Strategi

Datasystemer finnes overalt i samfunnet, og vår avhengighet av datasystemer er tilnærmet total. Informatikk er i dag et fag med særlig stor betydning for samfunnsutvikling Grunnleggende langsiktig forskning innen informatikk er avgjørende for en bærekraftig utvikling. Som forvalter av et særdeles viktig universitetsfag, har Institutt for informatikk et stort ansvar.

Som et universitetsinstitutt vil instituttet først og fremst ha ansvar for å skape ny kunnskap innen faget selv og formidle denne kunnskapen gjennom vitenskapelig publisering og gjennom forskningsbasert utdanning av morgendagens arbeidskraft. Problemstillinger som krever grunnleggende langsiktig forskning har høyeste prioritet, og instituttet vil  ha et særlig fokus på utvikling av teori, metoder og verktøy innen faget.

Instituttet skal videre bidra i samfunnsdebatten, fremme aktiviteter som understøtter populærvitenskapelig formidling, og være en aktiv bidragsyter i utviklingen av næringsliv og offentlig forvaltning.

Informatikk er i utgangspunktet et teknologisk fag og et fag som utvikler seg for og med et bredt spekter av anvendelser.  Informatikkfaget har derfor en stor og omfattende grenseflate mot andre fagområder, også som redskapsfag. Informatikkfaget springer ut av en kombinasjon av matematikk og fysikk, og har således en historisk og viktig kobling til disse fagene. I løpet av de siste årene er det utviklet tunge relasjoner til andre disipliner innen naturvitenskap, medisin og teknologi samt en rekke fagområder innen samfunnsvitenskap og humaniora. Faglige utfordringer knyttet til teknologiens møte med enkeltmennesker, organisasjoner og samfunnet for øvrig står høyt på dagsorden.

Nytt bygg

Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo er Norges bredeste og største informatikkmiljø. Den nye informatikkbygningen (som står ferdig i løpet av 2010) samler dette miljøet under ett tak. Den er karakterisert som den største enkeltstående investeringen i forskning og utdanning innen IKT i Norge gjennom tidene, gir instituttet ett nytt løft. Ved siden av å ta vare på den gode utviklingen som instituttet har vært gjennom de siste årene, vil instituttets største oppgave i denne programperioden være å utnytte de muligheter det nye bygget gir. Denne strategiplanen preges av dette.

Rekruttering

En særdeles viktig oppgave for Instituttet for informatikk vil være å sikre god rekruttering på alle nivåer. Instituttet opplever god rekruttering til stipendiatstillinger og faste stillinger, men er bekymret for rekrutteringen til studiene på bachelor- og masternivå. Institutt for informatikk vil derfor i denne programperioden ha et særlig fokus på rekruttering med vekt på tiltak for bedret rekruttering til bachelor- og masterstudiene. Et av flere tiltak for å bedre dette er nye studieprogrammer som lanseresfra høsten 2010.

Forskning

Forrige strategiplan (2005-2009) hadde et særlig fokus på forskning, og målt i antall publikasjoner, antall PhD-kandidater og tilslag på eksterne prosjekter har disse årene vært preget av stor fremgang. Institutt for informatikk har ved inngangen til denne planperioden 12 godt fungerende forskningsgrupper. Forskningen ved Institutt for informatikk styres og prioriteres gjennom disse forskningsgruppene.

Hovedmål for forskningen

Hovedmålet for instituttet er at alle forskningsgruppene på Ifi skal utføre forskning på internasjonalt nivå og minst halvparten av forskningen skal være på høyt internasjonalt nivå. Instituttets forskning skal evalueres3 tidlig i denne planperioden, og det forventes at alle forskningsgrupper viser til klar framgang fra forrige evaluering (2001). Instituttet skal delta med minst to søknader i neste SFF-runde4. Alle forskningsgruppene skal til
enhver tid delta i nasjonale og internasjonale konkurranser om forskningsprosjekter.

Informatikk – utvikling av faget

Informatikkens brede nedslagsfelt og stadig økende betydning for samfunnsutviklingene stiller store krav til den videre utvikling av informatikkfaget i seg selv. Institutt for informatikk vil derfor ha et særlig fokus på utvikling av teori, metoder og verktøy i informatikkfaget.

Satsingsområder - en bærekraftig utvikling

Under overskriften ”en bærekraftig utvikling” vil instituttet i perioden satse på forskning og forskningssamarbeid under følgende fire hovedområder:

• ”Fremtidens internett” er et bredt tema som dekker alt fra grunnleggende teknologiske utfordringer knyttet til informasjonstilgang og sikkerhet til hvordan enkeltmennesker og organisasjoner bidrar til å forme den teknologiske utviklingen. Et bredt spekter av anvendelser finner sin plass under dette satsingsområdet.
• ”Informatikk innen medisin og helse” har lenge vært sentralt på Institutt for informatikk med store forskningsaktiviteter i samarbeid med kreftforskere, forskning innrettet mot intervensjon (skånsom kirurgi) og forskning for utvikling av helseinformasjonssystemer.
• ”Informatikk innen energi og miljø” er en satsing der instituttet vektlegger informatikkens betydning som verktøy i utviklingen av fremtidens energisystemer, og hvordan fremtidens IKT-systemer bør utvikles og brukes for å sikre forsvarlig produksjon og forbruk av energi.
• ”Informatikk for utvikling” er en satsing på bistand med vekt på utvikling av helseinformasjonssystemer og mobile tjenester i utviklingsland.

Ekstern finansiering

Andelen ekstern finansiering, som i all hovedsak kommer fra Norges forskningsråd og EU, var i 2009 på 31% av instituttets omsetning. Dette er en dobling i forhold til 2005. I perioden frem til 2014 ser vi for oss en viss økning i andelen eksternt finansiert virksomhet. Instituttet vil arbeide for å øke andelen store prosjekter.

Næringsliv og offentlig forvaltning

Samarbeidet med næringsliv og utvalgte enheter i offentlig forvaltning har økt jevnt de siste årene og er ved inngangen til denne planperioden i god utvikling. Omfanget av dette samarbeidet er tilfredsstillende, men det er behov for en mer strategisk posisjonering av instituttets faglige virksomhet innen viktige næringsområder og knyttet til viktige utfordringer i offentlig sektor. Instituttet vil derfor i denne planperioden prioritere strategisk posisjonering fremfor å øke omfanget av samarbeidet med næringslivet og enheter i offentlig forvaltning.

Nyskaping

Instituttet vil fortsette å arbeide for kommersialisering av forskningsresultater. I denne perioden vil instituttet primært innrette innsatsen mot områder der det finnes master- og PhD-studenter med interesse og legning for kommersialisering. Det vil bli satt av et eget areal til studentdrevet kommersialisering i Ifi II.

Formidling

Instituttet skal i planperioden legge vekt på allmennrettet formidling av forskningsresultater og fagets betydning for samfunnsutviklingen, herunder delta aktivt i den forskningspolitiske debatt omkring fagets utvikling og etydning for samfunnsutviklingen. I forbindelse med flytting til nytt bygg (2010) og UiOs 200-års jubileum i 2011 har Institutt for informatikk en særskilt satsing på formidling.

Utdanning

Instituttet for informatikk har gjennomført en strukturreform der all informatikkutdanning på bachelor- og masternivå er lagt inn i fem nye studieprogrammer. De nye studieprogrammene starter høsten 2010. Programmene er organisert som en 3-årig nasjonal bachelor etterfulgt av en 2-årig internasjonal master. Masternivået er inndelt i linjer som i all hovedsak er sammenfallende med gruppestrukturen på instituttet.

Hovedmål for utdanningen

Hovedmålet for instituttet er at de nye studieprogrammene skal gi en informatikk utdanning på høyt internasjonalt nivå. Dette krever en kontinuerlig modernisering av innhold og form på undervisningen. Instituttet vil i planperioden søke å gjennomføre en viss rasjonalisering av kursporteføljen.

De nye studentene

Instituttet vil i planperioden ha særskilt fokus på bacelor-utdanning og vil i denne planperioden etablere et eget arbeids- og studiesenter for studenter i det første året av bachelor-studiet.

Studentene – en viktig ressurs

Studentene er en viktig ressurs i utdanningen og Institutt for informatikk vil i denne planperioden legge særlig til rette for utviklingen av studentenes egne organisasjoner.

• -Fagutvalget ved Institutt for informatikk (FUI) er studentenes formelle talerør ved instituttet, og tar seg også av viktige oppgaver bl.a. i forbindelse med studentevaluering av forelesere/emner. Det er viktig for instituttet at FUI holder en jevn og høy aktivitet, og instituttet vil fortsatt bidra til dette.
• CYBernetisk selskap (og de andre mindre studentforeningene) støttes i deres arbeid for å bygge en blomstrende studentkultur ved instituttet, herunder at CYB har fått ansvaret for drift av den nye studentkjelleren i det nye bygget.
• Informatikk er et fag for og med anvendelser og Institutt for informatikk vil i planperioden legge vekt på utviklingen av kontaktflaten mellom studenter og næringslivet, herunder bidra til videreutvikling av arrangementer som dagen@ifi og studentdrevne kontaktorganisasjoner som navet@ifi.

Etter- og videreutdanning (EVU)

Instituttet vil i perioden vurdere å etablere en fast ordning med etter- og videreutdanning på masternivå. Dette opplegget vil trolig bli etablert som en prøveordning knyttet til et av studieprogrammene. Instituttet vil også vurdere om det er et behov for å etablere et eget EVU-opplegg for lærere i videregående skole.

Forvaltning og infrastruktur

Administrasjon og drift

Administrasjon og drift av instituttet fungerer godt. Administrasjonen og IT-drift skal i planperioden ha som særskilt oppgave å utnytte de muligheter som ligger i samlokaliseringen av hele instituttet i nytt bygg. amlokaliseringen vil gi gode muligheter for synergieffekter og bedret service i grenseflaten mellom de to avdelingene. For administrasjonen er det en viktig målsetting i planperioden å ytterligere effektivisere
ressursbruken, slik at det brukes relativt mindre krefter på byråkratisk pregede rutiner, og mer på rekruttering, opplysningsarbeid og veiledning. En slik utvikling vil imidlertid avhenge av at denne type prosesser også gjennomføres på høyere nivåer i organisasjonen. En viktig utviklingsoppgave for administrasjonen er knyttet til den store tilstrømmingen av ansatte og studenter fra utlandet, særlig PhD-studenter, men trolig også på master-nivå når vårt masterstudium nå i sin helhet blir internasjonalisert ved at all undervisning gis på engelsk. Samhandlingen med de øvrige nivåer i universitetsstrukturen må utvikles og det
må etableres gode og effektive rutiner for personlig mottak.

For driftsseksjonen vil hovedutfordringen de første to årene være å etablere kostnadseffektive og kvalitetsriktige støttefunksjoner i det nye informatikkbygget. Det vil videre være utfordringer knyttet til grenseflatene til USIT hva angår elementær brukerstøtte, samt seksjonens funksjon som ansvarlig for IT-drift for bachelor-studenter på fakultetet.

Ledelse

Instituttet driver en kontinuerlig utvikling av ledere generelt og forskningsledere spesielt. Dette vil fortsette i denne planperioden. Styringen av stillingsressurser skjer gjennom forskningsgruppene og alle viktige saker diskuteres og drøftes i ledermøtet på instituttet. Dette møtet består av gruppelederne, undervisningsleder, seksjonsledere i administrasjon og drift samt kontorsjef og instituttleder.

Kvinneandel

En viktig oppgave for Institutt for informatikk vil være å søke og oppnå en bedre balanse mellom kjønnene. Andelen kvinner blant studenter og ansatte er lav og det må gjennomføres ulike tiltak for øke kvinneandelen på alle nivåer. Dette vil bli en viktig oppgave for det nye arbeids- og studiesenteret. Instituttet vil føre videre ordningen med intern kunngjøring av trainee-stipend øremerket gode kvinnelige masterkandidater, og likestillingshensyn vil bli vektlagt i alle tilsettingsprosesser i vitenskapelige stillinger.

Helse, miljø og sikkerhet(HMS)

Høsten 2010 flytter Institutt for informatikk med nesten 2000 ansatte og studenter til det nye informatikkbygget. Dette stiller krav til en ny utforming av HMS-organisasjonen. I tillegg til vanlig HMS-arbeid skal Institutt for informatikk i planperioden gjennomføre folk@ifi - et omfattende miljøprosjekt der målsetting er å skape et fremragende arbeidsmiljø for studenter, ansatte og gjester. Instituttet skal, samarbeid med studentene og studentorganisasjonene, vektlegge utvikling av gode miljøskapende innretninger, en positiv dugnadsånd og en blomstrende studentkultur. Det nye informatikkbygget skal utvikles til en myldrende møteplass. Tiltakene rundt dette vil være mange, og instituttet vil foreta en løpende prioritering av tiltak.