Forskningsstrategi (2010-2014)

Forrige strategiplan (2005-2009) hadde et særlig fokus på forskning, og målt i antall publikasjoner, antall PhD-kandidater og tilslag på eksterne prosjekter har disse årene vært preget av stor fremgang. Institutt for informatikk har ved inngangen til denne planperioden 12 godt fungerende forskningsgrupper. Forskningen ved Institutt for informatikk styres og prioriteres gjennom disse forskningsgruppene.

Informatikk er læren om hvordan datasystemer konstrueres og brukes. Datasystemer finnes overalt i samfunnet, og vår avhengighet av datasystemer er tilnærmet total. Informatikk anses i dag fag med særlig stor betydning for samfunnsutvikling. Grunnleggende langsiktig forskning innen informatikk er avgjørende for en bærekraftig utvikling. Som forvalter av et særdeles viktig universitetsfag, har Institutt for informatikk et stort ansvar.

Som et universitetsinstitutt vil Instituttet for informatikk først og fremst ha ansvar for å skape ny kunnskap innen faget selv og formidle denne kunnskapen gjennom vitenskapelig publisering og gjennom forskningsbasert utdanning av morgendagens arbeidskraft. Problemstillinger som krever grunnleggende langsiktig forskning har høyeste prioritet, og instituttet vil  ha et særlig fokus på utvikling av teori, metoder og verktøy innen faget.

Instituttet skal videre bidra i samfunnsdebatten, fremme aktiviteter som understøtter populærvitenskapelig formidling, og være en aktiv bidragsyter i utviklingen av næringsliv og offentlig forvaltning.

Informatikk er i utgangspunktet et teknologisk fag og et fag som utvikler seg for og med et bredt spekter av anvendelser.  Informatikkfaget har derfor en stor og omfattende grenseflate mot andre fagområder, også som redskapsfag. Informatikkfaget springer ut av en kombinasjon av matematikk og fysikk, og har således en historisk og viktig kobling til disse fagene. I løpet av de siste årene er det utviklet tunge relasjoner til andre disipliner innen naturvitenskap, medisin og teknologi samt en rekke fagområder innen samfunnsvitenskap og humaniora. Faglige utfordringer knyttet til teknologiens møte med enkeltmennesker, organisasjoner og samfunnet for øvrig står høyt på dagsorden.

Hovedmål for forskningen

Hovedmålet for instituttet er at alle forskningsgruppene på Ifi skal utføre forskning på internasjonalt nivå og minst halvparten av forskningen skal være på høyt internasjonalt nivå. Instituttets forskning skal evalueres tidlig i denne planperioden, og det forventes at alle forskningsgrupper viser til klar framgang fra forrige evaluering (2001). Instituttet skal delta med minst to søknader i neste SFF-runde. Alle forskningsgruppene skal til enhver tid delta i nasjonale og internasjonale konkurranser om forskningsprosjekter.

Informatikk – utvikling av faget

Informatikkens brede nedslagsfelt og stadig økende betydning for samfunnsutviklingene stiller store krav til den videre utvikling av informatikkfaget i seg selv. Institutt for informatikk vil derfor ha et særlig fokus på utvikling av teori, metoder og verktøy i informatikkfaget.

Satsingsområder - en bærekraftig utvikling

Under overskriften ”en bærekraftig utvikling” vil instituttet i perioden satse på forskning og forskningssamarbeid under følgende fire hovedområder:

  • ”Fremtidens digitale samfunn” er et bredt tema som dekker alt fra grunnleggende teknologiske utfordringer knyttet til informasjonstilgang og sikkerhet til hvordan enkeltmennesker og organisasjoner bidrar til å forme den teknologiske utviklingen. Et bredt spekter av anvendelser finner sin plass under dette satsingsområdet.
  • ”Informatikk innen medisin og helse” har lenge vært sentralt på Institutt for informatikk med store forskningsaktiviteter i samarbeid med kreftforskere, forskning innrettet mot intervensjon (skånsom kirurgi) og forskning for utvikling av helseinformasjonssystemer.
  • ”Informatikk innen energi og miljø” (Grønn IT) er en satsing der instituttet vektlegger informatikkens betydning som verktøy i utviklingen av fremtidens energisystemer, og hvordan fremtidens IKT-systemer bør utvikles og brukes for å sikre forsvarlig produksjon og forbruk av energi.
  • ”Informatikk for utvikling” er en satsing på bistand med vekt på utvikling av helseinformasjonssystemer og mobile tjenester i utviklingsland.

Ekstern finansiering

Andelen ekstern finansiering, som i all hovedsak kommer fra Norges forskningsråd og EU, var i 2009 på 31% av instituttets omsetning. Dette er en dobling i forhold til 2005. I perioden frem til 2014 ser vi for oss en viss økning i andelen eksternt finansiert virksomhet. Instituttet vil arbeide for å øke andelen store prosjekter.

Næringsliv og offentlig forvaltning

Samarbeidet med næringsliv og utvalgte enheter i offentlig forvaltning har økt jevnt de siste årene og er ved inngangen til denne planperioden i god utvikling. Omfanget av dette samarbeidet er tilfredsstillende, men det er behov for en mer strategisk posisjonering av instituttets faglige virksomhet innen viktige næringsområder og knyttet til viktige utfordringer i offentlig sektor. Instituttet vil derfor i denne planperioden prioritere strategisk posisjonering fremfor å øke omfanget av samarbeidet med næringslivet og enheter i offentlig forvaltning.

Nyskaping

Instituttet vil fortsette å arbeide for kommersialisering av forskningsresultater. I denne perioden vil instituttet primært innrette innsatsen mot områder der det finnes master- og PhD-studenter med interesse og legning for kommersialisering. Det vil bli satt av et eget areal til studentdrevet kommersialisering i Ifi II.

Formidling

Instituttet skal i planperioden legge vekt på allmennrettet formidling av forskningsresultater og fagets betydning for samfunnsutviklingen, herunder delta aktivt i den forskningspolitiske debatt omkring fagets utvikling og etydning for samfunnsutviklingen. I forbindelse med flytting til nytt bygg (2010) og UiOs 200-års jubileum i 2011 har Institutt for informatikk en særskilt satsing på formidling.

 

Publisert 8. nov. 2010 18:16 - Sist endret 12. mars 2013 11:28