V

Vaginula (l. vagina - skjede). En liten slire eller skjede ved basis av sporogoniet (arkegoniet) hos moser.

Vaksine (l. vacca - ku) - Edward Jenner brukte i 1776 kukopper som vaksine mot kopper. Derav navnet. Behandling med forsvaket del av en patogen organisme for å hindre utbrudd av sykdom.

Vakuole (l. vacuus - tom) - Saftrom i cellen omgitt av en vakuolemembran kalt tonoplast. Et rom i cytoplasma som inneholder en cellesaft bestående av organiske syrer, grunnstoffer i form av ioner, sekundærmetabolitter og enzymer. Kan være farget av anthocyaniner. Fungerer som dyrenes lysosomer. Er et lagringsdepot og osmotisk aktivt kompartement (reaksjonsrom).

Valbjørk - Misdannelser i ved hos bjerk som kan sees som ujevne fortykkelser langs stamme og greiner. Skyldes at knopper vokser innover i stammen. En annen forklaring er at korkkambiet vokser innover i veden. Sannsynligvis genetisk betinget. Mønsteret som observeres lettest hvis veden fuktes med vann. Valbjørk er attraktiv til treskjæring og knivmaking.

Valens - Et mål på bindingskapasitet til et atom og er bestemt av antall elektroner i ytre elektronskall.

van der Waalske krefter - Svake ikke-kovalente tiltrekninger mellom atomer eller molekyler og som skyldes små asymmetriske elektronfordelinger rundt atomer.

Vanadium - Plantene trenger ikke grunnstoffet vanadium (V) for å vokse. Hos mikroorganismer er vanadium nitrogenase (vandadium erstatter molybden) og bromperoksidase eksempler på enzymer som inneholder vanadium.

Vanilje - Vanillin.Vanillin er hovedkomponenten i ekte vanilje fra bønner fra den klatrende orkidéen flatbladet vanilje (Vanilla planifolia). Det finnes flere underarter bl.a.  Madagaskarvanilje og Bourbonvanilje. Madagaskar og Indonesia er store produsenter av ekte vanilje, vaniljestang, og blomsten blir pollinert for hånd.   Vanlig smaksstoff som kan lages syntetisk fra eugenol, kaneladehyd eller billigst fra lignin. Frukten, en lang smal kapsel, høstes litt før den er helt moden. Grønne belger inneholder vanillin-glukosid, men etter høsting gjennomgår belgene en fermenterings- og tørkeprosess i kombinasjon med lys hvor fargen skifter fra grønn  til brunsvart og smaks- og luktstoffer utvikles. Vanillininnholdet kan være opptil 2% av tørrvekten, og kan finnes som krystaller på overflaten (givre – barfrost). Vaniljeorkidéen har sin opprinnelse fra Mellom-Amerika hvor aztekerne brukte den som aromastoff i sjokolade, og spanierne brakte den til Europa.

Vann - Universalløsningsmiddel og en forutsetning for den form for liv vi kjenner. Vann består av oksygen kovalent bundet til to hydrogenatomer. Oksygen er sterkt elektronegativt og trekker derfor sterkt på elektroner slik at elektroner som deles mellom O-H bindingen befinner seg i gjennomsnitt nærmere oksygenatomet enn hydrogen og oksygenatomet får derfor negativ ladning mens den tilsvarende positive ladningen deles mellom de to hydrogenatomene. Vann blir derfor et polart molekyl hvor vannmolekylene henger sammen med hydrogenbindinger (ca. 20 kJ mol-1) som gir vannet mange av sine karakteristiske egenskaper. Hydrogenbindingene gjør at vann også bindes til andre molekyler og overflater og danner hydratiseringsskall rundt makromolekyler og ioner. Vann bundet til proteiner er helt avgjørende for stabiliteten til proteinene. Vann har termiske egenskaper og løsningsmiddelegenskaper som plantene har tilpasset seg til. Vann inngår i biokjemiske reaksjoner. Vann er gjennomsiktig slik at lys slipper inn i cellene. Vann strømmer kontinuerlig gjennom plantene.

Vanndamp - Vann i gassform en av de mulige tilstandsformene ved siden av væske og fast form (is). Vanndamp er en usynlig gass med varierende konsentrasjon i atmosfæren. Et fasediagram angir i hvilke trykk og temperaturområder som de forskjellige fasene av vann, (is, vann og vanndamp) er stabile. Ved trippelpunktet (0.01 oC og trykk 610 Pa) befinner alle fasene seg i likevekt med hverandre. Ved det kritiske punkt (374 oC og trykk 22.3 MPa) er det ikke lenger noen fasegrense mellom vanndamp og flytende vann. Vann går fra væskefase til gassfase ved fordampning og fra fast fase (is) til gassfase ved sublimasjon. Vanndamp har et partialtrykk på linje med andre gasser. Metningsvanndamptrykket, angitt som e0, varierer med temperaturen. Vanndamptrykk mindre enn e0 angis som e. Forholdet mellom vanndamptrykk og metningsvanndamptrykket angir relativ fuktighet (rF):

Vannkultur - Planter som dyrkes i næringsløsning uten jord tilstede. Næringsløsningen tilføres plantene fra et reservoir og inneholder alle grunnstoffene (makro og mikronæringsstoffer) som planten trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Røttene vokser i en godt gjennomluftet vannfilm rundt røttene. Det kan også brukes et inert næringsfattig materiale som steinull eller kvartssand som gir feste til røttene og som vannes med næringsløsning. Metoden brukes kommersielt til dyrking av grønnsaker som salat, tomat og agurk.

Vannplante - Plante som lever i eller nær ved vann i sumpig miljø. Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante). Graden av neddykking av bladene gir en rekke morfologiske tilpasninger som bl.a. skyldes lav diffusjonshastighet av gasser i vann sammenlignet med luft (hydromorfi (gr. hydor - vann; morphe - form). Vannplantene har ofte gjennomluftingsvev (aerenkym), lite xylem (vedvev) og styrkevev, og mangler ofte lignin. Neddykkete blad er tynne og eller trådsmale. Kloroplaster i epidermis. Landplanter har ikke kloroplaster i epidermis bortsett fra i lukkecellene i spalteåpningene

Vannpotensial - Det potensielle energiinnholdet til vannmolekyler. Avhengig av årsak til energiinnholdet (tyngekraft, trykk, oppløste stoffer) beveger vann seg fra et sted med høyt vannpotensial til et sted med lavt (mest negativt) vannpotensial. Vannpotensial psi er lik kjemisk potensial med enhet J mol-1 dividert på molvolumet for vann (18 cm3 mol-1= 18 ml/mol), som kan omregnes til måleenhten m3 mol-1. Dette gir J mol-1/cm3 mol-1 =J m-2m-1·10-4 =N m-2×10-4 som tilsvarer målenheten Pascal (Pa). Ved dette regneknep får vannpotensialet måleenheten Pascal (Pa) dvs. trykk, oppkalt etter Blaise Pascal.  1 Pa = 1 N m-2.

Variegering (l. variegare - gi variasjon) - Varierende fargemønster med flekker av mørkegrønne, lysgrønne, hvite eller gule felter på bladene og som skyldes varierende klorofyllinnhold. Skilles fra klorose som er en patologisk gulfarging og skilles også noen ganger fra fargemønstere som skyldes ujevn fordeling av vakuolefargestoffer (anthocyaniner).

Varietet (l. varietas - varietet) - En som avviker fra den opprinnelige arten, et resultat av variasjon innen samme art. Plante med mindre morfologisk avvik enn artsrangering. Variant. Avart. Underart er et begrep som er mer omfattende enn varietet. Begrepet form (l. forma) brukes om karakteravvik som er mindre omfattende enn varietet. Rangeringen av kategorier under begrepet art blir således: underart/subspecies (subsp.), varietet/varietas (var.), undervarietet/subvarietas (subvar.), og form/forma (f.). Når det gjelder foredlete kulturplanter i land- eller hagebruk hvor det finnes variasjoner innen samme art brukes ofte begrepet kultivar (cv.)eller sort. En kultivar er opprinnelig utviklet fra ville planter.

En biovar (bv.) er en variant av en prokaryot organisme som kan ha en annen fysiologi eller biokjemi enn den vanlige stammen. En morfotype er en annen morfologi enn hovedformen. En serovar har andre antigen-egenskaper som skiller den fra andre stammer. En patovar (pv.) er en sykdomsfremkallende bakteriestamme.  Patotypen atskiller seg fra holotypen eller neotypen til bakterien.

Varme - Summen av alle energiformer i et lukket system er konstant (Helmholtz 1874). Summen av endringer for alle energiformer (elektrisk, kjemisk osv.) viser seg som enten tilført eller avgitt varme og arbeid. Arbeid W (work) er kraft (F, force) ganger vei (s) og kan angis som

Varmesjokkproteiner - Hsp ("heat shock proteins"). Planter og andre organismer responderer på økt temperatur over en viss grenseverdi med å lage varmesjokkproteiner. Nomenklaturen for de forskjellige varmesjokkproteinene baserer seg på molekylvekten i kD (kilodalton) til proteinene f.eks. hsp100. Man regner med at noen varmesjokkproteinene gir økt toleranse til å tåle høy temperatur. Noen av varmesjokkproteinene kan virke som chaperoner som hindrer proteinaggregering og hjelper til med å degradere stresskadete proteiner. Økt temperatur gir økt transkripsjon av gener som inneholder en varmesjokkpromoter som aktiveres av en varmesjokktranskripsjonsfaktor. Tungmetaller kan også indusere syntese av hsp.

Vaskulær (l. vasculum - rør, kanal) - Generell betegnelse på ledningsvev.

Vaskulære planter  er planter med ledningsvev. Karplanter (Tracheophyta). Trakeofytter. Alle landplantene unntatt mosene er vaskulære planter. I ledningsvevet er det vedvev (xylem) som frakter vann og mineralnæring fra jorda opp i planten, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter. Vaskulære planter har også generasjonsveksling, men hvor sporofytten utvikles til et dominerende fysiologisk uavhengig og selvstendig individ som utfører fotosyntese, untatt parsitterende planter, mens gametofytten lever lukket inne i sporofytten, og er under evolusjonen redusert i både størrelse og levetid. Hos mosene, som er ikke-vaskulære planter, er derimot gametofytten den dominerende fasen, og sporofytten vokser på og er avhengig av gametofytten.

Vaskulært kambium - Lateralt meristem (kambium) som gir sekundært ledningsvev: xylem (vedvev) og floem (silvev).

Vaskulært vev (l. vasculum - et lite rør) - Ledningsvev. Cellevev som transporterer vann med oppløste grunnstoffer i vedvev (xylem) og fotosynteseprodukter og grunnstoffer i silvev (floem).

VAZ-syklus - VAZ-syklus som brukes til å fjerne overskudd av lysenergi (eksitasjonsenergi) i fotosyntesen i form av varme. Plantene bruker karotenoidene violaxanthin, antheraxanthin og zeaxanthin til dette. Ved mye lys blir det en stor gradient i pH over thylakoidmembranen og epoksidgruppen til violaxanthin (diepoksid) på stromasiden av membranen fjernes av et de- epoksiderende enzym og blir til antheraxanthin (monoepoksid) og deretter zeaxanthin (ikke- epoksid). Violaxanthin blir gjendannet i en lysuavhengig epoksidering katalysert av zeaxanthin epoksidase som befinner seg på stromasiden og trenger FAD, NADPH og O2 og har høyt pH- optimum. Det er også mulig at karotenoidene er med å stabiliserer thylakoidmembranene på lignende måte som kolesterol.

Ved - Sekundært xylem hos busk- og treaktige planter. Ved kan brukes som biomasseenergi (ca. 16 MJ kg-1 tørrvekt) til oppvarming. Vedfyring gir ingen netto tilførsel av karbondioksid til atmosfæren, i motsetning til bruk av fossilt brensel. Tetthet og mekaniske egenskaper varierer med tresort. Tettheten (g per volumenhet) relateres til vann (1 g cm-3) med ytterlighetene balsa som lett ved som flyter (0.13 g cm-3) og Lignum vitae som tung (1.23 g cm-3). Trekull lages fra løvtreved ved sakte forbrenning med liten oksygentilgang.

Vedanatomi - Ved består av et langsgående aksialt system av lange vedrør, trakeider, vedfibre og parenkym laget fra fusiforme intitalceller, og et tverrgående radikalt system med levende parenkymceller, alle fra et vaskulært kambium. Det radiale systemet kalles også for margstråler, kambiestråler, floemstråler eller xylemstråler.

Vedrør - Et langstrakt rørformet transportsystem bestående av vedrørselementer koblet sammen til vedrør. Vedrørselementene er celler som danner vedrørene. Hovedfunksjonen er å lede vann og oppløste grunnstoffer (mineralstoffer) fra jorda og opp i planten. Vedrør oppstår når protoplasten dør i langsgående rekker av vedrørselementer og endeveggen oppløses slik at det danner hull. Hvis det er bare ett hull kalles perforasjonen enkel. Er det flere hull i skilleveggen mellom vedrørselementene kalles det stigeformet eller skalariform perforasjon. Vedrør finnes hos angiospermene, men hos svært få enfrøbladete planter og da bare i røttene.

Vedrørselement - Cellene som danner vedrør (kar). Har ujevnt tykke sekundærvegger som inneholder lignin (forvedet). Veggfortykkelsene betegnes på samme måte som for trakeidene (ringer, spiraler, nett, porer). Vedrørselementene står i kontakt med hverandre gjennom perforerte vegger.

Vegetabilsk olje - Planteolje. Består av 3-karbonalkoholet glycerol bundet i esterbinding til umettede fettsyrer. Fettsyrene har en syregruppe i enden (-COOH) som kan danne en esterbinding til hydroksylgruppene (-OH) i glycerol. Fett fra planter som er flytende ved romtemperatur pga. høyt innhold av umettede fettsyrer (oljesyre, linolsyre, linolensyre).

Vegetasjonsanalyse - Brukes til å beskrive plantesamfunn ved å ta utsnitt av vegetasjonen i form av analyseflater eller transekter med veldefinert størrelse, beliggenhet og egenskaper. Minimumsstørrelsen for prøveflaten bestemmes der hvor økning i arealet ikke gir noen vesentlig økning i kurven for artsantallet.

Brann i område med vegetasjon. Avhengig av vegetasjonstype er den klassifisert som grasbrann, lyngbrann, buskbrann, myrbrann og skogbrann.

Vegetasjonssoner - Ut fra den dominerende vegetasjonstypen kan jorda deles i soner: Ørken, halvørken, steppe, savanne, grasslette, tropisk regnskog, temperert regnskog, løvfellende skog, temperert løvfellende skog, eviggrønn skog med regn om vinteren, boreal barskog, tundra, taiga, og isdekket område

Vegetativ (l. vegetare - gi liv) - Den ikke-seksuelle delen av planten. Alle deler av planten unntatt blomster og frukt.

Vekst - Vekst brukes om kvantitative irreversible  forandringer som skjer under utviklingen og angir en gradvis økning i antall, størrelse, bredde, lengde, areal, volum eller masse. Morfogenesen består av vekst og differensiering. 

Vekstbevegelser - Plantenes vekstbevegelser har til oppgave å orientere planten i rommet og skjer relativt sakte. Unntakene er f.eks. Mimosa pudica og Venus-fluefanger som har raske responser. Det kan være irreversible vekstbevegelser eller reversible turgorbevegelser. Turgorbevegelser skyldes volumendringer i spesielle celler (pulvinus, bulliforme celler). Vekstbevegelser kan skje i form av nutasjoner, nastier og tropismer.

Faktorer som i samspill påvirker vekst og utvikling. Vekstfaktorene kan deles i 1) Ytre fysisk-kjemiske miljøfaktorer.  2) Ytre biologiske faktorer. 3) Indre biologiske faktorer.

Vekstretardanter - Stoffer som blokkerer syntesen av gibberelliner og derved påvirker strekningsveksten og gir kortere og mer kompakte planter. Kan brukes i kornåker som stråforstiver for å hindre lange planter og legde. I dyrking av prydblomster ønskes ofte kompakte planter. Stoffene CCC, Amo-1618, og phosphon-D blokkerer trinnet fra geranyl-geranyl-pyrofosfat til copalylpyrofosfat. Phosphon-D blokkerer også overgangen fra copalylpyrofosfat til ent-kauren. Ancymidol blokkerer omsetningen av ent-kauren.

Vekstsesong - Lengden av vekstsesongen påvirkes av at jorda går i bane rundt sola i løpet av 365 dager, at jorda roterer en gang rundt sin egen akse i løpet av et døgn og av at rotasjonsaksen til jorda står i 66.5 o i forhold til baneplanet. Det kommer mest sollys midt på dagen og jo lavere solvinkel desto mindre lys. Sola er i zenit den 21. juni ved krepsens vendekrets (23.5 oN) og 21. desember ved steinbukkens vendekrets (23.5 oS). Plantene stiller forskjellig krav til vekstsesongens lengde for å kunne fullføre livssyklus.

Vekstskifte - Praksis med å veksle mellom type landbruksvekst eller hagevekst som vanligvis dyrkes på samme areal år etter år. Vekstskifte brukes for å hindre utvikling av plantesykdommer og utarming av jorda, som ofte blir resultat av ensidig drift.

Vektor (l. vehere - å bære) - Et virus eller plasmid-DNA med et integrert innsatt fremmed gen og som deretter overføres til en bakterie eller celle hvor DNA replikeres. Overføring av et patogen fra en infektert plante til en som ikke er infektert. En vanlig brukt vektor er det dobbelttrådete sirkulære plasmidet pBR322. En vanlig brukt vektor for å transformere planter er T-DNA fra bakterien Agrobacterium tumefasciens. Sirkulært DNA kan lett overføres fra en organisme til en annen i motsetning til lineært DNA.

Velamen (l. velamen - dekke) - Flercellet lag av celler på luftrøtter hos epifyttiske orkidéer som hjelper til med å suge opp fuktighet fra luft og nedbør, og holde på vann. I tørket tilstand beskytter den mot uttørking av det indre av rota.

Ventral (l. venter - buk) - Bukside. Motsatt av dorsal. Et dorsiventralt blad har forskjellig over og underside,

Vernalisering (l. vernare - gjøre vårlig) - En kuldeperiode (0oC til 8oC) om vinteren som er nødvendig for å indusere dannelse av blomsteranlegg hos høstsorter av rug og hvete, hos vinterettårige (f.eks. åkerugras som gjetertaske og vårrublom, vårskrinneblom) og hos toårige planter (f.eks. rotvekster som gulrot, revebjelle, filtkongslys). Overvintringen skjer i form av et spirt frø eller en bladrosett. Kalles også jarovisering (rus. yarovoi - vår). Signalet fra den lave temperaturen mottas av det apikale meristemet i planten som derved induseres til å bli et blomstringsmeristem. Kuldebehandlingen må ofte etterfølges av lang dag for at blomstringen skal skje.

Veronika (Veronica sp. ) er en slekt i maskeblomstfamilien (Scrophulariáceae) med både ett- og flere-årige arter. Kronbladene blå eller hvite. Bare to pollenblad i blomsten. Beronike er et gresk kvinnenavn.

Verrukose (l. verruca - vorte) - Runde vortaktige utvekster.

Vesikkel (l. vesicula - en liten blære) - En liten intracellulær sekk omgitt av en membran hvor forskjellige stoffer kan transporteres og/eller lagres.

Vev - En gruppe av like celler organisert i en strukturell eller funksjonell enhet. Ifølge Sachs deles plantevev inn i tre hovedgrupper: Hudvev, grunnvev inkludert styrkevev og ledningsvev.

Vevskultur - Vev eller celler fra en plante (explantat, l. ex - ut av; plantare - å plante) som vokser på et buffret, sterilt, isotont vekstmedium med mineralnæringsstoffer, vitaminer, sukker og hormoner. Ved å variere mengden og forholdet mellom plantehormonene auxin og cytokinin kan man få dannet kallus, røtter eller skudd.

Vibrio (l. vibrare - riste, vibrere) - Gram-negative fakultativt aerobe stavformede bakterier som kan utføre fermentering. De har en eller flere polare flageller og kan bevege seg. Er ofte komma- eller S-formet. Finnes i saltvann og ferskvann og i marine dyr. Gir flere sykdommer hos mennesker bl.a. kolera.

Villtype - Standardtype. Fenotype eller genotype som er karakteristisk for flesteparten av individene hos en art i naturlige omgivelser. I motsetning til en mutant.

Villvin (Parthenocissus incérta) er en flerårig klatreplante med greinet klatretråd ved bladfeste som ikke ender i sugekopp. Små grønne radiærsymmetriske blomster. Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefólia (L.) har greinet klatretråd som ender i en sugekopp. Vakre røde høstfarger. Rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidáta).

Vinblastin er et vincaalkaloid isolert fra Catharanthus roseus syn. Vinca rosea). Finnes sammen med alkaloidet vincristin.  Blir dannet via catharanthin og vindolin. Vinblastin og vincristin binder seg til tubulin og hemmer dannelse av mikrotubuli i cytoskjelettet som er en viktig del av spindelapparatet (kinetochore mikrotubuli) ved celledelingen. Blir benyttet til kjemoterapi i kreftbehandling.

Vinsyre - Tartarsyre. En dikarboksylsyre. Et biprodukt fra vinindustrien.

Virescens (l. virescens - vokse seg grønn) - Misdannet blomst hvor alle blomsterbladene blir små og grønnfarget.

Virion - Viruspartikkel.

Viroider - Nakent RNA som gir redusert vekst hos planter. Et enkelttrådet RNA virus uten kappe, som har et lite, sirkulært og nakent RNA. RNA molekylet inneholder ingen proteinkodende gener, og er således helt avhengig av verten og replikeres i vertens genom, hos eukaryoter i cellekjerne, kloroplaster eller mitokondrier. Viroider er det minste kjente infektsiøse agens som forårsaker sykdom hos planter.

Virulens - Graden av sykdom som et patogen fremkaller.

Virulent - Istand til å forårsake sykdom. Virulente virus dreper cellene de infiserer ved lysis.

Visnesyke - Sykdom hvor planter viser pga. utilstrekkelig vanntilgang ofte forårsaket av en patogen organisme (sopp, bakterie). Noen typer sopp som gir visnesyke produserer stoffer som aktiverer H+-ATPase i lukkecellene slik at spalteåpningene blir stående kontinuerlig åpne og planten tørker ut.

Visningspunkt - Permanent visningspunkt for planter. Ved permanent visningspunkt er vannpotensialet i jorda ca. -1.5 MPa og planten kommer seg ikke igjen ved å etterpå plasseres i 100 % relativ fuktighet, og dør derfor av tørkeskade.

Vitamin (l. vita - leve; amine - av kjemisk opprinnelse) - Et organisk stoff som trengs av en organisme i små mengder for å opprettholde normal metabolsk funksjon. Samlebetegnelse på forskjellige organiske forbindelser som er nødvendige for at flere enzymer skal kunne utføre sine metaboliske oppgaver. Plantene bruker B-vitaminer, C-vitamin, E-vitamin og K-vitamin og de lager selv de vitaminene de trenger. Coenzym A og S-adenosylmethionin er eksemper på koenzymer som er nødvendige i gruppeoverføringsreaksjoner.

Vitamin D blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i membraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider.  Fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk), og vitamin D kommer sannsynligvis fra planktonalger. Dette indikerer at planter kan lage vitamin D3.

Vivipari (l. vivus - levende; parere - frembringe) - Reproduksjon hvor unge planter utvikler seg på morplanten. Frø kan spire i en frukt som fremdeles sitter på planten og gi ekte fruktifikativ vivipari som hos mangrovetrær f.eks. Rhizophora. Vivipari kan også skje ved vegetative skudd, yngelknoller eller yngelløk som dannes i blomsterregionen og etterhvert faller av og slår rot, kalt uekte vegetativ vivipari. Dette siste er vanlig hos fjellplanter, og finnes hos f.eks. harerug, fjellburkne, fjellrapp og geitsvingel. Vivipari øker med økende breddegrad og høyde over havet og ved kald og kort vekstsesong. Noen arter er obligat vivipare, mens noen viser miljøtilpasset vivipari. Det kreves ofte vinter etterfulgt av lange dager. Hos løk kan det finnes yngleløk istedet for blomster.

Voks som ligger som krystaller og utvekster på utsiden av kutikula på epidermis (epikutikulær voks) eller voks innleiret i kutikula. Ester av langekjedete alkoholer (C22-C34) og fettsyrer. Hydrokarbonkjedene (alkaner) har ofte oddetall med karbonatomer. Vok kan være sammen med suberin i bark. Kan utvinnes kommersielt som carnaubavoks eller jojobaolje. De langkjedete fettsyrene lages fra stearinsyre som CoA-derivat (stearyl-CoA). De langkjedete fettsyrene kan reduseres til lange fettsyrealkoholer med NAD(P)H. Voks sammen med kutin og suberin dekker overflater hos planter, men det er ingen klar forskjell i kjemisk sammensetning, bortsett fra at kutin og suberin er mer polymere. Vokslaget på kålblad inneholder nonacosan (C29H60).

Volum-overflateforhold - Jo mindre celler, desto større overflate i forhold til volumet.

Volumetrisk elastisk modulus (e) - Angir forholdet mellom påført trykk (DP) og relativ volumforandring (DV/V)

Volva (l. volva - svøp, pakke inn) - Koppformet utvekst ved basis av stilken hos fruktlegeme hos noen basidiomyceter.

Vridningsvekst - I fjellskog kan man se at veden i gamle trær, f.eks. gran og furu, som har mistet barken sprekker opp i spiral oppetter stammen. Følges spiralen nedenfra og oppover går spiralen som regel mot klokka (høyreskrue). Dette skyldes at trakeidene er skråstilt i forhold til treets lengdeakse. Vridning av veden i forhold til lengdeaksen finner vi hos alle trær, men fenomenet er mest utpreget hos trær i fjellskog og hvor vekstforholdene er dårlige. Forklaringen på spiralveksten kan være at når stammen blir tykkere må kambieringen utvide seg. Dette skjer ikke ved at cellene får radiære vegger, men derimot skråvegger hvor cellene glir opp mellom hverandre samtidig som lengden øker. Veden hos gran og furu dreier vanligvis til høyre, mot klokka. Grip rundt stammen, la tommelen peke mot toppen av treet, da vil spiralen gå oppover treet i samme retningen som fingrene peker.

Unge blad om våren er ofte rødfarget av anthocyaniner hos planter som klarer å lage disse flavonoidene. Anthocyaniner lages ofte under stress med mye sollys, og anthocyaniner kan deaktivere fri radikaler og absorbere UV-lys.