Informasjon om LaTeX med venner
LaTeX er et avansert program for å lage dokumenter, spesielt om de inneholder matematiske formler. Det er bygget over Donald Knuths TeX-program.
Introduksjonshefter
Dette er informasjon beregnet for folk som skal lære seg LaTeX.
| LaTeX for nygynnere | Dette heftet bør egne seg for de som møter LaTeX for første gang. |
|---|---|
| The very short guide to LaTeX | er en fire-siders oversikt over det viktigste å vite for en nybegynner. |
| The not so short introduction to LaTeX2e | En god fortsettelse for de som vil lære mer om LaTeX. |
| LaTeX Tutorials | er en god innføring i LaTeX på 155 sider for de litt viderekomne. |
| Hypertext help with LaTeX | er en interaktiv oppslagsbok med alle kommandoene i LaTeX |
Annen generell dokumentasjon
Dette er informasjon for de som har brukt LaTeX litt og som ønsker å vite mer.
| Kildekoden | er den kommenterte kildekoden til LaTeX (595 sider). |
|---|---|
| LaTeX2e for class and package writers | gir en innføring i hvorledes man kan skrive egne dokumentklasser. |
| The doc package | beskriver pakken som brukes når man skriver dokumentert LaTeX-kode. |
| LaTeX2e font selection | gir en oversikt over det avanserte opplegget for valg av skrifttyper som benyttes i LaTeX. |
| Packages in the graphics bundle | forteller hvorledes man legger inn figurer i LaTeX-dokumenter; dessuten tar det for seg skalering og rotasjoner. |
| Lokal guide til BibTeX | som benyttes til enkelt å lage referanselister i LaTeX; dette er en innføring i BibTeX. |
| Choosing a BibTeX style | er en grei rettledning når man skal velge bibliografistil. |
| Writing BibTeX styles | beskriver språket som benyttes i stilfilene i BibTeX. |
| Lokal guide til farger i LaTeX | Dette heftet forteller hvorledes man enkelt kan få et fargerikt LaTeX-dokument. |
| Using LaTeX to typeset your thesis at the University of Oslo | inneholder mye nytig informasjon for de som skal skrive PhD-oppgaven sin i LaTeX. |
| Math mode | er en meget god og grundig (150 sider) innføring i alt som har med matematiske formler i TeX og LaTeX å gjøre. |
| A survey of free math fonts tor TeX and LaTeX | er en god oversikt på 23 sider over alle gratis matte-fonter som finnes. |
| The comprehensive LaTeX symbol list | inneholder en oversikt over flere tusen symboler som finnes i LaTeX. |
| The UK TeX FAQ | gir svar på 445 vanlige spørsmål om TeX og LaTeX. |
| TeX for the impatient | er en komplett bok med en god innføring i TeX (altså ikke LaTeX). |
Nyttige nettsider
| CTAN | (Comprehensive TeX Archive Network) er det sentrale området for alt som har med LaTeX å gjøre. |
|---|---|
| Detexify2 | finner riktig LaTeX-symbol utifra din tegning. |
Støtteprogrammer
Dette er diverse nyttige programmer for de som bruker LaTeX.
| biber | Et sorteringsprogram som kan erstatte bibtex og bibtex8, spesielt sammen med biblatex-pakken. |
|---|---|
| bibtex | Dette standardprogrammet brukes til postprosessering av LaTeX-filen for å lage brukerens bibliografi. (Her er man-filen.) |
| bibtex8 | er en 8-bits utvidelse av bibtex som kan håndtere navn med ÆØÅ på en skikkelig måte. |
| dvi+pages | er et nyttig program for etterbehandling av DVI-filer. Man kan enkelt plukke ut sider av én eller flere DVI-filer, og man kan også bruke det til å skjøte flere DVI-filer. |
| dvips | Dette programmet brukes til å oversette DVI-filer til PostScript. |
| htlatex |
oversetter et LaTeX-dokument til HTML-kode. Hint Bruk standard font Computer Modern ellers kan du få problemer med de særnorske bokstavene. |
| kpsewhich | Dette programmet forteller hvor alle aktuelle LaTeX-filer befinner seg; prøv for eksempel kpsewhich article.cls. |
| lacheck | sjekker om LaTeX-filen inneholder feil. (Dette er et nyttig hjelpemiddel om man får feilmeldinger og ikke skjønner hvorfor.) |
| ltx | Dette programmet gjør det enklere å kjøre LaTeX: den kjører latex det riktige antallet ganger og kjører bibtex8, makeindex og rail automatisk når det er nødvendig. |
| ltx2pdf | Dette programmet benyttes for å lage PDF. Det kjører ltx og lager deretter PDF av DVI-filen. |
| makeindex | brukes til å lage en stikkordliste (en «index»). |
| MetaPost | er et avansert verktøy for å lage diagrammer i EPS; det startes med kommandoen mpost. Ellers anbefales mpgraph som er en nyttig MetaPost-pakke for å tegne grafer. Ellers finnes en stor samling meget nyttige eksempler og http://tug.org/metapost.html for mer info. |
| pdf+pages | er et nyttig program for etterbehandling av PDF-filer. Man kan enkelt plukke ut sider av én eller flere PDF-filer, og man kan også bruke det til å skjøte flere PDF-filer. |
| preview | kan vise alle slags filer på skjermen. |
| printbib | lager en pen oversikt over alle referansene i én eller flere bib-filer til BibTeX. |
| setbb | brukes for å sette riktig %%BoundingBox i EPS-filer. |
BibTeX-stiler
Disse fire stilene er standard i LaTeX:
| abbrv | gir en komprimert utgave av plain. |
|---|---|
| alpha | gir sorterte alfabetiske referanser som «[Knu86]». |
| plain | gir numeriske referanser som «[17]» sortert på forfatterens navn. Hint: Bruk pakken cite; se nedenfor. |
| unsrt | gir samme resultat som plain men sortert på forekomst i dokumentet. |
Disse finnes også i norsk utgave: norabbrv, noralpha, norplain og norunsrt. (Klikk på navnet for å laste den filen om du ønsker det.)
Dessuten finnes disse stilene her ved Ifi/UiO:
| apacite | definerer en bibliografistil definert av American Psychological Association. Den må brukes sammen med pakken apacite (se lenger ned). |
|---|---|
| apalike | definerer enda en stil for de som ønsker referanser på formen «(Lamport, 1986)». (Dokumentasjonen er en tekstfil selv om navnet slutter på «.doc».) Det finnes også en norsk versjon: norapalike. |
| chicago / chicagoa | gir refereanser slik de er definert i Chicago manual of style; -a tilater annoteringer. Disse finnes i norsk oversettelse: norchicago og norchicagoa. |
| harvard | omtaler noen stiler i bruk ved Harvard-universitetet. Disse er nyttige for folk som trenger referanser på formen «Lamport (1986)». |
| natbib | er en ganske generell samling stiler velegnet for realister. |
| oxford | forteller om en annen stil som gir referanser på formen «(Donald E. Knuth, The concept of a meta-font (Addison-Wesley, 1994))». Det finnes også en norsk versjon: oxford_no. |
Ellers henvises til Lokal guide til BibTeX nevnt tidligere.
LaTeX-klasser
Dokumentklasser hentes inn med \documentclass-direktivet.
| beamer |
er en kraftfull pakke for å lage ypperlige presentasjoner. I tillegg til den offisielle brukerveiledning på over 200 sider finnes en kort introduksjon på 17 sider med eksempler.
I tillegg til alle standardtemaene er det laget noen spesiellt ved Ifi og UiO:
|
|---|---|
| classes | er den kommenterte kildekoden til standardklassene article, report og book. |
| elbioimp | brukes til å skrive artikler i Journal of Electrical Bioimpedance |
| elsart | er nå erstattet av elsearticle. |
| elsarticle | er forlaget Elseviers støtte for sine bøker og artikler. |
| europecv | brukes når man vil lage en CV. Dokumentasjonen gir også noen gode råd om hvordan en god CV bør se ut. |
| ifimaster | er egnet til å skrive en masteroppgave ved Ifi; her er en basistekst å ta utgangspunkt i. (Og her er selve klassen hvis du skulle ønske å benytte den på din private maskin.) |
| inf0105 | er en Ifi-klasse for å skrive kronikken i INF0105. Her er en basistekst du kan bruke som utgangspunkt. (Og her er selve klassen i tilfelle du trenger den på din private datamaskin.) |
| memoir | er en generell klasse for kvalitetstypesetting av vanlige bøker. Den er utrolig fleksibel, noe denne oversikten over kapittelhoder viser. |
| NTG classes | er en samling klasser artikel1, rapport1, boek og andre som er variasjoner av standardklassene tilpasset mer tradisjonell europeisk typografi. |
| prosper | er en avansert klasse for å lage flotte presentasjoner som vist i en demonstrasjon. (Men se også på beamer-klassen nevnt over.) |
| uioexam | brukes til å skrive eksamensoppgaver. (Her er den kommenterte kildekoden.) |
| uioletter | benyttes når man som UiO-ansatt skal skrive offisielle brev. (For spesielt interesserte: Her er den kommenterte kildekoden.) |
| uiophd | er en stil som egner seg for PhD-avhandlinger ved Universitetet i Oslo. |
Fonter
Det finnes en oversikt over alle de typesnittene som er tilgjengelige ved UiO.
Komplette font-pakker
Dette er pakker som endrer typesnittet for hele dokumentet, også matematiske formler.
| ― | Standard er Computer Modern til tekst og matematikk. |
|---|---|
| cmbright | benytter en attraktiv grotesk-variant av Computer Modern (se over) til både tekst og matematikk. |
| fourier | benytter Utopia til teksten. |
| lucbr | er nå foreldet; bruk lucidabr i stedet. |
| lucidabr | typesetter med Lucida Bright (som er kjøpt inn av Ifi/UiO). |
| mathpazo |
tar i bruk Palatino til teksten. Hint Bruk pakken slik: \usepackage[sc,osf]{mathpazo}. |
| mathptmx | gir tekst i Times. |
| uiofont2010 | velger de offisielle UiO-fontene Georgia og Arial fra den grafiske reformen i 2010. |
LaTeX-pakker
Dette er pakker som hentes inn med \usepackage{...} i LaTeX-koden.
| abbrevs | brukes til å håndtere forkortelser og for eksempel gi fullt navn ved første forekomst. |
|---|---|
| algorithm2e | Én av tre alternative pakker til å beskrive algoritmer. De gir ulikt utseende; velg den som passer til ditt formål. |
| algorithmicx | En annen av pakkene for algoritmer; se over. |
| algorithms | Enda en av pakkene for algoritmer; se over. |
| amsthm | Denne pakken tilbyr omgivelser for å skrive teoremer og bevis; her er noen eksempler. |
| apacite | brukes sammen med BibTeX-stilen apacite (se lenger opp). |
| array | Pakken gir mange nye muligheter for array- og tabular-omgivelsene. |
| attrib | brukes til å angi kilden til sitater. |
| babel | tar seg av alt som er språkavhengig: orddeling, faste ord (som «Innhold» og «tabell») og datoer. |
| bbding | I denne pakken finnes diverse nye nyttige matematiske symboler. |
| bbm | Denne pakken gir deg mange varianter av mengdesymbolene N, R, Z til bruk i matematiske formler. Ta også en titt på pakken dsfont. |
| biblatex | er en avansert pakke til fullstendig kontroll over referanselister og bibliografier og er altså et alternativ til tradisjonell BibTeX. |
| biblist | brukes for å få en pen utskrift av alle referansene i en BibTeX-database. |
| bibtopic | Denne pakken gjør det enkelt å ha mange bibliografier i samme dokument. |
| calc | gjør det mulig å skrive vanlige uttrykk i \setcounter, \addtocounter, \setlength og \addtolength. |
| caption | gir muligheter for å redefinere utseendet av figur- og tabelltitler (laget med \caption-kommandoen). |
| chngpage | er laget for enkelt (og sikkert!) å skifte sidenummerering i teksten. |
| cite | forbedrer numeriske referanser: de sorteres og intervaller slås sammen; for eksempel blir «[5,2,17,4,3]» til «[2-5,17]». |
| clock | gir mulighet til å angi klokkeslett med tegninger av små urskiver. |
| coffee | lager kaffeflekker(!) i dokumentet. (Denne pakken fungerer ikke for pdfLaTeX.) |
| colortbl | brukes for å fargelegge celler i en tabell. |
| compsci | er nyttig når man skriver dokumentasjon om LaTeX. |
| crop | brukes til å sette skjæremerker på utskrift som skal til trykking. |
| ctable | tilbyr en helt ny og avansert måte å sette opp tabeller på. |
| currvita | inneholder nyttige kommandoer for å skrive en CV. Dokumentasjonen gir også gode tips om hvorledes en god CV bør se ut. |
| diagrams | benyttes til å lage kommutative diagrammer (men se også på pakken xypic). |
| dialogue | kan typesette korte dialoger fra et teaterstykke. |
| draftcopy | skriver DRAFT eller UTKAST over hele arket i dus gråfarge. |
| drama | brukes om man skal skrive et komplett skuespill. |
| dsfont | Denne pakken gir tilgang til et helt alfabet med «tavle-symboler» (hvor de meste kjente er N, R og Z). Se også på pakken bbm. |
| ellipses | gjør det enkelt å skrive såkalte ellipser («...») på en riktig måte. (Se også pakken lips.) |
| emptypage | benyttes når man ønsker at blanke sider skal være helt blanke, dvs uten topp- eller bunntekst. |
| endnotes | tilbyr kommandoen \endnote som fungerer som \footnote bortsett fra at sluttnotene havner til slutt i documentet, nærmere bestemt der man skriver \theendnotes. |
| enumerate | tibyr muligheten for meget enkelt å lage ulike nummererte punktlister (med punkter «(1)», «a.», «A-1» og andre). |
| epigraph | brukes når man ønsker korte sitater ved kapittelstart. |
| eurosans | inneholder kommandoen \euro som gir et korrekt euro-tegn. |
| fancybox | gir mulighet til å skrive tekst med ulike rammer. |
| fancyhdr | gjør det enkelt å lage alle slags varianter av topp- og bunntekst. Gir også en god forklaring på hvorledes dette gjøres internt i LaTeX. |
| fancyvrb | utvider verbatim-omgivelsen og kommandoen \verb med alt man kan ønske seg innen uformattert tekst. |
| float | gjør det mulig å definere nye «floats» à la \begin{figure}...\end{figure} eller \begin{table}...\end{table}. |
| geometry | brukes til å definere hvor stort arket er og hvor mye det skal fylles. |
| grffile | gjør det mulig å anvende «rarere» filnavn enn vanlig, for eksempel filnavn med flere '.' eller med blanke. |
| hyperref | gjør det enkelt (faktisk stort sett automatisk) å legge inn hyperlinker i et LaTeX-dokument. |
| ififorside | var en pakke for å lage offisielle forsider ved Ifi. Bruk uiosloforside i stedet. |
| ifthen | er nå erstattet av xifthen. |
| indentfirst | brukes når man ønsker at første linje etter avsnittsoverskrifter skal ha innrykk (men jeg kan ikke tenke meg noen grunn til at dette er fornuftig). |
| isodate | er nyttig når man vil angi datoen på ulike måter. |
| keystroke | kan tegne små taster med påskrift. |
| keyval | brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. Pakken er dokumentert sammen med de grafiske mulighetene i LaTeX; se Packages in the graphics bundle over. |
| lettrine | brukes til lage store initialer i begynnelsen av et avsnitt. Her er noen nyttige eksempler. |
| lips | kan skrive såkalte ellipser («...») på mange ulike måter. (Se også pakken ellipsis.) |
| lipsum | inneholder kommandoen \lipsum som produserer syv avsnitt med den vanligste tilfeldige teksten typografer bruker: Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit... |
| listings | er en meget nyttig pakke som gir vakker formattering av kildekode i mange programmeringsspråk. |
| longtable | gjør det mulig å ha tabeller som er flere sider lange. |
| minitoc | gjør det mulig å få innholdsfortegnelse i hvert kapittel. (812 sider!) |
| multicol | åpner muligheter for å veksle mellom én, to eller flere spalter; pakken bør bare brukes av avanserte LaTeX-eksperter. |
| overpic | er laget for å kunne skrive «oppå» bilder. |
| paralist | gir mange muligheter til å tilpasse description-, enumerate- and itemize-omgivelsene. |
| parskip | benyttes om man ønsker å unngå avsnittsinnrykk men ha litt luft mellom avsnittene i stedet. |
| pdfpages | gjør det enkelt å sette inn sider fra et annet dokument. (Fungerer bare for pdfLaTeX.) |
| pgf | er en pakke for å hente inn illustrasjoner i det grafiske formatet PGF/TikZ. |
| psnfss | gjør det enkelt å hente inn symboler fra Zapf Dingbats og tilsvarende fonter. |
| psfrag | gjør det enkelt å legge inn LaTeX-formler i tegninger laget i et annet program. NB! Pakken fungerer bare for EPS-illustrasjoner, så den virker altså ikke i pdfLaTeX! |
| pstricks |
er en meget avansert pakke for å lage absolutt alle mulige illustrasjoner i LaTeX. NB! Illustrasjonene lages i Postscript, så de fungere ikke med pdfLaTeX. Xdvi vil heller ikke vise resultatet riktig; bruk «preview -ps fil.dvi» i stedet. |
| rail |
kan lage såkalte jernbanediagrammer for å beskrive en syntaks. NB! Bruk av denne pakken krever at man prosesserer LaTeX-koden med ltx eller ltx2pdf eller kjører programmet rail. |
| rotating |
gir mulighet til å rotere hele sider, men også mindre elementer. NB! Roteringen gjøres med Postscript, så Xdvi vil ikke vise det riktig; bruk «preview -ps fil.dvi» i stedet. |
| savetrees | justerer mange parametre for å få mest mulig tekst inn på hver side. |
| setspace |
brukes når man trenger dobbel linjeavstand, eller kanskje bare 1½. Inneholder kommandoene |
| shorttoc | benyttes når man ønsker flere innholdsfortegnelser i et dokument, og disse kan være med eller mindre detaljerte. |
| siunitx | gjør det enkelt å skrive alle mulige måleverdier med korrekt måleenhet. |
| slashbox | gir kommandoene \slashbox{xx}{xx} og \backslashbox{xx}{xx} som kan kan dele en tabular-celle i to med en skrålinje. |
| spreadtab | gjør det enkelt å legge inn regneark (med automatisk beregning av formler) i LaTeX. |
| subfig | gjør det mulig å sette flere småfigurer inn i en vanlig figurdefinisjon. |
| supertabular | er for å ha lange tabeller, flere sider lange. Men se også longtable nevnt tidligere. |
| tabu | er en forbedring av tabular- og array-omgevelsene. |
| tabularx | gir tabular-variant hvor man kan la én eller flere kolonner tilpasse seg ønsket totalbredde. |
| textcomp | gir tilgang til diverse nye nyttige symboler. |
| textpos | gjør det enkelt å plassere tekst eller figurer et fast sted på arket. |
| theorem | utvider \newtheorem-mekanismen med flere parametre. (Men se heller på ntheorem-pakken nevnt tidligere.) |
| tikz | se pgf. |
| uiosloforside | brukes til å lage offisiel forside på masteroppgaver, kompendier, forskningsrapporter, etc. (For spesielt interesserte: her er den kommenterte kildekoden.) Om du ønsker å bruke denne pakken på din private datamaskin, kan du hente denne ZIP-filen. |
| varioref | kan gi «intelligente» referenser som figur 4 på neste side. |
| wrapfig | gjør det mulig å la teksten flyte rimelig fritt rundt figurer. |
| xcolor | er en meget avansert pakke for å bruke farge i sine LaTeX-dokumenter. (Men for de fleste er nok den vanlige color-pakken tilstrekkelig; se Lokal guide til farger i LaTeX nevnt i begynnelsen av denne siden.) |
| xifthen | gjør det enkelt å legge inn tester i LaTeX-koden. |
| xkeyval | brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. (Denne pakker er en utvidelse av keyval nevnt over.) |
| xstring | gir tilgang til diverse kraftige rutiner for tekstbehandling. (Denne pakken er nok mest for de som skriver egne pakker.) |
| xypic | er en pakke for avanserte strektegninger. For erfarne brukere finnes også en komplett brukermanual. Les også om xypdf hvis du skal bruke pdfLaTeX. |
Diverse annet
Det finnes også mye annet fra LaTeX-verdenen.
| DVI | beskriver DVI-formatet som genereres av LaTeX. |
|---|---|
| Fontname | gir en oversikt over TeX' konvensjon for fontnavn. |
| StarTeX | er at alternativ til LaTeX. Det er enklere å lære og mer robust, men egner seg kun til små og enkle skriv. |
Publisert 23. jan. 2011 12:12
- Sist endret 12. apr. 2012 22:15