print logo
Au

Gull

atomnummer: 79
gruppe: 11
periode: 6
atomvekt: 196,966569

I mennesket
0,07 mg

I jordskorpen
0,002 ppm

I havet
0,011 µg/liter

På solen
9,76 ppt

Historie

Visste du at...

kisten Tuthankhamen ble lagt i ved hans død i 1350 f.Kr. var av gull?

Faraoene, keiserne i romerriket og de spanske konkvistadorene var alle som Kong Midas og storskurken Goldfinger i James Bond-filmen fra 1964 svært så gullhungrige. Så selv om gull er et fredelig grunnstoff i betydningen at det vanskelig lar seg gjøre å lage effektive våpen med dette metallet, har gull alltid ført til krig, mord og elendighet. Dette skyldes selvfølgelig at metallet er blitt benyttet som betalingsmiddel og at det mer enn noe annet symboliserer rikdom og makt.

Mennesket har i stor grad benyttet metallet som betalingsmiddel og til utsmykning. Av de 140 000 tonn man mener har blitt produsert fram til 2002, har trolig 20 000 tonn forsvunnet etter industriell bruk; av de resterende 120 000 tonn finnes 33 000 tonn som gullreserver i banker (i Fort Knox i USA lagres 300 000 gullbarer, hver på 14 kg og totalt 4300 tonn), mens den største delen på 87 000 tonn er i privat eie som smykker, mynter og annet.

Gull var kanskje det første metallet som mennesket kom i kontakt med. Det finnes i de fleste land og gjerne som inklusjoner i kvartsrike bergarter. Vi finner derfor gullforekomster i elveleier i store deler av verden - og den store tettheten fører til at metallet kan vaskes ut av den lettere sanden. Metallet er meget smibart, og kan lett valses ut til tynne folier eller dras til lange tråder. Denne egenskapen utnyttet også våre forfedre tidlig.

[Foto: FreeStockPhoto.com]

Tuthankhamens maske.
Foto: FreeStockPhoto.com

Gull ble sannsynligvis først benyttet som betalingsmiddel i de gamle elvesivilisasjonene Eufrat, Tigris, Nilen og Indus mellom 3000 og 2000 f.Kr. Omkring år 1100 f.Kr. benyttet kineserne små gullkvadrater som betalingsmiddel.

Går vi fram i tid og til Europa, så utga de gamle grekerne verdens første mynter av en legering av gull og sølv som ble kalt elektrum. Elektrum fantes i naturlige forekomster i elven Paktolos i Lilleasia (vestlige deler av Tyrkia).

Kong Krøsus var den første som utga mynt i gull og sølv (omkring 550 f.Kr.). Det var imidlertid sølv som ble det mest utbredte myntmetallet i Hellas i klassisk tid. I Makedonia på den annen side var gullforekomstene større, og Aleksander den Store benyttet gull-stateren som veide 8,6 g. Det romerske imperiet som etter hvert tok over, utviklet et myntsystem basert på mynt av gull, sølv og kopper. I senkeisertiden ble gull det viktigste myntmetall. Det romerske imperiet hadde da invadert Spania og overtatt deres store gull- og sølvressurser.

Etter oppdagelsen av Amerika strømmet store mengder gull til Europa der det ble preget gullmynter i store antall. Det var imidlertid først på 1800-tallet at de store gullforekomstene kom for en dag; gullrushene til California (1852), Australia (1861) og Klondike (1897). I tillegg ble det funnet store forekomster i Russland og Sør-Afrika.

Gull til utsmykning har en enda lengre historie. Kisten Tuthankhamen ble lagt i ved hans død i 1350 f.kr. var av gull. Mumien ble pyntet med Tuthankhamens portrett i form av en gullmaske. Egypterne fikk sitt gull fra landet Nubia (litt lengre sør langs Nilen) som farao Thothmes erobret ca. 1450 f.Kr.

Vi er også vel kjent med gullgjenstander fra de sør-amerikanske Aztekerne og Inkaene. Store deler av disse verdiene ble etter hvert ført fra ´den nye verden´ til Europa. De spanske konkvistadorene ikke bare plyndret Aztekerne og Inkaene, de tok også over gruvedriften, men bare for å oppdage at gruvene hovedsaklig inneholdt sølv.

Livet i Ville Vesten under gull-rushet vest i Rocky Mountains er vel dokumentert. Store gullforekomster ble over 50 år funnet fra Mexico i sør til Alaska i nord. Det hele startet under byggingen av en sag i Sacramento i 1848. Store forekomster ble avdekket og ryktet spredde seg fort. Distriktet ble dermed invadert av gull- (og øl-) tørste eventyrere. Funnet i Sacramento i 1848 ble etterfulgt av det største enkeltfunnet av gull (inntil da) i California i 1852 - en gullklump på 88 kg sprengt ut av kvartsrike bergarter. Senere kom store funn i Nevada (1859), Colorado (1875), Alaska (1886) og Canada (1896).

Forfatter:  Svein Stølen

Les om periodesystemet (bakom-stoff, utdypende artikler)   Søk

Periodesystemet.no fra Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.   Idé: Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev.
Prosjektledelse: Svein Stølen. Design: John Vedde.   Redaksjon     Rettigheter