Spørsmål og svar (FAQ)
Her finnes en FAQ for spørsmål studenter ved UiO har stilt.
Overleaf ved MN-fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gir Overleaf-lisenser til studenter og ansatte ved fakultet.
Introduksjonshefter
Dette er informasjon beregnet for folk som skal lære seg LaTeX.
An Example Document | er en kort (2½ side) demonstrasjon av LaTeX; kildekoden er sample2e.tex. |
---|---|
LaTeX for nybegynnere | Dette heftet bør egne seg for de som møter LaTeX for første gang. |
The very short guide to LaTeX | er en fire-siders oversikt over det viktigste å vite for en nybegynner. |
The not so short introduction to LaTeX2e | En god fortsettelse for de som vil lære mer om LaTeX. |
LaTeX Tutorials | er en god innføring i LaTeX på 155 sider for de litt viderekomne. |
Annen generell dokumentasjon
Dette er informasjon for de som har brukt LaTeX litt og som ønsker å vite mer.
LaTeX2e: an unofficial reference manual | er en meget grundig oversikt over hele LaTeX (300 sider). |
---|---|
Kildekoden | er den kommenterte kildekoden til LaTeX (1308 sider!). |
LaTeX2e for class and package writers | gir en innføring i hvorledes man kan skrive egne dokumentklasser. |
The doc package | beskriver pakken som brukes når man skriver dokumentert LaTeX-kode. |
LaTeX2e font selection | gir en oversikt over det avanserte opplegget for valg av skrifttyper som benyttes i LaTeX. |
Packages in the graphics bundle | forteller hvorledes man legger inn figurer i LaTeX-dokumenter; dessuten tar det for seg skalering og rotasjoner. |
Tegnekurs i TikZ | er en lettlest innføring i tegneprogrammet TikZ skrevet av Veronika Heimsbakk. |
Local guide to BibLaTeX | som er en ny (og bedre) pakke for referanselister. |
Lokal guide til farger i LaTeX | Dette heftet forteller hvorledes man enkelt kan få et fargerikt LaTeX-dokument. |
LaTeX for viderekomne | Presentasjon fra et kurs for studenter som har brukt LaTeX en stund. |
Math mode | er en meget god og grundig (150 sider) innføring i alt som har med matematiske formler i TeX og LaTeX å gjøre. |
A survey of free math fonts tor TeX and LaTeX | er en god oversikt på 23 sider over alle gratis matte-fonter som finnes. |
The comprehensive LaTeX symbol list | inneholder en oversikt over flere tusen symboler som finnes i LaTeX. |
The UK TeX FAQ | gir svar på 445 vanlige spørsmål om TeX og LaTeX. |
TeX for the impatient | er en komplett bok med en god innføring i TeX (altså ikke LaTeX). |
UiO graphic standard 2022
UiO defined a new graphic standard in i 2022; see https://www.uio.no/english/about/designmanual/index.html. Here are several style files for using it in LaTeX.
UiO | is a Beamer theme for presentations. (If you want to use it on your personal computer or in Overleaf, you need these files.) |
---|---|
are three document classes for writing bachelor, master and PhD theses. (Here are the files you will need on your personal computer or in Overleaf.) For a bachelor or master thesis, you will also need the package uiomasterfp; see below. Other useful files are
|
|
uiomasterfp | is a package for creating an official front page for a master thesis or similar. (On your personal computer or in Overleaf, you will need these files.) |
uiobrev | is a document class for writing official UiO letters. (With these files, you may use the class on your personal computer or in Overleaf.) |
uiotools | contains packages, constructs and symbols you may find useful when writing your thesis. (You need this file to use the package on your personal computer or in Overleaf.) |
Nyttige nettsider
CTAN | (Comprehensive TeX Archive Network) er det sentrale området for alt som har med LaTeX å gjøre. |
---|---|
Detexify2 | finner riktig LaTeX-symbol utifra din tegning. |
The LaTeX font catalogue | er en oversikt over mange tilgjengelig fonter for LaTeX. |
Støtteprogrammer
Dette er diverse nyttige programmer for de som bruker LaTeX.
biber | Dette standardprogrammet benyttes til postprosessering av LaTeX-filen for å lage brukerens bibliografi; det er laget for å brukes sammen med biblatex-pakken. |
---|---|
dvips | Dette programmet brukes til å oversette DVI-filer til PostScript. |
htlatex | oversetter et LaTeX-dokument til HTML-kode. Hint Bruk standard font Computer Modern ellers kan du få problemer med de særnorske bokstavene. |
kpsewhich | Dette programmet forteller hvor alle aktuelle LaTeX-filer befinner seg; prøv for eksempel kpsewhich article.cls. |
ltx | Dette programmet gjør det enklere å kjøre LaTeX: den kjører latex det riktige antallet ganger og kjører biber, makeindex og rail automatisk når det er nødvendig. |
makeindex | brukes til å lage en stikkordliste (en «index»). |
MetaPost | er et avansert verktøy for å lage diagrammer i EPS; det startes med kommandoen mpost. Ellers anbefales mpgraph som er en nyttig MetaPost-pakke for å tegne grafer, og det finnes en stor samling meget nyttige eksempler; se http://tug.org/metapost.html for mer info. |
LaTeX-klasser
Dokumentklasser hentes inn med \documentclass-direktivet.
beamer | er en kraftfull pakke for å lage ypperlige presentasjoner. I tillegg til den offisielle brukerveiledning på over 200 sider finnes en kort introduksjon på 17 sider med eksempler.
I tillegg til alle standardtemaene er det laget noen spesiellt ved Ifi og UiO:
|
---|---|
classes | er den kommenterte kildekoden til standardklassene article, report og book. |
elbioimp |
brukes til å skrive artikler i Journal of Electrical Bioimpedance. Bruk heller den nye versjonen elbioimp2. |
elbioimp2 | er den nye dokumentklassen for artikler i Journal of Electrical Bioimpedance. Hvis du skal installere denne klassen på din egen maskin, trenger du disse filene. |
elsart | er nå erstattet av elsearticle. |
elsarticle | er forlaget Elseviers støtte for sine bøker og artikler. |
europecv | brukes når man vil lage en CV. Dokumentasjonen gir også noen gode råd om hvordan en god CV bør se ut. |
memoir | er en generell klasse for kvalitetstypesetting av vanlige bøker. Den er utrolig fleksibel, noe denne oversikten over kapittelhoder viser. |
NTG classes | er en samling klasser artikel1, rapport1, boek og andre som er variasjoner av standardklassene tilpasset mer tradisjonell europeisk typografi. |
uioexam | brukes til å skrive eksamensoppgaver. (Her er kildekoden, og her er den med kommentarer.) |
uioletter | ble benyttet tidligere for å skrive offisielle brev; nå brukes uiobrev (se over) i stedet. (For spesielt interesserte: Her er en zip-fil med alt man behøver for å bruke stilen, og her er kildekoden med kommentarer.) |
Fonter
Det finnes en oversikt over de aller fleste gratis typesnittene i LaTeX.
Komplette font-pakker
Dette er pakker som endrer typesnittet for hele dokumentet, også matematiske formler.
― | Standard er Computer Modern til tekst og matematikk. |
---|---|
cmbright | benytter en attraktiv grotesk-variant av Computer Modern (se over) til både tekst og matematikk. |
fourier | benytter Utopia til teksten. |
mathpazo | tar i bruk Palatino til teksten. Hint Bruk pakken slik: \usepackage[sc,osf]{mathpazo}. |
mathptmx | gir tekst i Times. |
LaTeX-pakker
Dette er pakker som hentes inn med \usepackage{...} i LaTeX-koden.
abbrevs | brukes til å håndtere forkortelser og for eksempel gi fullt navn ved første forekomst. |
---|---|
algorithm2e | Én av tre alternative pakker til å beskrive algoritmer. De gir ulikt utseende; velg den som passer til ditt formål. |
algorithmicx | En annen av pakkene for algoritmer; se over. |
algorithms | Enda en av pakkene for algoritmer; se over. |
amsthm | Denne pakken tilbyr omgivelser for å skrive teoremer og bevis; her er noen eksempler. |
array | Pakken gir mange nye muligheter for array- og tabular-omgivelsene. |
babel | tar seg av alt som er språkavhengig: orddeling, faste ord (som «Innhold» og «tabell») og datoer. |
bbding | I denne pakken finnes diverse nye nyttige matematiske symboler. |
bbm | Denne pakken gir deg mange varianter av mengdesymbolene N, R, Z til bruk i matematiske formler. Ta også en titt på pakken dsfont. |
biblatex | er en avansert pakke til fullstendig kontroll over referanselister og bibliografier og er altså et alternativ til tradisjonell BibTeX. |
booktabs | gjør det enkelt å lage tabeller med høy typografisk kvalitet. |
calc | gjør det mulig å skrive vanlige uttrykk i \setcounter, \addtocounter, \setlength og \addtolength. |
caption | gir muligheter for å redefinere utseendet av figur- og tabelltitler (laget med \caption-kommandoen). |
chngpage | er laget for enkelt (og sikkert!) å skifte sidenummerering i teksten. |
clock | gir mulighet til å angi klokkeslett med tegninger av små urskiver. |
colortbl | brukes for å fargelegge celler i en tabell. |
compsci | er nyttig når man skriver dokumentasjon om LaTeX. |
crop | brukes til å sette skjæremerker på utskrift som skal til trykking. |
ctable | tilbyr en helt ny og avansert måte å sette opp tabeller på. |
currvita | inneholder nyttige kommandoer for å skrive en CV. Dokumentasjonen gir også gode tips om hvorledes en god CV bør se ut. |
diagrams | benyttes til å lage kommutative diagrammer (men se også på pakken xypic). |
dialogue | kan typesette korte dialoger fra et teaterstykke. |
draftcopy | skriver DRAFT eller UTKAST over hele arket i dus gråfarge. |
drama | brukes om man skal skrive et komplett skuespill. |
dsfont | Denne pakken gir tilgang til et helt alfabet med «tavle-symboler» (hvor de meste kjente er N, R og Z). Se også på pakken bbm. |
duoforside | ble tidligere brukt til offisielle forside anbefalt av UiOs DUO. Bruk heller uiomasterfp. |
duomasterforside | var en påbygging på duoforside (nevnt over) for forsider til masteroppgaver. Den brukes ikke lenger. |
ellipses | gjør det enkelt å skrive såkalte ellipser («...») på en riktig måte. (Se også pakken lips.) |
emptypage | benyttes når man ønsker at blanke sider skal være helt blanke, dvs uten topp- eller bunntekst. |
endnotes | tilbyr kommandoen \endnote som fungerer som \footnote bortsett fra at sluttnotene havner til slutt i documentet. |
enumerate | tibyr muligheten for meget enkelt å lage ulike nummererte punktlister (med punkter «(1)», «a.», «A-1» og andre). |
epigraph | brukes når man ønsker korte sitater ved kapittelstart. |
fancybox | gir mulighet til å skrive tekst med ulike rammer. |
fancyhdr | gjør det enkelt å lage alle slags varianter av topp- og bunntekst. Gir også en god forklaring på hvorledes dette gjøres internt i LaTeX. |
fancyvrb | utvider verbatim-omgivelsen og kommandoen \verb med alt man kan ønske seg innen uformattert tekst. |
float | gjør det mulig å definere nye «floats» à la \begin{figure}...\end{figure}. |
geometry | brukes til å definere hvor stort arket er og hvor mye det skal fylles. |
hyperref | gjør det enkelt (faktisk stort sett automatisk) å legge inn hyperlinker i et LaTeX-dokument. |
ifthen | er nå erstattet av xifthen. |
indentfirst | brukes når man ønsker at første linje etter avsnittsoverskrifter skal ha innrykk (men jeg kan ikke tenke meg noen grunn til at dette er fornuftig). |
isodate | er nyttig når man vil angi datoen på ulike måter. |
keystroke | kan tegne små taster med påskrift. |
keyval | brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. Pakken er dokumentert sammen med de grafiske mulighetene i LaTeX; se Packages in the graphics bundle over. |
lettrine | brukes til lage store initialer i begynnelsen av et avsnitt. Her er noen nyttige eksempler (på fransk). |
lips | kan skrive såkalte ellipser («...») på mange ulike måter. (Se også pakken ellipsis.) |
lipsum | inneholder kommandoen \lipsum som produserer syv avsnitt med den vanligste tilfeldige teksten typografer bruker: Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit... |
listings | er en meget nyttig pakke som gir vakker formatering av kildekode i mange programmeringsspråk. |
longtable | gjør det mulig å ha tabeller som er flere sider lange. |
minitoc | gjør det mulig å få innholdsfortegnelse i hvert kapittel. (812 sider!) |
minted | er en avansert pakke for å formatere kildekode i ulike programmeringsspråk. |
mnfrontpage | er en pakke som tidligere ble brukt til offisielle forsider for de ulike MatNat-instituttene; bruk uiomasterfp i stedet. |
multicol | åpner muligheter for å veksle mellom én, to eller flere spalter; pakken bør bare brukes av avanserte LaTeX-eksperter. |
overpic | er laget for å kunne skrive «oppå» bilder. |
paralist | gir mange muligheter til å tilpasse description-, enumerate- and itemize-omgivelsene. |
parskip | benyttes om man ønsker å unngå avsnittsinnrykk men ha litt luft mellom avsnittene i stedet. |
pdfpages | gjør det enkelt å sette inn sider fra et annet dokument. (Fungerer bare for pdfLaTeX.) |
pgf | er en pakke for å hente inn illustrasjoner i det grafiske formatet PGF/TikZ. |
psnfss | gjør det enkelt å hente inn symboler fra Zapf Dingbats og tilsvarende fonter. |
pstricks | er en meget avansert pakke for å lage absolutt alle mulige illustrasjoner i LaTeX. NB! Illustrasjonene lages i Postscript, så de fungere ikke med pdfLaTeX. Xdvi vil heller ikke vise resultatet riktig; bruk «preview -ps fil.dvi» i stedet. |
rail | kan lage såkalte jernbanediagrammer for å beskrive en syntaks. NB! Bruk av denne pakken krever at man prosesserer LaTeX-koden med ltx eller ltx2pdf eller kjører programmet rail. |
rotating | gir mulighet til å rotere hele sider, men også mindre elementer. |
savetrees | justerer mange parametre for å få mest mulig tekst inn på hver side. |
setspace |
brukes når man trenger dobbel linjeavstand, eller kanskje bare 1½. Inneholder kommandoene |
shorttoc | benyttes når man ønsker flere innholdsfortegnelser i et dokument, og disse kan være med eller mindre detaljerte. |
siunitx | gjør det enkelt å skrive alle mulige måleverdier med korrekt måleenhet. |
slashbox | gir kommandoene \slashbox{xx}{xx} og \backslashbox{xx}{xx} som kan kan dele en tabular-celle i to med en skrålinje. |
spreadtab | gjør det enkelt å legge inn regneark (med automatisk beregning av formler) i LaTeX. |
subfig | gjør det mulig å sette flere småfigurer inn i en vanlig figurdefinisjon. |
supertabular | er for å ha lange tabeller, flere sider lange. Men se også longtable nevnt tidligere. |
tabu | er en forbedring av tabular- og array-omgevelsene. |
tabularx | gir tabular-variant hvor man kan la én eller flere kolonner tilpasse seg ønsket totalbredde. |
textcomp | gir tilgang til diverse nye nyttige symboler. |
textpos | gjør det enkelt å plassere tekst eller figurer et fast sted på arket. |
theorem | utvider \newtheorem-mekanismen med flere parametre. (Men se heller på ntheorem-pakken nevnt tidligere.) |
tikz | se pgf. |
uiomasterfp | lager UiOs offisielle forsider til masteroppgaver. For å kunne gjøre dette på egen maskin trenger du disse filene. |
varioref | kan gi «intelligente» referenser som figur 4 på neste side. |
wrapfig | gjør det mulig å la teksten flyte rimelig fritt rundt figurer. |
xcolor | er en meget avansert pakke for å bruke farge i sine LaTeX-dokumenter. (Men for de fleste er nok den vanlige color-pakken tilstrekkelig; se Lokal guide til farger i LaTeX nevnt i begynnelsen av denne siden.) |
xfrac | får brøker i teksten (som 6/7) til å se pene ut. |
xifthen | gjør det enkelt å legge inn tester i LaTeX-koden. |
xkeyval | brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. (Denne pakker er en utvidelse av keyval nevnt over.) |
xypic | er en pakke for avanserte strektegninger. For erfarne brukere finnes også en komplett brukermanual. Les også om xypdf hvis du skal bruke pdfLaTeX. |
MetaPost
MetaPost er et avansert verktøy for å lage kvalitetsgrafikk, spesielt utviklet for å passe sammen med LaTeX.
Introduction to MetaPost | er en grei innføring for nye brukere. |
MetaPost manual | gir den fulle beskrivelsen av programmet. |
mpcolornames | gir tilgang til hundrevis av fargenavn. |
mparrows | gjør det enkelt å variere utseendet på pilene. |
BibTeX
BibTeX var en forgjenger for BibLaTeX. Alle LaTeX-brukere bør benytte BibLaTeX, men om du skulle ha noen gamle filer liggende, kan dette være nyttig informasjon.
Disse fire stilene er standard i BibTeX:
abbrv | gir en komprimert utgave av plain. |
---|---|
alpha | gir sorterte alfabetiske referanser som «[Knu86]». |
plain | gir numeriske referanser som «[17]» sortert på forfatterens navn. Hint: Bruk pakken cite; se nedenfor. |
unsrt | gir samme resultat som plain men sortert på forekomst i dokumentet. |
Disse finnes også i norsk utgave: norabbrv, noralpha, norplain og norunsrt. (Klikk på navnet for å laste den filen om du ønsker det.)
Dessuten finnes disse stilene her ved Ifi/UiO:
apacite | definerer en bibliografistil definert av American Psychological Association. Den må brukes sammen med pakken apacite (se lenger ned). |
---|---|
apalike2 | definerer enda en stil for de som ønsker referanser på formen «(Lamport, 1986)». (Dokumentasjonen er en tekstfil selv om navnet slutter på «.doc».) Det finnes også en norsk versjon: norapalike. |
chicago / chicagoa | gir refereanser slik de er definert i Chicago manual of style; -a tilater annoteringer. Disse finnes i norsk oversettelse: norchicago og norchicagoa. |
harvard | omtaler noen stiler i bruk ved Harvard-universitetet. Disse er nyttige for folk som trenger referanser på formen «Lamport (1986)». |
natbib | er en ganske generell samling stiler velegnet for realister. |
oxford | forteller om en annen stil som gir referanser på formen «(Donald E. Knuth, The concept of a meta-font (Addison-Wesley, 1994))». Det finnes også en norsk versjon: oxford_no. |
Ellers henvises til Lokal guide til BibTeX.
Diverse annet
Det finnes også mye annet fra LaTeX-verdenen.
DVI | beskriver DVI-formatet som genereres av LaTeX. |
---|---|
Fontname | gir en oversikt over TeX' konvensjon for fontnavn. |