Zadoks skala

For eksempel når man skal sprøyte mot kornbladlus (Sitobion avenae), eller havrebladlus (Rhopalosiphum padi vertsveksler mellom hegg (Prunus padus) hvor den overvintrer og sekundærvert havre, bygg og hvete. For sprøytemidler gjelder behandlingsfrister.  Ved sprøyting med insekticider dreper man også nytteinsektene, og med fungicider kan man også drepe entomophthorale sopp (gr. entomo – insekt; phthor – ødelegger) som angriper insekter.

Zadoks JC, Chang TT , Konzak CF: A decimal code for the growth stages of cereals. Weed Research 14 (1974) 415-421.

Frøspiring hos korn

Tørt korn har lavt matrikspotensial (en del av vannpotensialet) som tiltrekker vann fra omgivelsene (imbibering). Kornet består av en død endosperm (frøhvite) som inneholder opplagsnæring i form av cellevegger, store og små stivelseskorn, samt noe frølagringsprotein og mineraler bundet som fytat. Omkring endospermen er det to til tre lag med levende celler (aleuronlag), samt et embryo (kim) hvor kimrota er dekket av en beskyttende koleorhiza og bladet av en koleoptile. Plantehormonet gibberellin blir produsert i embryo under spiringen og blir fraktet til aleuronlaget og skutellum som virker som et oppsugingsorgan.  Gibberellin aktiverer gener som koder for hydrolytiske enzymer  som diffunderer fra aleuronlag og skutellum ut i endospermen og som bryter ned celleveggene (enzymet beta-glukanase), stivelse nedbrutt av amylaser (alfa-amylase, beta-amylase er allerede tilstede i det tørre kornet), proteiner (proteaser, peptidaser), og nukleinsyrer (nukleaser). Kimrota med rothår er det første som kommer ut av kornet (kimplanten) ved frøspiring. Kimrota dør etter hvert og blir erstattet av adventivrøtter i form av en knipperot.

Vekst av frøplante (kimplante) og plante

På eldre planter kan de første bladene visne og forsvinne, disse skal være med i tellingen av antall blad.

Korn spirt i åkeren i stadium zadoks 11.

Zadoks skala eller Freekes skala er nyttig for å kunne beskrive utviklingsstadium i en kornåker.

Busking (tillering)

Dannelse av blad og buskingskudd (tiller) skjer samtidig, slik at man kan ha flere Zadoks-stadier samtidig. Buskingskuddet har sin egen bladskjede kalt profyll. Buskingskudd kan høre til hovedskuddet eller til andre buskingskudd.

Strekning av strå

Strået vokser ved celledelinger i interkalære meristemer lokalisert i leddknutene (nodiene) på strået. Internodiene på strået som strekker seg, strået kan være hult, eller fast og helt. Flaggbladet utvikles ikke før det er minst tre nodier (leddknuter). Fotosyntesen i flaggbladet har en viktig funksjon i fylling av kornet med opplagsnæring. Ligula (l. ligula – liten tunge) er en membranformet utvekst , slirehinne, i overgangen mellom bladplaten og bladsliren som danner strået. Gamle landsorter av korn hadde lange strå og var mer utsatt for legde. Moderne kornsorter har korte internodier, og mer av biomassen går til korn enn til halm.

Holk og flaggblad

Skyting og aks kommer til syne

Blomstring (antesis)

Svulmelegemer åpner kornblomsten. Mange kornslag har selvpollinering, men rug har krysspollinering. Rug sås oftest om høsten som høstrug og som overvintrer og blir vernalisert. Rug har for øvrig et meget velutviklet rotsystem og trives derfor på mer karrige jordtyper.

Melkestadier og mating av kornet

Den ene spermkjernen fra pollenslangen fusjonerer med de to polkjernene i sentralcellen i embryosekken og danner triploid endosperm. Det skjer en rekke delinger av cellekjernene uten av det dannes cellevegger og det blir en flytende endosperm (syncytium). Plantehormonet abscisinsyre (ABA) spiller en viktig rolle i utviklingen av embryo og dannelse av frølagringsproteiner. Biosyntese av stivelseskorn i amyloplaster gir hvit farge.

Deigutvikling og gulmodning

I slutten av deigutviklingen gulner planten, klorofyll blir nedbrutt, men de interkalære meristemene ved nodiene kan ennå være grønne, samt i bukfuren på kornet.

Modning og høsting

Etter hvert dannes det cellevegger omkring cellekjernene og stivelse blir laget i amyloplaster. Transporten av fotosynteseprodukter til kornet stopper opp. Etter hvert dør endospermen ved programmert kontrollert celledød og kornet går inn i en tørkefase med redusert vanninnhold.

Frøhvile

Etter at kornet er modent og høstet er det ofte spiretregt og i endogen hvile grunnet indre faktorer i kornet. Kornet trenger en ettermodning for å oppheve hvilen.

Tilbake til hovedside