Z

Z-DNA - En form for DNA hvor spiralen er venstredreiet i motsetning til vanlig høyredreiet DNA (B-DNA).

Zadoks skala (nederlenderen Jan C Zadoks) fra 00 til 99 blir brukt til å beskrive de forskjellige utviklingsstadiene (vekststadier) ved spiring av korn (frø kalt karyopse). En slik skala er nyttig for bonden for å identifisere ved hvilket vekststadium man bør tilføre ekstra nitrogengjødsel, eller sprøyte mot ugras (herbicider), sopp (fungicider) eller insekter  (insekticider). Andre slike skalaer  som beskriver kornplantenes vekstutvikling er Feekes skala (den nederlandske agronomen Willem Feekes (1907-1979) og Hauns skala.

Handikapprinsipp for seksuell seleksjon. Den israelske evolusjonsbiologen Amotz Zahavi (1928-2017) foreslo et handikapprinsipp for seksuell evolusjon. En signalteori for utvikling av fargeattributter og strukturelle ornamenter som tilsynelatende virker hemmende for overlevelse. Imidlertid viser det seg at store gevir, fargeprakt, sang, og lyrehaler som viser status til individet bidrar til å tiltrekke seg parringspartnere Et ærlig signal som ikke kan forfalskes, som ikke gir mulighet for svindel. Slike signaler kan resultere i en evolusjonær stabil strategi. Handikapteorien kan også forklare ekstravagant forbruk og sløseri. Den økonomiske sløsingen virker derved som et handikap som vedkommende klarer å bære uten å gå konkurs og bankerott, og signaliserer derved «gode gener».

Zeitlupe proteiner (ty. sakte bevegelse) deltar bl.a. i cirkadiske rytmer og stilling av den biologiske klokken. Zeitlupe har et LOV-domene (”Light- Oxygen –Voltage”) som binder kromoforen flavin mononukleotid (FMN), samt et F-boks motiv som er en del av E3 ubiquitin kinase.

Zink - Sink. Mikronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent zinkkation (Zn2+). Enzymene alkohol dehydrogenase (reduserer acetaldehyd til etanol) og karbonsyre anhydrase (katalyserer omsetning mellom karbondioksid og bikarbonat) inneholder zink. Zink deltar også i metabolismen av plantehormonet indol-3-eddiksyre (IAA). Zinkmangel gir planter med korte internodier og små blad. Dette skyldes sannsynligvis at zink er nødvendig for å lage plantehormonet IAA (indol-3-eddiksyre).

Zinkfinger - Steroidhormoner kan binde seg til DNA-bindende proteiner som inneholder et område med basiske aminosyrer og et område rikt på aminosyren cystein. Det er denne cysteinrike delen av proteinet som kan reagere med zink og kalles derved Zinkfinger. Zinkfinger er en substruktur av proteinet med en "finger" av aminosyrer som passer inn i den grove furen på DNA.

Zooflagellater (Zoomastigina, Mastigophora, gr. mastix - piske, svepe; pherein - bære) er en polyfyletiske dyrerekke,  og er fordelt på de monofyletiske  gruppene Discicristata og Excavata. Zooflagellater har en eller flere flageller, og seksuell eller aseksuell formering. De lever heterotroft som kommensaler, parasitter, eller som symbionter på vertebrater (virveldyr) og artropoder (leddyr). Krageflagellater/Choanoflagellater (orden Choanoflagelida). Euglenoidene ligner på zooflagellatene og noen av zooflagellatene har tidligere hatt kloroplaster.

 

Zoofysiologi (gr. zoon - dyr; physis -natur), også kalt dyrefysiologi. Dyrefysiologi er læren om dyr og menneskers virkemåte og oppbygning,  og omhandler vekst, reproduksjon og utveksling av stoff og energi i interaksjon med fysiske og kjemiske omgivelsesfaktorer. Mennesket er et avansert dyr.  Alle dyr forsøker å opprettholde en indre likevekt, homeostase.

Zoologi er læren om dyrene, deres levevis og atferd, evolusjon, og interaksjon med deres omgivelser. Zoologi (læren om dyreriket) og botanikk (læren om planteriket) var en opprinnelig inndeling av livet på Jorden, men hvor det har utviklet seg en rekke andre biologiske disipliner og fagområder. Dyrefysiologi omhandler dyrenes virkemåte. Dyreriket (Animalia) har en lang evolusjonshistorie

Fra Aristoteles tid fram til 1800-tallet delte man stort sett organismene i to riker, planteriket (Plantae) og dyreriket (Animalia). Oppdagelsen av mikroskopet ga en endring og i 1866 innførte den tyske biologen Ernst Haeckel (1834-1919) begrepet protister (Protista) som omfattet mikroorganismer og bakterier. En amerikanske økologen Robert H Whittaker (1920-1980) opererte i 1969 med fem taksonomiske riker: Plantae, Animalia, Protista og sopp (Fungi), samt prokaryotene (Prokaryota) som omfattet bakteriene.

Zoonose (gr. zoon - dyr, nosos - sykdom) er en zoonotisk sykdom hos dyr, men som kan bli overført til mennesker. Sooznose eller zoonosis er overføring av sykdom fra dyr til mennesker, enten bare ved direkte kontakt dyr-menneske, men i noen tilfeller kan den deretter smitte mellom mennesker. Virus, bakterier, prioner, sopp, protozooer, rundormer (nematoder) og andre parasitter kan spre seg via zoonose. Mennesket er avhengig av dyr og er selv et dyr. Flere typer virus kan spres mellom forskjellige dyregrupper. Spredningen av zoonoser skjer ved direkte kontakt, indirekte kontakt, via vektorer (flått, stikkmygg, knott, lus, sandfluer m.fl), via mat fra dyr  eller protozooer, invertebrater eller vertebrater som lever i vann. midlertid er det lite kunnskap om hvilket dyr som er hovedreservoir for et zoonotisk virus eller zoonotiske bakterier, og man kan risikere masseutryddelse av dyr som ikke har noe med zoonosen å gjøre. 

Zooplankton (gr. zoon – dyr; plangktos – vandrer) også kalt dyreplankton er små akvatiske heterotrofe primærkonsumenter som spiser autotrofe planteplankton (fytoplankton), men omfatter også zooplankton som er sekundærkonsumenter og beiter på andre zooplankton. Zooplankton (dyreplankton) i vann er herbivore og beiter på planteplankton. Noen zooplankton beiter på bakterieplankton og detritus, i havet marin snø . Beitende zooplankton er med å regulerer bestander av fytoplankton. Larvestadiet til akvatiske bunnlevende og pelagisk makrofauna danner zooplankton.

 

Zooxanthellae (gr. zoon - dyr; xanthos - gul) - Encellete mikroskopiske alger, dinoflagellater,  som lever i symbiose med invertebrater e.g.  koraller, radiolarier, maneter, svamper, foraminiferer. 

Zygote (gr. zygos - ås, sti, bro) - Diploid celle er som resultat av sammensmelting (fusjon) av en hannlig og en hunnlig gamet (befruktning).

Zygoten (gr. zygos - ås, sti, bro; tainia - hodebånd) - Stadium i profasen under meiosen hvor parallelkonjugasjon mellom homologe kromosomer begynner.

Zymogen (gr. zyme – surdeig, genes- produsere) er en inaktiv forkomponent av et enzym eller peptidhormon, som blir aktivt ved å bli spaltet av en peptidbit katalysert av en protease. Noen av disse forkomponentene kan kalles proenzymer. Flere fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen (pankreas) blir først laget som zymogener som deretter blir aktivert ved å fjerne en del av proteinet. På denne måten unngår de å starte enzymreaksjoner i cellene som de blir laget i, men er aktive i tolvfingertarmen.