Voks

Voks som ligger som krystaller og utvekster på utsiden av kutikula på epidermis (epikutikulær voks) eller voks innleiret i kutikula. Ester av langekjedete alkoholer (C22-C34) og fettsyrer. Hydrokarbonkjedene (alkaner) har ofte oddetall med karbonatomer. Vok kan være sammen med suberin i bark. Kan utvinnes kommersielt som carnaubavoks eller jojobaolje. De langkjedete fettsyrene lages fra stearinsyre som CoA-derivat (stearyl-CoA). De langkjedete fettsyrene kan reduseres til lange fettsyrealkoholer med NAD(P)H. Voks sammen med kutin og suberin dekker overflater hos planter, men det er ingen klar forskjell i kjemisk sammensetning, bortsett fra at kutin og suberin er mer polymere. Vokslaget på kålblad inneholder nonacosan (C29H60).

Vokskrystaller på bladoverflater bryter lyset og gir en blågrå farge, f.eks. på strandplanter som strandkål og strandrug, eller stripene på furunåler hvor rekkene med spalteåpninger er dekket av voks.  Carnaubavoks isolert fra bladene til den brasilianske vokspalmen Copernica cerifera har en rekke anvendelser innen næringsmiddelindustri som overflatebehandlingsmiddel på piller og godteri, innen kosmetikk (mascara, leppestift). og anvendes i mange former for bil- og møbelpolish, i skopuss, og tanntråd. Carnaubavoks inneholder polyestere av hydroksyfettsyrer  med lengde C26 til C30 (alifatiske estere, diestere av hydroksycinnamat).  Voks blir også isolert fra bladene til Andesvokspalmen  Ceroxylon cerifera syn, Klopstockia cerifera . Voks hindrer uttørking og reduserer transpirasjon, men gir også en kontaktvinkel som er så stor av vanndråper fra nedbør triller av bladene (lotus-effekt).

Vanndråpe på en bladoverflate

Tangenten langs kanten av en vanndråpe på et blad angir kontaktvinkelen α. Er α=0 danner vannet en film på bladoverflaten og fukter det. Plantevoks danner en hydrofob overflate på blader, og  gir en kontaktvinkel på ca. 110o. Hvis vinkelen er større enn 90o sies væsken å ikke fukte overflaten. Kontaktvinkelen mellom bladoverflaten og en vanndråpe kan bestemmes i et mikroskop. Adhesjonskreftene mellom dråpen og bladet er redusert til et minimum pga. kutikula og vokslag. Plantene kan ikke rengjøre bladene selv for smuss,støv, sporer,  som legger seg på dem. Vokslaget gjør imidlertid  at partikler på bladet tas opp av vanndråper som ruller over bladet, hvor bladet ofte ender i en dryppspiss. På denne måten kan også sporer fra patogene sopp fjernes og det skapes selvrensende overflater. Lotusblomsten (Nelumbo nucifera) er et eksempel på et slikt selvrensende blad. Overflatestrukturen er viktig, og kan anvendes innen biomimetikk/biomimekry, hvor biologiske prinsipper anvendes innen produksjon av menneskeskapte produkter.

Publisert 4. feb. 2011 10:57 - Sist endret 5. feb. 2018 10:24