Teknologen i den syvende himmel

Tone Bratteteig følger sjelden oppskriftene slavisk. Hun vil skape ting selv - enten det er matretter, strikketøy eller utedoer. Når det gjelder IT-verktøy er hun mest opptatt av at brukerne skal like det hun utvikler for dem.

Tone Bratteteig håper å bidra til folk blir like glad i teknologi som hun selv er. Her demonstrerer hun et IT-verktøy som måler energiforbruket hos rullestolbrukere – et system som er utviklet av en av hennes studenter.

-Jeg har alltid likt å lage ting, smiler Tone Bratteteig.

På det overfylte kontoret hennes i Ole Johan Dahls hus finner man alt fra klosser og hammere i ulike størrelser og fasonger til elektroniske duppedingser av ymse slag innimellom store mengder papirbunker, bøker og permer.

Hun fisker fram en liten pose med nyinnkjøpt strømførende tråd, som skal brukes til hennes neste strikkeprosjekt - trolig en selvkomponert genser.

-Det kan bli fine lysende effekter av det, sier hun fornøyd og studerer en av trådsnellene nærmere.

På brukernes premisser

Også til daglig jobber Bratteteig med å lage ting, som folk liker å bruke og har nytte av. Men da handler det om teknologiske verktøy.

- Jeg har alltid vært interessert i samspillet mellom mennesker og teknologi, sier den erfarne IT-forskeren som for tiden er mest opptatt av et prosjekt innen velferdsteknologi i samarbeid med Oslo kommune.

Det dreier seg om en blokk med omsorgsleiligheter på Kampen. Bratteteig og hennes studenter er i tett dialog med beboerne for å se om de kan bidra til at de får bedre teknologiske hjelpemidler som gjør at de kan bo hjemme lenger

De eksperimenterer blant annet med hjemmetjenesten om å sette opp en videokonferanse og en nettbrett-app som forteller når hjemmehjelpen kommer. I tillegg jobber de med beboerne om å lage løsninger som er enklere å bruke, som for eksempel en radio med få innstillinger og store knotter.

- Det gjelder å finne løsninger som de kan forholde seg til, basert på ting de kan fra før, sier Bratteteig som gleder seg over at studentene hennes er veldig engasjerte i dialogen med de eldre og liker å føle at de gjør noe nyttig.

Oslo, Oslo, Oslo

Bratteteig er Oslo-jente på sin hals. Hun er født i Oslo og har bodd her hele livet – kun avbrutt av et år ved Stanford University i Silicon Valley hvor hun fikk en faglig boost. Hun har til og med hatt hytte innenfor bomringen.

- Jeg har jo alltid trivdes i Oslo da, derfor har jeg blitt her.

Men hvilket yrke hun skulle satse på, var hun som ungdom veldig usikker på. Det var ikke noe som pekte seg ut. Hun endte opp med reallinja på videregående og siden informatikkstudier ved UiO.

- Hva var det som gjorde at du valgte det?

- Det var min far som anbefalte meg å gå den veien, han mente det ville gi meg flere valgmuligheter i arbeidslivet. Han var selv utdannet realist, og jobbet med industriforsikring. Jeg likte også realfag veldig godt.

-Dessuten er jeg nysgjerrig, sjenert og litt nerdete. Så da tenkte jeg at det passet godt å gå den veien.

Vokste opp i brunt

Men også mora, som var en dyktig skredder, har påvirket yrkesvalget hennes – i alle fall indirekte.

- Hun sydde alle klærne til meg, og da sydde hun det hun likte. Det gikk mye i brunt. Du kan si jeg vokste opp i brunt. Mor påstod at jeg kledde det, men det var ikke akkurat den fineste fargen jeg visste om. Så jeg har stor sympati for at man må lytte til brukerne når man lager noe til dem, smiler hun.

Så da hun fikk muligheten til å jobbe med å samarbeide med brukerne om å utvikle teknologi ved UiO grep hun sjansen. Siden har hun blitt og har aldri angret på det.

I årenes løp har hun hatt mange ulike verv og lederstillinger, blant annet nestleder på Institutt for informatikk – men var ikke interessert i å ta et steg opp.

-Jeg liker å bestemme. Men jeg trives dårlig med å være veldig synlig, stå på scenen og slikt. Det er mer givende å jobbe med faget, sier hun.

Nå er hun gruppeleder og dermed akkurat passe mye sjef - og har det som plommen i egget.

-Ja, jeg er i den syvende himmel. Det er studentene som kaller oss det. Vi synes det er et flott navn på oss som holder til her i 7. etasje i IFI-bygget, ler hun.

Vannkoker og vaner

-Hva er ditt største forskerøyeblikk?

-Det er mange. Jeg fikk ikke minst en skikkelig aha-opplevelse da jeg skjønte at en vannkoker kan være problematisk for mange eldre. Det er av den enkle grunn at de er vant til å sette en kjele på ovnen når de skal koke seg kaffe, og er de litt ekstra glemske en dag setter de automatisk vannkokeren på komfyren også. Vaner som er kroppslige gjelder også mange andre ting. Vi må se slike innlærte rutiner og vaner som en mulighet og en ressurs til å lage bedre verktøy for folk.

Hun er også veldig fornøyd med sitt første forskningsprosjekt, som ble kalt Florence. Målet var å lage et system som sykepleierne ønsket seg i sitt daglige virke. Bratteteig og co utviklet et objektorientert system med et vindusbasert grensesnitt på en Tandberg-terminal og en Nord500-maskin. På en tiden hadde den første Macintosh-maskinene akkurat kommet og Windows eksisterte ikke. Systemet fungerte og var så nyttig at sykepleierne tok det i bruk.

- Har du noen forbilder?

-Da vil jeg trekke frem Kristen Nygaard. Det var han som startet satsingen på brukermedvirkning ved utvikling av teknologi - mye ut fra et politisk og demokratisk perspektiv. Han var min veileder, sier hun.

Nygaard er ellers mest kjent for å ha utviklet det objektorienterte programmeringsspråket Simula sammen med Ole-Johan Dahl. En bragd som har gitt de nå avdøde forskerne mye ære. Blant annet har de fått hvert sitt hus kalt opp etter seg ved UiO.

-Kristen var veldig inspirerende. Og så var han genuint opptatt av nytteverdien av teknologien. At vi må utvikle og bruke den på en slik måte at den kommer samfunnet og folk til gode.

Ellers synes hun det er altfor få IT-selskaper, som forstår hva brukerne trenger og som bidrar til at teknologi oppleves som samfunnsnyttig. Hun mener altfor mange IT-verktøy bærer preg av at teknologer på egen hånd har utviklet noe de tror vil funke. Det gjelder alt fra små duppedingser til store kompliserte datasystemer.

- Apple er et unntak. Se for eksempel hva de klarte med iPod og iTunes – et brukervennlig og nyskapende produkt som ga tilgang til en ny type tjeneste og som revolusjonerte musikkopplevelsen. Spesielt iTunes var nok krevende, da måtte de ta hensyn en drøss av juridiske rettigheter i ulike land, finansieringsløsninger og mye annet. Men Apple klarte det.

Hardtslående

Bratteteig beskrives som mild, blid og sympatisk – men hun kan også være hardtslående. Blant annet har hun en fortid innen taekwondo og var også dommer i Nordisk mesterskap.

- Man får ut aggresjonen og blir sterkere og mykere av taekwondo. Selv drev jeg det ikke lenger enn til blått belte. Men jeg kan fortsatt knekke en treplate med hånda, sier hun og holder opp en bratt, flat hånd.

Hun liker også å svinge hammeren og er en habil snekker. Blant annet har hun konstruert og bygd en vedbod på hytta.

IT-professoren satte også opp ei barneseng sammen med sønnen da han var tre år.

- Han ble faktisk så flink med hammeren den gang at jeg siden aldri nølte med å holde spikeren mens han slo. Men han ble informatiker han også.

Og mor er fornøyd med det. Teknologientusiasme går i arv.

Emneord: informatikk, design Av Gunhild M. Haugnes
Publisert 13. des. 2014 14:52 - Sist endret 25. okt. 2019 12:29