Musikk + IT = kreativ boom

Verktøy som påviser CP hos premature barn, musiker som ble skiapp-grunder, utvikling av bukse med innebygde trommer.

Dette er noen av flere uventede innovasjoner som har dukket opp i kjølvannet av det tverrfaglige forskningsmiljøet fourMs. De fire M-ene står for Music, Mind, Motion og Machines og bak skjuler det seg en sammensveiset gruppe informatikk-, psykologi og musikkforskere.

Det handler mye om disse M-ene når Alexander Refsum Jensenius, Jim Tørresen og Rolf Inge Godøy møtes inne på et av verdens mest avanserte laboratorier for studier av musikk og bevegelse – ved Institutt for musikkvitenskap på Blindern. Laboratoriet har svarte vegger og er utstyrt med siste skrik i kameraer, høyttaleranlegg og annet høyavansert utstyr.

Tverrfaglig grunnforskning gir de beste innovasjonene, mener denne trioen i det høyteknologiske laboratoriet i ZEB-bygget ved UiO. Fra venstre Jim Tørresen, Alexander Refsum Jensenius (i midten) og Rolf Inge Godøy. Det gir de mest overraskende forskningsfunn og de beste innovasjonene. Her tester de ut bevegelse i det Jensenius har på seg en jakke med reflekterende markører. Disse fanges opp av avanserte kameraer, og bevegelsene analyseres så ved hjelp av avanserte dataprogrammer. Foto: Gunhild M. Haugnes

NM i stillstand

Her inne har dansere og andre blitt utstyrt med reflekterende markører, som registreres av kameraene. Bevegelsesmønsteret analyseres deretter av avanserte dataprogrammer.

Men det dreier seg ikke bare om store, kraftfulle bevegelser. I 2012 ble NM i stillstand avholdt i dette laboratoriet. Flere hundre mennesker deltok. Selv om vi tror vi står stille, så beveger vi oss alle noen millimeter. Og selv om vi tror vi er lydløse, så er vi ikke det. Disse mikrobevegelsene kunne man registrere ganske så nøyaktig i laboratoriet.

Jensenius påpeker at ingen er umusikalsk.

– Alle påvirkes av musikk. Det er like naturlig som å gå og snakke. Selv om folk er forskjellige så er bevegelsesmønsteret til musikk ganske likt, sier Jensenius, som er fourMs-forsker og nytilsatt instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO.

Skryter av tverrfaglighet

Tverrfagligheten har ført til en kreativitet uten sidestykke.

– Det å jobbe på tvers av fagdisipliner skaper innovasjon. Det dukker opp ideer vi aldri ville fått hvis vi alle hadde samme fagkompetanse, sier han.

Jim Tørresen mener framtidas roboter vil bli mer finmotoriske. Her viser han en robot-edderkopp, som man forsker på i ROBIN-gruppen ved Institutt for Informatikk.
Foto: Gunhild M. Haugnes

I prosjektet har såpass ulike fagområder som sensorteknologi, 3D-printing, matematikk, musikk, bevegelse og psykologi sin naturlige plass.

Fellesnevneren er en interesse for å se på mennesker og maskiner som komplekse systemer, og forsøke å analysere disse systemene.

Tverrfaglighet gjør det hele mindre systematisk og mindre planlagt. Det er gjerne pussigheter vi oppdager underveis, som blir de største innovasjonene. Man blir nysgjerrig på andre fagområder og får øynene opp for at de krysser hverandre på mange forskjellige måter, sier Jensenius.

Jim Tørresen nikker. Han er professor i informatikk ved forskningsgruppen Robotikk og Intelligente Systemer (ROBIN).

– Når man setter sammen folk med forskjellig bakgrunn, så er det flere som kommer med ideer og kreative løsninger som vi ikke ville tenkt på ellers.

Og fourMs-miljøet kan da også skilte med svært ulike innovasjoner.

Cerebral Parese

Blant annet er det utviklet et videoanalysesystem rettet mot musikere og dansere. En videreutvikling av dette systemet brukes nå av forskere ved NTNU, som studerer premature barn på sykehus i Norge, India og USA.

Gjennom barnas bevegelsesmønstre håper man å kunne finne ut hvem av dem som er i risikosonen i forhold til Cerebral Parese (CP). Med dette systemet kan man trolig påvise denne sykdommen allerede ved 2-5 måneders alder.

Videoanalysesystemet er nå i en kommersialiseringsprosess i samarbeid med Inven2 og NTNU TTO, henholdsvis innovasjonsselskapene til UiO og NTNU.

Musiker ble skiapp-gründer

Boye Riis jr. skrev masteroppgaven sin i musikkteknologi i fourMs-gruppen. Resultater fra denne oppgaven lever nå videre i det nyetablerte selskapet Smartski Techonology i StartUpLab i Forskningsparken.

Selskapet har lansert en app, som skal kunne forbedre skiteknikken for ivrige langrennsløpere. Via appen får man tips om hvordan man kan utvikle en teknikk ala superstjerner som Marit Bjørgen eller Petter Northug.

Smarttelefonen festes rundt overkroppen. Sensorer i telefonen og smart signalbehandling kjenner igjen alle teknikker i klassisk langrenn. Skiløperen får tilbakemelding på egen prestasjon.

Kropp som spillmaskin

Den danske utvekslingsstudenten Søre Holme har fått kapital fra Syddansk Innovation til å starte firmaet Embodify. Dette er et konsept som kan gjøre kroppen til et fysisk spillsenter, gjennom bevegelse. En av anvendelsene skal være en bukse, som kan brukes for å spille trommer på bena.

En annen innovasjon fra prosjektet er ZigFlea. Dette er en chip, som kan kommunisere trådløst mellom små dingser og er utviklet av tidligere fourMs-student Øyvind Hauback.

Kirurgi og biopsi

Forskere fra fourMs samarbeider også med Intervensjonssentret ved tidligere Rikshospitalet, som forsker på bruk av roboter til kirurgi. Det er snakk om å utvikle bevegelsene til robotene, som brukes under kirurgiske inngrep.

Nylig ble ROBIN-stipendiat Kim Mathiassen, som er tilknyttet denne forskningen, belønnet med prisen «Mest innovative bidrag» på 4th National PhD Conference i Medical Imaging.

Mathiassen har utviklet en robotstyrt biopsinål, som kan brukes som verktøy for å få tatt mer presise biopsiprøver.

Menneskelige roboter

Tørresen ser for seg at framtidas roboter vil bevege seg mer som mennesker. I dag er de gjerne litt staccato. Elegansen og finmotorikken mangler. Matematikken og musikken hjelper til med å forstå hvordan bevegelse fungerer

Det vil gi uante muligheter ikke bare innen kirurgi. Et av målene med forskningen er en robot som spiller luftgitar.

Kanskje er følelsesstyrte roboter det neste? fourMs-forskerne er i alle fall veldig opptatt av å lære mer om sammenhengene mellom bevegelse, humør og musikk.

– Det gjelder å gå ut av tiden og se hva som skjer med kroppen når man er glad, trist, sinna eller rolig. Vi plukker ut emosjonene og ser nærmere på hvilken effekt musikken har. Slik lærer vi mer om menneskelig adferd og hvordan vi bruker sansene våre, sier professor Rolf Inge Godøy ved Institutt for musikkvitenskap.

Lag ditt eget iPod-orkester

Forskere fra fourMs-gruppen er også med i et EU-prosjekt som utforsker hvordan man kan forme sin egen musikk og utveksle musikk med andre.

Systemet er basert på iPod-enheter som alle blir styrt av menneskelig bevegelse. En person om gangen kan kontrollere rytmene, akkordene styres av å vippe og bevege iPoden. Samhandling med andre iPod-enheter i nærheten kan føre frem til en komposisjon, et fleksibelt musikkstykke. Nå jobbes det på spreng med å videreutvikle teknologien slik at kontrollen og samhandlingen mellom iPod-enhetene blir bedre.

Kanskje er det neste generasjon Spotify som nå tar form?

Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 11. feb. 2014 11:18 - Sist endret 17. feb. 2014 14:25