Miljøvitenskapbloggen

Her formidler ansatte og studenter ved Miljøvitenskapseksjonen informasjon som vi tror kan være av allmenn interesse. Bloggen brukes også til å formidle prosjektoppgaver fra våre kurs, der oppgaven er å nettopp skrive et populærvitenskapelig blogginnlegg om noe som har med miljøvitenskap å gjøre.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Veljko Petrovic

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Det lokale dyrelivet i Tsjernobyl i Ukraina sliter fortsatt etter at kjernekraftverket eksploderte i 1986 og som sendte ut radioaktiv forurensning. Likevel, finnes det flere typer organismer som har vist evnen til å overleve og også reprodusere under betydelige doser av ioniserende stråling som kommer fra naturlig bakgrunnsradiasjon fra de påvirkede områdene i Tsjernobyl. Fuglene har klart det ved å øke mengden antioksidanter i kroppen.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Kristoffer Gudesen Solbakke

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Denne artikkelen tar for seg hudkreft, som er en av de mest vanlige typene kreft i Norge.[1] Hudkreft er et resultat av overeksponering ovenfor ultrafiolett (UV) stråling, mer spesifikt UVB-stråling. UVB-stråling klassifiseres som ståling med en energi som tilsvarer en bølgelengde i området 290-320nm.

Kilde: (downloaded from the INSP digital library insp.pnl.gov/photobook/UK_CH/picturefiles/161.html )
Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Madelene Svendsen Vassilakis

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Under Tsjernobyl-katastrofen ble det dannet en stor radioaktiv masse. Denne befinner seg i dypet av ruinene til reaktoren og er til og med i dag farlig siden den utstråler store mengder radioaktivet.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Susanne Araya

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

 

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Kristin Wickstrøm

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Diamanta Ibishi

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Radioaktiv stråling har i dag mange anvendelser. Grunnet helserisikoer tilknyttet strålingen, benyttes radioaktive stoffer med stor forsiktighet. Opptagelsen av røntgenstråling i 1895 åpnet dørene for videre forskning av radioaktivitet. 3 år senere ble Radium oppdaget av Marie og Pierre Currie. (Fröman, Nanny, 1996) Dette var starten på det vi i dag omtaler som radioaktivitet.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Zahra Ahmad

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Naturlige mutasjoner er vanlig blant mennesker og dyr, men mutasjoner påført av radioaktivitet ofte bare reduserer livskvaliteten. Er det mulig at det ikke stemmer for selvlysende sommerfugler ?

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Siri Olsen

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

I 2014 var det over 30 000 personer i Norge som fikk kreft (1). For å drepe kreftcellene må man hindre at de vokser. Kreftceller trenger, som alle andre celler, sukker og oksygen for å bli flere. Kreftcellene vokser ofte i et mye raskere tempo enn friske celler og «spiser» derfor mer enn de friske cellene i kroppen. Dette utnyttes i konvensjonell kreftbehandling, for eksempel cellegift og strålebehandling. Cellegiften tas opp i kreftcellene og hindrer dem i å vokse og å formere seg. Ulempen er at cellegiften og strålebehandling også påvirker de friske cellene.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Jeroen Ingolf Ketele 

Radioaktivitet er tilstede rundt oss hele tiden, og har en nøkkelrolle når det gjelder utviklingen av vår verden slik vi kjenner den. Radioaktiviteten på jorden kommer ikke bare fra radioaktive stoffer som allerede finnes på jorden. Den kommer også fra verdensrommet, enten fra fjerne galakser som ligger langt unna vår egen eller fra den nærmeste kilden av energi, nemlig solen. Det skal sies at mengden radioaktivitet som finnes på jorden ikke er stor sammenlignet med mengden radioaktivitet som finnes på andre planeter. I dette tilfellet skal vi sammenligne jorden og Mars.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Karolina M. Filipowicz

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Naturvitenskap har vært en drivkraft bak utviklingen på mange områder, spesielt innen den medisinske verden, og har åpnet mange dører for fremtiden. Denne utviklingen har gjort det mulig å kjempe mot ulike sykdommer, og jobbe mot en forbedring for å redde liv. En slik sykdom er kreft.   

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Mirna Porobic

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

I den populære science-fiction serien «Fringe» møter seeren en mann som blir til støv ved første berøring. I en ånd som er resten av TV-serien verdig, viser det seg at det er et monster som har brukt ham som matpakke. Grunnen var at mannen tidligere samme dag hadde tatt en flytur hvor han hadde sittet ved siden av vinduet og blitt utsatt for betydelige mengder stråling, noe som monsteret tydeligvis levde av. Spørsmålet en seer (i det minste denne seeren) kan sitte igjen med etter denne episoden, er hvorvidt det virkelig er verdt å ta en flytur noen sinne igjen? Sett bort i fra strålingsspisende monstre er strålingen i seg selv rimelig avskrekkende, men hvor mye stråling blir man egentlig utsatt for på en flytur, og viktigst av alt, hvor stor er sjansen for å blir spist av monstre etter én flytur? Hva med ellers, hvilke andre ting bør man unngå dersom man ikke vil bli lunsj?

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Stian Christopher Simonsen

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Hei bloggen!

Radioaktivt avfall er en fellesbetegnelse på stoff som inneholder radioaktive isotoper. Dette fører til at disse stoffene kan sende ut skadelige doser radioaktive stråling, og gjennom den prosessen også avgi varme. Siden dette kan være skadelig for mennesket eller miljøet må vi derfor lagre dette radioaktive avfallet. Da er det viktig at vi gjør det på en måte der det ikke kan komme til skade på tiden det bruker på å uskadeliggjøre seg selv.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Astrid Hermansen

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Et fly utsettes for store belastninger, spesielt ved takeoff og landing. Det er derfor viktig at det utføres regelmessige kontroller av flyet for sprekker eller materialfeil som kan føre til tretthetsbrudd. Dersom det ikke gjøres kan det ha fatale konsekvenser. På samme måte kan en sveiseforbindelse med innvendige- eller volumfeil være en farlig og dyr affære dersom den ikke holder mål.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Andreas Connor 

Cesium-137 er en av de radioaktiv isotope til cesium og et biprodukt fra atomvåpen, atomkraftverk og ulykker knyttet til slike installasjoner. Der fisjonen av tunge radioaktive isotoper slik som thorium, uran og plutonium produserer ca. 6 % Cesium-137 [1] totalt for seg under sine reaksjoner. Alt dette cesium-137 som produseres fra slike prosesser gir opphav til potensielle helseproblemer for mennesker dersom man blir utsatt for store doser radioaktiv stråling. Ulykker som skjedde hos Chernobyl og Fukushima økte mengden cesium-137 som fantes i atmosfæren betraktelig, men skapte flere radioaktive tracers og et tydelig skille som nå kan brukes til datering.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Jørund 

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Med kull, gass og olje som miljøverstinger og verdens behov for energi stadig økende må vi kanskje se etter alternativer til pålitelige energikilder. Thorium har i de siste årene fått enorm oppmerksomhet blant forskere, og er kanskje en mulig løsning på energibehovet for framtiden.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Knut-Erik Baade

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Det som i naturen er selvlysende beskrives via begrepet «luminescens». Dette begrepet har sitt opphav i det latinske språket. «Lumin» betyr «lys», og endelse «escens» betyr noe sånt som «blir til», og er en fellesnevner for stråling som kommer fra kalde legemer. Det er mange ulike varianter av luminescens, som skilles etter hvor strålingen får sin energi fra.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Kari Anne Andersen

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Eksponering for ioniserende stråling øker sjansen for å utvikle kreft.  Samtidig brukes ioniserende stråling til å behandle kreft. Dette er ikke en selvmotsigelse, selv om det kan høres sånn ut.

Publisert 27. apr. 2017 12:12

Skrevet av Emil Herman Frøen

KJM3900 prosjektoppgave våren 2017

Når man ser på bilder av kjernereaktorer i operasjon, vil reaktoren gjerne være omgitt av et tydelig blått lys. Men strålingen fra kjernereaktorer burde ikke være synlig til menneskers øyne, samme hvor intens den er. Så hvor kommer dette lyset fra?

Publisert 28. apr. 2016 23:32

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Oda Opdahl Nordland

Etter at radioaktiviteten ble oppdaget har den kommet til nytte i flere sammenhenger, ogsa innenfor medisin. Dette høres kanskje skummelt ut? Kanskje forbinder du radioaktiv stråling med celleforandringer som gir opphav til kreft og mutasjoner? Mange lar seg nok skremme av skrekkhistorier som ulykken i Tsjernobyl, og forbinder radioaktivitet utelukkende med noe negativt. Jeg kan imidlertid forsikre deg om at bruk av radioaktivitet innefor medisin ikke er sa farlig som det kanskje høres ut som, og noe av dette skal vi se nærmere pa her; radioaktivitet kan blandt annet brukes til a ta bilder inne i kroppen, noe som er veldig nyttig i diagnostikk og behandling innefor en rekke sykdommer og diagnoser.

Publisert 28. apr. 2016 23:18

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Idun Regine Skarbø Osnes

Sopp (også kalt fungi, fungus eller mycota) har en viktig rolle i de aller fleste økosystemer, og finnes nesten overalt. Mange typer sopp vokser i helt ekstreme miljøer, med høye temperaturer, lave temperaturer, både i mørke og lyse områder. Selv i områder med ekstreme mengder ioniserende stråling finnes de, som i verdensrommet, og rundt reaktor 4 i Tsjernobyl som eksploderte i 1986.

Disse soppene er det som skal diskuteres i de neste avsnittene. Spesielt de som ble funnet rundt Tsjernobyl viste seg å ha interessante og overraskende egenskaper.

Publisert 28. apr. 2016 22:59

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Marte Tollefsen Schia

Norge er landet som har den tredje største mengden av thorium i verden, med et antall på 170 000 tonn. Norge er til og med det landet hvor vi først fant thorium, og dette var i min barndomsby, Porsgrunn. Ved å erstatte dagens uran med thorium i en kjernekraftverkreaktor kan det løse mange av dagens miljøproblemer og mangel på energi i verden. Vi vet at oljen er en energikilde som på sikt vil forsvinne. Med den mengden Norge har av thorium kan vi lage nok energi i flere tusen år fremover. Det er mer enn oljen noen gang kan gi oss. Så hvorfor blir en thoriumreaktor ikke brukt i dag? Hva er det som egentlig gjør thorium så mye bedre?

Publisert 28. apr. 2016 22:42

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Jens Junker 

Sola er vår desidert viktigste energikilde. Uten den hadde livet på jorda vært ikke-eksisterende. Hva om vi hadde hatt teknologien til å skape vår egen lille kunstige stjerne til å hente uendelige mengder energi fra? Denne tanken er ikke ny og prinsippet bak det hele kalles fusjon. Kunnskapen har eksistert i nærmere 100 år men teknologien har vært begrenset. Det ser ut som om tyskerne kan være i ferd med å løse problemet med deres Wendelstein 7-x reaktor, og drømmen om uendelige mengder energi kan se ut til å bli en realitet.

Publisert 28. apr. 2016 22:18

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet Ramneet Kaur Kular

For de fleste er radioaktivitet forbundet med noe negativt. Radioaktivitet er ikke bare menneskeskapt. Det er også en del av naturen. Uran er et av de få radionuklidene som er naturlige, altså det er like gammelt som jorda.

Publisert 28. apr. 2016 22:00

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet av Mats Lund

Gjennom hele menneskets tidsalder har gruvearbeidere slitt med helsa på grunn av farene dette yrket. Det er en fysisk og psykisk krevende jobb, og det har vært liten oppfølging av helsen deres før moderne tid.

Publisert 28. apr. 2016 21:39

KJM3900 prosjektoppgave våren 2016

Skrevet av Anders Rønningen

2011 var et markeringsår da det var gått 25 år siden historiens verste atomkraftverk-ulykke ved Tsjernobyl i Ukraina (den gang Sovjet). Akkurat dette året skjedde en lignende ulykke ved Fukushima-anlegget i Japan, og det gikk det et kaldt gufs nedover ryggen på mange som fortsatt hadde Tsjernobyl-ulykken friskt i minne. Mange fryktet også at Fukushima-ulykken kunne bli like omfattende. La oss derfor se nærmere på om dette er tilfelle.