorganiske ioner i xylem (vedvev). I genetikk bytte av kromosomsegmenter mellom ikke-homologe kromosomer.

Transmisjonsvev - Stigmatoid vev som leder pollenslangen fram til mikropylen.

Transpeptidering - Laging av peptidkryssbinding mellom glukankjeder i celleveggen hos bakterier. Penicillin hemmer transpeptidering.

Transpirasjon (l. trans - over; spirare - å puste) - Fordampning av vann fra planter. Mesteparten av transpirasjonen via bladene skjer gjennom spalteåpningene (90 %), resten skjer gjennom kutikula. Ved fordampningen av vann avkjøles planten. Den latente fordampningsvarmen til vann er 44 kJ mol-1 ved 25oC og hvis transpirasjonen er f.eks. 4 mmol m-2 s-1 vil varmen som fjernes bli 176 W m- 2. Den andre funksjonen til transpirasjonen er å bringe oppløste grunnstoffer (makro- og mikronæringsstoffer) opp i skuddet.

Transpirasjonsforhold - Forholdet mellom mol vann som transpireres og mol karbondioksid (CO2) som assimileres i fotosyntesen. Dette forholdet er hos C3-plantene fra 500-1000 og for C4-plantene fra 200-350. Den inverse verdien av transpirasjonsforholdet er vannforbrukseffektiviteten (WUE - "water using efficiency").

Transportproteiner - Gjør at diffusjonen av ioner og oppløste stoffer kan transporteres lettere gjennom membraner. Det er 3 hovedgrupper av transportproteiner: pumper, bærerproteiner og kanalproteiner. Pumper krever energi og transporten skjer mot en elektrokjemisk potensialgradient. Bærerproteiner binder stoffet som skal transporteres på samme måte som et enzym-substratkompleks. Bindingen gir en konformasjonsendring i proteinet som gjør at stoffet kan avleveres på den andre siden av membranen. Kanalproteiner er vannfylte kanaler som frakter hydratiserte ioner. Det finnes slike kanaler som transporterer K+, Cl-, Ca2+ og organiske syrer. Kanalproteinene kan være enten åpne eller lukket regulert av en port. Kanalproteiner er viktige når store mengder stoff skal passere membranen i løpet av kort tid.

Transposisjon - En type genetisk rekombinasjon hvor et transposerbart element flytter seg fra et sted på DNA til et annet.

Transposon (l. transponere - å bytte posisjon til) - Flyttbart genetisk element. Et stykke DNA som kan flytte seg fra et sted til et annet i genomet. Et transposon er aldri helt uavhengig av genomet slik som et episom eller profag. Det kan skje rekombinasjon mellom et transposon som flytter seg og DNA sete der det settes inn, innen kromosomet eller fra et plasmid til kromosom eller vice versa. Noen transposons flytter seg etter prinsippet klipp ut og lim inn et annet sted i genomet. Andre kalt replikative transposons replikeres på stedet og kopien settes inn et annet sted i genomet. Komplekst oppbygde transpons kan også inneholde andre gener f.eks. gener for antibiotikaresistens. Transponer ble oppdaget av Barbara McClintock i studier av pigmentering av aleuronlaget i mais. Når et transposon settes inn i aktive gener for syntese av anthocyaniner så kan syntesen av anthocyaniner stoppe. Transposoner og transposase aktiveres under stress og kan derved bidra til epigenetisk variasjon.Transposons deles i tre hovedtyper:

Transversal (l. transversus - tverr, på skrå) - Noe som ligger mellom eller i kryss.

Skoggrense. Den øvre høydegrense  mot fjell og kyst hvor trær kan vokse, overleve og reprodusere seg. Tregrensen er ingen klar grense, men en flytende overgangssone mellom treløse alpine økosystemer og vegetasjon med skog. Tregrensen angir slutten på en sammenhengende skog og er en øvre høydegrense hvor det vokser trær og skogtettheten nærmer seg null. Trær er treatige planter med en oppreist hovedstamme. En definisjon er at høyden av trærne må være mer enn 2-3 meter og avstanden mellom trærne må være mindre enn 30 meter for å kunne definere vegetasjonen som skog. Fjellbjerk danner vanligvis tregrensen ved overgang til snaufjellet, men gran og furu kan også gi tregrense.

Trehalose - Ikke-reduserende disakkarid. Et alfa-D-glukopyranosyl 1-alfa-D-glukopyranosid. Viktig bestanddel i manna som skilles ut fra bladlus på ørkenplantene Tamarix og Hammada. Store mengder trehalose finnes i sporer og sporangier til mange organismer bl.a. gjærsporer. Ved soppinfeksjoner i planter, mykorrhiza og i nitrogenfikserende bakteroider i rotnoduler spiller trehalose en rolle.

Trekull - Oppkuttet løvtrevirke dekkes til med jord eller lignende slik at luft ikke kommer til, og tennes på i bunnen slik at det brenner sakte i flere dager. Trekull blir en blanding av karbon og mineralaske. Trekull har blitt brukt til smelting av jern, oppvarming, rensing av sukker, absorbsjon av gasser.

Trekullgass - Brennbar gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av trekull. Under den 2. verdenskrigen ble generatorgass brukt til å drive biler. Gassen ble produsert ved forbrenning av knott, som var fint oppkløyvd løvtreved (lengde ca. 6 cm) av bl.a. or.

Tretjære - Tyktflytende svart væske isolert fra bl.a. fururøtter i en tjæremile eller ved tørrdestillasjon av bartre. Brukes til impregnering. I tillegg til tjære kan det isoleres terpentin, harpiks, bek og kjønrøk (fargestoff).

Trevirke - Materialer laget fra ved (sekundært xylem) fra trær. Opptil 50 % av friskvekten av trevirke skyldes vann. Planker og bjelker utskjært fra veden må tørkes før bruk. Den tørre veden består av 60-75 % cellulose, 15-25 % lignin, harpiks, garvestoffer, fargede forbindelser og stivelse. Vanninnholdet og garvestoffinnholdet avgjør om veden råtner raskt. Brukt utendørs må trevirke vanligvis overflatebehandles eller impregneres. Tettheten av trevirke angis i vekt per volum. Siden ved inneholder mye luft er den spesifikke vekten vanligvis mindre enn 1. Det varierer fra balsa med sp. vekt 0.12 til den sydamerikanske jernved og lignum vitae fra Vest-indiske trær har sp. vekt 1.25. Spesifikk vekt mindre enn 0.5 angis som lett ved.

Trikarboksylsyresyklus - Se sitronsyresyklus, Krebssyklus. I motsetning til fermentering hvor elektroner overføres til pyruvat kan elektroner overføres til oksygen i trikarboksylsyresyklus.

Trikoblast (gr. trichos - hår, blastos - skudd) - Rotepidermiscelle med rothår, eller celle som har evne til å danne rothår. Atrikoblast kalles en rotepidermiscelle som ikke har evne til å danne rothår.

Trikocyste (gr. trichos - hår; kystis - blære) - Nålformet struktur under overflaten hos noen ciliater og som kan sendes raskt ut gjennom trikocysteporer og drepe et bytte.

Trikogyne (gr. trichos - hår; gyne - kvinne) - Hårformet forlengelse av et hunnlig kjønnsorgan hos alger, lav og sopp; og som mottar hannlige gameter før befruktning.

Trikom (gr. trichos - hår) - Utvekst fra epidermis f.eks. et encellet eller flercellet hår. Hårene kan ha:

Triploid (gr. triploos - trippel) - Har tre komplette sett kromosomer per celle (3n).

tRNA - Transfer-RNA. En gruppe små RNA-molekyler som deltar i proteinsyntese og er laget av omtrent 80 nukleotider med to funksjonelle oppgaver. De aktiverer en spesifikk aminosyre og har en nukleotidtriplett kalt antikodon som er komplementær til et kodon på mRNA spesifikk for en aminosyre. Aminosyren hektes kovalent på i 3´-enden av tRNA katalysert av en aminoacyl-tRNA syntetase. Hver type av tRNA overfører spesifikke aminosyrer til polypeptidkjeden som vokser i lengde under proteinsyntesen. tRNA-gener hos både prokaryoter og eukaryoter inneholder introns. I Eucarya og Archaea er det endonukleaser som kjenner igjen introns, men skjøtingen er forskjellig i de to rikene. En plantecelle inneholder omtrent 110 forskjellige tRNA. Selv om nukleotidsekvensen hos dem er forskjellig har de omtrent samme tredimensjonale kløverbladstruktur med tre løkker og fire områder med baseparing. tRNA lages av RNA-polymerase III

Trofisk nivå (gr. trophos - fø)- Et trinn i forflytningen av energi gjennom et økosystem.

Trofofyll (gr. trophe - næring; phyllon - blad) - Sterilt fotosyntetiserende blad hos bregner som ikke bærer sporer. Motsatt av sporofyll.

Trollbær (Actaea spicata L.) i soleiefamilien (Ranunculaceae).

Trollhegg ( Rhamnus frángula L.) er en busk i trollheggfamilien (Rhamnácae) med helrandete blad. Frukten skifter farge fra rød til svart under modning. Barken brukt som legemiddel.

Tropisme (gr. trope - å snu, vende) - En retningsbestemt respons på et ytre stimuli hvor retningen på stimuli bestemmer retningen på vekstresponsen F.eks. fototropisme hvor planter bøyer seg mot eller fra lys. Gravitropisme hvor planter vokser mot (positiv gravitropisme) eller fra tyngdekraften (negativ gravitropisme). Thigmotropisme hvor planten reagerer på berøring eller luftbevegelser (vind) rundt planten. Tropismer skyldes vanligvis assymmetrisk strekning av celler på den ene siden av planteorganet i forhold til den andre siden, som skyldes en gradient i konsentrasjonen av plantehormonet auxin som blir fraktet inn i cellene via innflukstransportører (AUX) og ut av cellene via efflukstransportører (PIN, ABC).

Trunkert seleksjon - Seleksjon av individer med egenskaper som overstiger en bestemt verdi eller en prosent av populasjonen f.eks. over en viss størrelse.

I sumpplanter og flytebladplanter er det en fuktighets- , temperatur- og trykkdrevet transport av oksygen ned til røtter eller rotstokk som befinner seg på bunnen av stillestående vann.  Denne transporten er raskere enn vanlig diffusjon av gasser. Fuktighetsdrevet diffusjon og termisk diffusjon skyldes trykkgradienter over mikroporer som gir reduksjon i massestrømmen, men ikke i gassdiffusjonen

Trykkpotensial - Et mål på turgortykket som bygger seg opp når vann går inn i en celle omgitt av en fast cellevegg. Trykkpotensialet kan være mindre enn, lik eller større enn null. Inngår som en av komponentene i vannpotensialet.

Trykkstrømshypotese eller massestrømshypotese - Teori som forklarer hvordan fotosynteseprodukter fraktes fra produksjonssted (kilde) i blader til brukssted (sink) i frukt, rot, og unge ikke utvokste blad som trenger tilførsel av karbohydrater til vekst.

Planter som tåler tråkk, og vokser på gårdsplasser og stier med mye ferdsel.

Tråkkvegetasjon - En type planter som er tilpasset og tåler kontinuerlig tråkk fra mennesker og dyr. Karakterisert av lav høyde. Vanligvis flerårige, men kan være ettårige på utsatte steder. Tåler lite konkurranse fra annen tett vegetasjon. Vekstpunktet er ofte nær bakken.

Tubulin (l. tubulus - lite rør; in - hører til) - Globulær proteinenhet som danner hule sylindre med mikrotubuli. En familie av cytoskjelettproteiner som kan binde GTP.

Tulipan (Tulipa sp.) er en flerårig vårblomstrende løkplanteslekt i liljefamilien (Liliaceae), med mange ville og kultiverte arter. Bladene er saftfylte, ofte blågrønne grunnet lysspredning i vokskrystallene på epidermis. Blomsten består av 3+3 fargerike (ikke blå) tepaler, ofte med en mørkere farge ved basis. Blomsten har seks pollenblad, en oversittende fruktknute og arr med tre fliker. Frukten er en kapsel med frø sittende i to rader per lokul i fruktknuten.

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) i korgplantefamilien har gulgrønne blomsterkorger uten randkroner. Inneholder eteriske oljer.

Tungmetaller er grunnstoffer med spesifik vekt større eller lik 5 g cm3. Tungmetallene har i tillegg til høy spesifik vekt flere koordinasjonstall og finnes både i oksiderte og reduserte former. Koordinasjonstall, et begrep innført av den sveitsiske kjemikeren Alfred Werner (1866-1919),  angir antall naboatomer som det er mulig å binde til sentralatomet. Tungmetaller omfatter sølv (Ag),arsenikk (As), gull (Au), vismut (Bi), kadmium (Cd), kobolt (Co), kobber (Cu), krom (Cr), jern (Fe), kvikksølv (Hg), mangan (Mn), molybden (Mo), nikkel (Ni), bly (Pb), platina (Pt), antimon (Sb), tinn (Sn), titan (Ti), tallium (Tl), uran (U), vanadium (V), zink (Zn) og zirkonium (Zr).

Tunica (l. tunica - serk, svøp) - Tunika. Cellelag i skuddmeristemet hos angiospermene dannet ved antikline celledelinger. Det apikale skuddmeristemet er ofte delt i to soner. En ytre tunika som ligger over en sentralt plassert korpus.

Turgor (l. turgere - å svelle) - Trykk som utøves på innsiden av plantens cellevegg som resultat osmose pga. væskeinnholdet med oppløse stoffer i cellen.

Turgortrykk (l. turgor - en svelling) - Trykk i en celle med cellevegg som er et resultat av vannbevegelser i cellen. En celle med høyt turgortrykk sies å være turgid.

Turion (l. turion - skudd) - Overvintringsknopp. Hibernakel (vinterknopp) (l. hibernaculum - vinterkvarter). Vanlig hos vannplanter hvor turioner synker til bunns av vannet om vinteren og stiger opp neste vår.

Tvinnet spiral - Stabil stavlignende kvartærstruktur som lages av to til tre alfahelixer som henger sammen i lengderetningen. Finnes i fibrøse proteiner og leucinzippere (en transkripsjonsfaktor).

Tykkelsesvekst - Hos tofrøbladete skjer tykkelsesvekst ved at det vaskulære kambiet lager sekundært ledningsvev og av et korkkambium lager periderm (korkhud). I stengler hvor ledningsstrengene ligger atskilt blir det vaskulære kambiet sammenhengende ved at celler i en stripe i hver margstråle dedifferensieres til meristematiske celler og lager et interfascikulært kambium og den delen av kambiet som ligger i ledningsstrengen kalles fascikulært kambium. Enfrøbladete planter kan ha meget tykke stengler og stammer selv om de mangler kambier f.eks. palmer. Årsaken er at den primære tykkelsesvekst skyldes perikline delinger i den meristematiske sonen under det apikale meristemet.