La

Lantan

atomnummer: 57
gruppe: 3 (lan)
periode: 6 (lan)
atomvekt: 138,90547

I mennesket
0 mg

I jordskorpen
50 ppm

I havet
0,0034 µg/liter

På solen
2000,00 ppt

Folk begynte å stille seg opp foran dørene klokka 17.30

Visste du at...

lantan var en av bestanddelene i den keramiske høytemperatursuperlederen som sensasjonelt ble oppdaget i 1986?

– lenge før arrangementet skulle starte. De som hadde kommet først følte på kroppen den store menneskemassen som trykket på bakfra. Da dørene åpnet klokka 18.45 forsøkte 3000 mennesker å albue seg fram til en plass i salen som bare hadde seter til halvparten. Mange måtte nøye seg med å følge det hele på TV-monitorer plassert utenfor.

Dette er ikke hentet fra en anmeldese av en rockekonsert, men er i stedet en beskrivelse av oppstusset som fulgte en ny oppdagelse som hadde potensialet til å forandre verden - oppdagelsen av høytemperatur superledere i 1986.

[Foto: Michael Baziljevich, FI, UiO.]

Superlederen trekkes opp med en magnet.
Foto: Michael Baziljevich, FI, UiO.

Hvorfor skulle dette være så revulusjonerende? For å bedre forstå det må vi gå tilbake i tid, til 1911. Det året gjorde nederlenderen Heike Kamerlingh Onnes et eksperiment der han kjølte kvikksølv ned til -269 °C, for å måle hvordan den elektriske motstanden da ville oppføre seg. Han fant til alles overraskelse av motstanden forsvant. Superledning var oppdaget. I en ring av nedkjølt superledende kvikksølv ville strømmen kunnne gå i millioner av år uten å tape seg! Det tok hele 46 år for tre vitenskapsmenn greide å lage en teori som forklarte hvordan fenomenet superledning oppstår. Deres teori viste også at det var lite trolig at superledning kunne opptre ved temperaturer særlig høyere en –240 °C. Mange forskere slo seg til ro med dette, og de hadde dessuten en fullgod teori som forklare det man observerte, inntil slutten av 1986. Da laget en gruppe av forskere ved IBMs forskningslaboratorier i Sveits et nytt materiale, et oksid av lantan, barium og kopper som kunne lede elektrisk strøm uten motstand ved bare å kjøle det ned til -180 °C. Dette materialet ble kalt høytemperatur superleder, og er et såkalt keramisk materiale, en fjern slektning av flisene på baderomsgulv. Det ble ekstra forvirring da det viste seg at en ikke kunne bruke teorien om superledning til å forklare de nye materialene. Og slik står tingenes tilstand den dag i dag! Forskerne kan ikke enes om en teori som forklarer høytemperatur superledning. Denne svært uventede oppdagelsen var starten på et gullrush i alle verdens forskningslaboratorier. I årene som fulgt ble mange nye superledere oppdaget.

Superledere finner vi idag i alle sterke elektromagneter, og for eksempel i friksjonsfrie mekaniske lagre. Langt mer iøynefallende er det at magneter kan sveve over en superleder – noe som peker mot magnetiske svevetog en gang i framtiden. Superledere påvirkes også av magnetfelt; de danner et motfelt, og det er dette motfeltet som får en magnet til å sveve over en superleder. Prinsippet kan også benyttes til å få en tung skive med magneter til å rotere raskt over en superleder, tilnærmet uten energitap og friksjon. Dette kan benyttes til energilagring. Jakten fortsetter for å forstå og for å finne anvendelser....

Les alt om lantan

Forfatter:  Svein Stølen

Finn nabogrunnstoff

     
  La Ce
  Ac Th

Vis alt om lantan

Lantan er en av lantanoidene.
Les om lantanoidene.

Lantan i periodesystemet

Nytt om lantan

Ny utfordring for bergindustrien (geo365)

Kan Norge imøtekomme økende etterspørsel etter sjeldne jordarter?

Visste du at...

Au

betegnelsen karat stammer fra det italienske, arabiske og greske navnet på frukten fra Johannesbrødtreet? Frøet fra denne frukten ble nemlig brukt som vektlodd av oldtidens handelsmenn.

Les mer om gull

App

Periodic Puzzle

Noen har rotet det til i periodesystemet. Du må flytte grunnstoffene tilbake på riktig plass.

Les mer:
Om Periodic Puzzle appen

Samarbeidspartner

Naturhistorisk museum

 


Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)
Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter