Wikipedia

Wikipedia (https://www.wikipedia.org) er det mest imponerende og fantastiske produktet som er laget av menneskers dugnadsarbeid og uegennyttige virksomhet, og som bidrar via søkemotorer til å spre kunnskap over alle landegrenser og kulturer som er i kontakt med hverandre via internett. Et flerspråklig leksikon startet i 2001, med nå over 4.8 millioner artikler i den engelske utgaven.

Tankegangen er å samle all den kunnskap menneskeheten har samlet og gjøre den fritt og  gratis tilgjengelig. Den kulturelle evolusjon. Alle som har kunnskap kan bidra. Den samme tankegang lå bak opplysningstidens Diderot og d´Alemberts Encylopédia og Buffons Histoire Naturelle.  Med tråder tilbake til Aristoteles, Euklids Stoikheia (Elementer), Lukrets De rerum natura (Om tingenes natur) og Plinius den eldres Historia naturalis (Naturhistorie).

Wikipedia er kunnskapsallmenningen hvor medarbeidere skriver uegenyttig om sitt fagfelt, uten betaling og uten å få sitt navn hektet til teksten. Til stor forskjell fra Store Norske Leksikon (SNL) med godt betalte redaktører og betaling til dem som skriver i leksikonet, støttet økonomisk av Staten og Fritt Ord. SNL Mangler omtrent totalt referanser om utsagn og påstander, og har lavt faglig nivå, blant annet innen matematikk og naturvitenskap. Staten burde bevilge like mye til Wikipedia som de gjør til SNL.

Noen hevder at informasjonen som blir gitt i Wikipedia ikke er til å stole på, siden hvem som helst kan redigere. Imidlertid blir slik misbruk raskt oppdaget, og det er mange henvisninger til referanser slik at begrunnelser for påstander kan bli sjekket. Dessuten viser propaganda fra nasjoner og statlige virksomheter  at man må alltid være kritisk til sannhetsverdien av informasjon som blir gitt. ”I krig er sannheten det første som forsvinner”. Imidlertid, når det gjelder hva den vitenskapelig metode har frambrakt av kunnskap, så er det noe av det nærmeste av sannhet vi kan komme. Når man i tiår på forhånd kan forutsi med sekunders nøyaktighet når en solformørkelse vil opptre på et spesielt sted på Jorden, eller når man bruker tyngdekraften til planeter til å gi satelitter ekstra banefart for å nå målet og lande på et annet himmelobjekt, så skjønner vi ganske godt hvordan denne verden er skrudd sammen. Vi vet hvilke bakterier og virus som gir sykdom, og hvordan immunsystemet bekjemper dem.

Wikipedia virker som en motvekt mot all den kommersialisering og reklame som teppebomber:  ”Elleville priser”. ”Løp og kjøp”. ”Nå halv pris”. ”Glad handel”.

All handel er svindel”, skrev den meget forutseende engelske forfatteren George Orwell (Eric Arthur Balir 1903-1950) i ”Vi må ha en aspidistra”, og hvem ante at han skulle få slik skremmende rett som i den dystopiske romanen ”1984”.

Wikipedia viser at det fremdeles finnes noen flekker som er relativt fri fra kommers.  Riktignok får man som Wikipedia-bruker et hint om at man burde bidra økonomisk for å holde Wikipedia i gang. Selv om virksomheten er basert på gratisarbeid så koster det penger å drifte datamaskiner og servere.

Demokrati er et spinkelt vesen og relativt ny oppfinnelse, basert på frie valg til "Regjering", "Storting", med et politisk uavhangig rettsvesen, og en fri og uavhengig presse ("den fjerde statsmakt"). Hva ville skje hvis internett i dag ble avskrudd ? Et ikke utenkelig scenario. Vi ønsker ikke at internett skal benyttes til kriminell virksomhet dekket bak kryptering, men hvem skal definere grensen for hva som er kriminelt ? Nasjoner (diktaturer og teokratier) kan bestemme seg for å skru av og stenge for deler av kontakten med internett og overvåke alle brukere via IP-adresser.

Det er viktig at alle verdens jenter og gutter lærer å lese og skrive, at de får mulighet til å lære bl.a. via Wikipedia, og at jenter ikke blir redusert til fødselsmaskiner og tjenere og slaver i patriarkalske samfunnssystemer. Det vil gi et viktig bidrag til å redusere den truende befolkningseksplosjonen på Jorden.  Dette er spesielt viktig i en tid hvor religiøs indoktrinering, hjernevask og politisk massepsykose er stadig mer omseggripende. Flere diktatoriske stormakter bruker desinformasjon  som våpen, løgnfabrikker, konspriasjoner, falske nyheter og klikkagn. Naturvitenskap og tanken om Darwin-Wallace evolusjon er utsatt for et betydelig press fra ulike aktører, inkludert religiøse kretser. Dessuten er det et stykke vei å gå fra kunnskap til klokskap. Sunn fornuft er ikke synonymt med kunnskap ervervet via anerkjente vitenskapelige metoder. Sunn fornuft behøver nødvendigvis ikke være hverken «sunn» eller «fornuftig». Basere seg på «magefølelsen» kan være et dristig prosjekt. Det er stadig mer kunnskapsforakt og forakt for eksperter som man antar tilhører en venstreliberal elite som ønsker å forandre samfunnet i sosialistisk retning. Et par eksempler er klimaforskning og vaksiner. Grunn til bekymring når noen få internasjonale aksjeselskaper e.g. Facebook styrer all informasjonsvirksomhet. Det samme gjelder statsstyrte informasjonsmedier i diktaturer som Russland og Kina. I Hong Kong ble avisen Apple Daily stengt av de kinesiske myndigheter i 2021.

Papiraviser med redaktøransvar må vi hegne om, bestill gjerne et abonnement e.g. The New York Times (1851), The Washington post (1877), The Guardian (1821), Aftenposten (1861),  Helsingin Sanomat (1889), Dagens nyheter (1864), Jyllands-Posten (1871), The Wall Street Journal (1889), The Sydney Morning Herald (1831), The Times of India (1838), Süddeutsche Zeitung (1945), Frankfurter Allgemeine Zeitung (1949), Le Monde (1944), Le Figaro (1826), El País (1976), samt medier som BBC og NRK. The New York Times (NYT) har siden 1918 mottatt Pulitzerprisen i journalistikk 132 ganger. International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) består av uavhengige medier og journalister i mange land som har til oppgave å syniggjøre kriminalitet og korrupsjon som krysser landegrenser. Kjent for blant annet for arbeidet med Panama Papers, Luxembourg Leaks, Paradise Papers, og Pandora Papers.

I Norge fyller Aftenposten oppgaven som kritisk overvåker av alle deler av samfunnet, spesielt det politiske og økonomiske maktapparat. Aftenposten lever opp til begrepet «den fjerde statsmakt», og driver meget god undersøkende journalistikk i forsøk på å frembringe sannheten. 

 

Tilbake til hovedside

Publisert 23. apr. 2015 07:54 - Sist endret 20. juni 2023 13:34